Eight ways making your knowledge more impactful

For research to have an impact on society, dissemination and public outreach is seldom enough. Researchers also need to influence those who can put that knowledge into a better practice. Here are eight tips how.

IDEAS: Science Communication

Skrivekurs med Audun

Making an Impact for your knowledge: Offer courses and seminars to translate knowledge into better practice. 

New research does not create value for society before it is translated into innovative new practice. This can take the form of better decisions, better policies, smarter ways of doing things, or new products and services.

Universities, university colleges and other research institutions are doing a lot of great work spreading the results of research and making it known to a wider audience. Researchers are trained in writing and communicating their research in a language that newspaper readers can understand.

This training provides visible results in the form of feature articles, editorials and media coverage, mostly in traditional media. At the same time, the Research Councils in Europe works with universities to ensure that everyone has free, open access to research.

From research to better practice

If research is to be incorporated into existing practice, it is necessary that research is readily understood and accessible. Unfortunately, that is not enough. Research must also be communicated in a way that it is perceived as relevant and interesting to those who can put the knowledge into practice.

If new research is to contribute to a better way of doing things, traditional one-way research communication from researchers and institutions must be supplemented with two-way and multi-way research communication.

The word communication comes from the Latin, communicare, which means «to make something common». If we are to succeed in making something common, we must draw those who can apply the knowledge into both dialogue about the research as well as participating and looking for possible practical applications of the research. It is not enough just to publish research results.

Strategic tool for putting research into practice

Science communication cam be a strategic tool for making research both understandable, relevant and interesting for those who can use the knowledge.

The goal of effective science communication is to contribute to making a better society, not only getting as much publicity as possible in traditional and online media. Publicity still has its value, but as an indirect channel to those who can actually put the knowledge into practice.

In recent years, the UK has changed its funding model for research. As much as a one-fourth (25 percent) of basic grants for research depend on the institution being able to prove that outstanding research at the institution has resulted in concrete changes in society, so-called «impact».

Here in Norway as well, talk is increasing that we must become better at translating new research-based knowledge into better practice. So far, there has been more talk than concrete action.

What can researchers do to contribute to new research-based knowledge being translated into a better way of doing things?

Eight pathways to Impact

May I be so bold as to suggest eight ways researchers can change the world for the better, at least a little.

  1. Talk about your research when starting new projects and request input. Traditionally, we have looked at research and dissemination as two isolated activities. First, research must be peer reviewed through scientific journals. Then through public outreach we can spread the results and hope something happens. Alternatively, we can imagine science communication as an integral part of the research process. This perspective can for example lead to inviting practitioners to provide input that can improve the research and make it more relevant. You will also build a network among whom you can share results.
  2. Give advice on research applications. Don’t settle for just publishing results. Point out the possible practical implications of the study. What can your research be used for? Give practitioners advice on the possible applications of the research.
  3. Arrange and attend physical gatherings between researchers and those who can apply the knowledge. New ideas and applications are often born in personal discussions between researchers and those who can put the knowledge into practice. Invite practitioners to suggest topics for breakfast meetings or other types of gatherings. Then the programme can provide research-based answers to the challenges experienced by the practitioners. Set aside plenty of time for discussion.
  4. Establish a network of practitioners. In order to increase the chance of new knowledge being translated into better practice, make it a habit to involve those who can benefit from your research.
  5. Share and talk about your research in social media. You build a professional, digital identity through blogging and sharing your knowledge on LinkedIn, Twitter and Facebook. If you regularly share knowledge, these pages will rank high on Google. When managers, politicians, journalists, those funding research, students and anyone else is searching for answers for what they are wondering about, you increase the chances of your expertise being discovered. Through social media, you can also communicate with those who can put your knowledge into practice.
  6. Creative multi-use gives you increased impact. If you have had a feature article published or written a good article communicating your research, you can use the same content in different genres among various channels aimed at different target groups with just a bit of adaptation. A feature article can also be posted on your blog and shared in other social media. You can bring up the topic in a breakfast meeting. You can make a podcast, post a video on YouTube, or you can make an educational game.
  7. Offer courses and seminars to translate knowledge into better practice. The Learning Environment Centre at the University of Stavanger, for example, offers a comprehensive programme of courses for schools and day-care centres that gives advice on how research and experience-based knowledge can bring about a better learning environment.
  8. Tell good stories. What can we learn from them? Find examples of how research is put into practice. What was done so this was able to happen? What can we learn from these success stories?

