13 råd for IKKE å komme på trykk

Mange ledere, konsulenter, forskere og eksperter skriver kronikker og debattinnlegg for å dele sin kompetanse og delta i samfunnsdebatten. Ofte kommer de ikke på trykk. Les hvorfor.

Det er ofte god grunn, ja ofte flere gode grunner, til at kronikker og andre debattinnlegg ikke blir publisert. Jeg har samlet 13 av fallgruvene i en kommentarartikkel som kom på trykk i Kapital nr. 12-2015. Oversikten er like aktuell i dag. Til inspirasjon for nye lesere deler jeg artikkelen på bloggen. Kjenner du deg igjen i noen av fallgruvene?

13 råd for ikke å komme på trykk_faksimile fra Kapital nr. 12-2015.

Fått debattinnlegget ditt i retur? Det kan det være gode grunner for. Her er 13 av dem. Faksimile fra Kapital nr. 12-2015.

Norske medier bruker mye plass på meningsstoff både i papiraviser og på nett, enten det er snakk om kronikker, debattinnlegg, replikker eller kommentarartikler.

Ledere og fageksperter i kunnskapsvirksomheter og konsulenter av alle slag skriver så blekket spruter (eller tastaturet klaprer) i et lønnlig håp om å komme på trykk eller på nett. Særlig i virksomheter som holder seg med kommunikasjonsrådgivere.

Jakter på faglig anerkjennelse

Det er en måte å demonstrere firmaets kompetanse på. Det bidrar til å bygge faglig anerkjennelse over tid og kanskje også økt etterspørsel. Det kan være smart. I motsetning til annonser koster det ikke noe å komme på trykk med kronikker og debattinnlegg.

Konsulenter og ledere er ikke alene om å ønske å få innpass i debatt- og kronikkspaltene. Her konkurrerer de med politikere, interesseorganisasjoner, forskere og mange andre. Konkurransen er knallhard.

De fleste innleggene kommer ikke på trykk, særlig om du sikter på kronikkplassen. Kronikken gir utvilsomt prestisje, men budskapet ditt kan komme vel så effektivt frem i et kortere format.

Skriv deg bedre

Jeg har jevnlig gleden av å holde praktiske skrivekurs for ledere og fageksperter i kunnskapsvirksomheter i både næringsliv og offentlig sektor.

For å få lov til å delta på kurs er du nødt til å skrive et utkast til en kronikk eller debattinnlegg. Skal du bli bedre til å skrive, finnes det ingen snarvei. Du må simpelthen skrive.

Oppskriften på fiasko

Noen, men slett ikke alle, tekster ser ut til å være skrevet etter følgende oppskrift på 13 råd for ikke å komme på trykk.

  • 1. Skryt hemningsløst av produktene og tjenestene du leverer eller boken du skal lansere. Bruk innlegget til å markedsføre og profilere en ny kampanje, nye tjenester, aktiviteter eller et arrangement.
  • 2. Skriv mest mulig om virksomheten din slik at folk skjønner hva dere egentlig holder på med.
  • 3. Skriv for å gjøre sjefen din og/eller styret ditt tilfreds. Ikke tenk for mye på hvem leseren er. Det viktige er at du er fornøyd med hvordan budskapet er utformet.
  • 4. Ikke bruk for mye tid til å tenke over hva du kan gjøre for at artikkelen skal gi noe nytt eller nyttig til leseren. Overvinn eventuelle fristelser til å gjøre artikkelen relevant og interessant for leseren.
  • 5. Vær varsom med å ha et tydelig budskap eller vise en klar mening. Vær varsom med å utfordre gjeldende oppfatninger. Det er tryggest å være politisk korrekt og pakke inn budskapet i mest mulig bomull.
  • 6. Vær forsiktig med å lage friske, interessevekkende overskrifter slik at du ikke støter noen. Skriv kjedelige titler, eller utelat overskriften.
  • 7. Spar hovedpoenget ditt helt til slutt slik at du får fortalt mest mulig om firmaet ditt før finalen.
  • 8. Bruk mest mulig fagsjargong, stammespråk og forkortelser uten å tenke på om leseren skjønner hva du skriver om. Pass endelig på at en nysgjerrig 15-åring ikke forstår det døyt av det du skriver.
  • 9. Ikke bruk et personlig, levende og kreativt språk. Hold deg til etablert lederspråk ispedd velklingende konsulentfloskler.
  • 10. Vær forsiktig med å bruke et aktivt og direkte språk. Da er det tryggere med et passivt språk.
  • 11. Vær varsom med å vise hvem du er. I stedet for å bruke “jeg” som fortellerstemme, er det tryggere å bruke de mer upersonlige variantene “man” og “en”, eventuelt kan du bruke “vi”.
  • 12. Det er en skam å sette punktum. Se hvor mange innskutte setninger du får plass til før du setter punktum.
  • 13. Ikke be kollegaen din lese igjennom for å komme med forslag til hvordan artikkelen skal bli bedre. Om du absolutt vil ha noen til å lese igjennom teksten, må du forsikre deg om at du får applaus og ikke kritikk tilbake.

