Rekordbesøk på bloggen i 2017 – hva er din favoritt?

2017 ble et rekordår for bloggen min. Det er veldig gøy, enda mer inspirerende og kjennes også litt forpliktende. Her presenterer jeg de ti mest leste innleggene i fjor. Hvilken av dem liker du best?

Forskningskommunikasjon.com - besøk 2013-2017

Hyggelig leserutvikling. 2017 ble et rekordår for bloggen min.

Tradisjonen tro har jeg ved inngangen til et nytt år holdt vareopptelling i bloggen min, som jeg lanserte 29. august 2013.

Årsoppgjøret for 2017 viser rekordbesøk med mer enn 25 tusen visninger fra mer enn 17.500 unike besøkende. Slett ikke dårlig for en nerdete fagblogg med nokså lav rosafaktor. Den mest leste bloggposten oppnådde mer enn 3.500 visninger. I løpet av fjoråret publiserte jeg til sammen 21 nye blogginnlegg.

Halvparten av de mest leste innleggene i 2017 handler om å skrive godt og effektivt. Det gleder meg. Den gode tekst er den viktigste nøkkelen til god kommunikasjon, enten den er skriftlig eller muntlig.

Flest lesere, litt i overkant av hver femte, klikker seg inn på artikler på bloggen via Facebook. Nesten like mange har søkt seg frem til artikler på bloggen gjennom Google og andre søkemotorer. Deretter følger Twitter, LinkedIN, nettaviser og intranett i store kunnskapsorganisasjoner.

Her er en oversikt over de ti mest leste innleggene i 2017 med noen korte kommentarer om hva de handler om.

  1. Kort sagt, klart tenkt?

I starten av fjoråret fikk jeg et litt forsinket brev fra tidligere statsminister Winston Churchill. Å skrive kort, poengtert og konsist er ikke bare til hjelp for leseren. Det kan også hjelpe deg til å tenke klarere, hevder Churchill. Han gir fire konkrete råd om hvordan du kan skrive kortere og samtidig kanskje også klarere.

  1. Seks skjulte skrivefeller som tar livet av teksten din

Det er ikke bare dårlig språk som ødelegger en tekst. Her er seks skjulte skrivefeller som gjør teksten kjedeligere enn den trenger å være. Kjenner du deg igjen?

  1. Livet før og etter sosiale medier

Alt har ikke endret seg, heldigvis, med fremveksten av sosiale medier. Gullstandarden er fortsatt det gode innhold, som er interessant og verdifullt for andre. Jeg identifiserer fem faktorer som skiller sosiale medier fra tradisjonelle medier. Denne ble publisert i 2016.

  1. Er du en tåkefyrste?

Både forskere, konsulenter, ledere og eksperter blir fra tid til annet karakterisert som virkelighetsfjerne tåkefyrster. Sjekk om du er i faresonen ved å svare på sju spørsmål.

  1. 10 tips som gjør deg interessant

Det er ikke alltid nok å ha godt innhold når du skal kommunisere din forskning. Du må også vinne oppmerksomheten til folk som gjerne har det fryktelig travelt. Dette er en «klassiker» fra 2013, som også i 2017 hevder seg på Topp-10-listen.

  1. George Orwells seks råd for bedre språk

Har du lyst til å være med meg på skrivekurs med George Orwell? Orwell har laget seks regler for å skrive bedre. Jeg har oversatt og tilpasset dem til norsk. Tar du sjansen på å prøve?

  1. Prøv deg uten Powerpoint

Ta sjansen på å holde din neste presentasjon uten å bruke presentasjonsverktøy.

  1. Hvorfor har jeg delt mer enn 1000 bilder på Instagram?

I mai 2017 oppdaget at jeg hadde delt mer enn tusen bilder på Instagram. Om ikke en sensasjon, så en liten milepæl. Det fikk meg til å undre: Hvorfor i all verden gjør jeg det? Jeg fant frem til sju grunner til at jeg liker Instagram.

  1. Kunsten å gi kritikk

Som skrivelos leser jeg gjennom, kommenterer og gir tilbakemeldinger på tekster som andre har skrevet. Velmente råd blir ikke alltid oppfattet som det. Det er en kunst å gi konstruktiv kritikk.

