Vaksine mot akademisk skriving

Du trenger ikke å kjede leseren i søvn selv om du skrive om sak og fag. Da må du vaksinere deg mot en akademisk skrivestil. Her er to effektive teknikker.

Lanserer Skrivekoden - 29. mai 2019

I manesjen: Lanserer «Skrivekoden», boken siom hjelper deg til å skrive godt og effektivt om sak og fag.

Vi har alle opplevd å bli utsatt for tekster som har vært drepende kjedelige og direkte søvnfremkallende. Det kan lett skje når forfatteren av teksten ikke ser for seg leseren under skrivingen, hevdet professor og samfunnsforsker Nils Christie i pamfletten «Små ord for store spørsmål».

«Skriveren…. ser ikke at leseren blir søvnig, gjesper, sovner – og så setter bort verket når søvnen er over», konstaterte Christie.

Det er lett å kjenne seg igjen i rollen som leser. Men hva med deg som skriver tekster om sak, fag eller andre jobbtekster? Er det du som får leseren til å sovne?

Akademisk skriving er uegnet

Det skrives alt for mange tekster som er intetsigende, uforståelige, uinteressante, irrelevante, fargeløse, upersonlige, fantasiløse eller på andre måter dønn kjedelige. En tekst trenger ikke å være kjedelig selv om den tar for seg et seriøst tema. Det er mulig å skrive godt og interessant om et hvilket som helst tema.

Det er ikke bare forskere, konsulenter og andre eksperter som får seg til å skrive kjedelige tekster. Det gjelder mange av dem som har tatt høyere utdanning nesten uavhengig av fagområde.

På universiteter og høyskole får vi trening i og blir vurdert for vår evne til å mestre akademisk skriving. Når du skriver akademisk, må du rendyrke fakta, logikk, kunnskap og fornuft, og være varsom med å gi uttrykk for følelser og meninger. Det gjelder både på bachelor-, master- og doktorgradsstudier. Ikke noe galt om akademisk skrivestil, brukt til sitt formål.

Men, akademisk skriving er en skrivesjanger som er uegnet om du ønsker å skrive for folk utenfor din egen stamme og fagområde. Med noen få unntak lærer ikke studenter noen annen måte å skrive på.

Når studentene uteksamineres og går ut i arbeidslivet, fortsetter de å skrive som de har gjort gjennom studiene. Resultatet blir ofte kjedelige tekster som får leserne til å klikke seg videre til noe som er morsommere og mer interessant.

Skriv som du snakker

Heldigvis er det mulig å trene seg opp til å skrive tekster som beveger og berører leserne og får dem til å gjøre som du vil. Men da kan du ikke bare skrive til hodet. Du må koble inn følelser og engasjement for å treffe hjerterøttene til leseren.

Her vil jeg foreslå en enkel metode for å gjøre teksten din mer forståelig, relevant, interessant, levende og til og med morsommere å lese. Metoden vil raskt kunne gi forbløffende gode resultater: Skriv som du snakker. Det er flere grunner til at metoden virker godt.

Når du snakker, har du en eller flere samtalepartnere eller tilhørere som du ser ansikt til ansikt. Du er ikke det minste i tvil om hvem du kommuniserer med. Hun, eller de, står jo foran deg. Du kan både se og høre hvordan hun reagerer på det du sier. Blir hun engasjert? Forstår hun hva du sier? Er rullegardinene i øynene hennes i ferd med å rulle ned? Begynner hun å flakke med blikket eller ser bortenfor deg? Kjeder du henne?

Når du snakker med folk utenfor fagfeltet ditt, vil du naturlig bruke ord som samtalepartneren din forstår. Hvis du ser at hun ikke er med på notene, forsøker du etter beste evne å forklare. Du dropper forskerspråket, fagbegrepene, forkortelsene og annet stammespråk, og forsøker å bruke ordene som de andre forstår og bruker.

Når du snakker, vil du gjerne fortelle historier og bruke eksempler for å få frem poenget ditt. Ja, kanskje til og med spille på litt humor eller en anelse ironi. Du vil naturlig fremstå med «jeg» i stedet for å leke gjemsel bak det store felles «vi» eller de upersonlige «man» eller «en». Du er der, personlig til stede i situasjonen og øyeblikket.

Neste gang du skal i gang med å skrive en tekst, enten det er en artikkel til nettsidene, et notat, et debattinnlegg, en kronikk, et blogginnlegg, en e-postmelding eller annen jobbtekts, vil jeg at du skal skrive setningene slik du ville sagt dem muntlig.