Hvordan kan det ha seg i at jeg finner glede i å lese igjennom tekster skåret over variasjoner av denne oppskriften?

Det skal ikke så mye til for at artikkelforfatteren skriver et veldig mye bedre andreutkast. Gjør det motsatte av hva disse rådene foreskriver, og du har økt sannsynligheten for å komme på trykk. Kjenner du deg igjen i noen av de 13 fallgruvene.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 12-2015 og i BI Business Review 26. juni 2015.

Reklamer
Publisert i Aktuelt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, klarspråk, Kommunikasjon, kronikk, kronikkurs, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, språk | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Før vi begynte å snakke om å implementere, gjennomførte vi. Det er morsommere. Og kanskje også mer effektivt.

Kanskje får vi gjennomført mer om vi gjør ting i stedet for å implementere dem. Det er dessuten mye morsommere.

Herlig, nå skal vi implementere_Faksimile fra Dagens Næringsliv 25. juli 2018

Det er morsommere å gjøre ting, enn å implementere dem, skriver jeg. Faksimile fra Dagens Næringsliv 25. juli 2018.

Jeg er glad i språk, og tar meg selv i å fryde meg når jeg leser velskrevne tekster. Gjennom de 15 siste årene har jeg vært skrivetrener. Det er utrolig morsomt og meningsfullt å hjelpe andre til å skrive bedre.

Jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt glad i stammespråk, som bruker ord og begreper som gir mening for de som tilhører stammen, men som ikke skaper den samme resonans utenfor stammen. Skal du nå frem til lesere utenfor fagområdet ditt, må du erstatte stammespråk med ord og begreper som leserne forstår.

I arbeidslivet møter vi mange eksempler på stammespråk. Implementere er et av dem. Vi har tatt ordet fra engelsk for å få folk til å gjøre det vi (ledelsen) har bestemt og/eller blitt enige om. Det var konsulenter som innførte ordet i Norge, og konsulentspråk blir fort til lederspråk.

På norsk klarte vi oss helt fint uten begrepet implementere frem til midten av 1980-tallet. Da gjennomførte og iverksatte vi. Nyordet tilfører ikke noe nytt. En tekst blir ofte bedre om vi bruker gode norske ord og begreper i stedet for å ty til stammespråk.

I sommer ble jeg inspirert til å skrive et blogginnlegg om implementering (Les: Herlig, nå skal vi implementere, dere!, som jeg senere videreforedlet til en kronikk som kom på trykk i Dagens Næringsliv 25. juli 2018.

Har du flere eksempler på ord og begreper vi med fordel kan bytte ut med gode norske ord og begreper?

Her er teksten som ble publisert i Dagens Næringsliv 25. juli 2018:

Herlig, nå skal vi implementere!

Kanskje får vi gjennomført mer om vi gjør ting i stedet for å implementere dem. Det er dessuten mye morsommere.

Når arbeidslivet starter opp igjen for fullt etter en for mange varm, deilig og innholdsrik sommer, står implementering høyt på agendaen i mange organisasjoner, både i næringslivet og i offentlige virksomheter. Det er så vi nesten ikke kan vente med å komme i gang.

Det er ikke alltid like enkelt å omsette en glup idé til konkret handling, sette strategien ut i livet, iverksette en beslutning, gjennomføre et tiltak eller på andre måter leve som du lærer.

Så vanskelig er det å gå fra ord til handling at vi på norsk har tatt i bruk et helt nytt begrep, implementere, eller også iverksette implementeringsprosessen, for virkelig å understreke hvor krevende det er å omsette beslutninger og ideer til praktiske realiteter. Dessverre har ikke nyordet gjort det det minste enklere å lykkes. Kanskje snarere tvert imot.

Helt frem til 1986 klarte vi oss veldig godt uten begrepet implementere på norsk, viser et søk i mediearkivet Retriever. I juli 1986 dukker ordet for første gang opp i norske medier, i et leserinnlegg i Aftenposten. Det tar tre år før vi igjen ser ordet brukt i norske medier. Så begynner ordet å bre seg.

I år 2000 blir ordet implementere for første gang brukt mer enn 100 ganger i norske medier (136 ganger) i løpet av et kalenderår. Fra årtusenskiftet sprer ordet seg som en språklig epidemi. I 2007 ble implementere brukt mer enn tusen ganger (1186) i norske medier.