  1. Seks kjennetegn ved gode tekster

Den gode tekst er nøkkelen til godt innhold og effektiv kommunikasjon. Men hva er en god tekst? Her drister jeg meg til å forslå seks kjennetegn.

Jeg benytter anledningen til å ønske deg et riktig god nytt, skrivende år.

Jeg håper 2018 byr på mange morsomme utfordringer, fine opplevelse og både små og store gledesstunder. Den som evner å finne glede også i de små ting, lever et morsommere liv!

Reklamer
Publisert i Aktuelt, Blogg, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Skriveråd, Tekst | Merket med , , , | 1 kommentar

To myter om forskningsformidling

Skal forskning spille en viktigere rolle i samfunnet, er det på tide å utfordre to utbredte myter om forskningsformidling.

Eventyrslottet på Holmenkollen (Foto - Audun Farbrot)

Eventyrslottet på toppen av Oslo. Her utfordret jeg to utbredte myter om forskningsformidling.

En fredag midt i desember tar jeg T-banen fra Majorstuen stasjon opp til Holmenkollen stasjon. Deretter en liten gåtur opp til eventyrslottet Holmenkollen Park Hotell. Jeg tar meg tid til å få med meg den spektakulære utsikten mot Oslo-fjorden.

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser har invitert meg til å forelese for nærmere 200 ansatte tilknyttet kompetansetjenesten og de nasjonale sentrene for sjeldne diagnoser.

Jeg hadde fått tildelt 45 minutter for å svare på spørsmålet: «Formidlingskompetanse – mer enn vitenskapelig publisering?». Det trenger jeg ikke mer enn et sekund å svare på.

Slipp kunnskapen løs

Fra mitt ståsted er svaret et klart og uforbeholdent JA. Vitenskapelig publisering er ikke tilstrekkelig skal kunnskapen kunne bidra til å løse noen av samfunnets store utfordringer.

Vitenskapelig publisering er viktig for å sikre kvalitet og etterprøvbarhet i forskningen. Skal forskningen virkelig komme samfunnet til nytte, må kunnskapen løftes ut av tidsskrifter som nesten ingen leser.

Bare da kan forskningsbasert kunnskap omsettes i smartere måter å gjøre ting på, bedre beslutninger og nye produkter og tjenester.

Jeg brukte mesteparten av forelesningen til å vise, ikke bare fortelle, hvordan kunnskapen kan løftes ut av forskningsartiklene (og andre sjangere for vitenskapelig publisering).

To myter om forskningsformidling

Jeg benyttet også anledningen til å utfordre to svært utbredte myter om forskningsformidling. Dette er myter som både hemmer formidling av forskning og gjør at forskningen ikke blir så viktig for samfunnet som den har potensial til å være.

  • Myte 1: Forskning og formidling er to isolerte aktiviteter. Først forskning som presenteres gjennom vitenskapelig publisering. Deretter formidling, deling og spredning av denne kunnskapen.
  • Myte 2: Forskning og formidling konkurrerer om den samme begrensede tiden. Forskning gir anerkjennelse og forfremmelse og for noen også mer penger. Formidling gir ikke tilsvarende incentiver. Tid brukt på formidling kunne altså ha vært brukt (bedre) på forskning.

Ord betyr noe

Selve begrepet forskningsformidling er et problem om vi virkelig ønsker at samfunnet skal få større verdi ut av forskningen. Det samme gjelder beslektede ord som kunnskapsspredning og kunnskapsdeling.

Forskningsformidling forstås og praktiseres som en enveis overføring av kunnskap fra forskeren/eksperten til folk flest eller definerte målgrupper. Begrepet åpner ikke opp for dialog og deltakelse fra mottakeren av det som formidles, deles og/eller spres.

Skal forskningen bidra til økt samfunnsmessig verdiskaping, må vi gjøre forskningen felles gjennom dialog og deltakelse i tillegg til deling. Det får vi til ved å ha en ambisjon om også å snakke om forskning i stedet for bare å dele den. Det får vi til gjennom bruker- og allmennrettet forskningskommunikasjon.

Dette er helt i tråd med begrepsbruken innenfor det internasjonale fag- og forskningsfeltet «Science Communication».

Utfordrer mytene

Ved å erstatte begrepet formidling med forskningskommunikasjon, vil jeg utfordre den første myten (forskning og formidling er isolerte aktiviteter) med å lansere følgende tanke:

«Kunne vi i stedet tenke oss forskningskommunikasjon som en integrert del av hele forskningsprosessen, og ikke en isolert aktivitet som kommer etter og i tillegg til forskning».

En slik tanke vil kunne fjerne grunnlaget for myten om forskning og formidling konkurrer om knapp tid.

Samtidig utfordret jeg myte to med følgende tanke:

«Kunne det tenkes at forskningskommunikasjon i form av for eksempel kontakt med journalister og omtale i sosiale medier kan få flere til å lese forskningen din? Og samtidig styrke din og fagmiljøets faglige anerkjennelse».

Jeg kunne svare JA også på disse to spørsmålene gjennom både eksempler og forskning på sammenheng mellom forskerens praksis for forskningskommunikasjon og hans eller hennes faglige anerkjennelse.

Økt brukermedvirkning

Dette gir nye muligheter for Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser og andre fag- og forskningsmiljøer.

Forskningskommunikasjon kan være et strategisk verktøy for å sikre økt brukermedvirkning. Det kan gjøre både forskningen og tjenestene mer relevante for brukerne av kunnskapen.

Lykke til i arbeidet for å gjøre livene til kompetansetjenestens brukere bedre.

Slipp kunnskapen løs!

Referanse:

Artikkelen baserer seg på en forelesning jeg holdt på personalsamlingen til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser 15. desember 2017. Tittel på forelesning: Formidlingskompetanse – mer enn vitenskapelig publisering».

Publisert i Aktuelt, Brukermedvirkning, Debatt, dialog, Foredrag, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Tips | Merket med , , , , | 1 kommentar

Seks kjennetegn ved gode tekster

Den gode tekst er nøkkelen til godt innhold og effektiv kommunikasjon. Men hva er en god tekst? Her drister jeg meg til å forslå seks kjennetegn.

Den gode tekst_skrives med pasjon_illustrasjon

Dette er en stein jeg fant i Gorges de Verdon i Provence i Frankrike. Med litt godvilje kan de se ut som et hjerte. Gode tekster skrives med engasjement og lidenskap, de kommer fra hjertet.

«I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud».

Slik åpner Johannesevangeliet. Sterkt, ikke sant?

Jeg er blitt utfordret til å holde en tale om den «Den gode tekst». Til det har jeg fått tildelt en tidsramme på seks minutter. Dét er en øvelse som må karakteriseres som ekstremsport. Det var likevel lett å si ja. Jeg har ganske visst en dragning i retning av å trives med krevende utfordringer.

Lett inspirert av ordene fra bibelen, vil jeg hevde:

«I begynnelsen er teksten, og teksten er nøkkelen til godt innhold, og teksten er det viktigste verktøyet du har til å skape god og effektiv kommunikasjon, enten den er skriftlig eller muntlig.

Gode tekster er dessverre sjelden vare. Alt for mange tekster er fargeløse, upersonlige, uforståelige og/eller dønn kjedelige. De blir ikke lest. Og det er jo dumt.

Derfor er det ikke underlig at Stein Mehren allerede i 1997 i et intervju med Aftenposten konstaterte at «Vår overproduksjon av kommunikasjon er tidens største forurensingsproblem». Situasjonen er dessverre ikke blitt bedre siden den gang.

Den gode tekst

Hva er en god tekst?

Det er ikke tilfeldig at jeg illustrerer denne teksten med et hjerte. Gode tekster skrives med engasjement og lidenskap.

Jeg drister meg til å foreslå seks kjennetegn ved virkelig gode tekster. Selv om jeg innledet med å referere til bibelen, ønsker jeg ikke å falle for fristelsen til å kalle det for Auduns seks bud for gode tekster.

Seks kjennetegn til inspirasjon

Jeg håper derimot at de seks kjennetegnene kan inspirere deg til å skrive bedre tekster.

  1. Forståelig og velskrevet. Gode tekster er godt skrevet og bruker ord og begreper som leseren forstår.
  2. Interessant og relevant for leseren. Gode tekster er skrevet for leseren, ikke for kollegaen på nabokontoret eller sjefen din-
  3. Original tanke eller idé. Hva kan du tilføre leseren? Hva er din historie til leseren? Har du noe nytt, nyttig og verdifullt å fortelle.
  4. Sterk åpning. Du må fange leseren i overskrift og inngang. Ellers har du allerede tapt kampen om leserens oppmerksomhet.
  5. Personlig stemme. Teksten lever i møtet med leseren. Den fremstår som autentisk.
  6. Berører og gjør noe med leseren! Sist, men likevel aller viktigst. Den gode tekst gjør noe med leseren din.

Gode tekster er først og fremst et resultat av individuell kreativitet, ikke teamarbeid. Men, ideer kan utvikles i team. Tekster blir bedre om du er åpen for kommentarer fra andre gjennom skrivearbeidet.

Skrivetrening hjelper

Jeg har samtidig med meg en god nyhet til dere. Selv om talent ganske visst er ulikt fordelt, kan vi alle bli flinkere til å skrive om vi trener på det.

Her er fire effektive øvelser som hjelper deg til å skrive bedre:

  1. Skriv!
  2. Be om tilbakemeldinger som du hører på. Det betyr ikke nødvendigvis at du skal ta dem til følge.
  3. Les mye, både skjønnlitteratur og fagtekster. Les og kommenter andres tekster.
  4. Gå tilbake til det første punktet.

Referanse:

Farbrot, Audun: «Den gode tekst». Manus til foredrag 21. november 2017 for avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Handelshøyskolen BI.

Publisert i Aktuelt, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, språk, Tekst | Merket med , , , , | 1 kommentar

Seks skjulte skrivefeller som tar livet av teksten din

Det er ikke bare dårlig språk som ødelegger en tekst. Her er seks skjulte skrivefeller som gjør teksten kjedeligere enn den trenger å være. Kjenner du deg igjen?

Skjulte skrivefeller_faksimile fra DN_31. oktober 2017

Denne artikkelen er først publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs «Etter Børs»-seksjon 31. oktober 2017 (faksimile fra papirutgaven).

«Vår overproduksjon av kommunikasjon er tidens største forurensingsproblem», sa forfatter og billedkunstner Stein Mehren i et intervju med Aftenposten i 1997.

Mehren hadde et poeng. Og produksjonen og omfanget av kommunikasjon er ikke blitt noe mindre 20 år etter at han ga et av sine sjeldne intervjuer. Snarere tvert imot.

Vi utsettes for en ustoppelig tsunami av informasjon og kommunikasjon gjennom alle døgnets timer, året rundt. Mye kunne vi kunne vi klart oss fint uten, og det meste går oss uansett hus forbi.

Det publiseres ufattelige mengder tekst som i liten eller ingen grad tar hensyn til hva som kan tenkes å være interessant, nytt, relevant eller nyttig for leseren. Selv viktig informasjon skjemmes av dårlig og på andre måter kjedelig språk.

Det er bare å gå inn på nettsidene til bedrifter, offentlige virksomheter og alle andre organisasjoner. Eller lese tekster som er skrevet av oppegående, flinke folk på vegne av sine organisasjoner, enten de er ledere, fageksperter eller kommunikatorer. Det finnes heldigvis hederlig unntak, men det er dessverre litt for sjelden jeg leser virkelige gode tekster som skrives for organisasjoner.

Gjennom de siste årene har det utviklet seg en helt ny næring av folk som produserer innhold for oppdragsgivere, bedrifter og andre organisasjoner.

Innholdsutvikling, innholdsproduksjon og innholdsmarkedsføring står høyt på agendaen i mange organisasjoner. Det er jo ikke så rart. Godt innhold er den viktigste suksessfaktoren i all kommunikasjon, både i tradisjonelle og digitale medier. Slik har det alltid vært. Noen har brukt litt lengre tid på å oppdage det.

Mekanismer som kan ta livet av teksten din

Det er ikke bare dårlig språk som kan ødelegge tekster. Her er seks utbredte fenomener som kan bidra til at tekster blir fargeløse, upersonlige, uinteressante og dønn kjedelige:

  • Forankring og kvalitetssikring: I mange organisasjoner, særlig de litt større, må tekster og annet innhold innom flere personer før de kan sendes ut og/eller publiseres. Det første utkastet skrives for å ta høyde for det, og er da allerede i utgangspunktet nokså tannløst. Og så endres teksten på bakgrunn av innspill fra dem som skal kommentere teksten. Det kalles gjerne kvalitetssikring eller også forankring. Det er ikke alltid teksten blir bedre av det.
  • Flerforfatterskap: Dersom flere personer skal stå som felles forfattere av en tekst, finnes det jo en mulighet for de kan bidra til å skrive en tekst som er bedre enn de kunne fått til hver for seg. Men, det er ikke så vanlig. Mer typisk er det at forfatterne må inngå kompromisser og endre teksten slik at de alle kan stå inne for det som står der.
  • Spøkelsestekster: Mange organisasjoner har ansatt folk for å skrive taler og tekster for andre, såkalte spøkelsesskrivere («ghost writers»). Det er tekster som ofte blir mindre personlige enn om oppdragsgiveren (lederen eller politikeren) selv hadde skrevet den.
  • Omdømmestyring: Mange bedrifter og offentlige organisasjoner er opptatt av hvordan de oppfattes av andre. Noen av dem tenker mer på omdømmet sitt enn leserne sine når de produserer tekster og annet innhold. Kanskje hadde omdømmet blitt bedre av at de satte leserne sine først.
  • Budskapsstyring: Mange bedrifter og organisasjoner er opptatt av at de i sin kommunikasjon skal fremme organisasjonens verdier og ønskede budskap. Det kan fort bli en tvangstrøye som gjør teksten kjedelig og forutsigbar. En god tekst starter med en god historie, ikke med budskap og verdier. Så er det selvfølgelig mulig å finne frem til gode historier som viser og beviser hva virksomheten står for.
  • Selvskryt: Bedrifter og organisasjoner er naturligvis opptatt av å fortelle hvor flinke de er, og skriver pent om de produktene og tjenestene de leverer. Det er bedre å bevise hvor flink du er, enn å skrive om det. Det blir i hvert fall sjelden god prosa av det.

Det ligger gode hensikter og gode argumenter for hver av praksisene. Dessverre får de ofte en utilsiktet virkning, de fungerer som skjulte skrivefeller.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 31. oktober 2017

Publisert i Aktuelt, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, språk, Tekst | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Tre grep for økt tillit til forskning

Forskere har ikke lært hvordan de skal skrive for og snakke med folk utenfor eget fagfelt. Heldigvis kan vi gjøre noe med det.

Denne artikkelen er først publisert som kronikk i Dagsavisen 27. oktober 2017 (Lenke til Nye Meninger, Dagsavisens debattforum på nett). 

Tre grep for økt tillit_faksimile_Dagsavisen

Forskningsdagene 2017 er et avsluttet kapittel. Universitetet, høyskoler, Forskningsrådet og andre forskningsmiljøer går hvert år sammen i en dugnad om å lage kunnskapsfestival for nysgjerrigper’er i alle aldere.

Årets forskningsdager har blåst nytt liv i en viktig debatt om tillit til forskning og til formidlingen av forskningen.

Universitets- og høyskoleloven gjør det klart at universiteter og høyskoler skal tilby undervisning, utføre forskning og formidle kunnskap til samfunnet.

Institusjonene tar de to første oppgavene på alvor, forskning og utdanning. Det utløser penger over statsbudsjettet. Den tredje oppgaven gir ikke økonomisk uttelling, og blir langt mer stemoderlig behandlet. Det betyr ikke nødvendigvis at nye økonomiske incentiver og tellekanter er svaret.

Hva universiteter og høyskoler kan gjøre

Universiteter og høyskoler kan iverksette tre konkrete tiltak for å oppfylle sin lovpålagte oppgave om å formidle kunnskapen til samfunnet. Dette er tiltak som samtidig kan bidra til større åpenhet om og tillit til forskning.

  1. Lære forskerne å skrive for å kommunisere med folk utenfor sitt eget fagområde. Det kan for eksempel gjøres ved å innføre obligatoriske kurs i allmennrettet forskningskommunikasjon for doktorgradsstudenter. Kurs i forskningskommunikasjon (formidling) kan med fordel tilbys også til studenter på bachelor- og masterstudier.
  2. Sørg for at forskerne slipper kunnskapen løs fra forskningstidsskriftene nesten ingen leser. Et praktisk tiltak vil være å stille krav om at publisert forskning også skal kommuniseres utenfor eget fagfelt, for eksempel gjennom en allmennrettet formidlingsartikkel, et foredrag eller på annen måte. Her kan forskere som både publiserer forskning og deler kunnskapen, belønnes i lønns- og karriereutvikling, eventuelle publiseringsbonuser og andre fordeler. Da slipper vi å utrede egne tellekanter for formidling.
  3. Tenk forskningskommunikasjon i tillegg til formidling av forskning. Der begrepet formidling legger opp til en enveis overføring av kunnskap, inviterer begrepet forskningskommunikasjon til dialog med og deltakelse fra publikum. Kommunikasjon har sine røtter i latin, communicare, som betyr å gjøre felles. Det er en forutsetning for å utvikle tillit både til forskningen og hvordan den kommuniseres.

Ord kan skape broer

«Å forme ord er storslagen virksomhet. Ord kan skape broer. Men de kan også skape sperrer». Det skriver samfunnsforskeren Nils Christie i «Små ord for store spørsmål», en høyst leseverdig liten pamflett om forskningskommunikasjon.

Ord kan skape broer om du bruker ord som leseren eller tilhøreren bruker og forstår. Men ordene kan skape sperrer om du bruker fagbegreper og stammespråk når du skal kommunisere med folk utenfor fagfeltet ditt.

Dessverre lærer vi ikke å skrive for folk utenfor vårt eget fagfolk når vi tar bachelor- og masterstudier ved universiteter og høyskoler. Vi lærer å skrive oppgaver, akademisk skriving, og gjør vårt ypperste for å tilfredsstille våre sensorer. De som går videre i en doktorgradsutdanning, drilles i å skrive forskningsartikler for å tilfredsstille kritiske forskerkolleger på samme fagfelt.

Ikke et vondt ord om tekstsjangere som stimulerer til kritisk tenkning og et presist fagspråk rettet mot lesere innen det samme spesialiserte fagfeltet. Dessverre er det en måte å skrive på som er lite egnet om du ønsker å nå folk utenfor ditt eget fagfelt.

Med noen få, hederlige unntak lærer ikke masterstudenter og doktorgradsstudenter å skrive for og å kommunisere med folk utenfor faget sitt i sine studieløp. Det er synd. Ikke bare for de som blir forskere, men også for arbeidslivet for øvrig.

Se til Tromsø

Her vil jeg fremheve noen eksempler på at det er mulig å sette forskningskommunikasjon på timeplanen. Felles for eksemplene er at de er utviklet av ildsjeler, ikke som strategiske tiltak fra institusjoner.

Masterstudenter ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo kan ta et kurs i Forskningsformidling og vitenskapsjournalistikk. Her deltar nå 30 av universitetets studenter, ifølge en av kursets initiativtakere, seniorforsker Henrik Svensen ved Institutt for geofag. Svensen ble nylig tildelt Forskningsrådets formidlingspris for 2017. Et annet hederlig unntak er et masteremne i historieformidling, utviklet av ildsjel og førstelektor John McNicol. Det er likevel bare en liten promille av universitetets 30.000 studenter som kan benytte seg av slike tilbud.

To av fakultetene ved UIT Norges arktiske universitet, det helsevitenskapelige fakultet og fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, har innført obligatoriske kurs i allmennrettet forskningsformidling for sine doktorgradsstudenter. Doktorgradsstudentene ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU tilbys også obligatorisk krus i forskningsformidling.

Dette er kurs som setter neste generasjons forskere bedre i stand til å kommunisere sin kunnskap, delta i samfunnsdebatten og bidra til å skape åpenhet om og tillit til forskningen.

Hva skal vi så gjøre med alle forskerne som for lengst har avsluttet sine master- og doktorgradsstudier?

Fire effektive skriveøvelser

Heldigvis kan vi alle bli bedre til å skrive og kommunisere med folk om vi trener på det. Mange universiteter og høyskoler tilbyr regelmessige kurs både i skriving av kronikker og debattinnlegg, medietrening, kommunikasjon i sosiale medier, forskningskommunikasjon i lyd, på film og i bilder og andre aktuelle temaer. Det gir synlige resultater.

Vi kan alle la oss inspirere av nobelprisvinner Daniel Kahneman som skriver at «Hvis du virkelig ønsker å bli oppfattet som intelligent og troverdig, skal du ikke bruke et komplekst språk der du kan bruke et enklere språk».

Du kan starte skrivetreningene allerede i dag. Her er fire effektive øvelser:

  1. Skriv!
  2. Be om tilbakemeldinger som du hører på. Det betyr ikke nødvendigvis at du skal ta dem til følge.
  3. Les mye, både skjønnlitteratur og fagtekster. Les og kommenter andres tekster.
  4. Gå tilbake til det første punktet.

Referanse:

Denne artikkelen er først publisert som kronikk i Dagsavisen 27. oktober 2017.

Publisert i Aktuelt, Debatt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, skrivekurs | Merket med , , , | 2 kommentarer

Sju fortellinger om forskning

Hvordan kan du skrive om forskningen din på blogg eller på andre nettsider? Her er tips om sju ulike historier du kan fortelle.

What makes you click_faksimile fra Social Influence

En «kioskvelter»: Denne forskningsartikkelen er lastet ned mer enn 4500 ganger. Det er en skikkelig «kioskvelter» i denne litteratursjangeren. Både jeg og min medforfatter Linda Lai har delt kunnskapen i tradisjonelle og digitale medier.

Det kan være nokså deprimerende å se på lesertallene av en typisk forskningsartikkel i et vitenskapelig tidsskrift. Særlig når vi vet hvor vanvittig mye tid og arbeid som ligger bak.

Heldigvis går det an å få flere til å lese forskningsresultater om du forteller om forskningen din i sosiale og digitale medier.

Blogg om forskningen

Hvis du ønsker å få folk utenfor ditt eget fagfelt til å lese forskningsartiklene, må du invitere og forføre dem til å gjøre det. Det kan du gjøre gjennom å fortelle om forskningen din på en blogg (eller annen nettside for innhold).

Bloggen gir deg muligheter til ikke bare å skrive om resultatene av studien. Du kan også skrive om de tanker og refleksjoner du gjorde deg underveis i forskningsarbeidet. Det er det sjelden rom for i den strengt vitenskapelige artikkelen. Dermed bidrar du til større åpenhet også om forskningsprosessen.

Dette åpner opp for at du kan skrive flere ulike historier om den samme forskningsstudien.

Sju ulike historier

Her er noen ideer til hvordan du kan skrive om forskningsartikler på bloggen din:

  • Hva fant du ut?: Bruk bloggen til å presentere de viktigste resultatene og hvordan du kom frem til dem. Tenk på hvordan du kan gjøre det relevant og interessant for leserne.
  • Hvordan fikk du ideen til prosjektet? Kanskje ligger det en morsom historie bak? Husker du hva som fikk deg til å tenke på at dette var verdt å se nærmere på? Når dukket den første kimen til studien opp? Hvor befant du deg da?
  • Hindringer som dukket opp. Ikke alt går som opprinnelig planlagt. Fortell om hindringer du møtte underveis, gjerne også om ting som gikk helt på trynet. Hvorfor skjedde det? Hva gjorde du for å komme deg videre?
  • Hvordan er dine resultater sammenlignet med andre studier: Utfordrer du etablerte sannheter? Knuser du myter? Hvordan kan det ha seg at du kommer frem til andre resultater?
  • Fortell om feltarbeidet: Hvordan gjennomførte du den empiriske delen av forskningsprosjektet? Fortell om metodene du brukte og hvorfor de er egnet til å belyse fenomenet du studerer?
  • Gi råd til praktikere: Hvilke praktiske implikasjoner kan denne forskningen tenkes å ha? Er det mulig å gi praktiske råd til beslutningstagere (og andre praktikere) basert på studien?
  • Morsomme og pussige opplevelser: Fikk du noen aha-opplevelser underveis? Hva synes du selv er det mest overraskende ved resultatene? Opplevde du noen morsomme og pussige episoder underveis som du kan skrive om med glimt i øyet?

Som du ser, kan du altså skrive flere blogginnlegg om den samme forskningsartikkelen med ulike innfallsvinkler. Kanskje gir disse tipsene deg ideer til andre måter å fortelle om forskningen din på.

Skriv inn referanse til forskningsartikkelen i blogginnleggene, helst med lenke til åpen og fri versjon av forskningsartikkelen. Gjør hva du kan for å sikre deg rettighetene til å legge ut den originale artikkelen på bloggen din med fri tilgang (enten som lenke til artikkelen eller i pdf-format).

Skulle du lykkes med å lokke leseren til å klikke seg inn på lenken til forskningsartikkelen, er det skikkelig «turn-off» om hun eller han møter en betalingsmur.

Referanse:

Denne bloggposten er basert på «Blogg for forskere», et kapittel i håndboka:

Audun Farbrot (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk.

Publisert i Aktuelt, Blogg, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Sosiale medier, Tekst | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Gamle tekster om igjen

Gamle tekster kan ganske enkelt få nytt liv og ny aktualitet i digitale og sosiale medier.

Neste sommer er det 25 år siden popgruppa deLillos første gang sang om «Neste sommer».  Det er lite som tyder på at vi har gått lei. Låta er naturligvis også med i samlingen «Gamle sanger om igjen», som gruppa gav ut i 1998.

Sommertips fra bloggen - Gamle tekster om igjen

Gamle tekster om igjen: Her er et eksempel fra tekstsamlingen «Sommertips fra bloggen». Her gir jeg et innlegg fra oktober 2015 nytt liv på LinkedIN. Til inspirasjon for nye lesere og kanskje noen som har lest den før.

Nytt liv i gamle slagere

I sommer har jeg tatt en «deLillos'» og løftet frem en samling av gamle tekster og delt dem om igjen. De er hentet fra bloggen min, Forskningskommunikasjon.

Her er noen eksempler på gamle tekster jeg har gitt nytt liv gjennom sommeren 2017:

Felles for disse artiklene er at de gir praktiske råd som kanskje kan tenkes å inspirere andre. Selv om noen av tipsene nærmer seg fire år gamle, har de ikke gått ut på dato.

Sommertips fra bloggen

Jeg har løftet frem artiklene, en om dagen, på Twitter og LinkedIN, og gitt dem vignetten «Sommertips fra bloggen». Jeg har også skrevet nye interessevekkere for å fange oppmerksomheten til lesere på jakt etter nyttige tips om kommunikasjon.

Her er et eksempel fra LinkedIN på hvordan jeg har gitt en gammel tekst ny, sommerlig innpakning:

Hva gjør du når media tar kontakt? Hvordan er det å stille på direkten i Dagsnytt 18? Hvordan forbereder du deg? En historie fra virkeligheten. Sommertips fra bloggen.

Så følger jeg opp interessevekkeren med å legge ut lenke til artikkelen som jeg vil at du skal lese.

Det er gøy å se at gamle tekster har blitt til nye sommerslagere på bloggen. Overraskende mange har klikket seg inn for å lese gamle tekster om igjen.

Det har medvirket til at jeg allerede nå kan konstatere at 2017 blir et rekordår for bloggen min, både mål ti antall unike besøkende og antall sidevisninger. Og året er langt fra slutt.

Digitalt arkiv

Ønsker du å dele kunnskap og erfaringer i sosiale medier, trenger du byggesteiner:

  • 1) En nettside du jevnlig legger ut innhold, for eksempel en blogg, og
  • 2) En eller flere tjenester der du kan dele og diskutere innholdet, for eksempel Twitter, LinkedIN og Facebook.

En tekst du legger ut digitalt, trenger ikke bare ha nyhetens interesse. Den kan få et langt, digitalt liv. Bloggen og andre nettsider fungerer som et digitalt arkiv åpent for alle.

Enkelte ganger får gamle tekster nytt liv uten at jeg så mye som løfter en finger. Da kan det være noen som på en eller annen måte har funnet frem blogginnlegget, enten gjennom søkemotoren Google, tips fra kjente eller gjennom andre digitale kanaler. Og så deler hun innlegget videre med sine venner og/eller følgere.

Andre ganger tar jeg regien selv, som jeg viser i dette blogginnlegget.

Kanskje skjer det noe i samfunnet som gir en tidligere tekst ny aktualitet? Da løfter jeg frem artikkelen i sosiale medier og deler den med de som er engasjerer seg i det aktuelle temaet.

Hvis en gammel tekst seiler opp som ny leserfavoritt, kan jeg finne på å gi innlegget ekstra drahjelp med å presentere den som «Mest lest nå». Og ja, det gir enda flere lesere.

Her kan du lese tidenes mest leste artikkel på bloggen min, et innlegg jeg første gang la ut på nett i 2013:

I samlingen «Gamle sanger om igjen» velger deLillos å ta med en nyskrevet låt.

Dette er også en nyskrevet tekst i samlingen «sommertips fra bloggen», som ellers består av «Gamle tekster om igjen».

Publisert i Aktuelt, Blogg, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, LinkedIN, Tekst, Tips, Twitter | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar