Tatt noen i å gjøre en god jobb?

Hvorfor er det så mye lettere å kritisere enn å gi ros? Har du tatt noen i å gjøre en god jobb? Og sagt ifra om det?

Brownies_29. august 2018

Dagens oppgave: Ta en kollega på fersken i å gjøre noe bra. Kanskje også markere det med å spise kake, for eksempel hjemmelaget brownie pyntet med friske, røde bær.

Dette blogginnlegget er tidligere publisert som gjestekommentar i Dagsavisen (se referanse nedenfor). Innlegget er ikke noe mindre aktuelt i dag, snarere tvert imot.

Har du tenkt over hvor lett og naturlig det faller oss å kritisere kollegene på jobben? Eller medarbeidere? Eller kanskje lettest av alt – sjefene? Både direkte, i møter og bak ryggen på den det gjelder.

Folk som drister seg til å foreslå nye tanker og ideer på jobben, må ofte regne med å møte kraftig motbør. Det er så inderlig lett å dra luftige tanker ned på jorden, og effektivt sørge for at de aldri ser dagens lys.

Lett å se motforestillinger

Vi har en tendens til å se motforestillinger så mye klarere enn mulighetene. Pussig at det ofte er omvendt når det er snakk om våre egne tanker og ideer(! ).

Det faller ikke like naturlig å støtte opp under kollegaen, og gi andres ideer luft under vingene. Selv om du faktisk ser at forslaget ikke er så dumt eller har potensial til å utvikles til noe som kan bli virkelig bra for organisasjonen.

Har du gjort en dårlig jobb en dag, kan du være nesten sikker på at du får høre det. Det er ikke like opplagt at du får høre det om du har gjort en virkelig god jobb en annen dag. Hvorfor er det så vanskelig å rose en kollega for at hun (eller han) har gjort en god jobb? Når du faktisk mener det.

Eksperimentér med ros

Prøv følgende lille eksperiment på jobben: Ta sjansen på å rose en kollega du synes har gjort en god jobb. Både ansikt til ansikt, med andre til stede og bak ryggen hennes. Tommel opp! Godt jobbet!

Du kan også gjøre som filosof og kollega Øyvind Kvalnes foreslår, grip fatt i en god kollega og be henne fortelle om noe hun har lykkes med på jobben.

Vi liker alle å bli sett og anerkjent for jobben vi gjør. Kombiner gjerne ros med konstruktive tilbakemeldinger. Si hva du synes er bra, og hvorfor du synes det er bra. Vær så konkret som mulig.

Kom så med eventuelle forslag til hva som kanskje kan gjøres annerledes (bedre) neste gang! Gjenta eksperimentet hver gang du synes en kollega har gjort en god jobb. Se hva som skjer.

Du skal ikke se bort ifra at ros er smittsomt. Kanskje er det noen som legger merke til din innsats på jobben? Og sier fra om det. Hva med å oppsummere arbeidsdagen med følgende spørsmål:

Har jeg lykkes i å ta noen i å gjøre en god jobb i dag? Og sagt det!

Referanser:

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Dagsavisen 4. august 2014 under vignetten «Tett på» og i BI Business Review 14. august 2014.

 

Reklamer
Publisert i Aktuelt, lederkommunikasjon, Motivasjon, tilbakemeldinger, Tips | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kunsten å skrive for Twitter

Hvordan kan du bruke Twitter for å få folk til å lese tekster du har publisert på en blogg eller på nettsider? Her er seks grunnelementer i Twittermeldingens anatomi.

Audun Farbrot i manesjen - Foreleser om kunsten å skrive godt og effektivt

Gøy å forelese for engasjerte studenter i Digital markedsføring (Foto: Cecilie Staude).

Mikrobloggtjenesten Twitter (lenke til min Twitterprofil) kan brukes til mange ulike formål. Jeg bruker den ofte til å dele lenker til lengre tekster jeg har publisert enten på denne bloggen eller på andre nettsider.

Hvordan skriver du en Twittermelding som får drømmeleseren din til å klikke på lenken som tar henne med hjem til bloggen din?

Dette er en oppgave jeg gav flinke og engasjerte studenter i faget Digital markedsføring ved Handelshøyskolen BI.