Etter et toppår i 2011, da implementere ble brukt mer enn 3000 ganger i norske medier, kunne vi registrere en forsiktig nedgang i bruken. Men, det skulle ikke vedvare. I 2016 kunne vi notere en ny bruksrekord for begrepet i norske medier. Rekorden ble slått nok en gang i 2017.

I løpet av de seks første månedene av 2018, er ordet brukt ikke mindre enn 1828 ganger i norske medier. Det ligger altså an til en ny toppnotering for å implementere i år om vi ikke skulle finne en effektiv kur mot fenomenet. Det er neppe dristig å anta at bruken av «implementere» er minst like utbredt i offentlige og private virksomheter som i mediene.

Implementere har sneket seg inn i norsk språk fra engelsk (fra verbet to implement og substantivet implementation) gjennom stammespråket til folk som jobber med prosjekter, data og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Begrepet har sine røtter i latin, der implere betyr «fylle, gjøre ferdig».

Hvordan klarte vi oss så uten begrepet implementere frem til 1986? Helt utmerket. Vi har mange gode norske ord og begreper for å beskrive arbeidet med gjøre en idé (eller strategi, beslutning, visjon, plan osv.) om til virkelighet.

Før vi begynte å snakke og skrive om å implementere, var vi opptatt av å sette beslutningene våre ut i livet. Vi var opptatt av å sette i verk eller iverksette planer. Vi var opptatt av å omsette ord, strategier, beslutninger og visjoner til konkret handling. Vi var opptatt av at vi skulle gjennomføre vedtak i praksis. Vi var opptatt av å gjennomføre endringer, og hente ut de gevinstene som endringene skulle gi oss. Vi var opptatt av at vi skulle leve som vi lærer. Vi var opptatt av å gjøre det, ikke bare prate om det.

Nå var det ikke slik at vi alltid lyktes med å omsette ord til handling før vi begynte med implementering, men ordene vi brukte, var forbilledlig klare. Kanskje gjorde det oss mer effektive?

Vi kan si det samme på mange ulike måter, med ulike effekter. Hvor motivert blir du av å skulle gå i gang med implementeringsprosessen eller implementeringsfasen? Herlig, nå skal vi implementere, dere! Det skal bli skikkelig moro.

Kanskje får vi gjennomført mer, om vi slutter å snakke om implementering, og heller bare gjør det vi er blitt enige om. Det er forresten veldig mye morsommere å gjøre ting enn å implementere dem.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs seksjon Etter Børs 25. juli 2018 (og på dn.no dagen før).

Artikkelen er en redigert versjon av et tidligere innlegg på bloggen min: Herlig, nå skal vi implementere, dere!, publisert 2. juli 2018.

Publisert i Aktuelt, ekspertspråk, Kommunikasjon, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, språk, stammespråk, Tekst | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Har du ikke tid til å kommunisere, har du ikke tid til ledelse

Ledere må være djevelsk gode til å kommunisere om de skal lykkes. Ikke alle er det. Her er 12 råd som kan gi bedre lederkommunikasjon.

12 råd om lederkommunikasjon_faksimile fra Dagens Næringsliv 18. juli 2018.

Ledere må være djevelsk gode til å kommunisere, skal de få folk med seg. Faksimile fra Dagens Næringsliv 18. juli 2018.

Jeg har lenge undret over hvorfor ledelsesteorier ikke forteller mer om hva ledere kan gjøre for å få medarbeiderne med seg. Hvordan i all verden skal du få folk til å gjøre som du vil? Hvordan få medarbeiderne til å bli den beste utgaven av seg selv og levere fremragende prestasjoner?

Det har fått meg til å utforske hvordan kommunikasjon kan brukes som et ledelsesverktøy. Jeg ble derfor glad da jeg fikk spørsmål om å bli fagredaktør for en temautgave av tidsskriftet Magma om kommunikasjon i ledelse.

Magma er et fagtidsskrift for økonomi og ledelse som utgis av foreningen Econa i samarbeid med Fagbokforlaget. Vi inviterte forskere til å sende inn fagartikler som skulle by på ny forskningsbasert kunnskap om kommunikasjon i ledelse og organisasjoner. Resultatet ble bra, med gode, matnyttige forskningsartikler fra anerkjente forskere. Målet er at artiklene ikke bare skal leses, men også omsettes i handling.

Jeg skrev selv en artikkel der jeg tar mål av meg å bygge bro mellom kommunikasjonsfag og ledelsesfag basert på aktuell forskning. Jeg oppsummerer artikkelen med å foreslå  12 råd eller prinsipper for bedre lederkommunikasjon.

Magma har et trykt opplag på mer enn 18.000 eksemplarer i tillegg til at du kan lese det gratis på nett. Det er et heftig tall til å være et vitenskapelig tidsskrift.