Det vil hjelpe deg til å fremstå som mer muntlig, personlig og autentisk. Det vil også gi deg et enklere, friskere, frodigere og mer engasjerende språk. Du vil da redusere sannsynligheten for å kjede leseren bort fra teksten.

Skaff deg en drømmeleser

Mitt råd nummer to vil hjelpe deg til å skrive tekster som beveger leserne dine: Skaff deg en drømmeleser.

Skal du skrive følelser og lidenskap inn i teksten, kan det være smart å invitere med deg en leser inn i skrivehulen din, ikke fysisk, men du kan ta henne med i tankene dine og kanskje også i hjertet ditt. Spenningsforfatteren Stephen King gir råd om å holde seg med en ideell leser, og bruker sin kone i rollen som sin kritiske leser. Han tenker og forestiller seg hvordan hun vil reagere på fortellingen mens han skriver den. Den virtuelle samtalen gjør det ofte nødvendig for ham å endre på teksten.

I stedet for en ideell leser, foretrekker jeg å ta med meg en drømmeleser inn i skrivehulen min. Drømmeleseren min er flink til å si fra når hun synes noe er bra, samtidig som hun er brutalt direkte når noe kan bli bedre. Jeg har bilde av henne i skrivestuen min og hun er med meg i tankene og i hjertet når jeg skriver. Drømmeleseren min er en god ambassadør for de jeg skriver denne boken for. Hun er en anerkjent fagperson som brenner for faget sitt, og ønsker å nå ut til et større publikum, også utenfor faget sitt. I så måte er hun også en ideell leser.

Å betegne henne som drømmeleser, leseren jeg drømmer om å inspirere og bevege, gir meg langt større motivasjon, skrivelyst og skriveglede enn om jeg hadde tenkt på henne som en ideell leser.

Skal du få liv i teksten, lykkes du bedre om du skriver med blikk for en virkelig person, enten du betegner henne som en drømmeleser eller en ideell leser, enn om du skriver for en såkalt «persona», et konstruert bilde av en person som skal representere målgruppen din.

Referanser:

Farbrot, Audun (2019): Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst. Cappelen Damm Akademisk.

Dette blogginnlegget er publisert som kronikk i nettavisen forskning.no 29. mai 2019.

 

Reklamer
Publisert i Aktuelt, bok, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, klarspråk, Kommunikasjonsrådgivere, kronikk, Skrivekoden, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, stammespråk, Tekst | Legg igjen en kommentar

Kunsten å skrive pressemelding

Mange pressemeldinger flommer over av selvskryt og omdømmemasserte budskap. Hva skal til for å skrive gode, effektive pressemeldinger?

Audun Farbrot_Portrett i miljø (Foto - Torbjørn Brovold)

Å skrive pressemeldinger er en krevende tekstsjanger. Hva må til for å skrive en god og effektiv pressemelding? Her gir jeg en liten smakebit fra boken «Skrivekoden». (Foto: Torbjørn Brovold).

Som journalist i Aftenposten og Økonomisk Rapport fikk jeg tilsendt bøttevis av pressemeldinger. De aller fleste gikk rett i søpla. Kun noen ganske få klarte å fange min nysgjerrighet.

Mens jeg leste gjennom selvskryt og omdømmemasserte budskap tenkte jeg; «hva er den egentlige historien her?». Ikke rent sjelden slo min konspirasjonsteoretiske intuisjon til. Historien viste seg å være ganske annerledes enn det bildet virksomheten forsøkte å skape.

Les også: 13 råd for IKKE å komme på trykk

Håp om positiv oppmerksomhet

Pressemeldinger skrives ofte i et lønnlig håp om å få positiv oppmerksomhet i mediene om en nyhet fra virksomheten. De kan også skrives for å svare på kritikk som fremsettes mot organisasjonen eller for å nyansere negative medieoppslag.

Svært mange pressemeldinger kunne med fordel vært uskrevet. De skaper ikke annet enn beskjeftigelse av kommunikasjonsmedarbeidere, involverte talspersoner og ledere og fete honorarkrav fra eventuelle eksterne PR-konsulenter.

En god og effektiv pressemelding klarer å få journalisten til å se et genuint nyhetspoeng hun får lyst til å undersøke nærmere, for å se om hun kan utvikle det til et oppslag (innslag) som er interessant for leserne, seerne og/eller lytterne. En tekst som skrives og sendes til pressen for å skape blest og PR for et nytt produkt, ny tjeneste eller på annen måte fremstår som markedsføring, vil ofte ikke leve opp til journalistens nyhetskriterier.

Skriv for leseren, ikke sjefen

Den store utfordringen består i å skifte perspektivet slik at du skriver en tekst som tar utgangspunkt i hva som kan være interessant for folk å lese om, – ikke hva virksomheten selv ønsker å fortelle.

