Papirteknologiens magi

Papir har kvaliteter som vanskelig lar seg digitalisere. Her er åtte av dem.

Magasinslipp på M/S Nidelv: Under Arendalsuka lanserte vi ny magasinutgave av Kunnskap Kristiania.

Fra båtdekket på den lokale fergen M/S Nidelv inviterte Høyskolen Kristiania til magasinslipp midt under Arendalsuka 2021.

Vi lanserte en ny utgave av Kunnskap Kristiania, et kunnskapsmagasin laget for ledere og medarbeidere i arbeidslivet. Og vi fylte båtdekket med et engasjert publikum så langt plassene rakk. På vei ut av båten fikk deltakerne med seg hvert sitt trykte eksemplar av magasinet.

Du kan naturligvis lese Kunnskap Kristiania som E-magasin (lenke til E-magasinutgave), som pdf og som nettmagasin om du foretrekker det. Og altså også på papir(!).

Hvorfor papir? spør nysgjerrige forskningskommunikatører ved andre universiteter og høyskoler meg.

Her er åtte grunner til at Kristiania utgir en trykt magasinutgave parallelt med publisering av populærvitenskapelige artikler på ulike digitale flater:

  1. Engasjerer flere til å dele kunnskap: Når vi inviterer til å sende inn artikkelforslag til trykte utgaver av Kunnskap Kristiania, lykkes vi med å få enda flere av våre faglige til å engasjere seg i forskningskommunikasjon. Det er morsommere å få noe på trykk enn å få det publisert på nett, og her får du begge deler! Og har de først skrevet for papirmagasinet, fortsetter de med å dele kunnskap i våre digitale kanaler.
  2. Høyere kvalitet på artiklene: Prosessen med å lage et papirmagasin, er mer omstendelig enn å skrive for nett. Det gir flere runder med redigering. Det er ikke bare en ulempe, det gir ofte vesentlig høyere kvalitet på resultatet. I prinsippet er det fullt mulig å anvende den samme grundige prosessen når vi utvikler og skaper innhold for nett. Fordi publisering på nett er så lettvint og raskt, blir redigering og kvalitetssikring likevel ofte mer lemfeldig.
  3. Papirteknologi holder lenger på leserens oppmerksomhet. Har vi først lykkes med å få leseren til å interessere seg i, og åpne et papirmagasin, holder vi lenger på oppmerksomheten enn om vi klarer å lokke henne til å klikke seg inn på en artikkellenke på nett. Forutsatt selvsagt at innholdet er interessant og relevant for leseren.
  4. Verdien av det fysiske. Vi har lagt ut den trykte magasinutgaven av Kunnskap Kristiania i alle våre resepsjoner, slik at besøkende kan få med seg kunnskap og inspirasjon på vei hjem. Vi kan også ta med oss kunnskapsmagasinet vårt i møter med samarbeidspartnere. Nylig hadde Høyskolen Kristiania institusjonsbesøk fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Komiteens medlemmer fikk da med seg magasinet med smakebiter fra vår formidling og forskningskommunikasjon. Magasinet ble også brukt som et utgangspunkt for å lage en fysisk utstilling av forskningsaktiviteter på biblioteket.
  5. Følelsen av å holde noe i hånden. Artikkelforfatterne synes det er skikkelig stas å se navn og forfatterbilde på trykk. Og kjenne den ubeskrivelige følelsen av å holde resultatet i hånden. Den følelsen lar seg ikke digitalisere. For leseren gir papiret en taktil følelse og en større nærhet til stoffet.
  6. Skiller seg ut.  Mange universiteter og høyskoler har valgt bort papirteknologien i sin formidling og forskningskommunikasjon. Dermed blir papirutgaven en måte å skille seg ut på, og gjøre leseropplevelsen større.
  7. Å leve som vi lærer. Høyskolen Kristiania er Norges største kunstfaglige utdanningsinstitusjon, og utdanner mange av morgendagens designere. En av våre tredjeårsstudenter, Tim Allum Nielsen, har hatt hovedansvar for grafisk design av magasinet, og har kunnet bruke prosjektet som inngangsbillett til arbeidslivet.
  8. Bygger identitet og stolthet: Papirutgave av Kunnskap Kristiania bidrar til å bygge stolthet internt og identitet og omdømme eksternt. Magasinet gir smakebiter på Kristianias faglige kompetanse og hvilken kunnskap vi utvikler.

Lyst til å lese Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania på papir? Send postadressen din på E-post til kunnskap@kristiania.no

Publisert i forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Forskningsmagasin, Impact, Innovasjon, kunnskapsdeling | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Syv grunner til å bruke tid på forskningskommunikasjon

Hvordan skal vi få flere forskere til å bruke tid på forskningskommunikasjon og innovasjon? Her er syv virkningsfulle argumenter.

DELER GJERNE KUNNSKAP: Professor Tom Karp ved Høyskolen Kristiania forsker på hva norske ledere gjør i praksis. Han deler gjerne sin kunnskap med de som kan ha nytte av den.

Skal forskning få noen verdi for samfunnet, må ny kunnskap løftes ut av de vitenskapelige tidsskriftene og omsettes i bedre beslutninger, smartere måter å gjøre ting på og nye produkter, tjenester og løsninger – altså innovasjon.

Forskningskommunikasjon og formidling er verktøy for å gjøre forskningsfunn og resultater fra faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid forståelig, relevant og interessant for de som kan ta kunnskapen i bruk og omsette den til en bedre praksis.

Heldigvis har vi mange forskere som villig øser av sin kunnskap til alle som vil høre på. Men, hvordan får vi enda flere forskere og fageksperter til å engasjere seg i, og bruke tid på, forskningskommunikasjon og innovasjon? Oppgavene er lovpålagte for høyskoler og universiteter, men ikke for den enkelte forsker.

Undervisning defineres som en plikt og gir penger inn på lønnskontoen. Forskning gir prestisje og forfremmelser. I tillegg forventes det at forskere bruker tid på forskningskommunikasjon selv om det i liten eller ingen grad er knyttet direkte incentiver til å gjøre det. Incentiver har sterk effekt, og gjør at ikke alle velger å bruke tid på forskningskommunikasjon i en travel forskerhverdag.

Det er heller ikke alle forskere som lar seg motivere av at oppgaven er lovpålagt for arbeidsgiveren eller appeller om samfunnsplikt og samfunnsoppgave. Heller ikke formaninger om at fordi mye av pengene til forskning finansieres av det offentlige, må samfunnet få noe tilbake, virker på alle.

1. Forskningskommunikasjon kan gi deg mer penger.

For å motivere forskere til å engasjere seg i arbeidet med forskningskommunikasjon og innovasjon, demonstrerer jeg syv mulige positive effekter av å investere tid på kunnskapsdeling. Det handler om å vise og bevise at de faktisk får noe igjen for å gjøre det.

I 2019 innførte Forskningsrådet nye kriterier for å vurdere søknader om finansiering av forskningsprosjekter der ett av tre hovedkriterier handler om å beskrive virkninger og effekter av forskningen (impact) og redegjøre for kommunikasjon og utnyttelse av forskningsresultatene. Forskningskommunikasjon og innovasjon er altså en nøkkel til penger.

2. Forskningen din får større gjennomslagskraft.

Flere vil lese originalvaren (forskningsartikler, fagbøker mm) om du deler høydepunkter i et språk som folk forstår. Sammen med professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI har jeg publisert en forskningsartikkel om hva som får deg til å klikke på artikler på nett. Antall nedlastinger av forskningsartikkelen har gått fra 36 til mer enn 5100 etter at vi presenterte de viktigste resultatene gjennom en formidlingsartikkel. I denne litteratursjangeren er det en kioskvelter.

3. Fagmiljøet ditt blir mer synlig og relevant.

Forskningskommunikasjon og formidling bidrar til å gjøre den enkelte forsker, forskningsprosjekt, forskergruppe, institutt, fakultet og institusjon mer synlig og relevant i samfunnet.

4. Du øker sannsynligheten for å bli funnet på Internett.

Hvis du jevnlig deler kunnskap i sosiale og digitale medier, øker du sannsynligheten for at akkurat du blir funnet når folk søker på Google (eller andre søkemotorer) etter kunnskap på dine fagområder.