Jeg ønsket likevel å nå ut til enda flere lesere. Derfor skrev jeg også en kronikk der jeg presenterer 12 konkrete råd om kommunikasjon til ledere både i næringsliv og i offentlige virksomheter.

Kronikken ble publisert i Dagens Næringslivs papirutgave 18. juli 2018, og i nettavisen dn.no kvelden før.

Her kommer artikkelen, som ble publisert i Dagens Næringsliv 18. juli 2018.

12 råd om kommunikasjon til ledere

Ledere må være djevelsk gode til å kommunisere om de skal lykkes. Ikke alle er det. Her er 12 råd.

Når ledere og medarbeidere blir bedt om å vurdere lederens ferdigheter som leder, kunne vi håpe at det var ganske godt samsvar i vurderingene.

Men, medarbeidere og ledere har ofte svært ulike oppfatninger av lederens ferdigheter. Faktisk er det i snitt ikke mer enn mellom fire og seks prosent overlapp mellom vurderingene fra ledere og medarbeidere.

Det finnes ledere som er ydmyke, og vurderer seg selv i tråd med hva medarbeiderne mener, eller til og med som dårligere. Det er disse lederne som lykkes best i å engasjere å motivere ansatte til å prestere sitt beste. Dessverre er det ikke så mange av dem. De aller fleste ledere vurderer seg selv bedre enn medarbeiderne mener det er grunn til.

Hva kan ledere gjøre for å fylle dette gapet? Skaffe seg økt selvinnsikt, er naturligvis en viktig nøkkel. Den andre nøkkelen ligger i å bli bedre til å kommunisere. Det går det an å trene på.

Kommunikasjon er lederens viktigste lederverktøy. Eller spissformulert: Uten kommunikasjon, ingen ledelse. Derfor er det underlig at det ikke legges større vekt på kommunikasjonsferdigheter når ledere skal rekrutteres.

12 råd for bedre lederkommunikasjon

Jeg drister meg til å foreslå 12 råd for god lederkommunikasjon.

  1. Kommunikasjon er for viktig til at du kan overlate det til andre. Har du ikke tid til å kommunisere, har du heller ikke tid til ledelse. Det betyr ikke at du ikke skal sparre med og be om råd fra interne og eksterne kommunikasjonsrådgivere. Les også: Kommunikasjon trumfer kommando
  2. Vær åpen, ærlig og transparent i din kommunikasjon. Det er avgjørende om du ønsker et sunt ytringsklima og en tillitsbasert kultur i din organisasjon. Det gjelder også når du skal kommunisere dårlige nyheter og eventuelle negative konsekvenser av en beslutning. Les også: Hvordan kommuniserer du dårlig nytt?
  3. Skriv og snakk så enkelt, klart og forståelig som mulig. Unngå stammespråk, fagbegreper, forkortelser og engelske ord i norske tekster. Les også: Seks skjulte skrivefeller som tar livet av teksten din
  4. Ta sjansen på å være deg selv. Bruk gjerne et personlig, muntlig språk, ikke ledernes forretningsmessige stammespråk. Les også: Stammespråk på apoteket
  5. Kommunikasjon er en toveis aktivitet, ikke bare enveis formidling av beslutninger. Ledere må altså kommunisere med folk, ikke bare til dem. Det betyr at du aktivt må lytte til dine medarbeidere, og være åpen for innspill og forslag.
  6. Vær raus med konstruktive tilbakemeldinger. Ta folk på fersken i å gjøre en god jobb og si fra om det. Det er med på å støtte opp under ønsket adferd. Fortell hvorfor du synes det er bra. Gi også konkrete innspill om hvordan det kan gjøres enda bedre i fremtiden. Les også: Tommel opp!
  7. Ikke være redd for å erkjenne feil. Vær åpen for å endre dine beslutninger til det bedre. Skal vi lykkes med innovasjon, må vi se på feil som en mulighet til å lære. Ledere slår an tonen.
  8. Ta sjansen på tillit hvis det ikke er grunn til noe annet. Medarbeidere ønsker selv å bestemme hvordan de skal løse sine oppgaver innenfor de gitte rammene. Rigide systemer for kontroll og målstyring kan drepe medarbeidernes initiativ og lyst til å gjøre en best mulig jobb.
  9. Vis at du bryr deg om medarbeiderne dine. De beste lederne er gode til å bygge relasjoner med sine medarbeidere. Det er avgjørende for å skape en kultur for tilbakemeldinger som gir økt mestring og bedre prestasjoner.
  10. Sett lederkommunikasjon på dagsordenen i organisasjonen. Hva skal kjennetegne lederkommunikasjon i din organisasjon? Alle kan bli bedre til å kommunisere ved å trene på det. Sørg for at ledere regelmessig får tilbakemeldinger på sin lederkommunikasjon, både fra andre ledere og medarbeidere.
  11. Ledere må gå i front for god internkommunikasjon: Ledere har ansvaret for å gjøre alle ledere og medarbeidere til gode ambassadører for organisasjonen. Da må de vise, ikke bare fortelle, at internkommunikasjon er viktig.
  12. Digitale verktøy for kommunikasjon og samhandling kan ikke erstatte god lederkommunikasjon, men støtte opp om det. Før ledere innfører nye verktøy for kommunikasjon og samhandling, bør ledelsen finne ut hvilke oppgaver som skal løses ved hjelp av digitale verktøy. Når det er gjort, kan ledelsen finne frem til og tilby løsninger som støtter opp under det. Samhandling for samhandlingens skyld fremmer ikke alltid organisasjonens mål.