Den store kunsten består i å forene de to perspektivene.

Det får du best til dersom du tar utgangspunkt i leserens perspektiv, og skriver organisasjonens budskap inn i det.

Dersom du skriver med utgangspunkt i virksomhetens perspektiv, og pakker budskapet inn med rosende ordelag, panegyriske superlativer og uhemmet selvskryt, er sjansen for å lykkes mikroskopiske. Det er den mest utbredte måten å gjøre det på. På markedsspråket heter det å løfte frem såkalte unike salgsforslag (Unique selling proposition).

Kjennetegn på effektive pressemeldinger

En god pressemelding har en sterk åpning der du løfter frem nyhetspoenget i overskrift og inngang (ingress) til teksten. Her må du tenne journalistens nysgjerrighet og interesse, ellers er teksten spilt møye.

Du trenger ikke å gjøre det til sport å skrive navnet på organisasjonen du jobber for, flest mulig ganger. Se også om du klarer å la være å bruke det i overskriften. Kanskje trenger du heller ikke å bruke det i ingressen. Det gjør det mulig å gi nyhetspoenget ditt større oppmerksomhet. Journalisten vil jo allerede vite hvem hun har fått meldingen fra.

En god, effektiv pressemelding skal gi journalisten lyst til å finne ut mer om saken du bringer på banen. Da må du skrive kort og rett på sak slik at nyhetspoenget står tydelig frem for journalisten. Vis, ikke bare skriv, hvorfor dette kan være interessant for mediekanalens brukere.

Toppsjefen ikke alltid den beste talspersonen

Skriv så nøkternt og klart du kan. Motstå fristelsen til selvskryt. Skriv inn kontaktperson for meldingen gjennom et godt, interessevekkende sitat. Velg en kontaktperson som kjenner saken, og som trives med å snakke om den. Det er ikke alltid toppsjefen.

Likevel velger mange organisasjoner å legge sitatet i toppsjefens munn. Bruk sitatet til å tilføre ny substans i meldingen, ikke til å få en frontperson til å fortelle hvor stolt og (selv)tilfreds han er på vegne av organisasjonen. Skriv også det direkte sitatet kort. Der det er naturlig å skrive en lengre uttalelse, kan du variere mellom direkte og indirekte tale for å få bedre flyt i teksten.

Mange organisasjoner har etablert rutiner som gjør at mange skal lese gjennom og kommentere tekstene for å sikre at de fremmer virksomheten på en god måte. Det bidrar ikke alltid til at teksten blir bedre.

Da er det bedre å invitere noen av de dere ønsker å nå gjennom mediene til å lese gjennom utkastet til pressemeldingen. Testleserne kan for eksempel bli bedt om å svare på følgende spørsmål: Er det interessant? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvordan kan det gjøres mer interessant?

Gjør det lett for journalisten

Legg ved dokumentasjon, gode bilder og/eller video. Dersom pressemeldingen løfter frem nyheter fra en rapport, undersøkelse, forskningsartikkel eller annet skriftlig underlagsmateriale, legg ved dokumentene slik at journalisten har mulighet til å lese og vurdere materialet.

Legg gjerne med gode bilder, illustrasjoner og eller videoer. Det kan gi en bedre presentasjon om mediekanalen velger å lage en sak med utgangspunkt i pressemeldingen. Gjør det lett for journalisten å få vite mer om saken.

Sørg for at kontaktpersonen er tilgjengelig når du sender pressemeldingen og skriv inn kontaktinformasjon i meldingen. Dersom det er et bra nyhetspotensial i meldingen (og det er det vel?), vil du kunne få større oppslag (innslag i etermedier) om du sender den til en eller noen få utvalgte redaksjoner, enn om du sender den bredt ut til mange redaksjoner.

Journalister og redaksjoner foretrekker å være først ute med nyhetene sine. Sender du ut meldingen som fellesstoff, risikerer du at selv en god sak ender opp som en stakkars liten notis.

Referanser:

Dette blogginnlegget er et redigert utdrag fra Farbrot, Audun (2019): «Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektivt tekst», Cappelen Damm Akademisk. 

Innlegget er først publisert i Kommunikasjonsforeningens fagblogg PR-prat 21. mai 2019.

Publisert i Aktuelt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Mediekontakt, Pressemelding, Skrivekoden, Skriveråd | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Talerens syv dødssynder

Det er ikke bare skummelt å holde en tale, foredrag, presentasjon eller forelesning. Det er ekstremsport.