Høyskolelektor Cecilie Staude hadde invitert meg inn som gjesteforeleser for å gjennomføre et krasjkurs i å skape godt innhold i sosiale og digitale medier.

Kunsten å skrive godt og effektiv

Hoveddelen av krasjkurset tok for seg hvordan vi kan skrive gode, effektive tekster for blogg. Godt innhold er den viktigste suksessfaktoren i sosiale og digitale medier.

Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig , å skrive godt og effektiv om du skal lykkes med kommunikasjon i digitale medier. Du må også ut og skaffe deg lesere. Her er Twitter en av flere kanaler du kan bruke.

Studentene fikk utdelt et blogginnlegg som en av studentene i klassen hadde skrevet. Oppgaven var todelt.

  • Den første delen av oppgaven var generell: Hva kan du gjøre for å få flest mulig til å lese blogginnleggene dine?
  • Den andre delen av oppgaven bestod i å skrive en Twittermelding om en konkret bloggtekst.

Det var morsomt å høre studentenes forslag til Twittermeldinger. Her ble det demonstrert kreativitet og stor variasjon i løsningsforslag. Selv om du må holde deg innenfor en ramme på maksimalt 280 tegn, kan tegnene settes sammen på utrolig mange måter, med store konsekvenser for effekter (flere klikk og lesere).

Twittermeldingens anatomi_skjermdump

Twittermeldingens anatomi: Eksempel på hvordan du kan dele et blogginnlegg på Twitter (skjermdump fra min Twitterprofil @afarbrot).

Twittermeldingens anatomi

I gjennomgangen etterpå tok jeg for meg seks grunnelementer du kan bruke i en twittermelding:

  1. Interessevekker (teaser). Twittermeldingen din konkurrerer mot utallige andre. Du må lykkes med å fange interessen til din(e) drømmeleser(e).
  2. Invitér til dialog. Spørsmål er et effektivt verktøy. Spørsmålet må oppfattes som interessant og/eller vise interesse for leserens synspunkter.
  3. Lenke til innhold du vil dele. Twitter kan brukes på mange ulike måter. I denne oppgaven er det et klart mål å få folk til å klikke seg videre til å lese en lengre tekst.
  4. Relevante emneord (som kan markeres med tegnet #, hashtag). Emneordene kan hjelpe deg til å få flere lesere enn de som følger deg på Twitter. Bruk relevante emneord som mange andre bruker.
  5. Bilde/illustrasjon eller video. Du kan også legge inn et bilde eller en video for å vekke interesse.
  6. Bruk navn på andre brukere i Twittermeldingen, det kan være både personer og organisasjoner. Navn kan brukes for å kreditere andre for innhold du deler. Du kan også be om tilbakemeldinger fra andre ved å bruke Twitternavnet. Du kan også bruke navn til å omtale personer/organisasjoner eller også stille spørsmål til dem, f. eks. @erna_solberg.

Du skal være djevelsk god til å skrive kort, om du skal lykkes med å få folk til å lese langt.

Twitter er en god treningsarena for å skrive tekster som fanger drømmeleserens oppmerksomhet.

Referanse:

Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk.

Publisert i Aktuelt, Blogg, Forskningskommunikasjon, Influenser, Kommunikasjon, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, Sosiale medier, språk, Tekst, Twitter | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kunsten å skrive for fagblogg

Å skrive for blogg er noe annet enn å skrive rapporter og jobbtekster. Her er ni råd om hvordan du kan skrive for en fagblogg.

Kunsten å skrive for fagblogg_faksimile fra DN 06.11.2018

Å skrive for blogg er en egen skrivesjanger. Her får du ni råd om hvordan du kan utvikle din personlige bloggstemme (faksimile fra Dagens Næringsliv 6. november 2018).

Med inspirasjon fra sentralbanken i England (lenke til Bank of Englands fagblogg Bank Underground) lanserte Norges Bank tidligere i år sin egen fagblogg der ansatte jevnlig skriver om aktuelle temaer innenfor sentralbankens fagområder. Norges Bank gjør det klart at innleggene uttrykker forfatternes syn, og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank.

Bloggen har fått navnet Bankplassen (lenke til bloggen), og er oppkalt etter plassen som ligger utenfor hovedinngangen til Norges Bank.