Epilog:

Husk at alt du gjør som leder, kommuniserer. Du må derfor leve som du lærer. Hva du gjør, har sterkere gjennomslagskraft enn hva du sier og skriver.

Hører gjerne hva du synes om artikkelen og rådene. Hvilke råd liker du best? Hva må til for å omsette rådene i praktisk handling? Har du forslag til andre råd som kan hjelpe ledere til å få folk med seg?

Referanser:

Farbrot, Audun: Ledelse gjennom kommunikasjon. Magma – Econas tidsskrift for økonomi og ledelse, 2018, 21(4), 20-27.

Denne formidlingsartikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 18. juli (og på dn.no dagen før) med overskriften «12 råd om kommunikasjon til ledere».

Publisert i Aktuelt, Kommunikasjon, ledelse, lederkommunikasjon | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Herlig, nå skal vi implementere, dere!

Kanskje får vi gjennomført mer om vi iverksetter og setter ideer ut i livet i stedet for absolutt å måtte implementere dem.

Det er ikke alltid like enkelt å omsette en glup idé til konkret handling, sette strategien ut i livet, iverksette en beslutning, gjennomføre et tiltak eller på andre måter leve som du lærer.

Så vanskelig er det å gå fra ord til handling at vi på norsk har tatt i bruk et nytt ord, implementere, for virkelig å understreke hvor krevende det er å omsette beslutninger og ideer til praktiske realiteter. Det har ikke gjort det enklere å lykkes.

Implementere_ordsky

En liten ordsky for å illustrere hvordan ordet «implementere» blir stadig mer brukt på norsk. Illustrasjonen er laget på nettsiden http://www.wordle.net/create og kunne ha vært stiligere om jeg hadde matet den med flere ord. Prøv gjerne selv.

En språklig epidemi

Frem til 1986 klarte vi oss veldig godt uten begrepet implementere, viser et søk i mediearkivet Retriever. I juli 1986 dukker ordet for første gang opp i norske medier, i et leserinnlegg i Aftenposten. Det tar tre år før vi igjen ser ordet i norske medier.

I år 2000 blir ordet implementere for første gang brukt mer enn 100 ganger i norske medier (136 ganger) i løpet av et kalenderår. Så begynner bruken virkelig å ta av. I 2007 ble implementere brukt mer enn tusen ganger (1186) i norske medier.

Etter et toppår i 2011, da implementere ble brukt 3007 ganger i norske medier, kunne vi registrere en nedgang i bruken. Men, det skulle ikke vedvare. I 2016 kunne vi notere en ny bruksrekord for ordet implementere i norske medier.

Rekorden ble slått igjen i 2017. I de seks første månedene av 2018, er ordet brukt ikke mindre enn 1828 ganger. Det ligger altså an til en ny toppnotering for å implementere i år om vi ikke skulle finne en effektiv kur.

Skulle jeg ta sjansen på å gjette, vil jeg anta at bruken av «implementere» ikke er noe mindre utbredt i offentlige og private virksomheter.

Fra engelsk (og latin)

Implementere har sneket seg inn i norsk språk fra engelsk (verbet to implement og substantivet implementation). Ordet har sine røtter i latin, der implere betyr «fylle, gjøre ferdig».

Vi kan si det samme på mange ulike måter, med ulike effekter. Hvor motivert blir du av å skulle gå i gang med implementeringsprosessen eller implementeringsfasen? Herlig, nå skal vi implementere, dere! Det blir skikkelig moro.

På norsk klarte vi oss godt uten å «implementere» frem til 1986. Det er fordi vi har mange gode norske ord og begreper for å beskrive arbeidet med gjøre en idé (eller strategi, beslutning, visjon, plan mm) om til virkelighet.