Audun Farbrot i manesjen - Foreleser om kunsten å skrive godt og effektivt

I manesjen. Det er ikke bare skummelt å holde tale eller foredrag. Det er ekstremsport. Her er advarer jeg mot talerens syv dødssynder (Foto: Cecilie Staude). 

Har du sagt ja til å holde tale? Eller holde foredrag eller presentasjon? Skal du forelese? Det kan bli en riktig fin og morsom opplevelse, både for deg og dem du skal snakke med.

Det kan også bli en begredelig forestilling på veldig mange måter. Når du går inn i manesjen, består utfordringen din både i å vinne publikums oppmerksomhet, for deretter å holde på den.

Det har aldri vært enkelt å ta ordet i en forsamling. Nå er det ekstremsport. Før kunne tilhørerne la blikket flakke rundt og tankene fly et helt annet sted. Nå har de både jobben og all verdens underholdning få tastetrykk unna. Ikke alle har dannelse til å bære over med deg.

Her er talerens syv dødssynder, alle utbredt blant talere og foredragsholdere.

  1. Dårlig start er fatalt.

Du har ikke mye tid på deg for å overbevise publikum om at det er verdt å høre på deg. Mange starter foredrag med å fortelle hvem de er, hvor de kommer og hva de skal snakke om. Da gjentar du det som står i programmet, det ble kanskje sagt da du ble introdusert og det står på lysarket på lerretet. Og så er det de som ikke har sjekket om teknikken virker og starter med å pruste i mikrofonen: «Eeeh, virker den». Ikke rent få bruker åpningen til å snakke seg selv ned: «Jeg er ingen stor taler». «Jeg skal være rask, for det er de som kommer etter, som har spennende ting å si». «Jeg har ikke fått forberedt meg så godt som jeg skulle ønsket». Selv om du skulle ha noe interessant å melde, er det fryktelig vanskelig å gjenvinne oppmerksomheten etter en dårlig start.

  1. Feilberegner publikum.

Hver gang du går inn i manesjen, møter du et nytt publikum du må skape kjemi med. Det hjelper ikke at du har noe viktig å si om ikke publikum opplever budskapet ditt som relevant og interessant. En tale eller et foredrag som har fungert bra i en forsamling, vil ikke automatisk slå an hos et nytt publikum. Du må (over) bevise at du vet hvem du snakker med.

  1. Skaper avstand til og lar være å se på publikum.

Det kjennes trygt å stille seg bak en talerstol, kateter eller støtte deg til et bord. Særlig om du er nervøs og er avhengig av manus. Da skaper du avstand til publikum, både fysisk og psykologisk. Mange har liten eller ingen øyekontakt med publikum. I stedet bruker de øynene til å lese manus, enten på papir, mobil nettbrett, pc eller lysark. Da mister du publikums oppmerksomhet uten engang å oppdage det.

  1. Monoton og kjedelig fremføring.

Selv den mest interesserte og engasjerte av dine tilhørere klarer ikke å holde oppmerksomheten særlig mer enn tyve minutter. Det betyr at du må variere form og pedagogiske virkemidler for å holde på publikums oppmerksomhet.

  1. «Dreper» publikum med lysark.

Misbruk av PowerPoint kan effektivt ødelegge selv det beste budskapet. Mange bruker lysark som manus. Publikum leser lysarkene raskere enn deg. Da mister du kontakten med tilhørerne. Mange fyller lysarkene med altfor mye tekst. Mange har tatt med seg flere lysark enn tiden tillater. Det blir heseblesende ubehagelig, både for taleren og hans publikum.

  1. Snakker for lenge.

Ikke rent sjelden snakker foredragsholdere lenger enn den tilmålte tiden. Noen er rå på å fortsette å snakke til tross for signaler fra møteleder. Det irriterer publikum, og viser manglende respekt for arrangør og de andre foredragsholderne, som får mindre tid. Bruk heller ikke taletid til å snakke om taletiden. «Jeg har bare fått 20 minutter til å snakke om noe jeg kan snakke om i flere dager». Forleden hørte jeg følgende hjertesukk fra en ikke alt for inspirerende taler: «Nå ser jeg dere ser på klokken. Da gjør jeg det også. For jeg må snart løpe videre til et møte.»

  1. Dårlig avslutning.

Altfor ofte munner foredrag ut i en eller annen variant av: «Ja, det var det jeg hadde tenkt til å si». Om du har lykkes med å holde oppmerksomheten så langt, er det ikke helt krise. Men du går glipp av muligheten til å gjøre foredraget virkelig minneverdig.

Hva kan du gjøre for å unngå å begå en eller flere av talerens syv dødssynder? Botemiddelet ligger i gode forberedelser.