Sentralbanksjef Øystein Olsen innviet bloggen 18. april 2018 med følgende programerklæring: «Bankplassen blogg» er ment å gi assosiasjoner til en åpen plass der meninger og synspunkter utveksles fritt.

Blogg som en åpen plass

På vei over den vakre Bankplassen til Norges Bank rusler jeg forbi en klasse med skolebarn som spiser medbrakt niste, kontoransatte på vei til en tradisjonslunsj på Engebret, ungdom tatt av skjermen, turister fra ulike nasjonaliteter og også noen pensjonister.

Jeg er invitert til Norges Bank for å forelese på en faglunsj om «Kunsten å skrive for fagblogg».

Jeg har sansen for sammenligningen mellom en fagblogg og en åpen plass for alle typer samfunnsinteresserte mennesker. Jeg synes også det er prisverdig at Norges Bank ønsker å bruke bloggen til fri utveksling av meninger og synspunkter.

For å leve opp til ambisjonene, må de ansatte i Norges Bank ikke bare skrive forståelig, de må også evne å gjøre kunnskap relevant og interessant for leserne. Skal du få til meningsutveksling, må du også være nysgjerrige på hva leserne mener.

Ni råd om å skrive for blogg

Å skrive for blogg er noe annet enn å skrive rapporter og fagartikler. Ønsker du å nå frem til folk utenfor eget fagområde, må du også gjøre noe med språket du bruker. Her er ni råd om å skrive for blogg som jeg delte med de ansatte i Norges Bank:

  1. Senk skuldrene. Finn din uformelle stil. Ta av deg dress- og kjolespråket ditt, og finn frem til kosedresspråket ditt – din personlige stemme. Du skal ikke imponere forskere og eksperter, du skal engasjere og interessere lesere.
  2. Hva er historien din (tanken, ideen eller hovedbudskapet)? Hva er det som gjør dette interessant og relevant for leseren? Du må ha noe nytt og/eller nyttig å bringe til torgs. Gå ut på Bankplassen og test ideen for noen av de du møter. Kunne de tenke seg å lese om dette?
  3. Skriv for leserne. Bruk et enkelt og forståelig språk. Forsøk å unngå å bruke spesielle faguttrykk og annet stammespråk. Når du bruker faguttrykk, må du forklare dem slik at drømmeleseren din forstår deg. Unngå bruk av forkortelser. Ikke vær redd for å la ditt engasjement og lidenskap for faget skinne gjennom teksten.
  4. Skriv som du snakker. Forsøk å skrive som når du snakker med folk utenfor ekspertområdet ditt. En muntlig, uformell skrivestil hjelper deg til å gå fra fagspråk til menneskespråk. Når du har skrevet et utkast til blogginnlegg, kan du forsøke å lese det høyt for deg selv. Ta gjerne lydopptak og hør på opptaket. Hvordan synes du det fungerer? Går det an å skrive det enda enklere og mer forståelig uten at det går på bekostning av viktige nyanser?
  5. Start med det mest interessante. Du skal være djevelsk god til å skrive kort for å få folk til å lese langt. Gode overskrifter har alltid vært viktige, på nettet er det avgjørende for å vinne lesernes oppmerksomhet.
  6. Bruk gjerne «jeg» som fortellerstemme i stedet for upersonlige «man», «en» eller «vi». Det gjør teksten mer levende og engasjerende. Bruk også et aktivt språk som forteller hvem som har gjort eller mener noe.
  7. Ikke vær redd for å skrive deg selv inn i historien. Bruk gjerne eksempler og episoder du selv har opplevd som kan illustrere innlegget ditt. Bruk gjerne et billedlig språk.
  8. Ta sjansen på å legge ut «tanker underveis» i form av litt røffe råtekster. Inviter leserne til å komme med sine kommentarer og synspunkter. Det vil kunne gi deg innspill du kan bruke når du skal foredle teksten videre. Hvis teksten fremstår som alt for velpolert når du legger den ut, skal det litt mer til for at leseren bidrar med sine synspunkter og kommentarer.
  9. Snakk med leserne gjennom teksten. Tenk deg at bloggen din skal være en invitasjon til dialog med leserne dine. Da må du være nysgjerrig på leserne dine og tenker over hva de kan bidra med. Du må også å lese og tenke over hva de skriver og svare dem (Les også: Skriv som du snakker).

Referanser:

Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk.

Dette blogginnlegget er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 6. november 2018. Artikkelen er en foredlet versjon av et tidligere blogginnlegg: Om å skrive fagblogg.

Publisert i Aktuelt, Blogg, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Influenser, Kommunikasjon, skrivekurs, Skriveråd, språk, Tekst | Merket med , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Sju strategier for å tåkelegge

Rene ord for penga er sjelden vare fra ledere, konsulenter, politikere, forskere, eksperter og kommunikasjonsrådgivere. Her er sju strategier som brukes for å tåkelegge.

Tåke i Edinburgh_2018

Tåke i sikte: Utsikten fra Arthur’s Seat på en nokså tåkete dag i Edinburgh. Her skriver jeg om hvordan du kan kjenne igjen tåkeprat.

I militære operasjoner brukes kunstig tåke for å skjule egne aktiviteter for fienden. Det kalles for å tåkelegge.

Vi kan også tåkelegge i overført betydning. Da bruker vi språk til å dekke over, skjule eller pynte på det vi skal si.

Tåkelegging er ofte, men ikke alltid, en bevisst handling. Noen ganger skyldes tåkelegging manglende evne og trening i å bruke ord og begreper som folk bruker og forstår.

SJU STRATEGIER

Jeg har identifisert sju utbredte strategier for å tåkelegge. De kan være til hjelp når du skal avsløre tåkeprat og tåkefyrster.

  1. Lederfloskler: På jobben blir vi utsatt for en tsunami av trylleord som innovativ, omstilling, nedbemanning, strategi, omdømme, resultatorientert og målrettet, for å ta noen få eksempler. Hva betyr det egentlig? Ikke rart det er skrevet en egen ordbok for språket ledere bruker (Managementspråkets nøkkelbegreper). Les også: Hvordan kommuniserer du dårlige nyheter?
  2. Konsulentpreik:Det finnes en hel industri av folk som lever av å fortelle andre hva de skal gjøre. De trenger ikke ha gjort det selv en gang. De er veldig gode på å finne på fancy navn på råd de skal selge. Ikke sjelden er det fin innpakning av selvfølgeligheter og «Keiserens nye klær».
  3. Stammespråk: Ingeniører gjør det. Jurister gjør det. Økonomer gjør det. Sykepleiere gjør det. Vi har alle lett for å ty til ekspertspråket vårt. Også når vi snakker med folk utenfor stammen vår. Les også: Stammespråk på apoteket
  4. Spøkelsestale: Politikere og ledere kjøper seg hjelp til å skrive og snakke. Kommunikasjonsrådgivere skriver taler og artikler (ghost writers) fylt av omdømmemasserte budskap.
  5. God dag mann, økseskaft: Si det du har lyst til å si, uansett hva du blir spurt om.
  6. Tre-bokstavs-forkortelser: Forskere og konsulenter har det til felles at de er glad i å bruke forkortelser. Helst skal de ha laget dem selv. Jo mer vi bruker forkortelser blant de innvidde, jo mer overbevist blir vi om at også folk utenfor stammen forstår hva vi snakker om. Det gjør de stort sett ikke. Les også: Klarer du deg uten forkortelser?
  7. «Forskning viser»: Finn frem til forskning som kan tolkes som støtte til din fortelling. Ignorer forskning som måtte si noe annet.

Hva med å forsøke å si ting som de er, med ord og uttrykk folk forstår? Det kan jo gå bra.

Eller som nobelprisvinner Daniel Kahneman (oppslag i Wikipedia) sier det: Hvis du ønsker å bli oppfattet som troverdig og intelligent, skal du ikke bruke et vanskelig språk der du kan bruke et enklere språk.

Referanse:

Artikkelen er først publisert som gjestekommentar om arbeidsliv i Dagsavisen 30. mai 2016. Artikkelen er også publisert i formidlingsmagasinet BI Business Review 30. mai 2016.

Publisert i Aktuelt, ekspertspråk, klarspråk, kronikk, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, språk, stammespråk, Tekst | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hva kjennetegner din lederkommunikasjon?

