Når Dagsnytt 18 tar kontakt

Jeg jobber med å få andre til å briljere i alle typer medier. Noen ganger må jeg smake min egen medisin. Hva gjør du når media tar kontakt?

Dagsnytt 18 er en radiosending de fleste ser på TV.

Dagsnytt 18 er en radiosending de fleste ser på TV.

Litt etter lunsj tikker det inn en tekstmelding på smarttelefonen min:

«Fra Hege Holm, Dagsnytt 18, NRK. Jeg planlegger morgendagen. Kom over en blogg der du skriver om forskere som ikke tør, men vil, være på sosiale medier. Er det noe du kan snakke om i Dagsnytt 18 i morgen».

Morsomt, tenker jeg først, at et innlegg på bloggen har potensial til å kunne sette dagsorden i tradisjonelle medier. Det kan jo i seg selv være en grunn for forskere til å dele kunnskap i sosiale medier.

Så synker alvoret inn over meg. Pust rolig nå. Pust dypt med magen. Tenk på hvor mange som drømmer om og jobber hardt for å komme på lufta nettopp i Dagsnytt 18. De fleste får sjelden eller aldri den muligheten. Jeg kan jo ikke noe annet enn å si ja til å snakke om noe jeg virkelig brenner for.

Smake egen medisin

Til daglig jobber jeg på Handelshøyskolen BI med å utfordre, motivere og dyktiggjøre våre forskere til å gjøre forskning og fagkunnskap relevant og interessant for flest mulig. Jeg ønsker at våre forskere og eksperter deltar aktivt i samfunnsdebatten i alle typer medier, inkludert radio og TV.

Snakk om å måtte smake egen medisin. Snakk om å måtte utfordre egen komfortsone.

Min styrke ligger i skriftlig kommunikasjon, jeg har begrenset personlig erfaring med å gå på direkten på radio og TV, selv om det ikke er første gang jeg intervjues på radio (Les: Hjelp, jeg skal på radio…).

Hva er «settingen»?

Jeg ringer opp Dagsnytt 18, beredt til å si ja. Men følger først rådene jeg gir våre forskere. Jeg spør litt om rammene for innslaget. Hvilken sammenheng skal det inn i? Hvilke spørsmål skal jeg svare på? Hvem er det ellers som skal delta i innslaget?

Temaet er rett og slett blogginnlegget mitt og en kronikk som jeg skrev i Dagens Næringsliv under Forskningsdagene 2015.

Her skriver jeg at forskere flest ikke er på sosiale medier. I hvert fall ikke som fagpersoner. Jeg identifiserer fire barriere som må forseres for å få flere forskere til å ta i bruk sosiale medier i sin forskningskommunikasjon.

Jeg får vite at Dagsnytt 18 jobber for å få tak i en meddebattant som kan representere forskerne. Etter hvert blir det klart at professor Petter Aaslestad (lenke til Petter Aaslestads Twitter-profil), som er leder i Forskerforbundet skal delta på telefon fra Paris der han deltok på en internasjonal kongress.

Etter denne avklaringen sier jeg ja til å stille i studio på Marienlyst dagen etter.

Hva er det viktigste budskapet ditt?

Jeg tar en løpetur opp langs Akerselva, og lar tankene leke med hva jeg skal si. Etter en velfortjent dusj går jeg inn i skrivestua, og tenker over hvilke spørsmål jeg kan regne med å få. Så skriver jeg ned hovedpoengene mine som svar på disse.

Hvorfor skal forskere være på sosiale medier? Hva kan de få igjen for det? Hva er de viktigste årsakene til at så få forskere som bruker sosiale medier i sin forskningskommunikasjon. Jeg tenker over hva lederen i Forskerforbundet kan komme til å si. Jeg lager også en liste over eksempler på forskere som lykkes bra i sosiale medier (den får jeg ikke brukt). Jeg velger ut et hovedbudskap, som jeg skal passe på å få med i sendingen.

Radio på TV

Jeg visste det jo egentlig. Men jeg hadde ikke tenkt på at Dagsnytt 18 er et program som sendes direkte på TV før en kollega gjorde meg oppmerksom på det. Jeg får råd om antrekk, og drar hjem for å stryke en skjorte som kan passe.