Referanse:

Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 11. mai 2019 med overskriften «Tid for tale – unngå talerens syv dødssynder».

Publisert i Foredrag, forelesning, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, presentasjon, tale | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Lyst til å løse skrivekoden?

Små ord kan skape magi! Jeg har gleden av å invitere deg til å delta på lansering av min nye bok «Skrivekoden» 29. mai 2019.

Skrivekoden_omslag

Her er boken som hjelper deg til å skrive tekster som blir lest. Du er invitert til å delta på lanseringen av «Skrivekoden». Vi ses!

Å skrive godt er det viktigste verktøyet i all kommunikasjon, enten den er skriftlig eller muntlig. Dessverre er altfor mange tekster er uforståelige, uinteressante, upersonlige eller på andre måter dønn kjedelige.

Det ønsker jeg å gjøre noe med.

Selv om du skriver om sak og fag, er det ingen grunn til å kjede leseren i søvn. Det er mulig å skrive godt og interessant om et hvilket som helst tema. Vil du vite hvordan?

Personlig invitasjon:

Jeg har gleden av å invitere deg til å være med på lanseringen av min nye bok «Skrivekoden» onsdag 29. mai 2019 på et frokostseminar hos Cappelen Damm Akademisk.

Dette er en bok jeg har drømt om å skrive i lang tid. Fordi jeg tror at gode tekster har evnen til å bevege mennesker. Fordi jeg tror at gode tekster kan bidra til å bevege verden, og gjøre den bedre. Fordi jeg opplever at alle kan skrive bedre dersom de trener målrettet på det. Fordi jeg ønsker å dele mine erfaringer med å hjelpe andre til å skrive godt og effektivt.

Jeg har gjennom mer enn 30 år utviklet en skrivekode som består av ti nøkler til en god og effektiv tekst. Å løse eller knekke skrivekoden betyr å skrive tekster som kommuniserer godt med leserne dine. Du kan presentere det samme budskapet på utallige måter, med forskjellige effekter. Jeg ønsker å hjelpe deg til å få flere lesere og økt gjennomslagskraft for dine tanker og ideer.

Små ord kan skape magi. Små ord kan løfte mennesker. Små ord kan bevege verden. Små ord kan gjøre stor forskjell.

Publisert i Aktuelt, bok, Boklansering, ekspertspråk, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, klarspråk, Kommunikasjon, kronikk, kronikkurs, skrivekurs, Skriveråd, språk, stammespråk, Tekst | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Slipp hemningene løs, det er vår!

Ta sjansen på å by litt på deg selv, også på jobben.

Audun Farbrot_Portrett med blå himmel (Foto - Audun Farbrot)

Ta sjansen på å by på deg selv, også på jobben. Her smiler jeg til våren (Foto: Torbjørn Brovold).

Kommunikasjon er et verktøy som kan brukes til å forandre verden, i hvert fall litt.

  • Som leder kan du få dine medarbeidere til å gjøre som du vil – og like det.
  • Som forsker kan du dele din kunnskap slik at den kan omsettes i nye produkter, nye tjenester og smartere måter å gjøre ting på.
  • Som rådgiver kan du få folk til å blomstre og bli en best mulig utgave av seg selv.
  • Som fagekspert kan du få folk til å lytte til deg og gi deg den anerkjennelse du fortjener.
  • Som medarbeider kan du få økt gjennomslag for dine ideer og dermed få det morsommere på jobben.

For å få til det, er det ikke nok å være troverdig og ha et godt budskap. Måten du skriver eller sier det på, må også kunne bevege andre til endring og handling.

Bevege til handling

På arbeidsplassen kjennes det trygt å fremstå som profesjonell. Du skal vise at du har kontroll. Det får vi til ved å bruke faglig stammespråk, konsulentpreik, lederfloskler, harde fakta og talepunkter utformet av kommunikasjonsrådgivere.

Resultatet blir for ofte et upersonlig og grått språk, ikke spesielt velegnet til å bevege folk til handling. Det er langt mellom ledere, forskere og eksperter som bryter med den søvndyssende kjedsomhetens monotoni.

Jeg trener flinke folk i kunsten å kommunisere kunnskap slik at den skaper resonans hos den andre. Da må det profesjonelle språket byttes ut med ord folk forstår og et språk folk snakker.

Vær deg selv

Skal du bevege andre gjennom kommunikasjon, må du også vise litt av den lidenskapen og engasjementet som har ført deg dit du er i dag. Du blir neppe oppfattet som mindre profesjonell av den grunn.

