Hvordan overkomme frykten for å bli hengt ut i media?

Skrevet 1. mars 2026 av Audun Farbrot

Enkelte forskere vegrer seg for å uttale seg i media blant annet av frykt for å bli hengt ut. Hvordan kan vi overkomme det?

Foreleser
Engasjert i manesjen. Foreleser på juleseminaret til klinisk fagavdeling ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Foto: Merete Glenne Øie.

Like før jul i 2025 ble jeg invitert til å forelese om forskningskommunikasjon for forskere ved klinisk fagavdeling ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Det gjorde jeg med overskriften «Tenk om forskningskommunikasjon kunne gjøre deg til en bedre forsker».

Seminarrommet i Harald Schjelderups hus var pyntet til juleseminar med både tapas, høye kaker og faglige innslag.

I forkant av seminaret inviterte jeg deltakerne til å melde inn spørsmål og temaer de ønsket jeg skulle belyse.

Responsen var overveldende. Som er en god indikasjon på en økende interesse fra forskere til å engasjere seg i forskningskommunikasjon.  

Les også: Seks grep for å gjøre kommunikasjon til en integrert del av forskerjobben din

Vegrer seg for å uttale seg i media

Jeg valgte å løfte frem et av innspillene jeg fikk til en diskusjon i plenum:

«Jeg synes problematikken rundt det at flere forskere vegrer seg for å uttale seg i media nettopp av frykt for å bli hengt ut o.l., er interessant. Hvordan skal man overkomme slikt?»

Det er ingen tvil om at mange forskere vil kunne kjenne seg igjen i problembeskrivelsen. Frykten for at det kan gå galt når forskere uttaler seg i media er ofte betydelig overdrevet. Den er likevel høyst reell for den som opplever den.

Temaet engasjerte. Deltakerne delte erfaringer, og foreslo konkrete tiltak for å forebygge frykt, skape psykologisk trygghet og bygge motstandskraft til å bidra inn i samfunnsdebatten med faglig fundert innsikt.

De foreslåtte tiltakene er både av individuell og kollektiv karakter. Og er reflektert i rådene jeg gir nedenfor.

Les også: Tenk om forskningskommunikasjon kunne gjøre deg til en bedre forsker…

Ti råd for å skape trygghet

Det aller viktigste vil være å bygge en god, trygg og støttende kultur for forskningskommunikasjon både i forskergrupper, institutter, fakulteter og på institusjonsnivå.

Her er ti råd og tiltak som vil kunne bidra til å skape god kultur for forskningskommunikasjon. En slik kultur vil kunne bidra til å overkomme frykten for å bli hengt ut.   

  1. Gjøre forskningskommunikasjon til en integrert del av all forskning. Ikke som i dag, der forskningsformidling ofte blir sett på som en aktivitet som kommer i tillegg til forskningen. Og da etter at forskninger er ferdig. Og som du typisk må gjøre på fritiden din. Å gjøre det til en naturlig del av hva forskere gjør, vil kunne bidra til å ufarliggjøre aktiviteten.
  2. Skape kollega-fellesskap. Heie på hverandre når kolleger uttaler seg i media og engasjerer seg i samfunnsdebatten. Og gi hverandre støtte og råd når det trengs.
  3. Systematisk kommunikasjonstrening. Bygg kompetanse og trygghet gjennom systematisk trening på forskningskommunikasjon i ulike formater, i ulike kanaler og rettet mot ulike målgrupper. Kommunikasjonstrening gir forbausende gode resultater forutsatt at vi ber om og lytter til tilbakemeldinger.
  4. Etablere forum for forskningskommunikasjon. Lage møteplasser for regelmessig å dele erfaringer forskere imellom. Både om vellykkede aktiviteter og ting som ikke forløp så bra som forventet. Involvér gjerne kommunikasjonsrådgivere i gjennomføringen av møtene.
  5. Alliér deg med mentorer og treningspartnere. Sammen blir vi bedre. Det er klokt å lære av andres erfaringer.
  6. Grip og skap muligheter til å kommunisere om din forskning og faglige innsikt. Det gir deg trening, læring, erfaring og økt trygghet over tid.
  7. Stå på trygg faglig grunn. Men ikke være redd for hva den eldre (ofte mannlige) professoren på nabokontoret måtte mene.
  8. Bygg beredskap for å håndtere kritikk og angrep. Det er naturlig, og ikke farlig, om noen er uenig med deg. Da har du lykkes i å skape debatt.
  9. Institusjonell støtte når det stormer. Her må både kommunikasjonsavdeling og ledelse på ulike nivåer trå til. Og gjerne også kolleger.
  10. Stå i det. Ikke stikk hodet i sanden! Mer enn noensinne trenger vi forskere med mot til å stå opp i mot desinformasjon og falske nyheter.

Har du andre tanker og ideer om hvordan vi best kan forebygge frykten for å bli hengt ut i media?

Referanse:

Artikkelen baserer seg på forelesningen «Tenk om forskningskommunikasjon kunne gjøre deg til en bedre forsker» som jeg holdt 16. desember 2026 på juleseminaret til klinisk fagavdeling ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Publisert i Forskningskommunikasjon, Kultur, Mediekontakt | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Seks grep for å gjøre kommunikasjon til en integrert del av forskerjobben din

Skrevet 23. april 2025 av Audun Farbrot

Hvordan kan forskere gjøre kommunikasjon til en naturlig og integrert del av forskerjobben, og ikke noe som kommer i tillegg? Her foreslår jeg seks strategier du kan prøve ut.