Jeg rusler opp mot fjernsynshuset på Marienlyst forbi Steinrøysa neri bakken og andre monumenter etter NRKs høvdinger mens jeg snakker høyt med meg selv.

Jeg bestemmer meg for ikke å bruke manus selv om jeg risikerer å bruke noen unødvendige hjelpelyder og ord. Kanskje også glemme et lite poeng. Men hovedbudskapet mitt sitter. Det føler jeg meg trygg på. Å snakke uten manus gjør at du kan ha blikkontakt med programlederen i studio.

Jeg blir hentet inn i Dagsnytt 18-redaksjonen, og får tilbud om både kaffe og mineralvann. Ser inn i studio. Kjenner sommerfugler. Det er sunt med et passe spenningsnivå. Jeg rekker knapt å ta en slurk av vannet før jeg får beskjed om at Nu!, er det din tur.

Jeg går inn i studio, setter meg ned i stolen. Jeg blir introdusert. Så er det rett på sak. Merker jeg er litt smånervøs i starten. Blir raskt varmere i trøya. Knappe seks minutter senere er innslaget over. Føler jeg har fått sagt det jeg har på hjertet.

Her kan du se innslaget (fra 27:40 – 33:35 min): Dagsnytt 18: 30. september 2015.

Hva kan jeg lære?

Først dagen etter tør jeg å se innslaget. Jeg har fått gode, direkte tilbakemeldinger fra personer som er erfarne på radio- og TV-mediet. Noe får jeg ros for, men jeg får også klar beskjed om hva jeg kan forbedre mot neste korsvei. Det er mye.

TV er brutalt avslørende. Jeg hører ikke så mye til den smule nervøsiteten jeg kjente i starten. Men ser at jeg beveger kroppen for å sette meg litt bedre til rette i stolen. Kanskje skulle jeg også kostet på meg en tettere barbering og bleking av tennene.

Så kommer neste spørsmål. Hvorfor er det ikke flere forskere i sosiale medier? Her svarer jeg først at forskerne skepsis til sosiale medier heldigvis er erstattet med nysgjerrighet og villighet til å utforske sosiale medier. Ment som en honnør til forskerne. Her kunne jeg nok ha vært mer rett på sak og tatt for meg barrierene.

Så blir lederen i Forskerforbundet med i samtalen på telefon. Her ser det ut som jeg ikke er helt bevisst på at jeg fortsatt er å se i TV-ruten. Jeg peller meg ikke i nesen eller begår andre veldig upassende fakter. Men sitter litt urolig, får litt smårykninger i ansiktet, ser at blikket vandrer litt. Blikket må ha oppdaget kameraet som står til høyre for programlederen.

Når det blir min tur til å snakke igjen, ser jeg blikket ikke bare ser på programlederen, men også sveiper innom kameraet. Note to my self og andre som skal på Dagsnytt 18: Du skal kun se på programlederen og eventuelle andre samtalepartnere. Du skal unngå å se rett inn i kamera.

Sluttord

Under og rett etter sendingen tikker det inn meldinger fra alle kanaler Facebook, Twitter, Messenger, Snapchat og tekstmeldinger. De fleste har sett radio på TV, ikke hørt på radio. I snitt er de rundt 200.000 som følger Dagsnytt 18 på TV, mens rundt 75.000 hører Dagsnytt 18 som radio.

Jeg har lært utrolig mye av å smake min egen medisin. Jeg håper også det gjør meg til en bedre coach og rådgiver for andre.

Referanser:

Rådene som gis i bloggposten baserer seg på egne erfaringer og råd som gis i:

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Denne bloggposten er også publisert som gjestekommentar i nettavisen Khrono 2. oktober 2015. Khrono utgis av Høgskolen i Oslo og Akershus.

Reklamer

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Blogg, Debatt, Forskningsdagene, Mediekontakt, Radio, Sosiale medier, Tips, TV og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Når Dagsnytt 18 tar kontakt

  1. Tilbaketråkk: Klikkvinnere i 2015 | Forskningskommunikasjon

  2. Tilbaketråkk: Gamle tekster om igjen | Forskningskommunikasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s