Do you have other examples and ideas on how we can make Science more impactful? Looking forward to hearing from you.

Publisert i Forskningskommunikasjon, Impact, Influenser, Kommunikasjon, Møteplasser, påvirkning, skrivekurs | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kunsten å skrive for Instagram

Det heter seg at et bilde kan fortelle mer enn tusen ord. Bildet vil nå ut til langt flere om det får følge av en godt skrevet tekst.

Bilder på Instagram_skjermdump fra min Instagram-profil

Å skrive for Instagram er en egen skrivesjanger. Bilder kan noen ganger fortelle mer enn tusen ord. En velvalgt tekst vil alltid gi bildet merverdi. Her er ni bilder jeg har delt på Instagram. Følg meg gjerne på Instagram.

Et knakende godt bilde er bokstavelig talt et blikkfang som kan gi folk lyst til å lese teksten som følger med. Her kan du få god inspirasjon gjennom å følge influensere på Instagram.

Bildet fungerer på tilsvarende måte som en god overskrift, som en døråpner til teksten. Bildet slår an tonen, og kan forføre folk til å klikke seg inn for å ta en nærmere kikk. Gjennom en god tekst kan du holde på oppmerksomheten og gi bildet en merverdi for leseren. Teksten må fortelle noe annet og mer enn hva teksten viser.

Å skrive tekster til bilder på Instagram kan gjøres til noe mer enn å skrive en billedtekst. Når du også kan legge inn klikkbare emneord og navn på personer og organisasjoner i teksten, kan vi snakke om en egen skrivesjanger.

Her er skrivetips til fem ulike bildetyper:

  1. Foredragsbildet

Et bilde der du er i aksjon i manesjen som foredragsholder gir deg mulighet til å skrive om hvordan du forberedte deg, om du var nervøs og hvordan du håndterte det, om hva du snakket om, om åstedet, om hvem du snakket med, om hva du ønsket at publikum skulle sitte igjen med, om gode eller overraskende spørsmål du fikk, om morsomme episoder, om det som gikk bra, om hva du selv lærte av forestillingen.

  1. Jobb- og reisebildet

Er du på jobbreise, kan et godt reisebilde være en anledning til å skrive om morsomme faglige prosjekter du er engasjert i. Forskere som gjør feltstudier, kan gjennom et bilde fortelle om hva de ønsker å finne svar på, hva som førte dem til dette sted, om livet ute i felten, om vendepunkter i prosjektet, om nedturer og hvordan de kommer videre, om overraskende hendelser og morsomme opplevelser.

  1. Løpebildet

Et fartsfylt løpebilde kan åpne opp for å skrive om dine forberedelser til løpet, om oppturer og nedturer underveis, om hva du tenker når det butter imot, om stemningen du opplever, om stedet du løper, om hva du vil gjøre annerledes når du forbereder deg til neste løp.

  1. Kunst- og naturbildet 

Et vakkert naturbilde eller kunstbilde inviterer til å skrive om hvordan bildet ble til og åpner opp for å dele personlige tanker, refleksjoner og følelser. Du kan skrive om hvor bildet er tatt og historien bak kunstbildet.

  1. Instagrambildet

Gode bilder på Instagram kan i det hele tatt gi deg en åpning for å dele personlige fortellinger, refleksjoner, erfaringer, gledesstunder, magiske øyeblikk, kunnskap, råd, livskunst, livsvisdom og livsfilosofi.

Ved å skrive inn emneord i Instagram-teksten, merket med tegnet #, for eksempel #kommunikasjon, kan folk som ikke følger deg, søke seg frem til eller klikke seg inn på bildet ditt.

Ved å legge inn flere relevante emneord, lager du flere mulige innganger til bildet og teksten din. Finn frem til emneord som et passe antall mennesker bruker. Det er ikke noe poeng å bruke emneord som få eller ingen andre bruker, ei heller emneord som brukes av altfor mange. I det første tilfellet er det jo få eller ingen som vil finne frem til innlegget. I den andre ytterligheten vil bildet og meldingen din drukne i en veritabel tsunami av bilder.

Du kan skrive inn navn på andre instagrambrukere i teksten din, både personer og organisasjoner (skriv inn brukernavnet, som starter med tegnet @). Du kan navngi personer som er med på bildet, du kan kreditere personer du siterer eller henviser til, du kan fortelle hvem du besøker eller er sammen med, eller du kan skrive inn navn på personer du ønsker skal se og lese innlegget ditt. Når du publiserer innlegget på Instagram, vil personene du omtaler få varsel om det.