Tenk potensiale for kommunikasjon i alt du likevel skap gjøre som forsker. Dette innlegget ble skrevet som en forberedelse til en miniforelesning jeg skulle holde om forskningskommunikasjon. Foto: Øystein Horgmo/Det medisinske fakultet/UiO.

“Forskning kan forandre verden. Men ikke uten kommunikasjon”. Det hevder Jesper Falkheimer, som er professor i strategisk kommunikasjon ved Lunds universitet og professor II ved Kristiania.

Langt de fleste forskere ønsker at forskning skal bidra til å skape verdi for samfunnet i tillegg til å sette vitenskapelige spor. Det skjer sjelden av seg selv.

Hva kan du selv gjøre for å øke sannsynligheten for at forskningen din kan bidra til å gjøre en positiv forskjell i den virkelige verden?

Forskning viser at det særlig er to mekanismer som øker sannsynligheten for at forskningen din kan bidra til å skape samfunnsforbedringer (Societal Impact):

1) Involvering av og samarbeid med de som kan tenkes å ha nytte av forskningen din, og

2) Kommunikasjon med aktører i og utenfor akademia.

Samfunnsforbedringer er definert som en effekt på, en endring eller en fordel for samfunnet utenfor akademia. Altså innovasjon svært bredt forstått.

London School of Economics and Political Science (LSE) har definert samfunnsforbedringer som en anledning eller mulighet til å påvirke en aktør, en organisasjon eller sosiale prosesser utenfor akademia.

Det er en definisjon jeg liker svært godt. Fordi den åpner muligheten for at du selv kan gjøre noe for å styrke din påvirkningskraft.

Hver gang du får eller skaper en anledning til å kommunisere og/eller samarbeide med aktører utenfor akademia, styrker du dine muligheter til å bidra til positive samfunnsendringer.

Hvis du virkelig ønsker at forskningen din skal bidra til positive samfunnsendringer, gjør du klokt i å starte jobben med å integrere kommunikasjon i forskningsprosessen.

Forskningskommunikasjon er mer enn formidling

Når vi snakker om forskningskommunikasjon i Norge, har vi lett for å gjøre en kortslutning og redusere fenomenet til å handle om i hvilken grad forskerne er synlige gjennom sin forskningsformidling.

Tradisjonelt har vi sett på forskning og formidling som to isolerte aktiviteter. Først gjør vi forskning som vi publiserer i vitenskapelige tidsskrifter. Deretter formidler vi, deler og sprer forskningsresultatene om vi har lyst til å bruke fritiden vår på det.

Forskningsformidling anses altså å være en ekstra aktivitet, som kommer i tillegg til forskningen for folk som allerede har alt for mye å gjøre.

Forskningsformidling er viktig for å gjøre mer forskning synlig og tilgjengelig. Men, formidling er ikke tilstrekkelig for å gjøre forskningen anvendbar og faktisk tatt i bruk.

Kommunikasjon er et ord som har sin opprinnelse i latinske Communicare, som betyr å gjøre felles. For å gjøre noe felles, må vi bry oss om og involvere de vi ønsker å kommunisere med. Da må vi utvide forståelsen og praksisen for hva forskningskommunikasjon kan være.

Fire nivåer forskningskommunikasjon

Vi kan snakke om fire dimensjoner eller nivåer av forskningskommunikasjon, med økende grad av involvering av de vi kommuniserer med.

Forskningsformidling innebærer liten eller ingen grad av involvering av målgrupper. Ofte tenker vi at vi skal formidle til allmenheten. Det er en enveis overføring av kunnskap.

På det neste nivået kan vi snakke om dialog eller gjensidig kunnskapsutveksling.

På det tredje nivået ønsker vi å engasjere og/eller involvere utvalgte målgrupper i forskningsprosessen.

Samskaping av ny kunnskap betegner den mest krevende og intense formen for foskningskommunikasjon. Får vi det til, gir det gode muligheter til å løse samfunnsutfordringer gjennom forskning.

Ulike dimensjoner av forskningskommunikasjon har sine fordeler og bakdeler. Brukt sammen, kan de forsterke hverandre. Forskningsformidling kan være en døråpner til dialog og samarbeid.

Forskningskommunikasjon er en prosess for å bygge tillitsfulle relasjoner med de som kan ta kunnskapen i bruk, det ikke en engangsaffære. Kommunikasjon skjer i alle faser av forskningen, også etter at forskningsprosjektet er avsluttet.

Mulig samspill mellom ulike oppgaver

«Hvordan i all verden skal jeg få tid til forskningskommunikasjon når jeg allerede har alt for mye å gjøre», spør du kanskje. Eller: «Burde jeg ikke heller bruke tiden på å finslipe forskningsartikkelen jeg skriver på»?

Det er ikke sikkert at tidsbruken din er et nullsum-spill der tid bruk på kommunikasjon nødvendigvis går på bekostning av forskning eller undervisning. Det kan tenkes at det er komplementaritet eller samvirke mellom de ulike akademiske oppgavene, indikerer en studie som Ingvild Reymert og Taran Thune har gjort blant 1475 forskere ved norske universiteter.

