Fem barrierer for forskningskommunikasjon

Det skrives mer om forskning enn noensinne. Et søk på ordet «forskning» i mediearkivet gav vel 5500 treff i år 2000. I 2012 fikk vi mer enn ti ganger så mange treff på samme søkeord. Det skyldes både økt interesse for forskningskommunikasjon ved universiteter, høyskoler og andre fagmiljøer. Det skyldes også økt interesse fra mediene (og leserne) for stoff om forskning.

Mange forskere holder seg unna offentlighetens søkelys og gjør lite eller ingenting for å kommunisere sin forskning ut til andre målgrupper enn forskerkolleger (vitenskapelige artikler) og studenter (gjennom undervisning). Ikke så rent lite forskning forblir godt bevarte hemmeligheter for de (relativt) få som leser vitenskapelige artikler.

Hvordan kan det ha seg at vi har forskere som ikke engasjerer seg i populærvitenskapelige aktiviteter? Jeg har intervjuet et utvalg forskere om deres strategier for å kommunisere forskning. Gjennom intervjuene har jeg identifisert fem mulige barrierer for allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon:

1. Formidling er i liten grad meritterende. Forskningskommunikasjon tillegges i praksis ofte liten eller ingen vekt i ansettelser, opprykk eller lønnsendringer. Det er ofte ikke formalisert som et arbeidsmål i ansettelseskontrakter. For en forsker midt i karriereløpet, vil tid brukt på populær forskningskommunikasjon kunne bli vurdert som kontraproduktivt i arbeidet med å kvalifisere seg som professor.
2. Formidling har tradisjonelt gitt liten prestisje (blant kolleger). Forskere som stikker seg frem i offentligheten, får ikke nødvendigvis anerkjennelse fra sine kolleger. Snarere tvert i mot. Heldigvis ser dette nå ut til å endre seg i mange fagmiljøer. Det er i større grad kultur for å glede seg med og la seg inspirere av kolleger som lykkes med forskningskommunikasjon.
3. Gir liten eller ingen økonomisk uttelling. Forskere får lønn for sin undervisning. Produksjon av studiepoeng gir uttelling over statsbudsjettet. Publisering i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter utløser friske kroner til institusjonen. Flere institusjoner lar deler av dette komme forskeren til gode i form av publikasjonsbonus. Allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon gir ofte ikke tilsvarende uttelling i kroner og ører.
4. Har ikke tid. Forskere har, som de fleste andre av oss, knapphet på tid. De må prioritere undervisning, gjennomføre forskningsprosjekter, skrive forskningsartikler og delta på vitenskapelige konferanser. Mange må også utføre sin “Corporate Citizen”-plikt i faglige råd og undervisningsutvalg ved institusjonen. Da er det ofte ikke tid igjen til andre gjøremål.
5. Bundet av tradisjoner. Forskning er en konservativ virksomhet der den enkelte forskers formidlingsstrategier i stor grad preges av tradisjoner og kollegers praksis i det aktuelle fagfeltet.

Heldigvis finnes det forskere som kommuniserer sin forskning fordi de selv synes det er morsomt, inspirerende og meningsfullt. De drives av en pasjon for å formidle som gir en indre motivasjon og drivkraft til å forsere barrierer.

Vet du om flere barrierer? Hva kan vi gjøre for å fjerne og redusere barrierer? Hvordan kan vi motivere enda flere forskere til å ta seg over barrierene?

Advertisements

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Debatt, Forskningskommunikasjon og merket med , , . Bokmerk permalenken.

10 svar til Fem barrierer for forskningskommunikasjon

  1. Tilbaketråkk: Gjesteblogg av Audun Farbrot: Hjelp, jeg skal lansere bok | Forlagsliv

  2. Fint innlegg! Enig i dine betraktningern.
    Basert på min erfaring fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vil jeg også få tilføye:
    – Redd for å bli feilsitert eller redd for at saken blir feil fremstilt i media. Ofte er det basert på egne eller kollegers erfaringer
    – Ønsker ikke å være en som stikker seg frem
    – Trenger hjelp og støtte fra kommunikasjonsfolk som har respekt og forståelse for kompleksiteten arbeidet deres. Og mange vet ikke en gang at de kan få støtte.

  3. Audun Farbrot sier:

    Hei Astrid! Du har rett, selv om det i praksis viser seg at journalister ikke er så farlig som enkelte forskere tror. Og du kommer langt om du følger mine tips til hva du kan gjøre for å unngå Harald-Eia-fellen (https://forskningskommunikasjon.com/2013/08/21/unnga-harald-eia-fellen/)

  4. Tilbaketråkk: Er det noen kunst å kommunisere forskning? | Forskningskommunikasjon

  5. Tilbaketråkk: Å legge hodet på blokken… | Forskningskommunikasjon

  6. Tilbaketråkk: Lyst til å gjøre forskerne dine sosiale? | Forskningskommunikasjon

  7. Tilbaketråkk: Slipp kunnskapen løs – med engasjement og lidenskap | Forskningskommunikasjon

  8. Tilbaketråkk: Tommel opp! | Forskningskommunikasjon

  9. Tilbaketråkk: Tre grep for økt tillit til forskning | Forskningskommunikasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s