Før vi begynte å snakke og skrive om å implementere, var vi opptatt av å sette beslutningene våre ut i livet. Vi var opptatt av å sette i verk eller iverksette planer. Vi var opptatt av å omsette ord, strategier, beslutninger og visjoner til konkret handling. Vi var opptatt av at vi skulle gjennomføre vedtak i praksis. Vi var opptatt av å gjennomføre endringer, og hente ut de gevinstene som endringene skulle gi oss. Vi var opptatt av at vi skulle leve som vi lærer. Vi var opptatt av å gjøre det, ikke bare prate om det.

Nå var det ikke slik at vi alltid lyktes med å omsette ord til handling før vi begynte med implementering, men ordene vi brukte,  var forbilledlig klare.

Kanskje får vi gjennomført mer, om vi slutter å snakke om implementering, og heller bare gjør det vi er blitt enige om. Det er forresten veldig mye morsommere å gjøre ting enn å implementere dem.

Publisert i Aktuelt, Kommunikasjon, skrivekurs, Skriveråd, språk, stammespråk, Tekst | Merket med , , , , , | 2 kommentarer

Hvordan kommuniserer du dårlig nytt?

Ledere er ikke sene med å kommunisere positive nyheter. Er de like raske med å kommunisere dårlige nyheter? Det er den ultimate testen på åpenhet i lederkommunikasjon. Hva tror du norske ledere gjør?

Mange organisasjoner bekjenner seg til åpenhet som en grunnleggende verdi. Det er også hva samfunnet forventer av våre ledere og organisasjoner.

Ledere er ikke sene om å kommunisere gode nyheter, både eksternt og eksternt. Den ultimate testen på god lederkommunikasjon er når lederen skal kommunisere om dårlige nyheter.

Ledelse gjennom kommunikasjon_Faksimile fra Magma nr. 4-2018

Ledelse utøves gjennom kommunikasjon. Faksmile fra Magmas temanummer om kommunikasjon i ledelse og i organisasjoner.

Jeg fikk muligheten til å gjennomføre et enkelt lite eksperiment på et frokostmøte som ble arrangert av Econa, medlemsorganisasjon for økonomer, for å lansere tidsskriftet Magmas temanummer om kommunikasjon i ledelse. Deltakerne er ledere og medarbeidere i både private og offentlige virksomheter.

  • Her kan du lese Magmas temanummer om kommunikasjon i ledelse: Magma nr. 4-2018

Jeg fikk bekreftet at minst en fjerdedel av deltakerne jobbet i virksomheter som hadde «åpenhet» som en av sine verdier.

Et mini-eksperiment om åpenhet i praksis

Med overskriften «Leder-Quiz» introduserte jeg følgende situasjon:

«Lederen får vite om en alvorlig tabbe som er begått i organisasjonen eller får vite om andre nyheter med negative konsekvenser for virksomheten».

Så spør jeg deltakerne: Hva tror dere norske ledere gjør? Jeg presenterer tre mulige handlingsalternativer. Alternativene vises samtidig.

Alternativ 1) Lederen sier ingen ting. Han eller hun venter i det lengste med å kommunisere, og håper at det hele går over av seg selv.

Jeg ser ut over salen. I overkant av en tredjedel av deltakerne rekker opp hånden og mener dette er et typisk handlingsmønster blant norske ledere.

Alternativ 2: Lederen skjønnmaler budskapet for å tåkelegge den dårlige nyheten. Det kan gjøres ved å løfte frem det som tross alt er positivt, og tone ned og gjemme bort de dårlige nyhetene.

Denne gangen rekker godt over halvparten av deltakerne opp hånden for å markere at de tror dette er en typisk måte for norske ledere å håndtere dårlige nyheter på.

Alternativ 3) Lederen velger å være åpen, ærlig, transparent. Han (eller hun) er tidlig ute med å kommunisere gode såvel som dårlige nyheter. Kanskje lar lederen de dårlige nyhetene få følge av konkrete tiltak for å bli bedre på dette området.

Her lar jeg meg overraske. Ingen, absolutt ingen av deltakerne, rekker opp hånden for å gi uttrykk for at dette er en typisk måte norske ledere håndterer dårlige nyheter på.

Hva vi liker å tro

Vi liker kanskje å tro at mange ledere ville velge det tredje kommunikasjonsscenarioet. For mange organisasjoner vil dette valget også være i tråd med organisasjonens grunnleggende verdier. Dette er kanskje også det eneste riktige svaret på samfunnets forventninger om at virksomheter tar samfunnsansvar og viser åpenhet og transparens.

Likevel velger mange ledere å forsøke å pynte på de dårlige nyhetene eller ikke å fortelle om det i det hele tatt før de eventuelt blir tvunget til å kommunisere det. Kanskje kan de slippe unna med det, i hvert fall på kort sikt. Men det er et høyt og risikabelt spill med stor fallhøyde på lengre sikt, både internt og eksternt.