Instagram har ikke lagt spesielt godt til rette for å dele lenker til artikler på blogger eller nettsider. Du kan naturligvis skrive inn nettadressen til en artikkel i tekstfeltet, men den blir ikke klikkbar. Det er mulig å legge inn en klikkbar lenke i profilen din, for så å henvise til den i Instagram-meldingen din.

Referanse:

Audun Farbrot (2019) «Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst», Cappelen Damm Akademisk (2019).

Denne bloggposten er publisert i PR-Prat 6. desember 2019. PR-Prat er Kommunikasjonsforeningens fagblogg.

Publisert i Aktuelt, Blogg, Influenser, Instagram, Kommunikasjon, Skrivekoden, skrivekurs, Skriveråd, Tekst | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kunsten å skrive for å selge

Paradoksalt nok blir tekster som skrives for å selge produkter og tjenester dårligere, jo tydeligere salgsbudskapet blir.

Skrivetrening som virker_seks øvelser

Salgstekster er en krevende skrivesjanger. Vis fordelene, ikke skryt av dem.

De fleste virksomheter skriver en hel masse tekster for å selge sine produkter og tjenester, enten tekstene kalles for reklametekster eller bærer merkelappen innholdsmarkedsføring.

Slike salgs- og markedsføringstekster blir også forsøkt dresset opp som kronikker og debattinnlegg. Her er debattredaksjonene gjennom de siste årene blitt flinkere til å kle av og takke nei til innlegg som seiler under falskt flagg.

Salgstekster er en krevende skrivesjanger som forårsaker fryktelig mange tekster som verden hadde klart seg uten. Paradoksalt nok blir og virker selgende tekster dårligere, jo tydeligere salgsbudskapet blir.

Skriv for leserne, ikke algoritmene

Når slike tekster skriver for digitale kanaler, blir de ofte skrevet mer for algoritmer og søkemotorer enn for lesere.

Tekstene utstyres ofte med såkalte triggerord, som har til hensikt å utløse interesse og nysgjerrighet. Hvis triggerord og ord som søkemotorene liker, passer naturlig inn i teksten, er det ikke noe i veien for å bruke dem.

Hvis de ikke bidrar til å gjøre teksten bedre, er det ikke sikkert du skal bruke dem. Det gir ofte kunstige tekster.

Gode salgstekster setter leseren i sentrum, ikke produktene og tjenestene de skal bidra til å selge. Det betyr at du må skrive tekster som oppleves som både relevante og interessante for kundene dine.

Vis det, ikke skryt av det

Utfordringen ligger i å finne og skape historier og fortellinger som folk får lyst til å lese mer enn å skryte hemningsløst av produktene og tjenestene du skal selge.

Det er mye mer virksomt å (be)vise effekter og vise hvordan produktene/tjenestene kan forbedre livet til leseren enn å fortelle om fordeler og egenskaper ved produktene/tjenestene.

Selger virksomheten kunnskapsbaserte tjenester, er det bedre å slippe ekspertene løs for å demonstrere kunnskapen sin enn å skrive om hvor innmari flinke de er.

Referanser:

Dette blogginnlegget er et redigert utdrag fra Farbrot, Audun (2019): «Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst», Cappelen Damm Akademisk. 

Publisert i Aktuelt, Innholdsmarkedsføring, Påvirkningskraft, Skrivekoden, Skriveråd, Tips | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Fra omdømmemassasje til forandringskraft

Kan kommunikasjon brukes til noe større enn å bedrive omdømmemassasje? Kan kommunikasjon også bidra til å gjøre samfunnet bedre?

Audun Farbrot_webbilde

Jeg har en drøm om å utvikle kommunikasjon til et strategisk verktøy som kan gjøre forskning mer verdifull for samfunnet.

Jeg har en drøm om å være med på å utvikle forskningskommunikasjon til å bli et strategisk verktøy som kan gjøre både arbeidslivet og samfunnet bedre, – ikke bare en aktivitet for å bedrive omdømmemassasje for organisasjonen.

Forskningsformidling og formidling av faglig innsikt har vært og er i dag en aktivitet som ofte handler om popularisering, kronikkskriving, mediekontakt, synliggjøring, kunnskapsspredning og omdømmebygging for høyskoler, universiteter og andre forskningsmiljøer.

Medieoppslag og positiv utvikling på såkalte omdømmemålinger blir typisk brukt som mål for vellykket formidling.