5. Du øker din faglige anerkjennelse.

Professor Dietram A. Scheufele har gjennomført en studie som viser at forskere som snakker ofte med journalister om sin forskning, oppnår en høyere vitenskapelig anerkjennelse enn de som sjelden eller aldri gjør det. Denne effekten forsterkes om forskningen omtales på Twitter. (Liang & al, 2014).

6. Du bidrar til å gjøre verden (litt) bedre.

Forskningskommunikasjon er et nødvendig første skritt for å omsette ny kunnskap i en bedre praksis. Neste skritt vil være å engasjere seg i innovasjon og samarbeid med de som kan ta kunnskapen i bruk.

7. Det kan til og med være lidderlig moro.

Også forskere likere å bli sett og anerkjent for jobben de har gjort. De blir også oftere invitert til å gjøre morsomme ting, som å snakke om forskningen sin for en stortingskomité eller konsernledelse. Eller bli invitert til å holde foredrag eller spille inn en podcast, som kan være et springbrett videre til andre morsomme og meningsfulle aktiviteter. Kanskje kan det til og med lede til friske penger fra miljøer som vil finansiere ytterligere kunnskapsutvikling på ditt felt.

For å realisere de positive effektene av forskningskommunikasjon og formidling, må universiteter og høyskoler iverksette tiltak for å gjøre forskningskommunikasjon og innovasjon til en integrert del av arbeidet i fagmiljøene. De må også legge inn forskningskommunikasjon og praksisrelevans i forskerutdanningen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som innlegg i PR-Prat 9. april 2021. PR-Prat er Kommunikasjonsforeningens fagblogg.

Publisert i Aktuelt, Forskerstøtte, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Impact, Innovasjon, kunnskapsdeling | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Hvordan være nær som leder når skjermen gjør deg fjern?

Ledelse er ikke for pyser, heller ikke i det vi husker som normale tider. Å lede gjennom skjermen kan på mange måter sammenlignes med ekstremsport.

På plakaten: Dette innlegget er en redigert versjon av en forelesning jeg holdt på Politijuristenes digitale ledersamling 18. mars 2021. Tittelen på forelesningen: Ledelse gjennom skjerm er ekstremsport».

Ekstrem er et ord vi hentet fra latin, extremus, og kan oversettes med ytterst. Vi snakker altså om å praktisere ledelse helt på grensen av hva du evner, makter eller tåler.

Den store lederutfordringen vil da være: Hvordan kan du være nær og tilgjengelig for dine medarbeidere når skjermen pr. definisjon gjør deg fjern?

Skal du ha noen som helst sjansen til å lykkes må du være djevelsk god til å kommunisere med, ikke bare til dine medarbeidere.

Tynnere og fattigere kommunikasjon

Digitale samarbeidsverktøy er effektive for å kommunisere om ordinære driftsoppgaver. Men de egner seg ikke spesielt godt for å få til god kommunikasjon i prosesser for problemløsing, kreativitet, nyskaping, utviklingsarbeid og vanskelige samtaler.

Kommunikasjon via skjerm er en tynnere og vesentlig fattigere form for kommunikasjon enn kommunikasjon ansikt til ansikt.

Det er ekstremt mye vanskeligere å engasjere, begeistre og holde på oppmerksomheten til folk gjennom skjerm enn ansikt til ansikt.  Zoom-utmattelse er nå så utbredt at det forskes på det.

Selv om teknologien for digitale møter er blitt bedre, mister vi mange viktige sider av den sosiale situasjonen som normalt gir oss trygghet i møte med andre menneske.

Jeg kan for eksempel ikke få skikkelig blikkontakt med deg gjennom skjermen.

Jeg kan kun i begrenset grad få med meg den viktige ikke-verbale kommunikasjonen som skjer med øynene, mimikken, hendene og kroppsspråket ditt.

Dialogen og samtalene i digitale rom blir mindre spontane. Vi har mistet muligheten til å lufte ideer og tanker som ikke passer inn i formelle møteagendaer eller til å oppklare små misforståelser.

Mest av alt savner jeg de ikke planlagte møtene som skjer ved kaffemaskinen, i kantina, i trappen, i heisen, i møterommene og alle andre steder. De er det ikke mulig å digitalisere.

Hva lederteorier mangler

Ledelsesteorier og bøker har en stor svakhet. De forteller lite eller ingenting om hvordan du skal få folk med deg og få dem til å gjør det du vil.

Kommunikasjon kan utvikles til å bli ditt ditt viktigste lederverktøy. Eller spissformulert: Uten kommunikasjon, ingen ledelse.

Jeg vil i dette innlegget svare på tre sentrale spørsmål i ledelse:

1) Hvordan får du dine ansatte til å yte sitt beste?

2) Hva kjennetegner de beste lederne?

3) Hvordan får du folkene dine med deg? Her vil jeg gi 12 konkrete råd om hvordan du som leder kan kommunisere godt med dine medarbeidere gjennom skjermen.

Hva mener vi egentlig med kommunikasjon?

Kommunikasjon er et begrep vi har hentet fra latin, communicare, som betyr «å gjøre felles». Det har noen konsekvenser for hva som kreves av kommunikasjonsferdigheter. For å lykkes med kommunikasjon, er det altså ikke tilstrekkelig å være drivende god til å formidle, overbevise og overtale.

God kommunikasjon skal ikke bare være forståelig, selv om det kan være vanskelig nok å få til. Den må også være relevant og interessant for den du ønsker å kommunisere med.

Og det er den andre, kollegaen eller sjefen din som bestemmer om du har lykkes.

Det hjelper ikke at du selv er innmari fornøyd med hvordan du formulerer det. Skal noe bli felles, må du bry deg om hvem du kommuniserer med, og hva hun eller han er opptatt av.

Hva er ledelse?

Det finnes hundrevis av definisjoner på ledelse. Her er en som fanger opp mye av det vesentlige i ledelse: «En prosess der et individ (lederen) påvirker en gruppe (medarbeidere) til å nå felles mål».

Det viser seg å ikke være så enkelt å få til i praksis.

Mellom 65 og 75 prosent av de ansatte i en hvilken som helst organisasjon rapporterer at det verste med jobben er deres nærmeste leder.

Norge er langt fra noe forgangsland i ledelse. Vi ligger bare litt over gjennomsnittet.

En femtedel av norske ledere bruker liten eller ingen tid på ledelse. Hver tredje norske medarbeider gir sin nærmeste leder strykkarakter for ledelse.

Hvordan få det beste ut av dine ansatte?

Ledere som ønsker å få det beste ut av sine medarbeidere, må tilfredsstille tre grunnleggende behov ansatte har:

  • Behov for autonomi: Ansatte opplever et behov for å kunne ta selvstendige valg innenfor avklarte rammer. De vil selv vurdere hvordan jobben kan gjøres på best mulig måte basert på sin egen erfaring.
  • Behov for mestring: Medarbeidere ønsker å oppleve mestring og å føle seg kompetente når de utfører eksisterende jobb. De vil også tørre å utforske nye og forbedrede måter å gjøre jobben på.
  • Behov for sosial tilhørighet. Ansatte ønsker å oppleve sosial tilhørighet gjennom gode relasjoner til nærmeste leder og øvrige kolleger. Fersk McKinsey-studie: Hvis du ønsker deg tilfredse og motiverte medarbeidere, er det beste du kan gjøre å investere i å skape gode relasjoner.

Dette er behov som krever gode kommunikasjonsferdigheter, og som ikke er mindre viktige når vi jobber digitalt. 

Hva kjennetegner de beste lederne?:

Internasjonale forskningsstudier viser at de beste lederne oppnår høye verdier på de fem personlighetstrekkene som inngår i femfaktormodellen, som er gullstandarden innen forskning på personlighet.

De fem personlighetstrekkene er: følelsesmessig stabilitet, ekstraversjon (utadvendthet), åpenhet for nye erfaringer, omgjengelighet og planmessighet.

Det gir oss fem kjennetegn på virkelig effektive ledere:

  1. Evne til å tåle press og stress i jobben. Ledere har høy grad av følelsesmessig stabilitet.
  2. Evne til å ta initiativ, være tydelig og kommunikativ. Ledere er utadvendte, med høy grad av ekstraversjon (utadvendthet).
  3. Evne til nytenkning, nysgjerrighet og visjon. Effektive ledere har høy grad av åpenhet for nye erfaringer.
  4. Evne til å støtte, imøtekomme og inkludere medarbeidere. Effektive ledere viser høy grad av omgjengelighet.
  5. Evne til å sette mål, være grundig og følge opp. Effektive ledere har høy grad av planmessighet.

Det er verdt å legge merke til at tre av de fem kjennetegnene i stor grad handler om kommunikative evner og ferdigheter.

Det er altså ikke tilstrekkelig å være god til å sette mål og ta beslutninger, for så å følge dem opp gjennom kontroll og rapporteringssystemer.

12 råd om god lederkommunikasjon

Her er 12 tanker om hvordan du som leder kan kommunisere godt med dine ansatte også gjennom skjermen.

  1. Lytt til og involver alle dine medarbeidere. Kommunikasjon er en toveis aktivitet, ikke bare enveis formidling av beslutninger. Som leder må du kommunisere med folk, ikke bare til dem. Du må være minst like flink til å lytte som til å snakke. Hvis du er en god leder, har du ansatt folk som er flinkere enn deg selv på alle områder. For å dra fordel av det, må du invitere dem til å komme med innspill og forslag. Det er ikke mindre viktig når lederkommunikasjon skjer gjennom skjermen. Snarere tvert imot. Involver de som ikke sier noe i videomøter.
  2. Vær åpen, ærlig og transparent i din kommunikasjon. Det er det få som vil være uenige i. Likevel er det sjelden ledere er like raske med å kommunisere om dårlige nyheter som om gode nyheter. Det er syretesten på åpenhet.
  3. Skriv og snakk så enkelt, klart og forståelig som mulig. Styr unna fagbegreper stammespråk, konsulentfloskler og lederpreik. Som nobelprisvinner i Økonomi Daniel Kahneman sier det: Hvis du virkelig vil bli oppfattet som intelligent og troverdig skal du ikke bruke et komplekst språk der du kan bruke et enklere språk».
  4. Vær nær og tilgjengelig selv om skjermen gjør deg fjern. Fin din balanse mellom å være profesjonell og personlig. Vis din sårbarhet. Ta sjansen på å være deg selv. Ikke være redd for å innrømme at du har tatt feil. Ansatte vil ha autentiske ledere.
  5. Vis at du «ser» og bryr deg om medarbeiderne dine. De beste lederne er gode til å bygge relasjoner med sine medarbeidere. Sett av tid til hver enkelt av medarbeiderne dine. Det er fort gjort å glemme de du ikke ser. Her kan noen få, små, velvalgte ord i en melding gjøre stor forskjell. Hør hvordan det går med dine ansatte, både med arbeidsoppgaver, motivasjon og trivsel. Tenk også på om det er mulig å etablere uformelle, sosiale digitale møteplasser i tillegg til formelle digitale møter. Den erfarne lederen Åse Aulie Michelet har sagt det slik: ”Det beste tipset jeg kan gi om ledelse, er snakketrickset”. Med det mener hun at hun spør hvordan medarbeiderne har det og hva de er opptatt av.
  6. Ta sjansen på tillit hvis det ikke er grunn til noe annet. Det er fristende å tenke på hvordan du kan passe på at ansatte ikke sluntrer unna jobben når de sitter på hjemmekontoret. Dropp det. Kontroll og målstyring dreper flinke medarbeideres initiativ og lyst til å gjøre en best mulig jobb. Medarbeidere ønsker selv å bestemme hvordan de skal løse sine oppgaver innenfor gitte rammer.
  7. Vær synlig i digitale kommunikasjonskanaler. Ledere må gå i front for god internkommunikasjon. Vær aktiv både i interne kommunikasjonskanaler og i sosiale medier. Vær tilgjengelig. Inviter til dialog. Gjør det enkelt å ta kontakt med deg. Svar på henvendelser du får.
  8. Vær raus med konstruktive tilbakemeldinger. Ta folk på fersken i å gjøre en god jobb og si fra om det. Det er med på å støtte opp under ønsket adferd. Fortell hvorfor du synes det er bra. Det forutsetter at du bryr deg, og vet hva folk gjør. Konstruktive tilbakemeldinger er tilbakemeldinger som oppleves som: «styrkebaserte» (som omhandler positiv adferd og resultater som stammer fra medarbeiderens kunnskap og ferdigheter), oppgaverelaterte (i motsetning til personorienterte), spesifikke og lette å forstå og akseptable og nøyaktige. NB! Timingen må også oppleves som god.
  9.  Sett av tid til å evaluere digitale møter. Be om å få tilbakemeldinger. Hva fungerte bra? Hvordan kan de gjøres bedre?
  10.  Tenn håp. Legg planer og snakk positivt om hva dere skal gjøre etter pandemien. Håp innebærer viljen til å komme dit du ønsker, og samtidig ha forskjellige strategier for å komme deg dit du vil.
  11. Sett av tid til småprat også i digitale møter. Jeg har satt inn Åpen post som et ekstra agendapunkt i mine ledermøter.  Det er en kanal for å få mer om hva som rører seg. Erstatt noen av de evinnelige videomøtene med «Gå og snakk i telefonen»- møter.
  12.  Husk å feire! Har dere fått til noe som er verdt å feire eller markere? Er det noen som har utmerket seg, enten enkeltmedarbeider eller team? Motivere til å dele positive resultater og opplevelser. Er det noen som fyller år? Grip alle muligheter til å feire. Inviter dine ansatte til å komme opp med ideer til digitale markeringer.

Til slutt: Pass på at både du og dine medarbeidere får nok fysisk aktivitet, minst 30 minutter om dagen.

Oppsummert: Hvis du virkelig ønsker deg tilfredse medarbeidere, skal du investere i å skape gode relasjoner med dem.

Referanser:

Farbrot, Audun (2018): Ledelse gjennom kommunikasjon. Magma nr. 4/2018.

Artikkelen er en redigert versjon av forelesningen «Ledelse gjennom skjerm er ekstremsport» på Politijuristenes digitale ledersamling 18. mars 2021.  

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hvordan får vi fagfolkene med på leken?

Det er ikke alltid like enkelt å være kommunikatør i sterke fagmiljøer. Her er seks råd om hva du kan gjøre for å lykkes i rollen.

Hva kan kommunikasjonsrådgivere gjøre for å vinne tillit og faglig respekt hos forskere og fageksperter? Faksimile fra PR-Prat, en fagblogg fra Kommunikasjonsforeningen.

«Jeg hadde nettopp begynt å ny jobb som forskningskommunikatør (formidler) ved Handelshøyskolen BI. Med friskt mot inviterte jeg meg selv til møter med instituttledere for å bli litt kjent med fagmiljøene.

Her er et av de første svarene jeg fikk på min invitasjon til et bli-kjent-møte:

 «Du har større nytte av direktekontakt med andre personer enn med meg. Som dessuten er av den oppfatning at forskningsformidling i form av popularisering er bortkastet tid. Andre får gjerne være uenige med meg, men det endrer ikke min mening».

Det føltes ikke akkurat som noen drømmestart i min nye jobb og rolle. Sarte sjeler kunne fort ha blitt skremt av en slik mottakelse. Morsomt var det å oppleve at den samme mannlige professor et drøyt år senere søkte råd fra meg».

Nylig ble jeg invitert av kommunikasjons- og formidlingsavdelingen på Stortinget for å reflektere over hvordan du kan forme rollen som kommunikatør og formidler når du jobber opp mot sterke fagmiljøer. Stortinget har flere sterke fagmiljøer med spisskompetanse på blant annet jus, historie og økonomi. Hvordan møte fagekspertisen og samtidig stå trygt plassert i sin egen kommunikasjonsfaglige profesjon?

Den største utfordringen du har som kommunikatør i sterke fagmiljøer, er å utvikle og bygge opp den nødvendige tillit til at du har kunnskap, kompetanse og erfaring til å gjøre en positiv forskjell. Og du starter ikke nødvendigvis høyt på tillitsskalaen til ekspertene. Kommunikasjonsrådgivere står ikke alltid høyt i kurs hos forskere og fageksperter. Hemmeligheten ligger i kommunikasjon som skaper personlige relasjoner.

Du kan ikke snakke deg til tillit, den må du gjøre deg fortjent til gjennom det du gjør i samarbeid med fagekspertene. Du må altså vise og bevise for fagekspertene at det er verdt å bruke tid på deg. Fageksperter drømmer ikke nødvendigvis om å skinne i media, du må få dem til å oppleve at de kan vinne på det, for eksempel økt faglig anerkjennelse, økt påvirkning og gjennomslag i samfunnsdebatten, bidra til en mer opplyst befolkning og invitasjoner til å gjøre morsomme ting basert på fagligheten.

Her er fire kjennetegn på god kunnskapskommunikasjon: 1) Forståelig, 2) Relevant, 3) Interessant og 4) Faglig basert (i motsetning til synsing). For å lykkes, må vi som kommunikatører få til et godt samspill og samarbeid med fagekspertene våre.

Seks roller kommunikatører kan utvikle

Her er seks roller kommunikatører kan ta for å vinne den nødvendige tillit og anerkjennelse hos fagekspertene.

1) Idéleter/gullgraver: Som kommunikatør har du forutsetninger til å vurdere hva som oppleves som interessant og relevant for de dere ønsker å kommunisere med. Bli kjent med fagekspertene dine. Finn ut hva de er opptatt av nå.

2) Tilby hjelp og støtte i å gjøre det kompliserte forståelig. Forskere og fageksperter er sterke på sine fag. De er ikke nødvendigvis like dyktige til å dele denne kunnskapen med folk utenfor fagområdet. Gjennom utdanning blir vi trent til å beherske akademisk språk. Med få unntak lærer vi ikke å skrive og snakke for folk utenfor fagområdet vårt.

3) Være en utfordrer og coach/trener. Mye av jobben min som fagsjef for forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania handler om å utfordre, motivere og trene våre faglige ansatte til å bli flinkere til å kommunisere kunnskapen sin slik at den kan bli tatt i bruk.Hvis en forsker har publisert en ny forskningsartikkel, vil jeg først gratulere med bragden. Han/hun/hen har lykkes i konkurranse med forskere fra hele verden. Så vil jeg følge opp med: Dette må vi dele med de som kan ha nytte av det. Så vil jeg invitere/utfordre fageksperten til å skrive en artikkel der hun/han/hen løfter frem høydepunktene i studien: 1) Hva har de funnet ut? 2) Hvordan fant de det ut? 3) Hvorfor er dette viktig? Og 4) Hva kan dette brukes til?

4) Vindusåpner med teft for «timing». Som kommunikatør skal du ha spesielle forutsetninger for å bygge bro mellom kunnskap og samfunnsagenda. Hvilke saker og temaer preger mediebildet og den offentlige samtalen? Har vi ekspertise som kan belyse, utfylle og nyansere samfunnsdebatten? Hvordan knytter vi denne kompetansen opp mot aktualitetsbildet?

5) Vær raus med ros og konstruktive tilbakemeldinger. Ta kolleger på fersken i å gjøre en god jobb, og si fra om det. Fortell hvorfor og hva du synes det er bra. Så kan du også gi konstruktive råd og innspill om hva de kan gjøre bedre neste gang.

6) Utvikle strategi og handlingsplan for kunnskapskommunikasjon. Bruk din kunnskap og kompetanse til å utvikle både strategi og handlingsplaner for kunnskapskommunikasjon i samarbeid med fagmiljøene.

Hva gjør du når du møter motforestillinger? Kommunikasjon er ditt viktigste verktøy. Her kommer du lenger med dialog, smidighet og samarbeid om å gjøre budskapet felles enn å stå hardt og steilt på ditt.

Referanser:

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

En redigert versjon av denne artikkelen er publisert som blogginnlegg i PR-Prat 23. oktober 2020. PR-Prat er en fagblogg fra kommunikasjonsforeningen.

Publisert i Formidlingsstrategi, Forskerstøtte, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Kommunikasjonsrådgivere, skrivelos, skrivetrening | Merket med , , , , , | 1 kommentar

Ti kommunikasjonsferdigheter som løfter karrieren din

Kommunikasjon er kanskje ditt viktigste karriereverktøy. Her er ti ferdigheter som vil løfte karrieren din. Velg én av dem som du har lyst til å bli bedre på. Begynn treningen i dag!

Skriv og snakk deg til suksess på jobben. Velg deg én kommunikasjonsferdighet du har lyst til å bli bedre på, og begynn å trene i dag, utfordret jeg på webinar i regi av Econa (Skjermdump: Gry Skjellevik, Econa).

Fredag 25. september 2020 gjennomførte jeg webinaret «Skriv og snakk deg til suksess på jobben» på oppdrag fra Econa, som er en interesse- og arbeidstakerorganisasjon for studenter, siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag.

Utrolig gøy, men også litt skremmende, å oppleve at så mange som 350 hadde meldt seg webinaret.

Her er noe av det jeg snakket om på webinaret:

Jeg har en drøm…

Jeg har en drøm,… eller noe mindre pretensiøst, – en ambisjon eller mål for dette webinaret/innlegget. Jeg vil at du skal velge deg en kommunikasjonsferdighet du har lyst til å bli bedre på. Så vil jeg at du allerede i dag begynner å trene på å bli bedre. Trening har god effekt, ikke bare når du trener kroppen, men også når du trener på evnen til å kommunisere. Jeg vil altså få deg til å gjøre noe nytt og annerledes fra i dag, Det vil deg til å bli flinkere til å kommunisere. Belønningen din blir større påvirkningskraft og suksess på jobben.

Vi starter med en liten oppgave. Finn frem penn og papir om du ikke allerede har det fremme. Du skal altså ikke multitaske på skjermen.  Dette webinaret handler om kommunikasjon. Vi snakker stadig om kommunikasjon. Ofte er manglende og/eller dårlig kommunikasjon kilden til problemer og utfordringer, både på jobben og i privatlivet. Men, hva mener vi egentlig med kommunikasjon?

Så til oppgaven du skal svare på med penn på papir: Hva betyr egentlig begrepet kommunikasjon?

NB! Ikke les videre før du har svart på oppgaven.

Du må involvere og inkludere

Kommunikasjon er et begrep vi har hentet fra latin, communicare, som betyr «å gjøre felles». For å lykkes med kommunikasjon, er det altså ikke tilstrekkelig å være drivende god til å formidle, overbevise og overtale. Du må bry deg om, involvere og inkludere den du kommuniserer med for å skape noe som er felles.

God kommunikasjon skal ikke bare være forståelig, selv om det kan være vanskelig nok å få til. Den må også være relevant og interessant for den du ønsker å kommunisere med. Det hjelper ikke at du selv er innmari fornøyd med hvordan du formulerer det. For det er den andre, kollegaen eller sjefen din som bestemmer om du har lykkes.

Nå skal du få en ny oppgave du skal besvare skriftlig med penn og papir: Hvilke kommunikasjonsferdigheter mener du er viktigst for å lykkes i arbeidslivet?

Hvorfor er kommunikasjon viktig i arbeidslivet?

God utdannelse og faglig styrke kan hjelpe deg til å få jobben du har lyst på. Det er likevel ingen garanti for å gjøre suksess i denne jobben.

Skal du trives, blomstre og prestere ditt aller beste i en hvilken som helst stilling i arbeidslivet, må du lykkes i å utvikle gode relasjoner til de du jobber sammen med. Det gjelder både ansatte, ledere og de som har lyst til å bli ledere. Med noen få unntak er ikke dette noe vi lærer når vi utdanner oss til arbeidslivet.

Kommunikasjon er den magiske nøkkelen til å utvikle gode relasjoner både i og utenfor organisasjonen. Skal du realisere ditt fulle faglige potensial, må du være fremragende til å kommunisere, både skriftlig og muntlig. Med noen få unntak er heller ikke det noe vi lærer gjennom bachelor, master og doktorgradsstudier.

God kommunikasjon og kommunikasjonsferdigheter er dessverre sjelden vare.

«Vår overproduksjon av kommunikasjon er tidens største forurensingsproblem”, sa forfatter og billedkunster Stein Mehren, i et intervju med Aftenposten i 1997.

Han har dessverre rett. Det er bare å se hvordan det kommuniseres skriftlig og muntlig i arbeidslivet. Det er ikke blitt noe bedre siden 1997. Snarere tvert imot.

Det gir samtidig deg en mulighet til å skille deg positivt ut. Kommunikasjon er kanskje ditt viktigste karriereverktøy.

Å lykkes i arbeidslivet

God kommunikasjon hjelper deg til å utvikle tre ferdigheter som kjennetegner mange av dem som lykkes i arbeidslivet:

1) Evnen til å ta initiativ, være tydelig og kommunikativ. Dette er knyttet til personlighetstrekket utadvendthet.

2) Evnen til nytenkning, nysgjerrighet og visjon. Dette er knyttet til personlighetstrekket åpenhet.

3) Evnen til å støtte, imøtekomme og inkludere kolleger. Dette er knyttet til personlighetstrekket omgjengelighet.

Tre ting må være på plass om du skal prestere ditt beste på jobben: 1) Du må selv bestemme hvordan du skal løse oppgavene dine (autonomi), 2) Du må oppleve mestring og 3) Du må oppleve sosiale tilhørighet. Gjennom god kommunikasjon kan du også utvikle sosiale tilhørighet.

Ti kommunikasjonsferdigheter som vil hjelpe deg

Jeg vil snart presentere ti kommunikasjonsferdigheter som vil hjelpe deg til å utvikle gode relasjoner med folk rundt deg. Det vil samtidig øke din påvirknings- og gjennomslagskraft.

Før jeg går videre, har jeg lyst til å gi deg enda en oppgave: Velg deg én kommunikasjonsferdighet du har lyst til å bli bedre på blant de ti jeg nå skal presentere.

  1. Lytt (minst) like mye som du skriver og snakker. 

Mange tenker på kommunikasjon som å være briljant til å skive og snakke. Og det er naturligvis viktig. Men det er minst like viktig å lytte til, involvere og inkludere den du ønsker å kommunisere med.

Kommunikasjon er en toveis aktivitet. Det handler ikke bare om å overbevise og overtale andre, det handler mest om å få til noe sammen.

Det betyr at du aktivt må lytte til hva andre sier, og ikke bare tenke på hva du skal si neste gang du får ordet.

2. Vær nysgjerrig på dine kolleger. 

Bry deg. Vis at du er interessert. Ta opp tråden. Spør hvordan de har det, og hva de holder på med. Spør når du lurer på noe. Hva kan du lære av svarene du får?

3. Bruk ord og begreper som folk forstår. 

Sommeren 2003 begynte jeg i ny jobb på Handelshøyskolen BI. Jeg hadde ikke vært der lenge før jeg i et møte hørte en kollega snakke om «LRS». Jeg skjønte ikke hva hun snakket om. Jeg lot forkortelsen passere, – himmelhøyt over hodet mitt. Ikke lenge etter hørte jeg det igjen, LRS. Jeg skjønte fortsatt ikke en dritt. Nå dristet jeg meg til å spørre om hva LRS er. Jeg så det på ansiktene. Jeg så det på kroppsspråket. Dummere spørsmål kunne jeg knapt ha stilt. Jo, LRS, det er et læringsressurssenter, fikk jeg vite. Det ble jeg ikke klokere av. Jeg spør igjen. Hva er egentlig et læringsressurssenter? Nå får jeg en forskningsrapport i hånden. Jeg får en ordrik forklaring. Jeg anstrenger meg for å forstå. Tar sjansen på å spørre igjen: Kan det være biblioteket dere snakker om? Jo, det var det. I dag heter biblioteket bibliotek, – ikke lenger LRS og læringsressurssenter.

Skriv og snakk enkelt og forståelig. Unngå fagbegreper, forkortelser og stamme­språk.

Les også: Slik knekker du skrivekoden

4. Skriv ned dine tanker og refleksjoner. 

Å skrive er også å tenke og reflektere. Skal du for eksempel holde innlegg eller foredrag, skriv det ned før du fremfører det. Ta sjansen på å la andre lese gjennom, og gi deg tilbakemeldinger. Som bonus får du også en tekst du kan dele på blogg og i andre sosiale medier.

5. Vær en aktiv bidragsyter i sosiale medier. 

Ved jevnlig å dele innhold som er relevant og interessant for andre, bygger du din digitale faglige identitet. Det øker sannsynligheten for at du blir funnet av folk som søker etter kompetanse på ditt fagfelt. Samtidig får du skrivetrening. Du kan også teste ut foreløpige tanker, og be dine venner og følgere om å kommentere dem. Jeg vil anbefale deg å skrive fagblogg, og dele innholdet fra bloggen på LinkedIN og eventuelt også Twitter og Facebook.

6. Vær raus med ros og konstruktive tilbakemeldinger. 

Ta kolleger på fersken i å gjøre en god jobb, og si fra om det. Fortell hvorfor du synes det er bra.

Konstruktive tilbakemeldinger er tilbakemeldinger som oppleves som: «styrkebaserte» (som omhandler positiv adferd og resultater som stammer fra medarbeiderens kunnskap og ferdigheter), oppgaverelaterte (i motsetning til personorienterte) og spesifikke og lette å forstå og nøyaktige (Kilde: Professor Bård Kuvaas, Handelshøyskolen BI).

7. Tilby andre hjelp. Be om hjelp når du trenger det.

Ser du noen som har for mye å gjøre eller sliter med en oppgave du har kompetanse på, tilby å hjelpe. Det vil gjøre det lettere for deg å be om hjelp når du selv trenger det. Hvis du står fast med en oppgave du skal løse, vil det være smart å be en erfaren kollega om å hjelpe deg. Folk liker å bli sett og anerkjent for sin kompetanse.

Les også: Hvordan få en kollega til å hjelpe deg? (artikkel i Kunnskap Kristiania)

8. Vær åpen for og positiv til andres ideer og innspill. 

Det er mye lettere å kritisere andres ideer enn å møte dem med et åpent, nysgjerrig sinn. Kanskje kan ideen foredles til noe veldig bra?

9. Si det på 140 tegn.

Tenk deg at du sitter på Kulturhuset i Oslo med noe godt i glasset. Du noterer stikkord og momenter til en tekst du skal skrive. Så kommer det en usedvanlig attraktiv person bort til deg og lurer på hva du skriver. Hva sier du for å få den andre til å få lyst til å fortsette samtalen med deg?

All kommunikasjon starter med de 140 første tegnene. Skal du få folk til å lese langt eller høre lenge på deg, må du være djevelsk god til å skrive og snakke kort. Lykkes du ikke i å fange interessen i åpningen, har du allerede tapt.

10. Tren på å skrive og snakke. Be om tilbakemeldinger. 

Skal du bli flinkere til å kommunisere, må du trene på det. Grip enhver mulighet til å trene.

Finn deg noen som kan gi deg tilbakemeldinger både på skriftlig og muntlig kommunikasjon: Hva fungerte bra? Hva kan du gjøre annerledes (bedre) neste gang?

Eksamensoppgave: Jeg ba deg velge én kommunikasjonsferdighet blant de ti jeg har presentert. Skriv det ned på papir. Nå vil jeg at du skal lage en plan for hvordan du konkret skal trene på å utvikle denne ferdigheten. Etter at du har gjort det, skal du invitere en kollega på kaffe. Presenter planen for din kollega, og be om tilbakemeldinger.

Hvilken kommunikasjonsferdighet velger du? Hva fikk deg til å velge akkurat denne kommunikasjonsferdigheten? Hvordan skal du trene på dette?

Referanser:

Farbrot, Audun: Skriv og snakk deg til suksess på jobben. Magma nr. 4-2020.

Farbrot, A. (2019). Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Farbrot, A. (2018). Ledelse gjennom kommunikasjon. Magma, 4, s. 20–27.

Dette blogginnlegget er basert på webinaret «Skriv og snakk deg til suksess på jobben», gjennomført på oppdrag fra Econa 25. september 2020.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Forberedt når det stormer

Forskere og eksperter som deltar i samfunnsdebatten, risikerer å få kritikk og negativ oppmerksomhet. Hva kan de gjøre for å stille forberedt når det stormer?

Professor Terje Alræk forsker på effekter av av akupunkturbehandling, et eksempel på et forskningsfelt som noen oppfatter som kontroversielt. Hvordan være forberedt når det kommer kritikk?

Sommeren 2020 fortalte førsteamanuensis Alexander Sandtorv ved Universitetet i Oslo først på Twitter og så i et intervju med nettavisen Khrono at han hadde bestemt seg for å lukke ned sine kontoer i sosiale medier og kontakte Telenor for å skjule telefonnummeret sitt. Sandtorv ønsker å være en forsker som byr på seg selv. En som er synlig i media, både med forskning og med sin personlighet. Men belastningen ble for stor. Han fikk nok av ubehagelig oppmerksomhet på e-post, på Facebook og i telefonsamtaler.

Sandtorv ønsker å skape debatt og etterlyser større bevissthet om mulige negative konsekvenser for forskere som deltar i samfunnsdebatten. Han ønsker seg et apparat og rutiner å støtte seg på.

Sandtorv blåser liv i en viktig debatt. Universiteter og høyskoler har et ansvar for å legge til rette for at forskere bruker tid på forskningskommunikasjon. Vi må også bli flinkere til å støtte og heie på forskere som deltar på den offentlige arenaen.

Les også: Skal du svare kranglefanter?

Forventer at forskere deler kunnskap

Både i Norge og internasjonalt forventes det, og stilles økte krav til, at forskere deler kunnskapen med de som kan ta den i bruk, og at de aktivt deltar i samfunnsdebatten. Forskningskommunikasjon og kunnskapsdeling er nødvendig for at forskning og faglig innsikt skal kunne omsettes i bedre beslutninger, bedre politikkutforming, smartere måter å gjøre ting på og utvikling av nye produkter og tjenester.

Forskning får først verdi for samfunnet når den kommuniseres ut av smale forskningstidsskrifter og akademiske elfenbenstårn. Det er derfor trist når forskere velger å trekke seg tilbake fra den offentlige debatten.

Les også: Slik håndterer du kranglefanter

Konstruktiv debatt

Når forskere og kunnskapsarbeidere deltar i samfunnsdebatten gjennom tradisjonelle og sosiale medier, må de være forberedt på at noen tar til motmæle med kritikk. Det betyr at du har lykkes med å engasjere.

Mange tilbakemeldinger er gode og reflekterte. Det betyr ikke nødvendigvis at de som kommenterer, er enig med deg i ett og alt du skriver. Men, de deltar i samtalen på en konstruktiv måte. Det kan det bli fruktbare diskusjoner av som også du kan lære noe av.

Nettroll og kranglefanter

Du kan også risikere å møte nettroll og kranglefanter som fyrer av sure oppgulp fordi de har glede av det, og ikke for å bidra til god, konstruktiv debatt. Nettrollene er ikke så veldig mange, men de kan gjøre fryktelige mye ut av seg. Og de er mer opptatt av å sette deg ut av balanse enn å få til en god dialog.

Det kan oppleves ubehagelig, belastende, og sluke mye tid. Enkelte temaer er spesielt utsatt. Det gjelder for eksempel klima, miljø, religion, samferdsel, Midtøsten, språk og flyktninger.

Hva kan forskere og fagmiljøer gjøre for å være bedre rustet til å møte kritikk og stå støtt når det stormer?

Forsker i storm

For noen år siden stormet det rundt forsker Guri Tyldum ved FAFO i forbindelse med en studie hun hadde gjort blant tiggere i Oslo. På et internseminar i FAFO rådet jeg henne til dele forskningsrapporten, svare på kritiske spørsmål og ellers gjøre kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig på en fagblogg eller nettside. Her svarer hun på spørsmål og kritiske innvendinger til studien. Hvis noen av de samme kritiske innvendingene dukker opp, kan hun dele lenken til blogginnlegget i stedet for å bruke mye tid på polemikk.

Blogg som beredskap

På Høyskolen Kristiania, avdeling for helsevitenskap, har vi et fag- og forskningsmiljø som forsker på effekter av å bruke akupunktur som behandlingsform mot bestemte sykdomstilstander. Akupunktur er eksempel på et forskningsfelt som noen oppfatter som kontroversielt og som med jevne mellomrom utsettes for kritikk. Biologiprofessor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo har for eksempel tatt til orde for å avskaffe akupunktur: «På tide å avskaffe en behandlingsform med omtrent samme effekt som når man blåser på et sår?» (Aftenposten, 2016).

I fjor ble professor Terje Alræk ved Høyskolen Kristiania og hans forskerteam tildelt 4,7 millioner kroner fra Rosa Sløyfe-aksjonen for å forske på om akupunktur kan være en relevant behandlingsform mot fatigue, en utbredt senskade etter vellykkede brystkreftoperasjoner.

Jeg utfordret Terje Alræk og hans forskergruppe til å lage nettsider/fagblogg om dette forskningsprosjektet (AcuBreast).

Nettsidene gir en nøktern beskrivelse av formålet med prosjektet, hvordan det gjennomføres, presentasjon av forskerteam og samarbeidspartnere, samt artikler om studier og publikasjoner på fagområdet. Nettsidene brukes også til å rekruttere deltakere, og resultatene vil presenteres her når de foreligger. 

Nettsidene er en effektiv måte å gjøre kunnskapene som utvikles tilgjengelige for alle som er nysgjerrige, interesserte eller som kan ha nytte av kunnskapen.

Så kan bloggen eller nettsiden også tjene som beredskap.

Forskere skal naturligvis fortsatt delta i dialogen og diskusjoner i tradisjonelle og sosiale medier. Men, de trenger ikke kaste bort tid på eller bli skremt av nettroll og profesjonelle kranglefanter. Da vil det være en god strategi å dele lenker til bloggen eller nettsiden med åpen, tilgjengelig kunnskap. Først og fremst av hensyn til alle andre lesere enn nettroll og kranglefanter. 

Slik vil bloggen eller nettsiden fungere som lynavleder når trøkket i sosiale medier blir mer enn enkeltpersoner kan håndtere.

Referanser:

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Denne artikkelen er publisert som blogginnlegg i PR-Prat 21. august 2020. PR-Prat er en fagblogg fra kommunikasjonsforeningen.

Publisert i Aktuelt, Blogg, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Sosiale medier | Legg igjen en kommentar

Kunsten å lære av tilbakemeldinger

Skal du skrive bedre, er det lurt å be andre lese gjennom teksten og foreslå forbedringer. Men, det er ikke alltid like enkelt å ta imot rådene du får.

Skal du skrive bedre, er det lurt å be om tilbakemeldinger fra andre. Illustrasjonsbilde. Photo by Kaitlyn Baker on Unsplash.

Har du lyst til å trene på å skrive bedre, er det lurt å be om tilbakemeldinger fra andre, og lytte til dem. Photo by Kaitlyn Baker on Unsplash.

En e-post plinger inn i meldingsboksen min. En professor har skrevet en kronikk. Han, ja det er en mann, vil ha den på trykk i Aftenposten, og ber meg sende den over til kronikkredaktøren. Jeg leser først gjennom teksten. Artikkelen inneholder nye poenger, men de er gjemt bort i en grå og kjedelig tekst. Artikkelen roper på omskriving. Jeg berømmer ham for initiativ. Foreslår noen endringer som vi kan snakke om over en kopp kaffe. Får raskt svar. Kronikken er ferdig skrevet. Punktum. Professoren sender selv inn kronikken. Avslag. Så inviterer han meg på en kaffe.

Tekster er til for leserne. Da er det smart å få noen som kan representere målgruppen din til å lese gjennom og kommentere teksten. Er innholdet relevant og interessant? Er teksten forståelig?

Et utenfra-blikk på teksten kan gi deg innspill og kommentarer som hjelper deg til å skrive en bedre tekst. Invitér friske øyne til å lese gjennom og kommentere teksten din. En tekst kan alltid bli bedre, også når du selv er fornøyd. Det er lett å bli blind for svakheter i egen tekst og fryktelig vanskelig å drepe sine elsklinger (Fra Kill your darlings).

Men, det er ikke alltid like enkelt å ta imot råd og tilbakemeldinger fra andre på tekster som du selv har skrevet. Selv velmente råd kan oppfattes som kritikk og personlige angrep. Det er fort gjort å komme i forsvarsposisjon. Hvordan kan du bli mer lydhør for konstruktiv kritikk?

Her er fem praktiske tips som kan gjøre deg mer mottakelig for tilbakemeldinger og råd fra andre.

  1. Be om råd i tide

Ikke vent til du føler deg ferdig skrevet. Når du anser deg som ferdig med teksten, kan det være for sent å be om tilbakemeldinger fra andre. Du har investert så mye tid og energi i å forme teksten akkurat slik du vil ha den. Du har jobbet med å finne frem til de riktige ordene og setningene. Du har fått det hele til å henge godt sammen. Selv den minste lille endring vil kunne medføre ganske mye ekstra arbeid. Ta derfor sjansen på å sende fra deg et litt røft førsteutkast.

  1. Be om innspill fra lesere som ligner på drømmeleseren din

Hvis du pleier å be om tilbakemeldinger fra kollegene dine, skal du selvfølgelig fortsette med det om det bidrar til en bedre tekst. Men når du skriver for å nå ut til lesere utenfor ditt eget fagfelt, må du finne frem til en eller flere lesere som kan representere drømmeleseren din. Ønsker du å nå frem til politikere, må du forsøke å finne en politiker som kan tenke seg å hjelpe deg til å skrive slik at du når mer effektivt frem hos politikere.

  1. Tenk over hva du ønsker svar på, og gi beskjed om det

Selv pleier jeg å stille to enkle og åpne spørsmål når jeg ber om tilbakemeldinger: a) Hva synes du er det mest interessante i denne teksten? b) Hvordan kan jeg gjøre denne teksten mer relevant og interessant for deg? Men du kan også be om at den kritiske leseren din gir deg mer spesifikke tilbakemeldinger.

  1. Hvordan tar du imot tilbakemeldinger?

Prøv, så langt det er mulig, å ta imot tilbakemeldinger med et åpent og nysgjerrig sinn. Les eller lytt aktivt til innspillene du får. Se for deg hvordan teksten din kan tenkes å utvikle seg dersom du følger de nye sporene som rådene peker mot. Selv om du skulle være totalt uenig i kommentarene du får, bør du likevel ikke utelukke at de kan ha noe ved seg. Men, du skal selvfølgelig ikke automatisk ta alle innspill og kommentarer til følge.

  1. Fortell at du setter pris på hjelpen

Når du har kommet helt i mål med teksten, og kanskje til og med fått den publisert, er det på sin plass å takke de som har lest gjennom og kommentert teksten. Takk din velvillige lesehjelper for at hun hjalp deg til å skrive en bedre tekst. Der det er aktuelt, fortell også konkret hvilke råd du fulgte. Send gjerne den ferdige teksten til din(e) hjelper(e). Advar henne om at du snart kommer tilbake for å be om nye tjenester. Tilby også din lesehjelp til gjengjeld. Da er det lettere å få kommentarer og råd også ved neste skrivevei.

Referanse:

Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra Farbrot, Audun (2019): Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst. Cappelen Damm Akademisk.

Denne artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagens Perspektiv 12. juni 2020 under vignetten «Ideer & Innsikt».

Publisert i Aktuelt, Skrivekoden, Skrivekunst, skrivekurs, Skriveråd, skrivetrening, Tekst, tekstdoktor, tilbakemeldinger | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Sju råd til knallgode presentasjoner

«Har du lyst til å være gjest i min virtuelle sofa, og gi tips til studenter som skal holde muntlig presentasjon til eksamen»? Jeg er svak for utfordringer. Her er sju råd jeg delte med studentene.

Sofaprat med studenter om å holde knallgode presentasjoner. (Foto - Lene Pettersen).

Sofagjest i forelesning. Deler råd om hvordan du kan lykkes i muntlig formidling. (Foto: Lenpe Pettersen). 

«God morgen! Jeg skal holde en forelesning for studentene mine i presentasjonsteknikk – fordi de skal ha en muntlig innsalgspresentasjonseksamen». Slik åpner en melding jeg fikk fra Lene Pettersen, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Lene skisserer et opplegg for en forelesning der hun først skal en grunnleggende innføring i muntlig presentasjonsteknikk som skal etterfølges av virtuell «sofaprat» hvor hun får inn tre gjester i «sofaen» min som deler sine tips med studentene. «Og du vet jo et og annet om nettopp dette, og jeg lurer derfor på om du lyst til å være en slik gjest?», spør Lene Pettersen.

Dette svarte jeg kjapt ja på, svak for utfordringer som jeg er. Det samme gjorde Sunniva Rose og seniorrådgiver Ilan Dehli Villanger.

Studentene, som følger et strategikurs med Lene Pettersen i førersetet, forbereder seg til muntlig eksamen der de på ti minutter skal strategiske råd til en toppleder i et selskap som de har skrevet prosjektoppgave om.

Sofagjestenes oppgave er å dele tips og triks for hvordan de kan holde en overbevisende presentasjon.

Her er de sju rådene jeg delte med studentene fra sofaen:

  1. Sterk åpning som gir publikum lyst til å høre mer. Å holde presentasjoner er ekstremsport. Du må lykkes i å fange oppmerksomheten allerede i anslaget, eller risikerer du å miste publikums oppmerksomhet. Bruk mye tid på å utforme en effektiv interessevekker.
  2. Start med ditt beste poeng. Vær kort, klar, konkret og spissformulert. Ikke fortell alt du har på hjertet, men løft frem det viktigste du har å si.
  3. Gjør deg interessant og relevant for publikum. Hvordan kan dine råd gjøre en forskjell for selskapet hun eller han leder? Du må kjenne ditt publikum og vite mest mulig om hva de er opptatt av.
  4. God, tydelig struktur som gjør det lett å følge deg. Bruk gjerne punkter i din presentasjon. Jeg har for eksempel valgt å løfte frem sju råd til dere. En god historie godt fortalt trumfer PowerPoint. Bruker du presentasjonsverktøy, skal det støtte opp om budskapet ditt ikke konkurrere med det.
  5. Snakk til hjertet, ikke bare til hodet. Vis at dette er noe du brenner for. La engasjementet ditt skinne gjennom presentasjonen. Bruk gjerne eksempler og historier som kan støtte opp om budskapet ditt.
  6. Bruk ord og begreper som publikum forstår. Dropp forkortelser, stammespråk og fremmedord som vi er så glad i å bruke på universiteter og høyskoler.
  7. Trening hjelper: Både skriftlig og muntlig. Skriv ut presentasjonen som tekst selv om du skal fremføre den muntlig. Ikke for å bruke den som manus, men for som verktøy til å undersøke om budskapet er klart og tydelig. Finn frem til noen som kan representere målgruppen. Hold presentasjonen, og be om konstruktive tilbakemeldinger. Her kan du også passe på å justere presentasjonen slik at du holder deg innenfor tidsrammen.

Gøy å få lov til å snakke om muntlig presentasjonsteknikk fra en virtuell sofa. Sunt for studenter å måtte trene på å presentere sine oppgaver for praktikere. Så gjenstår det for meg å ønske lykke til med eksamen!

Publisert i elevator pitch, Foredrag, forelesning, presentasjon, presentasjonsteknikk, Retorikk, språk | Merket med , , | 1 kommentar

Kreativ flerbruk gir deg et større publikum

Kreativ flerbruk er et praktisk kommunikasjonsverktøy som hjelper forskere og andre til å nå et større publikum.

Tom Karp gir råd om hva norske ledere kan gjøre bedre. Her foreleser han i Kristiania Lederforum.

Professor Tom Karp gir råd om hva norske ledere kan gjøre bedre, basert på ti års forskning på hva ledere gjør i praksis. Her er han i aksjon i Kristiania Lederforum, møteplass for ledere og de som har lyst til å bli det.

Professor Tom Karp ved Høyskolen Kristiania har gjennom ti år forsket på hva norske ledere gjør i praksis. Det er ganske annerledes enn hva amerikansk ledelsesteori og fine ledelsesmodeller vil ha det til. Studien river ledelse ned fra pidestallen. Ledelse handler om hva ganske alminnelige mennesker kan gjøre for å bli flinkere til å lede andre ganske vanlige mennesker, ifølge Karp.

Resultatene fra studien er samlet mellom to permer og ble i fjor offentliggjort i fagboken «God nok ledelse. Hva ledere gjør i praksis».

Ifølge Statistisk sentralbyrå har Norge nå hele 210 000 ledere. Mange av dem vil kunne ha godt av å få forskningsbaserte råd om hva de kan gjøre bedre.

Men hvordan løfte denne kunnskapen ut av fagbøker og forskningsartikler som nesten ingen leser?

Tre spørsmål for å dele kunnskap

Forskningskommunikasjon handler om å gjøre forskning og faglig innsikt forståelig, relevant og interessant for utvalgte målgrupper – gjennom kanaler som åpner for dialog og deltakelse. Målet er å bidra til å gjøre arbeidslivet og samfunnet bedre, ikke bare få flest mulig kronikker og medieoppslag.

Et første skritt vil være å svare på følgende tre spørsmål:

  1. Hva er de viktigste resultatene/konklusjonene i studien?
  2. Hvordan kom du frem til dette?
  3. Hva kan dette brukes til? Hvilke råd vil du gi basert på denne studien?

Kreativ flerbruk gir større gjennomslagskraft

Karp skriver jevnlig kommentarartikler om ledelse i Dagens Næringsliv, og han har brukt spalten til å dele kunnskap fra studien om norske ledere.

Det er all grunn til glede seg over og kanskje til og med feire med bobler i glasset når du får publisert en kronikk eller et debattinnlegg i Dagens Næringsliv eller andre medier som treffer målgruppen din. Konkurransen om å bli publisert blir stadig tøffere.

Men formidlingsjobben trenger ikke å være ferdig med det.

Når du først har utviklet innhold som er forståelig, relevant og interessant for folk utenfor fagfeltet ditt, kan du med relativt liten ekstra innsats nå et mye større publikum. «Kreativ flerbruk» er et kommunikasjonsverktøy som hjelper deg til å gjøre din forskning og faglige innsikt mer verdifull for samfunnet.

Kreativ flerbruk handler om å skreddersy innholdet ditt til ulike sjangere, ulike målgrupper og ulike kanaler. Med oppfinnsomhet, kreativitet og erfaring, kan kreativ flerbruk hjelpe deg med å nå ut til et mye større publikum. Det er ikke det samme som “gjenbruk”, der du dytter ut identisk budskap i flest mulig kanaler.

Seminarer og YouTube

For å gå tilbake til vårt eksempel: Karps formidlingsartikler i Dagens Næringsliv blir også publisert i Kunnskapsmagasinet Kristiania, Høyskolen Kristianias digitale magasin for forskningsnyheter og samfunnsdebatt.

Denne lenken deler vi deretter på LinkedIN og Twitter med en skreddersydd interessevekker. Artiklene kan vi også dele på Facebook – folk elsker å lese om håpløse sjefer.

God forskningskommunikasjon handler også om å dele kunnskap på fysiske møteplasser der akademikere møter praktikere.

Jeg utfordret derfor Tom Karp til å presentere høydepunkter fra studien i Kristiania Lederforum, en møteplass og seminarserie for ledere og de som har lyst til å bli ledere. Lederforum ble raskt fulltegnet og overbooket. Vi filmet forelesningen, slik at vi kunne legge den ut på YouTube og i Kunnskapsmagasinet Kristiania og dele den i sosiale medier.

Podkast og spill

Du kan også treffe folk mens de trener eller kjører bil, tog, buss eller fly. Rektor og professor Arne H. Krumsvik ved Høyskolen Kristiania inviterte Karp til å snakke om lederstudien i formidlingspodcast-en Krumsvik & co. Lenke til podkastsendingen er delt i nettavisen forskning.no, Kunnskapsmagasinet Kristiania og sosiale medier.

Studien kan også brukes som kunnskapsgrunnlag for å utvikle pedagogiske spill til bruk i lederutdanning og lederutvikling.  Formidlingsartikkelen kan bli utgangspunkt for å utvikle en publikumsaktivitet til de årlige Forskningsdagene.

Med kreativ inspirasjon kan du også presentere forskning gjennom bilder eller filmsnutter på Instagram eller Snapchat. Eller hva med å sette opp et formidlingsteater eller en danseoppvisning?

Bare fantasien setter grenser for kreativ flerbruk. Fortell gjerne hva du fant på!

Referanse:

Artikkelen er publisert i Kommunikasjonsforeningens fagblogg PR-Prat 14. april 2020 med overskriften » Nå ut til flere med kreativ flerbruk«.

Publisert i forelesning, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Impact, Kommunikasjon, kunnskapsdeling, Påvirkningskraft, Twitter, youtube | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Eight ways making your knowledge more impactful

For research to have an impact on society, dissemination and public outreach is seldom enough. Researchers also need to influence those who can put that knowledge into a better practice. Here are eight tips how.

IDEAS: Science Communication

Skrivekurs med Audun

Making an Impact for your knowledge: Offer courses and seminars to translate knowledge into better practice. 

New research does not create value for society before it is translated into innovative new practice. This can take the form of better decisions, better policies, smarter ways of doing things, or new products and services.

Universities, university colleges and other research institutions are doing a lot of great work spreading the results of research and making it known to a wider audience. Researchers are trained in writing and communicating their research in a language that newspaper readers can understand.

This training provides visible results in the form of feature articles, editorials and media coverage, mostly in traditional media. At the same time, the Research Councils in Europe works with universities to ensure that everyone has free, open access to research.

From research to better practice

If research is to be incorporated into existing practice, it is necessary that research is readily understood and accessible. Unfortunately, that is not enough. Research must also be communicated in a way that it is perceived as relevant and interesting to those who can put the knowledge into practice.

If new research is to contribute to a better way of doing things, traditional one-way research communication from researchers and institutions must be supplemented with two-way and multi-way research communication.

The word communication comes from the Latin, communicare, which means «to make something common». If we are to succeed in making something common, we must draw those who can apply the knowledge into both dialogue about the research as well as participating and looking for possible practical applications of the research. It is not enough just to publish research results.

Strategic tool for putting research into practice

Science communication cam be a strategic tool for making research both understandable, relevant and interesting for those who can use the knowledge.

The goal of effective science communication is to contribute to making a better society, not only getting as much publicity as possible in traditional and online media. Publicity still has its value, but as an indirect channel to those who can actually put the knowledge into practice.

In recent years, the UK has changed its funding model for research. As much as a one-fourth (25 percent) of basic grants for research depend on the institution being able to prove that outstanding research at the institution has resulted in concrete changes in society, so-called «impact».

Here in Norway as well, talk is increasing that we must become better at translating new research-based knowledge into better practice. So far, there has been more talk than concrete action.

What can researchers do to contribute to new research-based knowledge being translated into a better way of doing things?

Eight pathways to Impact

May I be so bold as to suggest eight ways researchers can change the world for the better, at least a little.

  1. Talk about your research when starting new projects and request input. Traditionally, we have looked at research and dissemination as two isolated activities. First, research must be peer reviewed through scientific journals. Then through public outreach we can spread the results and hope something happens. Alternatively, we can imagine science communication as an integral part of the research process. This perspective can for example lead to inviting practitioners to provide input that can improve the research and make it more relevant. You will also build a network among whom you can share results.
  2. Give advice on research applications. Don’t settle for just publishing results. Point out the possible practical implications of the study. What can your research be used for? Give practitioners advice on the possible applications of the research.
  3. Arrange and attend physical gatherings between researchers and those who can apply the knowledge. New ideas and applications are often born in personal discussions between researchers and those who can put the knowledge into practice. Invite practitioners to suggest topics for breakfast meetings or other types of gatherings. Then the programme can provide research-based answers to the challenges experienced by the practitioners. Set aside plenty of time for discussion.
  4. Establish a network of practitioners. In order to increase the chance of new knowledge being translated into better practice, make it a habit to involve those who can benefit from your research.
  5. Share and talk about your research in social media. You build a professional, digital identity through blogging and sharing your knowledge on LinkedIn, Twitter and Facebook. If you regularly share knowledge, these pages will rank high on Google. When managers, politicians, journalists, those funding research, students and anyone else is searching for answers for what they are wondering about, you increase the chances of your expertise being discovered. Through social media, you can also communicate with those who can put your knowledge into practice.
  6. Creative multi-use gives you increased impact. If you have had a feature article published or written a good article communicating your research, you can use the same content in different genres among various channels aimed at different target groups with just a bit of adaptation. A feature article can also be posted on your blog and shared in other social media. You can bring up the topic in a breakfast meeting. You can make a podcast, post a video on YouTube, or you can make an educational game.
  7. Offer courses and seminars to translate knowledge into better practice. The Learning Environment Centre at the University of Stavanger, for example, offers a comprehensive programme of courses for schools and day-care centres that gives advice on how research and experience-based knowledge can bring about a better learning environment.
  8. Tell good stories. What can we learn from them? Find examples of how research is put into practice. What was done so this was able to happen? What can we learn from these success stories?

Do you have other examples and ideas on how we can make Science more impactful? Looking forward to hearing from you.

Publisert i Forskningskommunikasjon, Impact, Influenser, Kommunikasjon, Møteplasser, påvirkning, skrivekurs | Merket med , , , , , | 1 kommentar