Hva vil du skal kjennetegne din lederkommunikasjon? Hvor flink er du til å etterleve dette i din lederhverdag? Vet du hvordan dine medarbeidere vurderer kommunikasjonsferdighetene dine?

Hva kjennetegner din lederkommunikasjon_faksimile fra Magma

Morsomt å få lov til å være fagredaktør for Magmas temanummer om kommunikasjon i ledelse og i organisasjoner. Dette innlegget er også publisert som fagleder i Magma nr. 4-2018 (faksimile fra Magma).

Når ledere og medarbeidere blir bedt om å vurdere lederens ferdigheter som leder, kunne vi håpe at det var ganske godt samsvar i vurderingene. Det er jo den samme personen som vurderes. Men medarbeidere og ledere har ofte svært ulike oppfatninger av lederens ferdigheter. Faktisk er det i snitt ikke mer enn mellom fire og seks prosent overlapp mellom vurderingene fra ledere og medarbeidere.

Det finnes ledere som er ydmyke og vurderer seg selv lavere enn medarbeiderne sine. Men de aller fleste lederne vurderer seg selv bedre enn medarbeiderne mener det er grunn til.

Ledere som er ydmyke eller vurderer seg selv i tråd med hva medarbeiderne gjør, lykkes best i å engasjere og motivere sine medarbeidere til å «gi jernet» for organisasjonen de jobber for.

Hva kan ledere gjøre for å fylle dette gapet? Skaffe seg økt selvinnsikt, er naturligvis én mulighet. Det vil kunne bidra til å redusere gapet, men ikke nødvendigvis til å øke medarbeidernes vurderinger av lederens ferdigheter.

Kommunikasjon som ledelsesverktøy

God lederkommunikasjon kan være et verktøy som kan bidra til å løfte medarbeidernes vurderinger av sine ledere. God lederkommunikasjon omfatter blant annet evnen til å lytte, ta imot og gjennomføre forslag fra medarbeidere, gi hyppige, konstruktive tilbakemeldinger og gi retning for organisasjonen.

Som fagredaktør for Magma nr. 4-2018 om Kommunikasjon i ledelse ønsket jeg sammen med dyktigere forskere å bidra til å bygge bro mellom ledelsesfag og kommunikasjonsfag. Vi ønsket å vise eksempler på hvordan kommunikasjon kan brukes som ledelsesverktøy, både strategisk og operativt, og gir flere konkrete eksempler på det.

I arbeidet med å bli mer bevisst på hvordan kommunikasjon kan brukes i ledelse, kan det være en idé å starte med å utvikle noen kjennetegn, prinsipper eller retningslinjer for god lederkommunikasjon som skal gjelde alle ledere i organisasjonen. Det kan bidra til at beslutninger omsettes i praktisk handling. Det skjer ikke alltid av seg selv.

Prinsipper for lederkommunikasjon

Det globale tjenestefirmaet Aon, med mer enn 50 000 ansatte fordelt på 120 land, har utarbeidet ti prinsipper for hvordan selskapets ledere skal kommunisere både internt og eksternt.

Det første prinsippet slår fast at «Alt kommuniserer». Hva du gjør, og hvordan du kommuniserer som leder, er klarere enn ordene som kommer ut av munnen din. Dyktige ledere kommuniserer med sine medarbeidere slik de vil at medarbeiderne kommuniserer med dem – transparent og åpent, med respekt og tillit.

Aon understreker at kommunikasjon er en toveisprosess: Hva ledere hører, er like viktig som hva de sier. Men det er ikke nok at lederne hører – de skal også gjøre noe med det de hører, og fortelle at de har gjort noe med det.

Selskapet vil ha ledere som er modige i sin kommunikasjon, og mener med det at ledere skal være åpne og ærlige. Hvis det er noe lederen ikke vet eller ikke kan svare på, skal hun innrømme det. Ledere som kommuniserer åpent og ærlig, vil av og til kunne gjøre feil, heter det. Men selskapet vil heller ha feil som følger av åpenhet og ærlighet, enn den pregløse, uinspirerte kommunikasjonen som preger mange organisasjoner.

Det er stor forskjell på informasjon og kommunikasjon, understreker Aon. Med informasjon gjør du ikke noe annet enn å informere. Kommunikasjon handler også om tanker, følelser og handling. Du skal engasjere folk. Da må du også finne ut hvordan du skal få medarbeiderne dine til å bry seg om budskapet ditt.

Ledere som er dyktige i sin lederkommunikasjon, er flinke fordi de trener masse på det, understreker selskapet. Aons prinsipper for lederkommunikasjon gjør det klart at hvis du bare skal gjøre én ting, så skal du velge dine fremtidige ledere like mye for deres kommunikasjonsferdigheter som deres øvrige prestasjoner og ferdigheter.

Aons prinsipper legger listen for lederkommunikasjon høyt. Det er ikke grunn til noe annet.

Ledere opp til eksamen

Prinsipper for god lederkommunikasjon kan bidra til å skape verdier for organisasjonen om de etterleves i praksis.

De nærmeste til å vurdere ledernes kommunikasjonsferdigheter er ledernes egne medarbeidere. Ledere i finanskonsernet DNB har fått sine kommunikasjonsferdigheter vurdert av sine medarbeidere. Ikke alle ledere kom like godt ut av vurderingene.

DNB-lederne fikk ikke bare vite resultatene fra undersøkelsen, de fikk også tilbud om frivillig å delta i et eget treningsprogram for kommunikasjon som dekket tre temaer: 1) Hvordan planlegge kommunikasjon? 2) Hvordan få ansatte til å følge deg som leder? og 3) Presentasjonsteknikk. Mange ledere takket ja til tilbudet, inkludert flere av dem som hadde fått relativt svake vurderinger.

Therese Bjugstad, Marthe Berntzen og Sut I Wong har undersøkt om kommunikasjonstreningen i DNB gav resultater. (Lenke til artikkel i Magma).

Kort fortalt er svaret ja. Lederne som har deltatt på kommunikasjonstreningen, har blitt flinkere til å kommunisere, slik medarbeiderne vurderer det. Ikke bare er de blitt bedre til å kommunisere. Bedre kommunikasjonsferdigheter har gitt et løft i medarbeidernes engasjement. Medarbeiderengasjement er en kilde til mange positive organisasjonsmessige effekter.

Hvordan vil ansatte at deres ledere skal kommunisere?

Som leder kan du presentere det samme budskapet på mange ulike måter. Vet du hvilken type kommunikasjon dine medarbeidere foretrekker?

Førsteamanuensis Gillian Warner-Søderholm ved Handelshøyskolen BI har sammen med Annika Søderholm gjennomført en studie blant 800 medarbeidere fra alle deler av Norge for å få svar på hvordan de foretrekker at ledernes deres kommuniserer. (Lenke til artikkel i Magma).

Det er ikke sikkert du skal bruke så mye tid og energi på å skjønnmale budskapet ditt mest mulig. Ofte kommer du lenger med rene ord for pengene. Å snakke for mye om produktivitet er heller ikke noe som ser ut til å få dine medarbeidere til å ta bølgen. Da kommer du lenger med å kommunisere og vise at du tar tak i konflikter og problemer.

Medarbeidere i norske organisasjoner ønsker seg også ledere som i sin kommunikasjon er opptatt av å ta hensyn til andre. Hvordan du bør kommunisere for å få dine ansatte med deg, kan variere fra landsdel til landsdel.

Referanser:

  • AON Ten Principles of Leadership Communication. Hentet 16.5.2018 fra AONs nettsider.
  • Bjugstad, T, Berntzen, M., & Wong, S.I. (2018). Lederkommunikasjon: En nøkkel for medarbeiderengasjement. Magma, (4), s. 47–55 .
  • Farbrot, A. (2017). Ledelse er kommunikasjon. Kapital, (8), 115.
  • Warner-Søderholm, G., & Søderholm, A. (2018). Ansattes preferanser for lederkommunikasjon: Finnes det regionale forskjeller i Norge? Magma, (4), s. 32–44.

Artikkelen er publisert som fagleder i Magma nr. 4-2018 (lenke til Magma)..

Publisert i Kommunikasjon, ledelse, lederkommunikasjon | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Slik håndterer du kranglefanter

Hvordan håndterer du nettroll og profesjonelle kranglefanter du møter på nettet? Her får du syv konkrete råd.

Sosiale medier for forskere_utsnitt_1

Når du deler kunnskap i sosiale medier, kan du ta del i gode samtaler og diskusjoner. Men noen ganger kan du støte på nettroll og profesjonelle kranglefanter. Hva gjør du da? (Illustrasjonen er et utsnitt fra forsiden av boken Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter.

Når ledere og kunnskapsarbeidere tar i bruk sosiale og digitale medier i sin kommunikasjon, må de være forberedt på at noen tar til motmæle. Nettaviser, blogger og organisasjoners hjemmesider inviterer leserne til dialog gjennom kommentarfelt.

På samme måte kan de som følger deg i sosiale medier som Twitter, LinkedIn, Slideshare, Facebook og andre tjenester kommentere dine innlegg. Muligheten til dialog og deling er noe av det som gjør sosiale medier sosiale.

Mange av kommentarene er gode og reflekterte. Det betyr ikke nødvendigvis at de som kommenterer, er enig med deg i et og alt du skriver. De deltar i samtalen på en konstruktiv måte. Det kan det bli fruktbare diskusjoner av som også du kan lære noe av.

Men du kan også risikere å møte nettroll og profesjonelle kranglefanter som kommer med sure oppgulp fordi de har glede av det, og ikke for å bidra til god, konstruktiv samfunnsdebatt.

Nettroll gjør mye ut av seg

Nettrollene er ikke så veldig mange, men de kan noen ganger gjøre veldig mye ut av seg. Enkelte temaer er spesielt utsatt for nettroll og kranglefanter. Det gjelder for eksempel klima, miljø, religion, Midtøsten, språk og flyktninger. Men du må også regne med motforestillinger om du skriver om kontroversielle temaer relatert til jobben din.

Skal du svare på meldinger i kommentarfelt som ikke alltid er like saklige? Hvordan håndterer du nettroll og profesjonelle kranglefanter?

Du velger selv om du skal ha kommentarfelt eller ikke på en blogg eller på en hjemmeside. Også på andre typer sosiale medier kan du begrense mulighetene for at andre skal kunne kommentere innleggende dine. Velger du bort kommentarmulighetene, velger du samtidig bort mulighetene til å bygge relasjoner gjennom dialog og til å lære noe av samtalene.

Skal du svare?

Ta derfor sjansen på å åpne opp for kommentarer fra dine følgere. Er du av den forsiktige typen, kan du velge å godkjenne kommentarer. I hvert fall i starten. I så fall er det lurt å informere om det på bloggen og fortelle hvor lang tid du normalt vil bruke på å godkjenne kommentarer. Frykten for å bli oversvømmet av kommentarer er for de fleste overdrevet. Flere vil heller oppleve at de får få eller ingen kommentarer på innleggene sine.

Skal du svare på spørsmål og kommentarer du får i digitale og sosiale medier?

Ja, det synes jeg. Det blir lagt merke til om du ikke svarer på spørsmål og kommentarer du får. Hva med kommentarer du ikke liker eller spørsmål som ikke nødvendigvis er stilt av god vilje? Mitt svar er fortsatt ja. Først og fremst av hensyn til andre som følger diskusjonen.

Det betyr ikke at du skal bruke mye tid og mange ord på svarene, men vis at du er til stede i samtalen.

7 råd

Det forekommer at jeg møter på kranglefanter og nettroll både ansikt til ansikt og i sosiale medier. Her er syv råd for å håndtere ubehagelige spørsmål og provoserende kommentarer:

  1. Takk for interessen og engasjementet til meningsmotstanderen. Uansett. Du signaliserer at du er åpen for innspill og dialog.
  2. Stå på trygg faglig grunn. Henvis gjerne til innlegg på bloggen din eller annen relevant informasjon. Det er ikke til hinder for at du kan teste ut nye ideer og tanker.
  3. Vær ydmyk for at det finnes ulike meninger om en sak. Ulike faglige perspektiver kan gi opphav til forskjellige oppfatninger.
  4. Vis respekt for andres meninger også når du er uenig.
  5. Ikke la deg provosere unødvendig. Ingen ting gleder et nettroll mer enn at du hisser deg opp.
  6. Ikke bruk et mer fargerikt språk enn at det tåler å komme på trykk eller bli publisert som sitat i mediene.
  7. Avslutt samtaler som ikke fører frem på en høflig måte. Selv bruker jeg variasjoner over denne: “Vi kan være enige om at vi er uenige. Ønsker deg en fortsatt god skapende dag”.

Referanser:

Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk.

Denne artikkelen er først publisert i Kapital nr. 22-2015 med overskriften «Råd mot kranglefanter». Artikkelen er også publisert i BI Business Review 17. desember 2015.

Publisert i Aktuelt, Blogg, Debatt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, kunnskapsdeling, Sosiale medier, Twitter | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Lag ditt digitale visittkort

Du kan selv påvirke hva folk finner når de søker etter deg på nettet. Det gjør du gjennom å dele kunnskap i sosiale medier. Her er ti råd som hjelper deg i gang.

Google-søk_illustrasjon

Blir du funnet om noen skulle være på jakt etter kunnskap på dine ekspertområder? Det kan du selv påvirke.

Hender det at du «googler» deg selv? Ingenting å være flau over. Nesten alle gjør det.

Folk som vil vite mer om hvem du er og hva du står for, privat så vel som profesjonelt, søker deg opp på nettet. Det spiller ikke noen rolle om du liker det. De gjør det likevel.

Veien til kunnskap går i økende grad via Google og andre digitale kanaler. Hva er de første treffene som kommer opp når du søker på ditt eget navn på nettet? Hvor lett er det å finne frem til din profesjonelle kompetanse?

Hva finner de om deg?

Ikke helt fornøyd med søkeresultatet? Den gode nyheten er at du selv kan gjøre noe med det ved å dele din kunnskap i sosiale medier som for eksempel Twitter, LinkedIN, Facebook og blogg.

Sosiale medier kan være mer enn medier og kommunikasjonskanaler. De kan brukes som strategiske verktøy til å bygge en faglig identitet på nettet.

Hvis du jevnlig deler innhold som er interessant for andre, øker du sannsynligheten for å bli funnet for din profesjonelle kompetanse.

Ti råd

Her er ti råd for å komme i gang med å bygge faglig identitet på nett:

  • 1. Finn din nisje. Velg deg område(r) der du kan markere deg som en av de fremste i klassen.
  • 2. Sosiale medier er sosiale. Tenk dialog og deling, ikke enveis kommunikasjon.
  • 3. Vær nysgjerrig på andre. Lytt, lær og la deg inspirere av hva andre gjør. Det betyr at du må følge og like andre.
  • 4. By på deg selv. Det er fullt mulig å være profesjonell med en personlig touch og stemme.
  • 5. Tør å skille deg ut. Få vil bry seg om du mener det samme som alle andre.
  • 6. Ha teft for timing. Hva er andre opptatt av i dag? Kan du tilføre noe?
  • 7. Vær interessant og/eller nyttig (for andre)!
  • 8. Det enkle er ofte det beste. Bruk et muntlig språk, ikke fagspråket ditt.
  • 9. Delta i samtalen. Svar på spørsmål. Kommentér andres innlegg.
  • 10. Det er ikke så farlig som du (kanskje) tror. Tenk bare på at det du skriver skal tåle dagslys og forsiden av en hvilken som helst avis.

Referanser:

Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk. 

Dette innlegget er tidligere publisert som gjestekommentar i Dagsavisen 11. januar 2016 og i BI Business Review 18. januar 2016.

Publisert i Aktuelt, Blogg, Facebook, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, kunnskapsdeling, LinkedIN, Sosiale medier, Twitter | Merket med , , , | 1 kommentar
Runa Skarbø

Follow me to the North Pole

Rektors blogg 2009- 31. juli 2017 - Universitetet i Oslo

Audun Farbrot om kommunikasjon av fag og forskning

Dag Morten Dalen

Professor of Economics

forskning.no

Audun Farbrot om kommunikasjon av fag og forskning

Cardiac Exercise Research Group

The K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine's blog about exercise and cardiac health

ImmunGlimt

Om kroppens evige kamp for å overleve

SunnivaRose

Audun Farbrot om kommunikasjon av fag og forskning

Bloggen til Morten Dæhlen

Audun Farbrot om kommunikasjon av fag og forskning