Liv og lære henger ikke alltid sammen

Før eller senere vil medarbeidere legge merke til og kommentere forsøk på å pynte på dårlige nyheter og negative konsekvenser av beslutninger.

Enten ledere er det bevisst eller ikke, vil de gjennom sin kommunikasjon sette standarden for hva som gjelder i organisasjonen.

Når medarbeidere erfarer skjønnmaling i saker de kjenner til, vil de etter hvert lure på hva ledelsen egentlig mener når de kommuniserer også i andre saker. Da hjelper det fint lite at organisasjonen har vedtatt å bekjenne seg til åpenhet og integritet som grunnleggende verdier.

Hva ledere gjør, har større gjennomslagskraft enn hva de sier at de skal gjøre. Det gjelder særlig om liv og lære ikke henger sammen.

Referanse:

Farbrot, Audun (2018): Ledelse gjennom kommunikasjon. Magma (4), s. 20-27.

Publisert i Aktuelt, Kommunikasjon, ledelse, lederkommunikasjon | Merket med , , , , | 1 kommentar

Deltakerne bestemmer agendaen

Ville du tatt sjansen på å la deltakerne bestemme agendaen på et seminar eller en konferanse? Det kan gi deltakerne økt utbytte.

Partnerforums vårkonferanse 2018 (Foto - Audun Farbrot)

Partnerforum er et levende nettverk for kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling, sa prorektor Dag Morten Dalen ved BI da han åpnet Partnerforums vårkonferanse 2018. Temaet for konferansen har partnerne bestemt. 

Det er ikke helt uvanlig å be publikum foreslå temaer for kommende temaer og konferanser. Noen ganger hender det også at forslagene blir hørt på, og satt opp på programmet.

Langt mer radikalt er det både å be om innspill og samtidig ta sjansen på å la deltakerne bestemme agendaen for ulike arrangementer.

Ren utopi?

Ikke nødvendigvis. Men, det forutsetter at du har en genuin tro på at publikum har noe å bidra med samtidig som du har evne til å skape dialog med publikum.

Gevinsten kan bli arrangementer der deltakerne får nye forskningsbaserte svar på spørsmål som opptar dem i hverdagen. Det kan det bli bedre praksis av.

Troen på at publikum kan bidra

Troen på at publikum, enten de er lesere, seere, lyttere eller deltakere, har noe å bidra med, illustrerer en sentral forskjell mellom tradisjonell forskningsformidling og forskningskommunikasjon.

I forskningsformidling er det nok å formidle, skrive eller snakke om det du har funnet ut, og så spre og dele dette. Det er enveis overføring av kunnskap uten å invitere publikum til dialog og deltakelse.

Forskningskommunikasjon handler om å gjøre fagkunnskap forståelig, relevant og interessant for utvalgte målgrupper.

Det hjelper ikke at du selv er innmari fornøyd med hvordan du har formidlet budskapet om ikke publikum er enig med deg. For det er publikum som bestemmer om du har lykkes i din forskningskommunikasjon. Derfor må du invitere publikum til dialog og deltakelse for å finne ut hva hun er opptatt av.

På sporet av fremtiden

På en fin maidag i 2018 samlet rundt 200 deltakere seg til Partnerforums vårkonferanse i Handelshøyskolen BIs kunnskapsbygg i Nydalen.

Deltakerne kommer for å få et blikk inn i fremtidens forvaltning. Hvordan vil forvaltningen se ut om noen år? Hvordan organisere og lede når intelligente maskiner overtar noen av arbeidsoppgavene. Hvordan legge til rette for mer samskaping og brukermedvirkning i leveransen av offentlige tjenester?

Deltakerne kommer fra 20 ulike virksomheter i statlig forvaltning og de kommer fra Universitetet i Oslo og fra BI.

Partnerforum ble etablert for 25 år siden som et strategisk samarbeid mellom BI, UiO og statlig forvaltning. Gjennom Partnerforum samarbeider partnerne om lage faglige møteplasser med temaer som er aktuelle for statsforvaltningen.

Her bestemmer deltakerne

Det spesielle med Partnerforum er at det er partnerne, departementer og andre virksomheter i statlig forvaltning, som bestemmer agendaen for de ulike møteplassene som Partnerforum arrangerer.

Så er det opp til BI og UiO i samarbeid med partnerne å utvikle program som gir forskningsbaserte svar på temaene som partnerne ønsker å få belyst.

Dermed øker sannsynligheten for at arrangementene oppleves som aktuelle og relevante for deltakerne.

Fra forskning til bedre praksis

Partnerforum er mer enn møteplasser for overføring av kunnskap. Det er også en arena for å utvikle nettverk, samarbeid og erfaringsdeling på tvers av UiO, BI og de statlige virksomhetene.

Det er i møtet mellom forskere og de som kan ta kunnskapen i bruk, at magiske øyeblikk kan oppstå. Når deltakerne forteller hvor skoen trykker, kan forskerne få ideer til ny kunnskapsutvikling.

Publisert i Aktuelt, Brukermedvirkning, dialog, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Konferanser, Møteplasser | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Hjelp, jeg skal i manesjen

Få dager til disputas, og en PhD-student spør om råd i presentasjonsteknikk. Hva er lurt å tenke på og gjøre like før du skal ut i manesjen?

Få dager til disputas - Råd om presentasjon

Få dager til disputas. Noen innspill? Faksimile av Twittermeldingen jeg fikk fra Siri Marte Apneseth.

For noen uker siden fikk jeg en Twittermelding fra Siri Marte Apneseth. Hun spør for en doktorgradsstudent:

Få dager til disputas, og en PhD-student spør om råd i presentasjonsteknikk til prøveforelesningen. Utfordringen er å finne balansen mellom det personlige og de akademiske rammene. Henter inspirasjon hos @afarbrot, @CecilieTS @NilsApeland. Noen innspill?

Her er hva jeg svarte, innenfor rammen av Twitters format på 280 tegn:

1. Vær deg selv. 2. Tenk på: Hva er ditt viktigste bidrag/funn/resultater 3. Vær trygg på din faglighet 4. Bruk gjerne en anekdote/historie som knytter deg til studien 5. Senk skuldrene. Snart er du i mål 6. Vær ydmyk og lytt på spørsmål før du svarer. Lykke til!

Like før du skal ut i manesjen, synes jeg ikke du skal tenke alt for mye på presentasjonsteknikk. Det gjelder også om du snart skal holde en tale, et foredrag eller en presentasjon. Her er tre råd om forberedelser du kan gjøre i siste liten.

1) Stå på trygg, faglig grunn

Det viktigste er at du kjenner deg trygg på hva du skal snakke om. Forsøk å se ditt eget arbeid med et fugleperspektiv, det er lett å gå seg vill i alle de små, men nødvendige og viktige detaljene.

Tenk over hva som er ditt viktigste bidrag. Hva er de viktigste resultatene og konklusjonene i arbeidet ditt? Hvilke praktiske implikasjoner kan dette tenkes å ha? Jo klarere bilde du har av helheten i det du skal presentere, jo lettere er det også å se og forklare hvordan alle detaljene passer inn i bildet.

2) Vær deg selv

Spill på dine egne sterke sider, ikke forsøk å etterligne noen andre. Ikke bruk den siste tiden til prøve ut nye triks innen presentasjonsteknikk.

Ikke vær redd for å vise det engasjementet og lidenskapen for faget som gjorde at du gikk i gang med og nå snart er i mål med ditt doktorgradsarbeid. I prøveforelesningen kan du gjerne fortelle om en liten episode eller historie som forklarer hva som fikk deg interessert i temaet du har utforsket eller som knytter deg til prosjektet ditt.

Ha blikkontakt med ditt publikum, og tillat deg gjerne å smile underveis. Husk, det er en stor dag. Det viktigste er likevel at du bruker prøveforelesningen til å belyse temaet du har fått på en best mulig måte. Finn din balanse mellom å være profesjonell og personlig.

3) Senk skuldrene, pust dypt, du er snart i mål

Tenk også over at du ganske sikkert er en av dem som kan aller mest om det temaet du skal forelese om. Vær likevel oppmerksomt lyttende og ydmyk i møtet med spørsmål og motforestillinger.

Kjenner du sommerfugler i magen før du skal i manesjen? Det er du ikke alene om. Tenk at sommerfuglene er der for å skjerpe deg og  hjelpe deg til å gjøre en god opptreden.

Selv pleier jeg å lukke øynene og puste dypt inn og ut, mens jeg spør meg: Hvor ille kan nå dette gå? Fordi jeg er godt forberedt, skal snakke om noe jeg brenner for og vet hvem jeg skal snakke for, klarer jeg ikke engang å forestille meg at det kan inntreffe noen katastrofe.

I det jeg går ut i manesjen, opplever jeg at sommerfuglene ikke lenger er i magen, men flyr usynlig rundt i rommet for å hjelpe til med å skape magiske øyeblikk mellom mennesker.

Tenk også på at du veldig snart er ferdig med talen, foredraget eller presentasjonen. Benytt anledningen til å få tilbakemeldinger fra publikum: Hva fungerte bra? Hva kan du gjøre annerledes (bedre) neste gang du skal ut i manesjen?

Lykke til!

Publisert i Aktuelt, Foredrag, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, presentasjon, tale, Tips | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar