Slipp hemningene løs, det er vår!

Ta sjansen på å by litt på deg selv, også på jobben.

Audun Farbrot_Portrett med blå himmel (Foto - Audun Farbrot)

Ta sjansen på å by på deg selv, også på jobben. Her smiler jeg til våren (Foto: Torbjørn Brovold).

Kommunikasjon er et verktøy som kan brukes til å forandre verden, i hvert fall litt.

  • Som leder kan du få dine medarbeidere til å gjøre som du vil – og like det.
  • Som forsker kan du dele din kunnskap slik at den kan omsettes i nye produkter, nye tjenester og smartere måter å gjøre ting på.
  • Som rådgiver kan du få folk til å blomstre og bli en best mulig utgave av seg selv.
  • Som fagekspert kan du få folk til å lytte til deg og gi deg den anerkjennelse du fortjener.
  • Som medarbeider kan du få økt gjennomslag for dine ideer og dermed få det morsommere på jobben.

For å få til det, er det ikke nok å være troverdig og ha et godt budskap. Måten du skriver eller sier det på, må også kunne bevege andre til endring og handling.

Bevege til handling

På arbeidsplassen kjennes det trygt å fremstå som profesjonell. Du skal vise at du har kontroll. Det får vi til ved å bruke faglig stammespråk, konsulentpreik, lederfloskler, harde fakta og talepunkter utformet av kommunikasjonsrådgivere.

Resultatet blir for ofte et upersonlig og grått språk, ikke spesielt velegnet til å bevege folk til handling. Det er langt mellom ledere, forskere og eksperter som bryter med den søvndyssende kjedsomhetens monotoni.

Jeg trener flinke folk i kunsten å kommunisere kunnskap slik at den skaper resonans hos den andre. Da må det profesjonelle språket byttes ut med ord folk forstår og et språk folk snakker.

Vær deg selv

Skal du bevege andre gjennom kommunikasjon, må du også vise litt av den lidenskapen og engasjementet som har ført deg dit du er i dag. Du blir neppe oppfattet som mindre profesjonell av den grunn.

«Du trenger ikke å være superhelt som leder. Du kommer langt ved å være den du er, personlig og kompetansemessig», hevder professor og kollega Ragnhild Kvålshaugen ved Handelshøyskolen BI.

Høres det skummelt ut? Mitt tanketriks: Hvor galt kan det egentlig gå? Skulle du tryne, kan du lære av det. Og du fremstår som mer troverdig, mer autentisk – som hel ved.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Dagsavisen 4. april 2016.

Reklamer
Publisert i forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, ledelse, lederkommunikasjon, språk | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Syretesten på åpenhet

Med hånden på hjertet: Er du like rask og offensiv med å kommunisere negative budskap som positive nyheter? Dét er syretesten på åpenhet.

I manesjen_Audun Farbrot_(Foto - Walter Wehus)

I manesjen: Jeg benytter anledningen til å gjennomføre eksperimenter når jeg holder foredrag og forelesninger. Her skriver jeg om et av eksperimentene mine (Foto: Walter Wehus).

Mange organisasjoner, både private og offentlige, bekjenner seg til åpenhet som en grunnleggende verdi. I sin kommunikasjonspolitikk har for eksempel Staten nedfelt åpenhet som den første av fem grunnleggende prinsipper for kommunikasjon: «I sin kommunikasjon med innbyggerne skal staten være åpen, tydelig og tilgjengelig».

Å være åpen, ærlig og transparent, er en investering i tillit og godt omdømme, både blant egne ansatte og interessenter utenfor virksomheten. Det er også hva samfunnet forventer av våre ledere og organisasjoner.

Ledere og kommunikasjonsledere- og medarbeidere er ikke sene om å kommunisere gode nyheter, både internt og eksternt. Den ultimate testen på god lederkommunikasjon er når lederen skal kommunisere om dårlige nyheter. Det har jeg skrevet om i fagtidsskriftet Magmas temanummer om kommunikasjon som ledelsessverktøy, som jeg var fagredaktør for.

