Enkelte forskere vegrer seg for å uttale seg i media blant annet av frykt for å bli hengt ut. Hvordan kan vi overkomme det?

Like før jul i 2025 ble jeg invitert til å forelese om forskningskommunikasjon for forskere ved klinisk fagavdeling ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Det gjorde jeg med overskriften «Tenk om forskningskommunikasjon kunne gjøre deg til en bedre forsker».
Seminarrommet i Harald Schjelderups hus var pyntet til juleseminar med både tapas, høye kaker og faglige innslag.
I forkant av seminaret inviterte jeg deltakerne til å melde inn spørsmål og temaer de ønsket jeg skulle belyse.
Responsen var overveldende. Som er en god indikasjon på en økende interesse fra forskere til å engasjere seg i forskningskommunikasjon.
Les også: Seks grep for å gjøre kommunikasjon til en integrert del av forskerjobben din
Vegrer seg for å uttale seg i media
Jeg valgte å løfte frem et av innspillene jeg fikk til en diskusjon i plenum:
«Jeg synes problematikken rundt det at flere forskere vegrer seg for å uttale seg i media nettopp av frykt for å bli hengt ut o.l., er interessant. Hvordan skal man overkomme slikt?»
Det er ingen tvil om at mange forskere vil kunne kjenne seg igjen i problembeskrivelsen. Frykten for at det kan gå galt når forskere uttaler seg i media er ofte betydelig overdrevet. Den er likevel høyst reell for den som opplever den.
Temaet engasjerte. Deltakerne delte erfaringer, og foreslo konkrete tiltak for å forebygge frykt, skape psykologisk trygghet og bygge motstandskraft til å bidra inn i samfunnsdebatten med faglig fundert innsikt.
De foreslåtte tiltakene er både av individuell og kollektiv karakter. Og er reflektert i rådene jeg gir nedenfor.
Les også: Tenk om forskningskommunikasjon kunne gjøre deg til en bedre forsker…
Ti råd for å skape trygghet
Det aller viktigste vil være å bygge en god, trygg og støttende kultur for forskningskommunikasjon både i forskergrupper, institutter, fakulteter og på institusjonsnivå.
Her er ti råd og tiltak som vil kunne bidra til å skape god kultur for forskningskommunikasjon. En slik kultur vil kunne bidra til å overkomme frykten for å bli hengt ut.
- Gjøre forskningskommunikasjon til en integrert del av all forskning. Ikke som i dag, der forskningsformidling ofte blir sett på som en aktivitet som kommer i tillegg til forskningen. Og da etter at forskninger er ferdig. Og som du typisk må gjøre på fritiden din. Å gjøre det til en naturlig del av hva forskere gjør, vil kunne bidra til å ufarliggjøre aktiviteten.
- Skape kollega-fellesskap. Heie på hverandre når kolleger uttaler seg i media og engasjerer seg i samfunnsdebatten. Og gi hverandre støtte og råd når det trengs.
- Systematisk kommunikasjonstrening. Bygg kompetanse og trygghet gjennom systematisk trening på forskningskommunikasjon i ulike formater, i ulike kanaler og rettet mot ulike målgrupper. Kommunikasjonstrening gir forbausende gode resultater forutsatt at vi ber om og lytter til tilbakemeldinger.
- Etablere forum for forskningskommunikasjon. Lage møteplasser for regelmessig å dele erfaringer forskere imellom. Både om vellykkede aktiviteter og ting som ikke forløp så bra som forventet. Involvér gjerne kommunikasjonsrådgivere i gjennomføringen av møtene.
- Alliér deg med mentorer og treningspartnere. Sammen blir vi bedre. Det er klokt å lære av andres erfaringer.
- Grip og skap muligheter til å kommunisere om din forskning og faglige innsikt. Det gir deg trening, læring, erfaring og økt trygghet over tid.
- Stå på trygg faglig grunn. Men ikke være redd for hva den eldre (ofte mannlige) professoren på nabokontoret måtte mene.
- Bygg beredskap for å håndtere kritikk og angrep. Det er naturlig, og ikke farlig, om noen er uenig med deg. Da har du lykkes i å skape debatt.
- Institusjonell støtte når det stormer. Her må både kommunikasjonsavdeling og ledelse på ulike nivåer trå til. Og gjerne også kolleger.
- Stå i det. Ikke stikk hodet i sanden! Mer enn noensinne trenger vi forskere med mot til å stå opp i mot desinformasjon og falske nyheter.
Har du andre tanker og ideer om hvordan vi best kan forebygge frykten for å bli hengt ut i media?
Referanse:
Artikkelen baserer seg på forelesningen «Tenk om forskningskommunikasjon kunne gjøre deg til en bedre forsker» som jeg holdt 16. desember 2026 på juleseminaret til klinisk fagavdeling ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.