«Du trenger ikke å være superhelt som leder. Du kommer langt ved å være den du er, personlig og kompetansemessig», hevder professor og kollega Ragnhild Kvålshaugen ved Handelshøyskolen BI.

Høres det skummelt ut? Mitt tanketriks: Hvor galt kan det egentlig gå? Skulle du tryne, kan du lære av det. Og du fremstår som mer troverdig, mer autentisk – som hel ved.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Dagsavisen 4. april 2016.

Publisert i forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, ledelse, lederkommunikasjon, språk | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Syretesten på åpenhet

Med hånden på hjertet: Er du like rask og offensiv med å kommunisere negative budskap som positive nyheter? Dét er syretesten på åpenhet.

I manesjen_Audun Farbrot_(Foto - Walter Wehus)

I manesjen: Jeg benytter anledningen til å gjennomføre eksperimenter når jeg holder foredrag og forelesninger. Her skriver jeg om et av eksperimentene mine (Foto: Walter Wehus).

Mange organisasjoner, både private og offentlige, bekjenner seg til åpenhet som en grunnleggende verdi. I sin kommunikasjonspolitikk har for eksempel Staten nedfelt åpenhet som den første av fem grunnleggende prinsipper for kommunikasjon: «I sin kommunikasjon med innbyggerne skal staten være åpen, tydelig og tilgjengelig».

Å være åpen, ærlig og transparent, er en investering i tillit og godt omdømme, både blant egne ansatte og interessenter utenfor virksomheten. Det er også hva samfunnet forventer av våre ledere og organisasjoner.

Ledere og kommunikasjonsledere- og medarbeidere er ikke sene om å kommunisere gode nyheter, både internt og eksternt. Den ultimate testen på god lederkommunikasjon er når lederen skal kommunisere om dårlige nyheter. Det har jeg skrevet om i fagtidsskriftet Magmas temanummer om kommunikasjon som ledelsessverktøy, som jeg var fagredaktør for.

Åpenhet i praksis – et eksperiment

Gjennom det siste året har jeg holdt flere foredrag og forelesninger om lederkommunikasjon. Jeg har benyttet muligheten til å gjennomføre et enkelt lite eksperiment blant ledere og kommunikasjonsfolk i private og offentlige virksomheter. Til sammen har mer enn 1000 deltakere vært utsatt for eksperimentet mitt.

Med overskriften «Leder-Quiz» introduserer jeg følgende situasjon:

Lederen får vite om en alvorlig tabbe som er begått i organisasjonen, får kjennskap til andre nyheter med negative konsekvenser for virksomheten eller har tatt beslutninger som har negative konsekvenser for noen av de som berøres.

Så spør jeg deltakerne: Hvordan tror dere norske ledere og deres kommunikasjonsrådgivere håndterer situasjonen? Jeg presenterer tre mulige handlingsalternativer. Jeg viser alternativene samtidig. Så ber jeg deltakerne rekke opp hånden for alternativet de mener er den typiske måten å håndtere situasjonen på.

  1. Lederen sier og gjør ingen ting. Han eller hun venter i det lengste med å kommunisere, og håper at det hele går over av seg selv. Mer enn en tredjedel av deltakerne har svart at dette er et typisk handlingsmønster blant norske ledere og deres kommunikasjonsrådgivere.
  2. Lederen skjønnmaler budskapet for å tåkelegge den dårlige nyheten. Det kan gjøres ved å løfte frem det som tross alt er positivt, og tone ned og gjemme bort de dårlige nyhetene. Godt over halvparten av deltakerne har svart at de tror dette er en typisk måte for norske ledere å håndtere dårlige nyheter på.
  3. Lederen velger å være åpen, ærlig, transparent. Han (eller hun) er tidlig ute med å kommunisere både gode og dårlige nyheter. Kanskje lar lederen de dårlige nyhetene få følge av konkrete tiltak for å bli bedre på dette området. Her har jeg blitt overrasket over hva deltakerne svarer. Ingen, absolutt ingen av deltakerne, har gitt uttrykk for at dette er karakteristisk for hvordan norske ledere håndterer dårlige nyheter på.

Hva vi liker å tro

Vi liker kanskje å tro at mange ledere og deres kommunikasjonsfaglige våpendragere ville velge det tredje kommunikasjonsscenarioet. For mange organisasjoner vil dette valget også være i tråd med organisasjonens grunnleggende verdier. Dette er kanskje også det eneste riktige svaret på samfunnets forventninger om at virksomheter tar samfunnsansvar og viser åpenhet og transparens.

Likevel indikerer eksperimentet at selv ledere og kommunikasjonsmedarbeidere mener at mange ledere forsøker å pynte på de dårlige nyhetene eller velger ikke å ikke å fortelle om det før de eventuelt blir tvunget til å kommunisere det.

Kanskje kan de slippe unna med det, i hvert fall på kort sikt. Men det er et høyt og risikabelt spill med stor fallhøyde på lengre sikt, både internt og eksternt.

Liv og lære henger ikke alltid sammen

Før eller senere vil medarbeiderne i organisasjonen legge merke til og kommentere forsøk på å pynte på dårlige nyheter og negative konsekvenser av beslutninger.

Enten ledere er det bevisst eller ikke, vil de gjennom sin kommunikasjon sette standarden for hva som gjelder i resten av organisasjonen.

Når medarbeidere erfarer skjønnmaling i saker de kjenner til, vil de etter hvert lure på hva ledelsen egentlig mener når de kommuniserer også i andre saker. Da hjelper det fint lite at organisasjonen har vedtatt å bekjenne seg til åpenhet og integritet som grunnleggende verdier.

Hva ledere gjør, har større gjennomslagskraft enn hva de sier at de skal gjøre. Det gjelder særlig om liv og lære ikke henger sammen.

Kanskje lever din organisasjon i tråd med et prinsipp om åpenhet, ærlighet og transparens. Men dette blir ikke oppfattet som et typisk handlingsmønster for norske organisasjoner. Hva kan kommunikatører gjøre for å endre denne oppfatningen?

Referanser:

Farbrot, Audun (2018): Ledelse gjennom kommunikasjon. Magma (4), s. 20-27.

Følg Audun Farbrots fagblogg «Forskningskommunikasjon».

Dette innlegget er først publisert som blogginnlegg i Kommunikasjonsforeningens fagblogg «Pr-Prat» 15. mars 2019. En lett redigert versjon av innlegget er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 19. mars 2019.

Publisert i Aktuelt, Kommunikasjon, Kommunikasjonsrådgivere, ledelse, lederkommunikasjon, Mediekontakt | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Forsker, bli influenser!

Det er ikke nok å formidle forskning for at den blir tatt i bruk. Forskere må bli influensere for dem som kan ta kunnskapen i bruk. Her er åtte råd om hvordan.

Audun Farbrot i manesjen_Trondheim_22. januar 2019

Forsker, bli influenser!, utfordrer jeg fra scenen på et konferansehotell, og gir råd om hvordan. Her tar jeg også med et råd fra nobelprisvinner Daniel Kahneman: Hvis du virkelig ønsker å bli oppfattet som troverdig og intelligent, skal du ikke bruke et komplekst språk der du kan si det enklere,

Ny forskning skaper ikke verdi for samfunnet før den omsettes i en bedre praksis. Det kan skje i form av bedre beslutninger, bedre politikk, smartere måter å gjøre ting på, eller nye produkter og tjenester.

Det gjøres mye godt arbeid ved norske universiteter, høyskoler og andre forskningsmiljøer for å popularisere og formidle resultatene av forskningen. Forskere trenes i å skrive og formidle sin forskning i språk som avislesere kan forstå.

Treningen gir synlige resultater i form av kronikker, debattinnlegg og medieoppslag først og fremst i tradisjonelle medier. Samtidig jobber Forskningsrådet sammen med universiteter for at alle skal få gratis, åpen tilgang til forskningen (på engelsk: Open Access).

Fra forskning til bedre praksis

Skal forskningen bli tatt i bruk, er det helt nødvendig å gjøre forskningen forståelig og tilgjengelig. Men, det er dessverre ikke tilstrekkelig. Forskningen må også kommuniseres slik at den oppleves som relevant og interessant for de som kan ta kunnskapen i bruk.

Skal ny forskning kunne bidra til en bedre praksis, må tradisjonell enveis forskningsformidling fra forskere og institusjoner til samfunnet, suppleres med to- og flerveis forskningskommunikasjon.

Begrepet kommunikasjon har sine røtter i latin, communicare, som betyr «å gjøre felles». Skal vi lykkes med å gjøre noe felles, må vi invitere de som kan bruke kunnskapen til både dialog og deltakelse i forskningen og mulige praktiske anvendelser av forskning. Det er ikke nok å formidle forskningen.

Strategisk verktøy for å ta forskningen i bruk

Forskningskommunikasjon er et strategisk verktøy for å gjøre forskning både forståelig, relevant og interessant for de som kan bruke kunnskapen.

Målet for god forskningskommunikasjon er å bidra til å endre samfunnet til det bedre, ikke flest mulig medieoppslag og kronikker på trykk (eller nett). Medieoppslag kan fortsatt ha en verdi, men da som en indirekte kanal til dem som kan ta kunnskapen i bruk.

Storbritannia har gjennom de siste årene endre sin finansieringsmodell for forskning. Så mye som en fjerdedel (25 prosent) av grunnbevilgningen til forskning avhenger av at institusjonen kan sannsynliggjøre at fremragende forskning ved institusjonen har resultert i konkrete endringer i samfunnet, såkalt «impact». Også i Norges snakkes det mer om at vi må bli flinkere til å omsette ny forskningsbasert kunnskap i en bedre praksis. Så langt er det mer prat enn konkret handling.

La deg inspirere av influensere

Rosabloggerne fikk løftet sin anerkjennelse ved å omdefinere seg til influensere (fra engelsk: influencer), personer med stort potensial for å påvirke sine følgere i sosiale medier. De fremstår med stor selvtillit.

Forskere kan også ta en rolle som influensere i samfunnet der de ser det som en oppgave å bidra til at ny forskningsbasert kunnskap bidrar til en bedre praksis.

Åtte tiltak for bedre praksis

Her drister jeg meg til å foreslå åtte konkrete tiltak til forskere som ønsker å forandre verden til det bedre, i hvert fall litt.

  1. Fortell hva du forsker på når starter nye prosjekter, og be om innspill. Tradisjonelt har vi sett på forskning og forskningsformidling som to isolerte aktiviteter. Først må forskningen fagfellevurderes gjennom vitenskapelige tidsskrifter. Så kan vi formidle og spre resultatene, og håpe at noe skjer. Det gjør det ofte ikke. Hvis vi i stedet tenker oss forskningskommunikasjon som en integrert del av forskningsprosessen, kan du invitere praktikere til å komme med innspill som kan gjøre forskningen både bedre og mer relevant. Så får du også et nettverk du kan dele resultatene med.
  2. Gi råd om hva forskningen kan brukes til. Ikke nøy deg med formidle resultater. Pek også på mulige praktiske implikasjoner av studien. Hva kan forskningen din brukes til? Gi råd til praktikere om mulige anvendelser av forskningen.
  3. Skap og delta på fysiske møteplasser mellom forskere og de som kan bruke kunnskapen. Nye ideer og anvendelser blir ofte til i personlige møter mellom forskere og de som kan ta kunnskapen i bruk. Inviter praktikere til å foreslå temaer for frokostmøter eller andre møteplasser. Så kan programmet gi forskningsbaserte svar på utfordringene som praktikerne opplever. Sett av rikelig med tid til dialog. (Les også: Deltakerne bestemmer agendaen).
  4. Etabler nettverk med praktikere. Gjør det til en god vane å involvere de som kan ha nytte av forskningen din for å øke sjansen for at ny kunnskap omsettes i bedre praksis.
  5. Del og snakk om forskningen din i sosiale medier. Når du blogger og deler din kunnskap på LinkedIN, Twitter og Facebook, bygger du din faglige digitale identitet. Dette er sider som kommer høyt opp i søk på Google om du jevnlig deler kunnskap. Dermed øker du sannsynligheten for å bli funnet for din kompetanse når ledere, politikere, journalister, de som finansierer kunnskap, studenter og alle andre søker etter svar på det de lurer på. Gjennom sosiale medier kan du også kommunisere med de som kan bruke kunnskapen din.
  6. Kreativ flerbruk gir deg økt gjennomslagskraft. Hvis du har fått publisert en kronikk eller skrevet en god formidlingsartikkel, kan du med litt skreddersøm bruke det samme innholdet i ulike sjangere i ulike kanaler rettet mot ulike målgrupper. En kronikk kan du også legge ut på bloggen din og dele i andre sosiale medier. Du kan ta opp temaet i et frokostmøte. Du kan lage en podcast eller en video du legger ut på YouTube. Eller du kan lage et pedagogisk spill.
  7. Tilby kurs og seminarer for å omsette kunnskap i bedre praksis. Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger tilbyr for eksempel et omfattende kursprogram til skoler og barnehager for å gi råd om hvordan forskning og erfaringsbasert kunnskap kan skape et bedre læringsmiljø.
  8. Fortell de gode historiene. Hva kan vi lære av dem? Finn frem til eksempler på at forskning blir tatt i bruk i praksis. Hva ble gjort for å få dette til? Hva kan vi lære av suksesscasene?

Referanser:

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagsavisen 5. februar 2019 og i Nye Meninger som er Dagsavisens debattsider på nett.

Publisert i Aktuelt, Blogg, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Impact, Influenser, Kommunikasjon, kunnskapsdeling, Møteplasser, Open Access, Sosiale medier, Tips | Merket med , , , , , | 1 kommentar