Åpenhet i praksis – et eksperiment

Gjennom det siste året har jeg holdt flere foredrag og forelesninger om lederkommunikasjon. Jeg har benyttet muligheten til å gjennomføre et enkelt lite eksperiment blant ledere og kommunikasjonsfolk i private og offentlige virksomheter. Til sammen har mer enn 1000 deltakere vært utsatt for eksperimentet mitt.

Med overskriften «Leder-Quiz» introduserer jeg følgende situasjon:

Lederen får vite om en alvorlig tabbe som er begått i organisasjonen, får kjennskap til andre nyheter med negative konsekvenser for virksomheten eller har tatt beslutninger som har negative konsekvenser for noen av de som berøres.

Så spør jeg deltakerne: Hvordan tror dere norske ledere og deres kommunikasjonsrådgivere håndterer situasjonen? Jeg presenterer tre mulige handlingsalternativer. Jeg viser alternativene samtidig. Så ber jeg deltakerne rekke opp hånden for alternativet de mener er den typiske måten å håndtere situasjonen på.

  1. Lederen sier og gjør ingen ting. Han eller hun venter i det lengste med å kommunisere, og håper at det hele går over av seg selv. Mer enn en tredjedel av deltakerne har svart at dette er et typisk handlingsmønster blant norske ledere og deres kommunikasjonsrådgivere.
  2. Lederen skjønnmaler budskapet for å tåkelegge den dårlige nyheten. Det kan gjøres ved å løfte frem det som tross alt er positivt, og tone ned og gjemme bort de dårlige nyhetene. Godt over halvparten av deltakerne har svart at de tror dette er en typisk måte for norske ledere å håndtere dårlige nyheter på.
  3. Lederen velger å være åpen, ærlig, transparent. Han (eller hun) er tidlig ute med å kommunisere både gode og dårlige nyheter. Kanskje lar lederen de dårlige nyhetene få følge av konkrete tiltak for å bli bedre på dette området. Her har jeg blitt overrasket over hva deltakerne svarer. Ingen, absolutt ingen av deltakerne, har gitt uttrykk for at dette er karakteristisk for hvordan norske ledere håndterer dårlige nyheter på.

Hva vi liker å tro

Vi liker kanskje å tro at mange ledere og deres kommunikasjonsfaglige våpendragere ville velge det tredje kommunikasjonsscenarioet. For mange organisasjoner vil dette valget også være i tråd med organisasjonens grunnleggende verdier. Dette er kanskje også det eneste riktige svaret på samfunnets forventninger om at virksomheter tar samfunnsansvar og viser åpenhet og transparens.

Likevel indikerer eksperimentet at selv ledere og kommunikasjonsmedarbeidere mener at mange ledere forsøker å pynte på de dårlige nyhetene eller velger ikke å ikke å fortelle om det før de eventuelt blir tvunget til å kommunisere det.

Kanskje kan de slippe unna med det, i hvert fall på kort sikt. Men det er et høyt og risikabelt spill med stor fallhøyde på lengre sikt, både internt og eksternt.

Liv og lære henger ikke alltid sammen

Før eller senere vil medarbeiderne i organisasjonen legge merke til og kommentere forsøk på å pynte på dårlige nyheter og negative konsekvenser av beslutninger.

Enten ledere er det bevisst eller ikke, vil de gjennom sin kommunikasjon sette standarden for hva som gjelder i resten av organisasjonen.

Når medarbeidere erfarer skjønnmaling i saker de kjenner til, vil de etter hvert lure på hva ledelsen egentlig mener når de kommuniserer også i andre saker. Da hjelper det fint lite at organisasjonen har vedtatt å bekjenne seg til åpenhet og integritet som grunnleggende verdier.

Hva ledere gjør, har større gjennomslagskraft enn hva de sier at de skal gjøre. Det gjelder særlig om liv og lære ikke henger sammen.

Kanskje lever din organisasjon i tråd med et prinsipp om åpenhet, ærlighet og transparens. Men dette blir ikke oppfattet som et typisk handlingsmønster for norske organisasjoner. Hva kan kommunikatører gjøre for å endre denne oppfatningen?

Referanser:

Farbrot, Audun (2018): Ledelse gjennom kommunikasjon. Magma (4), s. 20-27.

Følg Audun Farbrots fagblogg «Forskningskommunikasjon».

Dette innlegget er først publisert som blogginnlegg i Kommunikasjonsforeningens fagblogg «Pr-Prat» 15. mars 2019. En lett redigert versjon av innlegget er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 19. mars 2019.

Publisert i Aktuelt, Kommunikasjon, Kommunikasjonsrådgivere, ledelse, lederkommunikasjon, Mediekontakt | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Forsker, bli influenser!

Det er ikke nok å formidle forskning for at den blir tatt i bruk. Forskere må bli influensere for dem som kan ta kunnskapen i bruk. Her er åtte råd om hvordan.

Audun Farbrot i manesjen_Trondheim_22. januar 2019

Forsker, bli influenser!, utfordrer jeg fra scenen på et konferansehotell, og gir råd om hvordan. Her tar jeg også med et råd fra nobelprisvinner Daniel Kahneman: Hvis du virkelig ønsker å bli oppfattet som troverdig og intelligent, skal du ikke bruke et komplekst språk der du kan si det enklere,

Ny forskning skaper ikke verdi for samfunnet før den omsettes i en bedre praksis. Det kan skje i form av bedre beslutninger, bedre politikk, smartere måter å gjøre ting på, eller nye produkter og tjenester.

Det gjøres mye godt arbeid ved norske universiteter, høyskoler og andre forskningsmiljøer for å popularisere og formidle resultatene av forskningen. Forskere trenes i å skrive og formidle sin forskning i språk som avislesere kan forstå.

Treningen gir synlige resultater i form av kronikker, debattinnlegg og medieoppslag først og fremst i tradisjonelle medier. Samtidig jobber Forskningsrådet sammen med universiteter for at alle skal få gratis, åpen tilgang til forskningen (på engelsk: Open Access).

Fra forskning til bedre praksis

Skal forskningen bli tatt i bruk, er det helt nødvendig å gjøre forskningen forståelig og tilgjengelig. Men, det er dessverre ikke tilstrekkelig. Forskningen må også kommuniseres slik at den oppleves som relevant og interessant for de som kan ta kunnskapen i bruk.

Skal ny forskning kunne bidra til en bedre praksis, må tradisjonell enveis forskningsformidling fra forskere og institusjoner til samfunnet, suppleres med to- og flerveis forskningskommunikasjon.

Begrepet kommunikasjon har sine røtter i latin, communicare, som betyr «å gjøre felles». Skal vi lykkes med å gjøre noe felles, må vi invitere de som kan bruke kunnskapen til både dialog og deltakelse i forskningen og mulige praktiske anvendelser av forskning. Det er ikke nok å formidle forskningen.

Strategisk verktøy for å ta forskningen i bruk

Forskningskommunikasjon er et strategisk verktøy for å gjøre forskning både forståelig, relevant og interessant for de som kan bruke kunnskapen.

Målet for god forskningskommunikasjon er å bidra til å endre samfunnet til det bedre, ikke flest mulig medieoppslag og kronikker på trykk (eller nett). Medieoppslag kan fortsatt ha en verdi, men da som en indirekte kanal til dem som kan ta kunnskapen i bruk.

Storbritannia har gjennom de siste årene endre sin finansieringsmodell for forskning. Så mye som en fjerdedel (25 prosent) av grunnbevilgningen til forskning avhenger av at institusjonen kan sannsynliggjøre at fremragende forskning ved institusjonen har resultert i konkrete endringer i samfunnet, såkalt «impact». Også i Norges snakkes det mer om at vi må bli flinkere til å omsette ny forskningsbasert kunnskap i en bedre praksis. Så langt er det mer prat enn konkret handling.

La deg inspirere av influensere

Rosabloggerne fikk løftet sin anerkjennelse ved å omdefinere seg til influensere (fra engelsk: influencer), personer med stort potensial for å påvirke sine følgere i sosiale medier. De fremstår med stor selvtillit.

Forskere kan også ta en rolle som influensere i samfunnet der de ser det som en oppgave å bidra til at ny forskningsbasert kunnskap bidrar til en bedre praksis.