Jeg heier på alle tiltak som bidrar til at forskning og faglig innsikt blir tilgjengelig for et større publikum enn de relativt få som leser forskningsartikler i vitenskapelige tidsskrifter.

Strategisk verktøy for å gjøre samfunnet bedre

Men, jeg tror kommunikasjon kan spille en større og viktigere rolle enn den typisk gjør i dag. Da må vi sette oss høyere mål enn å bidra til et positivt omdømme for virksomheten. Det gjelder ikke bare forskningskommunikasjon, men også kommunikasjonsfaget generelt.

Forskningskommunikasjon og formidling av faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid kan utvikles til å bli et strategisk verktøy for å omsette ny kunnskap til bedre beslutninger, smartere måter å gjøre ting på, kunnskapsbasert utvikling av politikk og nye produkter og tjenester.

I et slikt perspektiv kan altså kommunikasjon bidra til å gjøre forskningen viktigere for samfunnet.

Målene for om vi lykkes, blir da å kunne sannsynliggjøre og dokumentere virkninger og effekter på samfunnet som kommer som et resultat av forskning og hvordan vi kommuniserer den. Så vil dette være bevisene på at vi kan være en attraktiv kunnskapspartner for arbeidsliv og samfunn. Det er også med på å bygge omdømme.

Høyskolen Kristiania har som ambisjon å bli et universitet for arbeidslivet. Forskningskommunikasjon er løftet frem som et strategisk verktøy som kan bidra til å realisere ambisjonen om å bli arbeidslivsuniversitetet Kristiania.

Kunnskap for et bedre samfunn

Samfunnet investerer masse penger i forskning og faglig utviklingsarbeid. Da må vi også kunne stille krav om at kunnskapen som utvikles, kommer samfunnet til gode i form av nye svar og løsninger på samfunnets små og store utfordringer.

Da er det ikke nok å synliggjøre og popularisere forskningsresultater. Ny faglig innsikt må også omsettes i en bedre praksis. Det er ikke spesielt vågalt å si at vi her har et stort uutnyttet potensial.

Kommunikasjon kan spille en vesentlig rolle som påvirknings- og forandringskraft.

Norges forskningsråd innførte i 2019 nye kriterier for å vurdere søknader om finansiering av forskning. Ett av tre hovedkriterier legger vekt på å beskrive virkninger og effekter av forskningen og redegjøre for kommunikasjon og utnyttelse av forskningsresultatene.

Fra ord til handling

Høyskolen Kristiania har vi som ambisjon å gjøre forskningskommunikasjon til en integrert del av all forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Som forsker og faglig ansatt skal formidling og forskningskommunikasjon være en naturlig del av jobben.

Det er dramatisk annerledes enn dagens praksis i akademia der formidling blir sett på som noe som kommer i tillegg til og etter at forskningen har funnet sted hvis du har lyst til å gjøre det.

Perspektivet gjør det mulig å invitere de vi forsker på til dialog og deltakelse i utviklingen av ny kunnskap. Det vil gjøre forskningen mer relevant for arbeidsliv og samfunn og kanskje også bedre.

Så er det naturligvis ikke nok å gjøre forskningskommunikasjon til et fokusområde i et strategidokument. Nå handler det om å omsette ord til handling, og finne ut av hvordan vi best kan leve som vi lærer.

Referanse:

Denne artikkelen er først publisert i PR-Prat 2. oktober 2019. PR-Prat er en fagblogg fra Kommunikasjonsforeningen.

 

Publisert i Aktuelt, Brukermedvirkning, dialog, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Impact, Influenser, Innovasjon, Kommunikasjon, kunnskapsdeling, påvirkning, Påvirkningskraft | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kunsten å skrive en interessevekker

Lyst til å få større gjennomslag når du tar ordet? Tren på å skrive og fremføre korte interessevekkere.

Audun Farbrot i manesjen_Trondheim_22. januar 2019

Tren på å skrive og fremføre korte interessevekkere. Du må være djevelsk god til å si og skrive det kort om du skal få andre til å bli interessert i hva du har på hjertet.

Tenk deg at du plutselig møter en person du har veldig lyst til å samarbeide med på vei inn i heisen eller i forbifarten på gaten. Kanskje møter du på en profilert investor som kan tenkes å finansiere et nytt forskningsprosjekt eller utvikling av ideen din. Eller du møter debattredaktøren i en avis du tenker å sende en kronikk eller debattinnlegg til. Eller du støter på et forbilde og inspirasjonskilde i livet ditt.

Ditt gyldne øyeblikk

Du har en gylden anledning til å vekke heispartnerens nysgjerrighet. Du kan gå ut av heisen med en avtale om å ta kontakt, møtes eller sende over materiale den andre kan se nærmere på. Hva sier du da? Rekker du å si det du ønsker i løpet av tiden det tar heisen å løfte dere opp eller ned etasjene i bygningen?

Du kan presentere den samme ideen på veldig mange forskjellig måter, med ulike effekter. Selv geniale ideer kan lide en ublid skjebne dersom den ikke presenteres på en effektiv måte.

Si det i heisen

Skal du lykkes med å gjøre andre interessert i deg og hva du har å si, kan du hente inspirasjon fra nettverksbyggere som trener på å utvikle effektive interessevekkere på 30-60 sekunder med betegnelsen «elevator pitch».

En passende norsk oversettelse kunne være «samtale i heisen» eller også «døråpner». Skal du få folk til å lese langt eller høre lenge på deg, må du starte med det som er nytt, nyttig og interessant for den du skal presentere ideen for.

Det er ikke bare plutselige møter i heisen som gir deg knapt med tid til å vinne publikums interesse og oppmerksomhet. Å beherske kunsten å «si det i heisen» er et svært nyttig verktøy i mange sammenhenger.

30 avgjørende sekunder

Effektiv bruk av 30-sekunders-formatet hjelper deg til å vinne oppmerksomhet når du skal presentere deg selv i møter og på konferanser, for å få gjennomslag for en idé, holde foredrag, eller når du skal skrive en kronikk eller debattartikkel.Eller du møter en attraktiv person du gjerne vil bli bedre kjent med.

Det hender jeg blir spurt om hva jeg jobber med. Sier jeg forskningskommunikasjon, blir folk fort litt tomme og småflakkende i blikket. Etter hvert fant jeg ut at jeg kunne forklare det med å si at jeg jobber med å utfordre, motivere og trene forskere og fagfolk til å bli flinkere til å snakke slik at folk forstår.

Det fungerer som en interessevekker, som gir mening også for taxi-sjåfører som så snakker i vei om hva de mener om språket til forskere. Den gode tekst er nøkkelen til effektiv kommunikasjon, også muntlig.

Åpning som gir lyst til å høre mer

Skriv flere utkast til heissamtaler du kan fremføre muntlig. Hvilke sider ved deg, ideen din eller prosjektet ditt kan tenkes å være interessante for den du ønsker å kommunisere med? Det er dette du skal løfte fram i heissamtalen din. Det er den andre som avgjør om du lykkes i å fremføre en god interessevekker.

Neste steg er å øve deg med samtalepartnere av kjøtt og blod, både håndplukkede folk som vil deg vel og tilfeldig valgte prøvekaniner. Vær oppmerksom på hvordan de reagerer. Be om tilbakemeldinger, både om det som fungerer bra, men også om hva du med fordel kan jobbe mer med.

Skulle du ikke lykkes med ditt initiativ, er et bare å fortsette å trene. For øvelser gjør, om ikke mester, så vil du bli bedre. Forutsatt at du er lydhør for å lære av tilbakemeldingene du får.

Lykke til med å øke din påvirkningskraft! Send meg gjerne dine beste 30-sekunders åpninger!

Referanser:

Dette blogginnlegget er et redigert utdrag fra Farbrot, Audun (2019): «Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst», Cappelen Damm Akademisk. 

Publisert i Aktuelt, bok, elevator pitch, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Impact, Kommunikasjon, overskrifter, påvirkning, presentasjon, Skrivekoden, Tips | Merket med , , , , , | 1 kommentar

Skrivetrening som virker

Vi kan alle bli flinkere til å skrive om vi trener på det. Her er et skrivetreningsprogram du kan bruke resten av livet. Hører gjerne hva du synes.

Skrivetrening som virker_seks øvelser

Jeg skisserer et livslangt skrivetreningsprogram i seks punkter du kan bruke resten av livet. Her lanserer jeg Skrivekoden for fullt hus. (Foto: Sidsel Lie).

Jeg har gjennom mer enn 16 år utfordret, motivert og trent forskere og eksperter i å skrive og snakke for folk utenfor sitt eget fagområde.

Den gode nyheten: Alle kan bli bedre til å skrive om de trener på det. Det finnes også praktiske øvelser som øker sannsynligheten for å bli lest. De har jeg samlet og delt i boken «Skrivekoden», som gir ti nøkler til en god og effektiv tekst om sak og fag.

Jeg oppsummerer Skrivekoden med å skissere et livslangt skrivetreningsprogram som vektlegger både skriving, lesing, refleksjon og konstruktive tilbakemeldinger i arbeidet med å skrive godt og effektivt om sak og fag.

  1. Skriv! Skal du bli bedre til å skrive, må du rett og slett skrive. Skrivekoden gir deg mål og retning for skrivearbeidet.
  2. Be om tilbakemeldinger som du aktivt lytter til. Tenk over hvordan kommentarene du får kan bidra til å gjøre teksten din bedre. Kanskje kan de gi inspirasjon til helt nye tanker. Det betyr ikke at du skal ta alle innspill til følge, men du skal reflektere over dem.
  3. Les mye, både skjønnlitteratur og fagtekster. Les både gode og dårlige tekster. Begge deler kan inspirere deg til å skrive bedre.
  4. Reflekter over hva som gjør gode tekster gode og hva som gjør dårlige tekster dårlige. Tenk over hvordan du kan ta med deg lærdommer av refleksjonen inn i dine egne tekster.
  1. Les og kommenter andres tekster. Hva er det i teksten som får deg til å kommentere den? Prøv å lese dine egne tekster med det samme kritiske utenfrablikket. Kan det tenkes at noen av kommentarene og forslagene du gir andre kan brukes også i dine egne tekster?
  2. Gå tilbake til det første punktet. Og slik kan du fortsette resten av livet, i hvert fall så lenge du skriver.

Lykke til med skrivetreningen din.

Referanser:

Farbrot, Audun (2019): Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst. Cappelen Damm Akademisk.

Publisert i Aktuelt, bok, Kommunikasjon, Skrivekoden, Skrivekunst, skrivekurs, Skriveråd, skrivetrening, Tekst, tekstdoktor | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Skaff deg en drømmeleser!

Jeg har en leser som jeg drømmer om å bevege og berøre. Skaff deg en drømmeleser, du også! Det gjør tekstene dine mer levende og engasjerende.

Skaff deg en drømmeleser_lansering av Skrivekoden_29. mai 2019

Har du en leser du drømmer om å berøre og bevege? Drømmeleseren kan hjelpe deg til å skrive bedre. Her lanserer jeg boken som avslører «Skrivekoden». (Foto: Sidsel Lie).

Spenningsforfatteren Stephen King gir råd om å skrive for en ideell leser, og bruker sin kone i rollen som sin kritiske leser. Han tenker og forestiller seg hvordan hun vil reagere på fortellingen mens han skriver den. Den virtuelle samtalen gjør det ofte nødvendig for ham å endre på teksten.

Skal du skrive følelser og lidenskap inn i tekster du skriver, kan det være smart å invitere med deg en leser inn i skrivehulen din, ikke fysisk, men du kan ta henne med i tankene dine og kanskje også i hjertet ditt.

I stedet for en ideell leser, foretrekker jeg å ta med meg en drømmeleser inn i skrivehulen min.

Min drømmeleseren er en konkret, høyst virkelig person. Hun er flink til å si fra når hun synes noe er bra, samtidig som hun er brutalt direkte når noe kan bli bedre. Jeg har bilde av henne i skrivestuen min og hun er med meg i tankene og i hjertet mitt når jeg skriver. Å se for meg hvordan hun vil reagere på ordene, setningene og avsnittene, får meg ikke rent sjelden til å skrive om teksten.

Drømmeleseren min er en god ambassadør for de jeg ønsker å skrive for. Hun er en anerkjent fagperson som brenner for faget sitt, og ønsker å nå ut til et større publikum, også utenfor faget sitt. I så måte er hun også en ideell leser.

Å karakterisere henne som drømmeleser, leseren jeg drømmer om å inspirere og bevege, gir meg langt større motivasjon, skrivelyst og skriveglede enn om jeg hadde tenkt på henne som en ideell leser.

Skal du få liv i teksten, lykkes du bedre om du skriver med blikk for en virkelig person, enten du betegner henne som en drømmeleser eller en ideell leser, enn om du skriver for en såkalt «persona», et konstruert bilde av en person som skal representere målgruppen din.

Hvordan ser din drømmeleser ut?

Referanser:

Farbrot, Audun (2019): Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst. Cappelen Damm Akademisk.

 

Publisert i Aktuelt, Kommunikasjon, Skrivekoden, Skrivekunst, skrivekurs, Skriveråd, skrivetrening, språk, Tekst | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar