En velskrevet og effektiv mini-biografi kan åpne for nye muligheter og samarbeid og styrke tilliten til deg som fagperson. Her er åtte tips for gi mini-biografien din et løft.

Når oppdaterte du sist mini-biografien din, den korte presentasjonen av deg selv, din bakgrunn og kompetanse? Kanskje verdt å se på den med nye øyne, og se om kan og den et velfortjent løft?

Ansattsidene til forskere og faglig ansatte ved universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, og andre kunnskapsmiljøer er blant de mest besøkte nettsidene for de fleste institusjoner. De fagliges hjemmesider starter gjerne med en mini-biografi som forteller om bakgrunn, erfaring, kompetanse og meritter.

Mini-biografiene er ofte nokså kjedelig lesning. Det trenger de ikke være.

Les også: Forskere kan bruke sine mini-biografier til å vinne tillit blant folk

Øker sannsynligheten for å bli funnet

En god mini-biografi på ansattsiden din kan brukes til mange ulike formål. Biografien kan for eksempel brukes i program når du skal holde foredrag, i søknader om finansiering av samarbeids- og forskningsprosjekter og når du skal lage din profil på LinkedIn eller andre digitale og sosiale medier.

En god profilside kan åpne for nye, meningsfulle samarbeid og muligheter som kan styrke ditt faglige arbeid i undervisning, forskning og samvirke med omgivelsene.

En god mini-biografi kan også til å styrke tilliten til deg som fagperson (Hautea et al, 2024), og vil også øke sannsynligheten for at du blir funnet når folk søker på nett etter fagpersoner med din ekspertise og kompetanse.

Åtte skrivetips for en effektiv mini-biografi

Her kommer åtte tips når du skal skrive eller oppdatere mini-biografien din:

1. Tenk på at biografien skal være interessant å lese for andre. Skriv klart, forståelig og levende med din personlige stemme. Bruk et aktivt og engasjerende språk.
2. Gjør biografien din til mer enn et oppslag i leksikon. Du skal naturligvis ta med viktige milepæler i din faglige karriere og skrive om dine forskningsinteresser og faglig ekspertområder. Skriv også om hva som motiverer deg i ditt faglige virke og hva du brenner for. Du kan også skrive litt om personlige interesser uten at du blir oppfattet som mindre faglig.
3. Hva er din forskning, kunstneriske forskning og faglige utviklingsarbeid godt for? Hvilke samfunnsutfordringer adresserer du? Hva er potensialet for positive samfunnsendringer? Å løfte frem prososiale motiv (hva ditt faglige virke er godt for) styrker andres tillit til din kunnskap, kompetanse og ekspertise.
4. Skriv for hjerte og følelser, ikke bare for hodet og fornuften. Demonstrer din lidenskap for faget, dine forskningsinteresser, undervisning og ekspertområder.
5. Valg av fortellerstemme. Du kan skrive om deg selv i tredje person (Sangiorgi Daniela er professor i tjenestedesign…) eller også i jeg-form (Jeg er professor i tjenestedesign ved…).
6. Skriv gjerne om samvirke mellom forskning, undervisning og praksis der det er aktuelt. Hvordan kan samvirket mellom undervisning, forskning (kunstnerisk forskning) og praksis styrke din faglige rolle?
7. Fortellinger om samfunnsforbedringer. Har du gjennom ditt faglige virke bidratt til å endre praksis eller skape noe nytt som gir verdi til samfunnet? Det kan være et produkt, tjeneste, prosess, organisering, praksis mm.
8. Sett deg inn i kunnskapsbrukerens sted når du beskriver forskningsinteresser og ekspertområder. Bruk de ord og begreper folk bruker når de søker etter kunnskap på dine områder, ikke bare faglig stammespråk. For eksempel nabolag, stedsidentitet, byutvikling og byledelse, ikke bare urbanisme. For eksempel kreativitet, problemløsing, innovasjonsprosesser mm, ikke bare design. Eller styrearbeid i tillegg til eierstyring.

Referanse:

Farbrot, Audun, 2025: Denne teksten er inspirert av arbeidet med å lage en inspirasjonsguide for å skrive mini-biografier, utviklet for forskere og faglige ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).