Åtte tiltak for bedre praksis

Her drister jeg meg til å foreslå åtte konkrete tiltak til forskere som ønsker å forandre verden til det bedre, i hvert fall litt.

  1. Fortell hva du forsker på når starter nye prosjekter, og be om innspill. Tradisjonelt har vi sett på forskning og forskningsformidling som to isolerte aktiviteter. Først må forskningen fagfellevurderes gjennom vitenskapelige tidsskrifter. Så kan vi formidle og spre resultatene, og håpe at noe skjer. Det gjør det ofte ikke. Hvis vi i stedet tenker oss forskningskommunikasjon som en integrert del av forskningsprosessen, kan du invitere praktikere til å komme med innspill som kan gjøre forskningen både bedre og mer relevant. Så får du også et nettverk du kan dele resultatene med.
  2. Gi råd om hva forskningen kan brukes til. Ikke nøy deg med formidle resultater. Pek også på mulige praktiske implikasjoner av studien. Hva kan forskningen din brukes til? Gi råd til praktikere om mulige anvendelser av forskningen.
  3. Skap og delta på fysiske møteplasser mellom forskere og de som kan bruke kunnskapen. Nye ideer og anvendelser blir ofte til i personlige møter mellom forskere og de som kan ta kunnskapen i bruk. Inviter praktikere til å foreslå temaer for frokostmøter eller andre møteplasser. Så kan programmet gi forskningsbaserte svar på utfordringene som praktikerne opplever. Sett av rikelig med tid til dialog. (Les også: Deltakerne bestemmer agendaen).
  4. Etabler nettverk med praktikere. Gjør det til en god vane å involvere de som kan ha nytte av forskningen din for å øke sjansen for at ny kunnskap omsettes i bedre praksis.
  5. Del og snakk om forskningen din i sosiale medier. Når du blogger og deler din kunnskap på LinkedIN, Twitter og Facebook, bygger du din faglige digitale identitet. Dette er sider som kommer høyt opp i søk på Google om du jevnlig deler kunnskap. Dermed øker du sannsynligheten for å bli funnet for din kompetanse når ledere, politikere, journalister, de som finansierer kunnskap, studenter og alle andre søker etter svar på det de lurer på. Gjennom sosiale medier kan du også kommunisere med de som kan bruke kunnskapen din.
  6. Kreativ flerbruk gir deg økt gjennomslagskraft. Hvis du har fått publisert en kronikk eller skrevet en god formidlingsartikkel, kan du med litt skreddersøm bruke det samme innholdet i ulike sjangere i ulike kanaler rettet mot ulike målgrupper. En kronikk kan du også legge ut på bloggen din og dele i andre sosiale medier. Du kan ta opp temaet i et frokostmøte. Du kan lage en podcast eller en video du legger ut på YouTube. Eller du kan lage et pedagogisk spill.
  7. Tilby kurs og seminarer for å omsette kunnskap i bedre praksis. Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger tilbyr for eksempel et omfattende kursprogram til skoler og barnehager for å gi råd om hvordan forskning og erfaringsbasert kunnskap kan skape et bedre læringsmiljø.
  8. Fortell de gode historiene. Hva kan vi lære av dem? Finn frem til eksempler på at forskning blir tatt i bruk i praksis. Hva ble gjort for å få dette til? Hva kan vi lære av suksesscasene?

Referanser:

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagsavisen 5. februar 2019 og i Nye Meninger som er Dagsavisens debattsider på nett.

Publisert i Aktuelt, Blogg, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Impact, Influenser, Kommunikasjon, kunnskapsdeling, Møteplasser, Open Access, Sosiale medier, Tips | Merket med , , , , , | 1 kommentar

Tør du skrive klart og personlig?

Skal du skrive godt og effektivt, må du tørre å skrive klart og tydelig. Ikke alle gjør det. Her får du noen ord til motet.

Den første junidagen 2018 hørte jeg Åse Kleveland synge Mikaels Wiehes sterke vise «En song till modet» i en nydelig norske gjendikting. Teksten traff meg rett i hjertet.

Jeg tenker på at du må ha mot til å følge dine drømmer i livet. Du må ha mot til å si hva du mener. Du må ha mot om du skal lykkes med å skrive godt og effektivt. Mot til å finne din egen stil og stemme. Mot til å skrive klart og tydelig.

Åse kleveland (foto - torbjørn brovold)

Åse Kleveland synger Mikael Wiehes vakre vise «En song till modet» i Oslo Rådhus den første junidagen i 2018. Den treffer meg rett i hjertet. Jeg tenker at du trenger mot om du skal lykkes med å skrive godt og effektivt. Mot til å utvikle din egen stil og stemme. Mot til å skrive klart og tydelig (Foto: Torbjørn Brovold).

Så sterkt inntrykk gjorde Mikael Wiehes ord at da jeg ble invitert til nyttårsselskap for å markere inngangen til 2019 fikk jeg lyst til å dele budskapet i en kort liten tale i selskapet.

Men, jeg hadde en formidabel utfordring. Jeg kan ikke synge. Virkelig ikke. I stedet for å gjøre meg til sangstjerne, valgte karaokeprogrammet Singstar å gi meg karakteren «Tonedøv», til stor (skade)fryd og fornøyelse for min datter og andre som var vitne til hendelsen som gjorde at jeg la sangkarrieren på hylla. Selv ikke champagnerus kan få meg til å synge i offentlige sammenhenger.

Så jeg måtte gjendikte viseteksten slik at den reflekterer mitt eget språk, ordene som kan bli til setninger, avsnitt og tekst.

Skal du skrive godt og effektiv, må du tørre å skrive klart og tydelig. Det er det ikke alle som får til.

I min versjon av Mikael Wiehes «En song till modet» ble derfor sang til ord. Jeg fremførte «Noen ord til motet» etter at nyttårsfyrverkeriet var skutt opp mot himmelen. Min lille tale «Noen ord til motet» utløste fine samtaler, personlige historier og tankevekkende refleksjoner rundt bordet om verdien av mot i alle livets sammenhenger.

Her er teksten jeg fremførte, veldig sterkt inspirert av Mikael Wiehe:

Noen ord til motet

«Her er noen ord til motet

De er til de som tror på morgendagen

selv om natta er så lang.

Her er noen ord til motet,

noen små, enkle ord

Kanskje virker de meningsløse,

men jeg sier dem likevel.

 

Her er noen ord til motet

til latter, håp og glede,

til de som tror på kjærlighet

selv om hatet står så sterkt.

Til de som slår seg sammen

Til de som stiller krav

Til de som vet hvor vanskelig det er

Og likevel sier ja.

 

Her er noen ord til motet

Til de som våger å se

og ikke lar seg kneble

men sier som det er.

Til de som bygger broer,

Til de som slipper inn

til de som tror mennesker

kan gjøre det de drømmer om.

 

Her er noen ord til de

som nekter å gi opp

Til de som kjemper videre

Selv om livet kan være tungt.

Til de som våger å lengte

Etter noe de aldri har sett

Som ikke lar seg kue

Men holder på sin rett

 

Her er noen ord til motet

De er fra meg til deg

Noen små, enkle ord

Med det jeg helst vil si

Ta de gjerne til deg, og tenk over dem

og fortell dem videre

Så kan små ord spre seg over hele verden

Og utrette fine ting».

Lar du deg inspirere? Til å tørre å følge dine drømmer i livet? Til å tørre å skrive hva du mener uten å pakke det inn i tåketale?

Publisert i Aktuelt, klarspråk, Kommunikasjon, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, språk, Tekst, Tips | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Slipp kunnskapen løs i 2019! Med inspirasjon fra lesernes favoritter.

Her er de ti mest leste blogginnleggene i 2018. Kanskje til inspirasjon for deg som ønsker å bli bedre til å kommunisere i 2019.

Nyttårskort - Slipp kunnskapen løs

Jeg ser frem til fortsatt godt samarbeid i 2019! 

Takk for inspirerende følge gjennom 2018. Det er når jeg møter deg og andre som utvikler og deler kunnskap, jeg får energi og ideer til hva jeg kan skrive om på denne bloggen. Dette er også en arena der jeg tester nye tanker om temaer som opptar meg.

Før jeg setter kursen for fjellet over Hjartdal i Telemark, lager jeg en oversikt over de ti mest populære blogginnleggene i 2018.

Og jeg starter på tiendeplassen på listen (klikk på overskriftene for å lese innleggene).

  1. Kunsten å skrive for fagblogg

I høst ble jeg invitert til å holde foredrag for forskere og fageksperter i Norges Bank om hvordan du skriver for en fagblogg. Her utfordret jeg deltakerne til å ta av seg dress- og kjolespråket og i stedet finne frem til kosedresspråket, en personlig stil og stemme.

  1. Ti tips som gjør deg interessant

Det er ikke så rent få som spør Google om hva de kan gjøre for å bli mer interessant på ulike arenaer i livet. Blant treffene finner de også dette innlegget som jeg skrev for mer enn fem år siden. Et godt eksempel på at en digital tekst kan få et langt liv.

  1. Lag ditt digitale visittkort

En av de tingene jeg oppdaget etter at jeg begynte å blogge, er at sosiale medier ikke bare er medier og kommunikasjonskanaler. Hvis du jevnlig deler innhold som er interessant for andre, øker det sannsynligheten for at du blir funnet for din faglige kompetanse. Både blogger, LinkedIN og Twitter-profiler kommer høyt opp i søk. Å dele kunnskap i sosiale medier blir dermed et strategisk verktøy til å utvikle din faglige identitet på nett, ditt digitale visittkort.

  1. Risikerer du noe om du ikke deler kunnskap i sosiale medier?

Mange lar være å bruke sosiale medier i profesjonell sammenheng fordi de er redd for alt som kan tenkes å gå galt. Men, det er ikke helt ufarlig å la være å vise ansikt i sosiale medier heller.

  1. Er du en tåkefyrste?

Det mest brukte søkeordet som fører til innlegg på bloggen min, er tåkefyrste. Jeg har identifisert syv utbredte strategier for å tåkelegge budskap, bevisst eller ubevisst. I dette innlegget utfordrer jeg til å ta tåkefyrstetesten. Tør du ta den?

  1. Kort sagt, klart tenkt?

Her inviterer jeg deg med på et skrivekurs sammen med Winston Churchill, som gir konkrete råd om hvordan du kan skrive kortere. Når du må skrive kort, får du samtidig testet om du har tenkt klart.

  1. Stammespråk på apoteket

De fleste fag og profesjoner bruker stammespråk, ord og begreper som folk utenfor stammen ikke forstår. Her møtte jeg på stammespråk i en av de store apotekkjedene, og brukte det som et eksempel for å utfordre vår tilbøyelighet til å bruke stammespråk. Innlegget fikk apotekkjeden til å bytte ut skilt i alle sine utsalg.

  1. Seks skjulte skrivefeller som tar livet av teksten din

Det er ikke bare dårlig språk som ødelegger en tekst. Her identifiserer jeg seks skjulte skrivefeller som kan ta livet av teksten din.

  1. Har du ikke tid til å kommunisere, har du ikke tid til ledelse

Jeg har vært fagredaktør for et temanummer av fagtidsskriftet Magma om kommunikasjon i ledelse. Her fikk jeg mulighet til å utforske hvordan kommunikasjon kan brukes som et ledelsesverktøy i organisasjoner. Her gir 12 råd om hvordan ledere kan kommunisere bedre og dermed få medarbeiderne til å prestere bedrer. Skal du lykkes som leder, må du være djevelsk god til å kommunisere.

  1. Livet før og etter sosiale medier

Årets mest leste innlegg på bloggen min handler om hva det er som gjør sosiale medier forskjellig fra tradisjonelle medier. Her identifiserer jeg fem faktorer som gjør sosiale medier annerledes. Heldigvis er fortsatt godt innhold fortsatt den viktigste suksessfaktoren i kommunikasjon.

Så benytter jeg anledningen til å ønsker deg et riktig godt nytt år fylt av morsomme utfordringer og små og store gledesstunder. Slipp kunnskapen løs i 2019 – med engasjement og lidenskap.

Jeg ser frem til fortsatt godt samarbeid!

Publisert i Aktuelt, Blogg, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Sosiale medier | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Tatt noen i å gjøre en god jobb?

Hvorfor er det så mye lettere å kritisere enn å gi ros? Har du tatt noen i å gjøre en god jobb? Og sagt ifra om det?

Brownies_29. august 2018

Dagens oppgave: Ta en kollega på fersken i å gjøre noe bra. Kanskje også markere det med å spise kake, for eksempel hjemmelaget brownie pyntet med friske, røde bær.

Dette blogginnlegget er tidligere publisert som gjestekommentar i Dagsavisen (se referanse nedenfor). Innlegget er ikke noe mindre aktuelt i dag, snarere tvert imot.

Har du tenkt over hvor lett og naturlig det faller oss å kritisere kollegene på jobben? Eller medarbeidere? Eller kanskje lettest av alt – sjefene? Både direkte, i møter og bak ryggen på den det gjelder.

Folk som drister seg til å foreslå nye tanker og ideer på jobben, må ofte regne med å møte kraftig motbør. Det er så inderlig lett å dra luftige tanker ned på jorden, og effektivt sørge for at de aldri ser dagens lys.

Lett å se motforestillinger

Vi har en tendens til å se motforestillinger så mye klarere enn mulighetene. Pussig at det ofte er omvendt når det er snakk om våre egne tanker og ideer(! ).

Det faller ikke like naturlig å støtte opp under kollegaen, og gi andres ideer luft under vingene. Selv om du faktisk ser at forslaget ikke er så dumt eller har potensial til å utvikles til noe som kan bli virkelig bra for organisasjonen.

Har du gjort en dårlig jobb en dag, kan du være nesten sikker på at du får høre det. Det er ikke like opplagt at du får høre det om du har gjort en virkelig god jobb en annen dag. Hvorfor er det så vanskelig å rose en kollega for at hun (eller han) har gjort en god jobb? Når du faktisk mener det.

Eksperimentér med ros

Prøv følgende lille eksperiment på jobben: Ta sjansen på å rose en kollega du synes har gjort en god jobb. Både ansikt til ansikt, med andre til stede og bak ryggen hennes. Tommel opp! Godt jobbet!

Du kan også gjøre som filosof og kollega Øyvind Kvalnes foreslår, grip fatt i en god kollega og be henne fortelle om noe hun har lykkes med på jobben.

Vi liker alle å bli sett og anerkjent for jobben vi gjør. Kombiner gjerne ros med konstruktive tilbakemeldinger. Si hva du synes er bra, og hvorfor du synes det er bra. Vær så konkret som mulig.

Kom så med eventuelle forslag til hva som kanskje kan gjøres annerledes (bedre) neste gang! Gjenta eksperimentet hver gang du synes en kollega har gjort en god jobb. Se hva som skjer.

Du skal ikke se bort ifra at ros er smittsomt. Kanskje er det noen som legger merke til din innsats på jobben? Og sier fra om det. Hva med å oppsummere arbeidsdagen med følgende spørsmål:

Har jeg lykkes i å ta noen i å gjøre en god jobb i dag? Og sagt det!

Referanser:

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Dagsavisen 4. august 2014 under vignetten «Tett på» og i BI Business Review 14. august 2014.

 

Publisert i Aktuelt, lederkommunikasjon, Motivasjon, tilbakemeldinger, Tips | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kunsten å skrive for Twitter

Hvordan kan du bruke Twitter for å få folk til å lese tekster du har publisert på en blogg eller på nettsider? Her er seks grunnelementer i Twittermeldingens anatomi.

Audun Farbrot i manesjen - Foreleser om kunsten å skrive godt og effektivt

Gøy å forelese for engasjerte studenter i Digital markedsføring (Foto: Cecilie Staude).

Mikrobloggtjenesten Twitter (lenke til min Twitterprofil) kan brukes til mange ulike formål. Jeg bruker den ofte til å dele lenker til lengre tekster jeg har publisert enten på denne bloggen eller på andre nettsider.

Hvordan skriver du en Twittermelding som får drømmeleseren din til å klikke på lenken som tar henne med hjem til bloggen din?

Dette er en oppgave jeg gav flinke og engasjerte studenter i faget Digital markedsføring ved Handelshøyskolen BI.

Høyskolelektor Cecilie Staude hadde invitert meg inn som gjesteforeleser for å gjennomføre et krasjkurs i å skape godt innhold i sosiale og digitale medier.

Kunsten å skrive godt og effektiv

Hoveddelen av krasjkurset tok for seg hvordan vi kan skrive gode, effektive tekster for blogg. Godt innhold er den viktigste suksessfaktoren i sosiale og digitale medier.

Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig , å skrive godt og effektiv om du skal lykkes med kommunikasjon i digitale medier. Du må også ut og skaffe deg lesere. Her er Twitter en av flere kanaler du kan bruke.

Studentene fikk utdelt et blogginnlegg som en av studentene i klassen hadde skrevet. Oppgaven var todelt.

  • Den første delen av oppgaven var generell: Hva kan du gjøre for å få flest mulig til å lese blogginnleggene dine?
  • Den andre delen av oppgaven bestod i å skrive en Twittermelding om en konkret bloggtekst.

Det var morsomt å høre studentenes forslag til Twittermeldinger. Her ble det demonstrert kreativitet og stor variasjon i løsningsforslag. Selv om du må holde deg innenfor en ramme på maksimalt 280 tegn, kan tegnene settes sammen på utrolig mange måter, med store konsekvenser for effekter (flere klikk og lesere).

Twittermeldingens anatomi_skjermdump

Twittermeldingens anatomi: Eksempel på hvordan du kan dele et blogginnlegg på Twitter (skjermdump fra min Twitterprofil @afarbrot).

Twittermeldingens anatomi

I gjennomgangen etterpå tok jeg for meg seks grunnelementer du kan bruke i en twittermelding:

  1. Interessevekker (teaser). Twittermeldingen din konkurrerer mot utallige andre. Du må lykkes med å fange interessen til din(e) drømmeleser(e).
  2. Invitér til dialog. Spørsmål er et effektivt verktøy. Spørsmålet må oppfattes som interessant og/eller vise interesse for leserens synspunkter.
  3. Lenke til innhold du vil dele. Twitter kan brukes på mange ulike måter. I denne oppgaven er det et klart mål å få folk til å klikke seg videre til å lese en lengre tekst.
  4. Relevante emneord (som kan markeres med tegnet #, hashtag). Emneordene kan hjelpe deg til å få flere lesere enn de som følger deg på Twitter. Bruk relevante emneord som mange andre bruker.
  5. Bilde/illustrasjon eller video. Du kan også legge inn et bilde eller en video for å vekke interesse.
  6. Bruk navn på andre brukere i Twittermeldingen, det kan være både personer og organisasjoner. Navn kan brukes for å kreditere andre for innhold du deler. Du kan også be om tilbakemeldinger fra andre ved å bruke Twitternavnet. Du kan også bruke navn til å omtale personer/organisasjoner eller også stille spørsmål til dem, f. eks. @erna_solberg.

Du skal være djevelsk god til å skrive kort, om du skal lykkes med å få folk til å lese langt.

Twitter er en god treningsarena for å skrive tekster som fanger drømmeleserens oppmerksomhet.

Referanse:

Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk.

Publisert i Aktuelt, Blogg, Forskningskommunikasjon, Influenser, Kommunikasjon, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, Sosiale medier, språk, Tekst, Twitter | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar
Runa Skarbø

Follow me to the North Pole

Rektors blogg 2009- 31. juli 2017 - Universitetet i Oslo

Audun Farbrot om kommunikasjon av fag og forskning

Dag Morten Dalen

Professor of Economics

forskning.no

Audun Farbrot om kommunikasjon av fag og forskning

Cardiac Exercise Research Group

The K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine's blog about exercise and cardiac health

ImmunGlimt

Om kroppens evige kamp for å overleve

SunnivaRose

Audun Farbrot om kommunikasjon av fag og forskning

Bloggen til Morten Dæhlen

Audun Farbrot om kommunikasjon av fag og forskning