De finner flere positive sammenhenger mellom forskning, utdanning og den tredje samfunnsoppgaven, som også omfatter kommunikasjon.

• Veiledning av studenter er positivt for forskningsprestasjoner
• Forskningssamarbeid med offentlige og private organisasjoner er fordelaktig for forskningsprestasjoner
• Positiv sammenheng mellom studentveiledning og forskningssamarbeid
• Den samlede effekten av deltakelse i den tredje samfunnsrollen og undervisningsaktiviteter er verken negativ eller positiv for forskningsprestasjoner

Reymert og Thune finner ingen indikasjoner på at det å ha arbeidsoppgaver samtidig er negativt for arbeidsprestasjonene målt i forskningsproduksjon.

Når kommunikasjon blir en naturlig del av forskningsprosessen, vil du heller ikke tenke på det som noe som kommer i tillegg til forskningen.

Seks strategier for å gjøre kommunikasjon til en del av forskerdagen

Å gjøre forskningskommunikasjon til en integrert del av forskerjobben din er ingen enkel affære. Det betyr kanskje at du må tenke nytt om selve forskningsprosessen.

Her foreslår jeg seks strategier eller grep som kan gjøre kommunikasjon til en naturlig del av hva du gjør som forsker.

  1. Designe kommunikasjon inn i forskningsprosessen og forskerhverdagen. Kommunikasjon starter før forskningen, ikke etter at den er avsluttet. Kommunikasjon inngår i alle faser av forskningsprosessen.
  2. Strategisk blikk på kommunikasjon. Forskningskommunikasjon er ikke et mål i seg selv, det er et strategisk verktøy til å realisere mål om samfunnsforbedringer. Før du i det hele tatt vurderer tiltak og aktiviteter, må du lage deg en visjon eller et mål for hva kommunikasjonen kan bidra til. Hvem er det som kan hjelpe deg til å realisere målene dine? Hvordan kommuniserer du mest effektiv med de (målgruppene) som kan hjelpe deg i å nå dine mål om samfunnsforbedringer.
  3. Koble forskningen din på virkeligheten. Sikre at du adresserer reelle utfordringer og problemer for individer, organisasjoner eller samfunn.
  4. Snakk med og samle på folk som kan være interessert i og/eller ha nytte av forskningen din. De kan vise seg å bli samarbeidspartnere eller interessenter i et kommende forskningsprosjekt.
  5. Allier deg med hjelpere og treningspartnere i kommunikasjon. Det kan være andre forskere, men også kommunikasjonsrådgivere. Del erfaringer, og bruk tid til å reflektere over hvorfor noe gikk bra mens andre aktiviteter ikke gikk helt som forventet. Å trene på kommunikasjon er forbløffende effektivt. Vi kan alle bli bedre om vi trener og ber om tilbakemeldinger som vi aktivt lytter til.
  6. Tenk potensiale for kommunikasjon i alt du likevel skal gjøre som forsker. Da jeg forberedte denne miniforelesningen skrev jeg ut hovedpoengene i denne teksten som jeg publiserte på bloggen min før jeg gikk ut i manesjen. Det bidrar til å teste ut klarheten i tankene. Samtidig kan jeg med relativt lite ekstra innsats kommunisere med et større publikum. Prøv det ut neste gang du skal holde en forelesninger eller foredrag om et aktuelt tema.

Har du andre tanker og ideer til hvordan du kan gjøre kommunikasjon til en naturlig og integrert del av forskerjobben din? Da hører jeg veldig gjerne fra deg.

Referanse:

Dette blogginnlegget baserer seg på forberedelser til en miniforelesning om «Hvordan kan du gjøre kommunikasjon til en integrert del av forskerjobben din» som jeg holdt 23. april 2025 på halvdagsseminaret «Din forskning som drivkraft for samfunnsendringer». Seminaret ble arrangert av Kristiania og OsloMet.

Publisert i Aktuelt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Samarbeid, samfunnsforbedringer, Strategisk forskningskommunikasjon | Merket med , , , , | 1 kommentar

Tenk om forskningskommunikasjon kunne gjøre deg til en bedre forsker…

Skrevet 16. april 2025 av Audun Farbrot

I så fall ville flere forskere kommunisert mer om sin forskning og hva den kan være godt for.

Skal mer forskning bidra til samfunnsforbedringer, må vi kommunisere mer og bedre med de som kan ta kunnskapen i bruk (Foto: Øystein Horgmo/Universitetet i Oslo).

Noe av det morsomste og mest meningsfulle jeg gjør er, å utfordre, motivere og trene forskere til å kommunisere om sin forskning og faglige innsikt.

Tidligere i år ble jeg invitert til å forelese om forskningskommunikasjon på Kvinneklinikkens forskningsseminar 2025, i regi av Forsknings- og utviklingsavdelingen ved Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Arrangørene ønsket at deltakerne skulle bli inspirert og motivert til å engasjere seg mer i forskningskommunikasjon etter å ha blitt utsatt for meg.

«Tenk om…»

Og hva ville vel være mer motiverende enn å tenke seg at forskningskommunikasjon kunne bidra til å gjøre de deltakende forskerne til bedre og mer samfunnsengasjerte forskere?

Det ble også tittelen på forelesningen.

Jeg utfordret deltakerne til å diskutere spørsmålet «Hva kan du som forsker og fagperson få igjen for å engasjere deg i forskningskommunikasjon»? Det resulterte i gode forslag og refleksjoner.

11 positive effekter

Her er 11 positive effekter av å engasjere deg i forskningskommunikasjon:

  1. Du blir bedre til å kommunisere! Det hjelper deg til å bygge nettverk, samarbeide og få økt gjennomslag på praksisfeltet. Det er nødvendige ferdigheter for å bidra til å skape innovasjon og øvrige samfunnsforbedringer.
  2. Det handler også om penger. Du styrker dine sjanser i konkurransen om å få forskningsmidler og oppdrag. Stadig flere av de som finansierer forskning, stiller krav om at forskning kan bidra til å løse problemer og utfordringer for samfunn, organisasjoner eller individer. Og du må strategi for hvordan du skal realisere potensialet for samfunnsforbedringer gjennom kommunikasjon.
  3. Forskningen din får større gjennomslagskraft. Flere vil lese originalvaren (forskningsartikler, fagbøker mm) om du deler høydepunkter i et språk som folk forstår. Og de vil bli interessert i å høre mer om hvordan forskningen kan bidra til å skape verdi for samfunnet.
  4. Du øker sannsynligheten for å bli funnet på nett. Når beslutningstakere og andre interessenter er på jakt etter kunnskap, søker de på nett eller spør verktøy for kunstig intelligens. Om du jevnlig kommunisere om din kunnskap, øker du sannsynligheten for å bli funnet for din kompetanse.
  5. Du øker din faglige anerkjennelse. Professor Dietram A. Scheufele har gjennomført en studie som viser at forskere som snakker ofte med journalister om sin forskning, oppnår en høyere vitenskapelig anerkjennelse enn de som sjelden eller aldri gjør det.
  6. Økt faglig anerkjennelse fremmer karrieren din. Samfunnsbidrag vil i økende grad telle ved rekruttering og forfremmelse.
  7. Du øker sannsynligheten for at forskningen tas i bruk i samfunnet. Forskning kan bidra til positive endringer i samfunnet. Men ikke uten at den kommuniseres.
  8. Bidra til mer relevant (og kanskje også bedre) forskning og kunnskapsutvikling. Sikre at forskning svarer på reelle utfordringer og problemer.
  9. Tilgang til deltakere og data til studier.
  10. Bekjempe falske nyheter og desinformasjon.
  11. Det kan til og med være innmari moro. Og du øker sannsynligheten til å bli invitert for å snakke mer om forskningen din med de som er interessert i og kan ha nytte av den.

Referanse:

Denne bloggteksten baserer seg på forberedelser til forelesning på Kvinneklinikkens forskningsseminar 2025 17. mars 2025 på Rikshospitalet. Seminaret ble arrangert av Forsknings- og utviklingsavdelingen ved Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Publisert i Aktuelt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Motivasjon, Påvirkningskraft | Merket med , , , , | 1 kommentar

Åtte tips til å skrive en mini-biografi som vekker interesse

Skrevet 9. februar 2025 av Audun Farbrot

En velskrevet og effektiv mini-biografi kan åpne for nye muligheter og samarbeid og styrke tilliten til deg som fagperson. Her er åtte tips for gi mini-biografien din et løft.

Du kan fortelle historien om deg selv på mange ulike måter. Med forskjellige effekter. Illustrasjonsbilde: Etienne Girardet på Unsplash.

Når oppdaterte du sist mini-biografien din, den korte presentasjonen av deg selv, din bakgrunn og kompetanse? Kanskje verdt å se på den med nye øyne, og se om kan og den et velfortjent løft?

Ansattsidene til forskere og faglig ansatte ved universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, og andre kunnskapsmiljøer er blant de mest besøkte nettsidene for de fleste institusjoner. De fagliges hjemmesider starter gjerne med en mini-biografi som forteller om bakgrunn, erfaring, kompetanse og meritter.

Mini-biografiene er ofte nokså kjedelig lesning. Det trenger de ikke være.

Les også: Forskere kan bruke sine mini-biografier til å vinne tillit blant folk

Øker sannsynligheten for å bli funnet

En god mini-biografi på ansattsiden din kan brukes til mange ulike formål. Biografien kan for eksempel brukes i program når du skal holde foredrag, i søknader om finansiering av samarbeids- og forskningsprosjekter og når du skal lage din profil på LinkedIn eller andre digitale og sosiale medier.

En god profilside kan åpne for nye, meningsfulle samarbeid og muligheter som kan styrke ditt faglige arbeid i undervisning, forskning og samvirke med omgivelsene.

En god mini-biografi kan også til å styrke tilliten til deg som fagperson (Hautea et al, 2024), og vil også øke sannsynligheten for at du blir funnet når folk søker på nett etter fagpersoner med din ekspertise og kompetanse.

Åtte skrivetips for en effektiv mini-biografi

Her kommer åtte tips når du skal skrive eller oppdatere mini-biografien din:

  1. Tenk på at biografien skal være interessant å lese for andre. Skriv klart, forståelig og levende med din personlige stemme. Bruk et aktivt og engasjerende språk.
  2. Gjør biografien din til mer enn et oppslag i leksikon. Du skal naturligvis ta med viktige milepæler i din faglige karriere og skrive om dine forskningsinteresser og faglig ekspertområder. Skriv også om hva som motiverer deg i ditt faglige virke og hva du brenner for. Du kan også skrive litt om personlige interesser uten at du blir oppfattet som mindre faglig.
  3. Hva er din forskning, kunstneriske forskning og faglige utviklingsarbeid godt for? Hvilke samfunnsutfordringer adresserer du? Hva er potensialet for positive samfunnsendringer? Å løfte frem prososiale motiv (hva ditt faglige virke er godt for) styrker andres tillit til din kunnskap, kompetanse og ekspertise.
  4. Skriv for hjerte og følelser, ikke bare for hodet og fornuften. Demonstrer din lidenskap for faget, dine forskningsinteresser, undervisning og ekspertområder.
  5. Valg av fortellerstemme. Du kan skrive om deg selv i tredje person (Sangiorgi Daniela er professor i tjenestedesign…) eller også i jeg-form (Jeg er professor i tjenestedesign ved…).
  6. Skriv gjerne om samvirke mellom forskning, undervisning og praksis der det er aktuelt. Hvordan kan samvirket mellom undervisning, forskning (kunstnerisk forskning) og praksis styrke din faglige rolle?
  7. Fortellinger om samfunnsforbedringer. Har du gjennom ditt faglige virke bidratt til å endre praksis eller skape noe nytt som gir verdi til samfunnet? Det kan være et produkt, tjeneste, prosess, organisering, praksis mm.
  8. Sett deg inn i kunnskapsbrukerens sted når du beskriver forskningsinteresser og ekspertområder. Bruk de ord og begreper folk bruker når de søker etter kunnskap på dine områder, ikke bare faglig stammespråk. For eksempel nabolag, stedsidentitet, byutvikling og byledelse, ikke bare urbanisme. For eksempel kreativitet, problemløsing, innovasjonsprosesser mm, ikke bare design. Eller styrearbeid i tillegg til eierstyring.

Referanse:

Farbrot, Audun, 2025: Denne teksten er inspirert av arbeidet med å lage en inspirasjonsguide for å skrive mini-biografier, utviklet for forskere og faglige ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Publisert i Aktuelt, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Samarbeid, tillit | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

15 ting du kan gjøre på LinkedIn for å styrke din påvirkningskraft

Skrevet 2. februar 2025 av Audun Farbrot

Forskere og fageksperter kan bruke LinkedIn til mye mer enn å formidle og rope ut sine budskap. Her er 15 ting du kan gjøre på den digitale, offentlige møteplassen. Velg deg en ny funksjonalitet du vil prøve ut.

Hvordan kan vi få mer ut av LinkedIn? Holder verksted for forskere og faglige ledere ved NLA Høgskolen.
Foto: Solfrid Øvrebø Ebbesen.

Da jeg opprettet min profil på LinkedIn for vel 18 år siden, en novemberdag i 2006, gjorde jeg det først og fremst for å holde orden på kontaktinformasjon til kontakter i mitt profesjonelle nettverk. Det bruker jeg det fortsatt til.

Siden den gang har LinkedIn gjort vesentlige endringer, og lagt til stadig nye funksjoner og funksjonaliteter som gjør det til en viktig digital møteplass for å engasjere seg i kommunikasjon om forskning, kunstnerisk forskning og faglig kunnskap og ekspertise.

Les også: Hvorfor er (noen) forskere redd for sosiale medier?

Fire nivåer forskningskommunikasjon

LinkedIn kan brukes som kanal for tradisjonell formidling og kunnskapsdeling, men også som et offentlig rom for dialog og som plattform for å involvere og engasjere folk utenfor akademia i prosjektene dine. Ja, LinkedIn kan sågar brukes som springbrett for samarbeid og samskaping av ny kunnskap.

Vi snakker altså om fire nivåer, eller dimensjoner av forskningskommunikasjon; 1) Tradisjonell forskningsformidling, 2) Dialog, 3) Involvere og engasjere ulike interessenter, særlig de som kan være interessert i og ha nytte av kunnskapen som skapes og 4) Samskaping av ny kunnskap, der forskere samarbeider med aktører utenfor akademia om å løse små og store samfunnsutfordringer.

Les også: Forsker, bli influenser!

Verksteder for forskere og eksperter

Jeg holder jevnlig verksteder (workshops) for forskere og fageksperter om hvordan de best kan bruke LinkedIn for å styrke sin påvirknings- og gjennomslagskraft i samfunnet. Avhengig av om og hvordan deltakerne bruker LinkedIn i dag skreddersyr jeg undervisningsopplegg for at de skal få enda større utbytte av å kommunisere om sin kunnskap.

Jeg er opptatt av å motivere forskere til å ta i bruk LinkedIn i sin forskningskommunikasjon gjennom å demonstrere hva de kan få igjen for det med konkrete eksempler.

Kort fortalt: LinkedIn gir deg en mulighet til å koble forskningen din på reelle problemer og utfordringer for individer, organisasjon og samfunn. Du styrker din påvirknings- og gjennomslagskraft i samfunnet, og øker sannsynligheten for å bli funnet når folk søker etter kompetanse og ekspertise på dine områder.

Og som en konsekvens: Du øker sannsynligheten for at din kunnskap kan bidra til samfunnsforbedringer (societal impact).

Første bud: Vær interessant for andre

Effektiv kommunikasjon om kunnskap på LinkedIn tar utgangspunkt i hva som kan være interessant og verdifullt for andre, ikke hvilke budskap du selv har lyst til å rope ut.

Så kan det være mulig å forene de to hensyn: Være interessant for andre samtidig som får frem det du har på hjertet og inviterer til samtaler.

Kommunikasjon betyr «å gjøre felles», da må du være interessert i og nysgjerrig på den eller de du ønsker å kommunisere med.

15 ting du kan gjøre på LinkedIn

Så er jeg opptatt av å demonstrere at LinkedIn kan brukes til veldig mye mer enn tradisjonell formidling og kunnskapsdeling. Jeg er her opptatt av hvordan du kan skape verdi for andre gjennom å skape godt innhold, ikke hvordan du lager kule karuseller og videosnutter.

Her drister jeg meg til å foreslå 15 ulike funksjonaliteter for LinkedIn, altså ting du som forsker eller fagekspert kan bruke den digitale møteplassen til. Noen av dem er delvis overlappende, men hver av dem er vel verdt å reflektere over på selvstendig grunnlag.

  1. Dele/formidle forskning, faglig innsikt, tanker og refleksjoner. Dette er den mest praktiserte funksjonaliteten blant forskere og eksperter som har tatt i bruk LinkedIn i sin kommunikasjon. Og for enkelte det eneste de bruker det til. Ennå. Så handler LinkedIn om mye mer enn å få flest mulig reaksjoner på enkeltstående innlegg.
  2. Lytte til og lære av andre. Være nysgjerrig og interessert i hva andre gjør på LinkedIn. Hva synes du fungerer bra og mindre bra, og reflekter over hvorfor.
  3. Holde deg oppdatert om hva som skjer. På LinkedIn (og andre sosiale medier) kan du tidlig få vite om ting som skjer både på dine og relaterte ekspertområder. Gjennom å lytte og holde deg oppdatert, øker du mulighetene for å gjøre deg interessant for andre.
  4. Fremsnakke og løfte frem andre du mener har gjort noe bra. Se for eksempel profilen til professor Ottar Ness ved NTNU på LinkedIn. Du kan også videre-dele andres innlegg, med eller uten dine kommentarer. Mitt klare råd er at du deler dine tanker om din motivasjon for å videre-dele.
  5. Engasjer deg i samtaler. Når du velger å reagere på andres innlegg, kan du også skrive en kommentar om hvorfor du liker eller klapper for det.
  6. Gi og be om tilbakemeldinger. Det er en enkel og effektiv måte å skape samtaler og bygge relasjoner på.
  7. Samle på folk du møter. Utvikle relasjoner og bygge nettverk. Du vet aldri hvem du kan ha nytte av å samarbeide med i fremtiden. Svake koblinger kan utvikles til å bli sterkere.
  8. Ta initiativ til og utvikle samarbeid med andre.
  9. Skap din digitale identitet. Gjennom å kommunisere regelmessig på LinkedIn (og andre sosiale og digitale medier) bygger du din faglige digitale identitet. Du øker sannsynligheten for å bli funnet for din ekspertise og kompetanse,
  10. Dele historier og opplevelser fra ditt faglige virke. Ute på feltstudier? Hører du noe interessant på en konferanse? Holder du foredrag om noe du brenner for? Fortell om det på LinkedIn. Gjerne med bilder fra hendelsene.
  11. Skape og gripe muligheter til å påvirke. Å skape samfunnsforbedringer kan du som forskere gjøre gjennom gripe og skape påvirkningsøyeblikk.
  12. PR og markedsføring. Du kan for eksempel invitere folk til å delta på boklanseringer, seminarer eller andre arrangementer. NB! Her må du utvise varsomhet, og tenke grundig over om du her skaper verdig for andre.
  13. Invitere interessante folk til en kaffeprat.
  14. Forsknings-laboratorium. Du kan for eksempel invitere dine følgere (og andre) til å svare på spørreundersøkelser eller medvirke i forskningsstudier. Det er også mulig å fange opp folks stemninger eller også gjennomføre eksperimenter.
  15. Ha det moro! Ved å aktivt engasjere deg på LinkedIn øker du sannsligheten for å bli invitert til morsomme opplevelser og begivenheter. Du kan eksempelvis bli invitert inn til en ledergruppe eller andre beslutningstagere for å presentere din forskning.

Velg deg ut et av punktene i oversikten, og start arbeidet med å trene på å ta det i bruk i din kommunikasjon.

Vet du om andre ting du kan bruke LinkedIn til? Da ser jeg frem til å høre fra deg. Kanskje vi møtes over en kopp kaffe?

Referanse:

Dette blogginnlegget baserer seg på forberedelser til verksted (workshop) om hvordan forskere og fageksperter kan styrke sin påvirkningskraft med LinkedIn. Verkstedet ble gjennomført for NLA Høgskolen, campus Kalfaret, i Bergen 14. januar 2025. 

Publisert i Aktuelt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, LinkedIN, samfunnsforbedringer | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Åtte leksjoner i effektiv kommunikasjon

Skrevet 30. desember 2024 av Audun Farbrot

Her er åtte av de mest leste historiene på bloggen min i 2024. Det representerer åtte leksjoner i effektiv formidling og forskningskommunikasjon.

I MANESJEN: Trener forskere og eksperter i effektiv kommunikasjon av forskning og kunnskap. Foto: Shane Colvin.

Noe av det morsomste jeg vet er å trene forskere og eksperter til å bli flinkere til å kommunisere med folk utenfor eget fagområde. Og da spesielt til de som vil kunne ta kunnskapen i bruk eller ellers være interessert i den. Mitt klare mål er å bidra til varige, positive endringer for de som blir utsatt for meg.

Kommunikasjon kan være et kraftfullt, strategisk redskap for å skape positive endringer for individer, organisasjoner og samfunn.

I arbeidet med å utvikle forelesninger, verksteder (workshops) og andre undervisningsopplegg, deler jeg regelmessig mine tanker og refleksjoner på bloggen min. Og invitere lesere til å komme med tilbakemeldinger.

Når året 2024 runder av, benytter jeg anledningen til å se på statistikken over årets mest leste historier på bloggen, og lager en liten samling av disse.

1) Kunsten å vekke andres interesse

I en tid der vi utsettes for stadig mer kommunikasjon, er det blitt stadig vanskeligere å finne kampen om andres oppmerksomhet. Om du ikke allerede i åpningen av en tekst eller tale, skaper interesse og nysgjerrighet, har du allerede tapt de fleste av leserne eller tilhørerne. Selv om du faktisk har noe spennende, interessant og viktig å fare med. Du skal være djevelsk god til å skrive det kort om du skal få noen til å lese langt. Derfor legger jeg ofte inn øvelser i å lage korte interessevekkere (elevator pitch). Jeg har, med god hjelp fra forskere jeg har trent, utviklet 13 kjennetegn på effektive interessevekkere.

Les hele historien: 13 kjennetegn på en effektiv interessevekker (pitch)

2) Hvordan vi kan trene kommunikasjon på jobben

Kommunikasjonstrening gir forbløffende gode resultater! Ikke bare blir du flinkere til å kommunisere. Du styrker samtidig dine relasjoner til kolleger og øker din påvirknings- og gjennomslagskraft.

Men, hvordan i all verden får du tid til å trene på kommunikasjon i en hektisk hverdag? Jo, du kan trene på kommunikasjon som en integrert del av hva du likevel skal gjøre som leder eller medarbeider.

Jeg har utviklet ti tanker om hvordan du kan trene kommunikasjon på jobben.

Les hele historien her: Ti råd om hvordan du kan trene kommunikasjon på jobben

3) Historiefortellingens magiske kraft

Historiefortelling er et kraftfullt verktøy til å gjøre kunnskap til felleseie. Gjennom å trene på å kommunisere kunnskap gjennom fortellinger, kan forskere og fageksperter øke sin påvirknings- og gjennomslagskraft i samfunnet.

Hvorfor er gode fortellinger så virksomme for oss som ønsker å kommunisere godt og effektivt? Hva er det egentlig historier og historiefortelling gjør med oss?

Jeg har utviklet ti tanker om hvorfor god historiefortelling styrker vår påvirknings- og gjennomslagskraft.

Les hele historien her: Ti tanker om hvorfor historier er så kraftfulle

4) Kunsten å skrive kronikk

Det ligger prestisje i å få publisert en kronikk enten det er på papir eller på nett. Konkurransen er knallhard. Her er ti råd som øker sannsynligheten for å lykkes.

Les hele historien her: Ti råd til deg som vil skrive kronikk

5) Tolv strategier for å skape tillit i samarbeid

For å løse komplekse problemer og utfordringer er vi i stadig større grad avhengig av å få til et fruktbart samarbeid mellom folk med ulike typer kunnskap, kompetanse og erfaringer.

Tillit og effektiv kommunikasjon er avgjørende for å lykkes med samarbeid. Tillit kommer ikke av seg selv. Hva kan du gjøre for å bidra til å skape tillit?

Her deler jeg 12 forskningsbaserte strategier for å skape gode vilkår for tillit.

Les hele historien her: 12 strategier for å skape tillit i samarbeid

6) Møter du andre med velvilje? Gull verdt i samarbeid

Velvilje er en magisk nøkkel til få det beste ut av samarbeid. Hvordan kan du vise velvilje i praktisk handling? Jeg deler 12 praktiske råd om hva du kan gjøre for å bygge velviljebasert tillit.

Les hele historien her: 12 ting du kan trene på for å møte andre med velvilje

7) Tapt i kommunikasjon? Ti tanker om hvordan forskere får det beste ut av kommunikasjonsrådgivere. Med svar fra forsker med kjipe erfaringer.

Forskeren ba om hjelp til formidling fra kommunikasjonsfolk ved egen institusjon. Hun opplevde at budskapet hun ville kommunisere, forsvant underveis i prosessen, og ble erstattet med noe helt annet.

Hva kunne hun ha gjort for å redusere sjansen for å kjenne seg maktesløs og tapt i kommunikasjon?

Jeg kaster ut ti tanker om hva forskere kan gjøre for å få det beste ut av sine kommunikasjonsrådgivere. Forskeren med de kjipe erfaringene svarer på hver av anbefalingene. Det gjør hun ufiltrert. Og går ikke av veien for å «banne i kjerka».

Les hele historien her: Tapt i kommunikasjon?

8) Sju råd til knallgode presentasjoner

«Har du lyst til å være gjest i min virtuelle sofa, og gi tips til studenter som skal holde muntlig presentasjon til eksamen»?

Jeg er svak for utfordringer. Her er sju råd jeg delte med studentene. De kan være til inspirasjon for alle som skal holde en presentasjon, forelesning eller tale.

Les hele historien: Sju råd til knallgode presentasjoner

Hører gjerne hva du synes! Hvilken av historiene likte du best? Hvordan kan tekstene foredles videre? Har du ideer om hva jeg kan skrive om? Ser frem til å høre fra deg.

Publisert i Aktuelt, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Kommunikasjonstrening, tillit, Velvilje | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Historiefortellingens magiske kraft

Skrevet 8. september 2024 av Audun Farbrot

Den mektigste personen i verden er historiefortelleren, sa Steve Jobs. Her deler jeg ti tanker om hvordan vi kan forstå og forklare historiefortellingens magiske kraft.

Historiefortelling er et kraftfullt verktøy til å kommunisere kunnskap til de som kan ta den i bruk og andre som er interessert. Her underviser jeg i hvordan forskere og eksperter kan kommunisere om kunnskap som fortellinger. Foto: Signe Sefland / Campus Kristiansund.

Steve Jobs, en av grunnleggerne av teknologiselskapet Apple, forklarer makten og kraften i historiefortelling med at historiefortelleren skaper visjonen, former verdiene og setter agendaen for hele den kommende generasjonen.

“The most powerful person in the world is the storyteller. The storyteller sets the vision, values and agenda of an entire generation that is to come”. Steve Jobs.

Hvordan kan vi forstå og forklare fortellingenes magiske kraft?

Les også: Kunsten å vekke andres interesse

Kraftfullt verktøy

Jeg har gjennom de siste 20 årene arbeidet med å motivert og trent forskere og fageksperter til å dele kunnskap med de som kan ha nytte av eller være interessert i kunnskapen de skaper.

Kunnskap kan bidra til å skape samfunnsforbedringer. Men ikke uten effektiv kommunikasjon.

Skal du lykkes med kunnskapskommunikasjon, må du gjøre kunnskapen forståelig og tilgjengelig for de du ønsker å kommunisere med. Men, det er ikke tilstrekkelig for å mobilisere kunnskapen til mulige anvendelser.

Du må også lykkes i å gjøre kunnskapen personlig relevant for de du kommuniserer med. Som om det ikke var nok, må du kunne tenke høyt og godt om hvordan ny kunnskap kan bidra til positive endringer i samfunnet. Det skjer best sammen med de som kan omsette kunnskapen til bedre praksis.

Kort oppsummert: Kommunikasjon handler om mye mer enn å formidle og rope ut budskap. Det handler om å gjøre felles (fra latin communicare).

Historiefortelling er et kraftfullt verktøy til å gjøre kunnskap til felleseie. Gjennom å trene på å kommunisere kunnskap gjennom fortellinger, kan forskere og fageksperter øke sin påvirknings- og gjennomslagskraft i samfunnet.

Gode historier kan altså hjelpe oss til å øke sannsynligheten for at ny kunnskap bidrar til samfunnsforbedringer (societal impact).

Ti tanker om hva historier gjør med oss

Hva er det egentlig historier og historiefortelling gjør med oss? Hvorfor er gode fortellinger så virksomme for oss som ønsker å kommunisere godt og effektivt?

Her er ti tanker om hvorfor og hvordan god historiefortelling styrker vår påvirknings- og gjennomslagskraft.

  1. Hjerneføde: Hjernen vår simpelthen elsker de gode historiene.
  2. Visualisere og forenkle: Gjennom historier kan vi visualisere og forenkle komplekse ideer og budskap, og gjøre dem personlige for de vi kommuniserer med.
  3. Vinne oppmerksomhet: Gode historier hjelper oss til å vinne og holde på publikums oppmerksomhet og interesse.
  4. Engasjere: Gode historier hjelper oss til å engasjere og involvere publikum.
  5. Snakke til hjertet og følelsene: Historiefortelling hjelper oss med å snakke og skrive til hjertet og følelsene, ikke bare til hodet og fornuften.
  6. Skape gjenkjennelse: Gode historier fremkaller gjenkjennelse hos publikum gjennom karakterene (helten og fiendene) og dramaet som utspiller seg.
  7. Skaper forbindelser: Historiefortelling kan skape emosjonelle bånd mellom deg og de du kommuniserer med.
  8. På samme bølgelengde: Forteller og tilhører (leser) kobles på samme bølgelengde gjennom historier folk kjenner seg igjen i.
  9. Stor rekkevidde: Mange historier, men langt fra alle, vil kunne fungere godt på tvers av geografi og kulturer. De vil også kunne bidra til å bygge bro på tvers av kulturer.
  10. Minneverdig: Gode historier som er godt fortalt hjelper publikum til å huske. Og kan inspirere til handling og videre deling av fortellingene.

Å trene regelmessig på historiefortelling, har forbløffende god effekt. Du blir (stadig) bedre til å kommunisere, og styrker din påvirknings- og gjennomslagskraft i alle livets sammenhenger.

Referanse:

Denne bloggteksten baserer seg på forberedelser til verkstedet «Forskning som historiefortelling» 25. april 2024, som jeg gjennomførte på oppdrag fra Campus Kristiansund.

Publisert i Aktuelt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Historiefortelling, Impact, Kommunikasjon, Påvirkningskraft, presentasjon, presentasjonsteknikk, samfunnsforbedringer | Merket med , , , , | 1 kommentar

Tre ord på 60-årsdagen. Med håp om en bedre fremtid.

Skrevet 29. august 2024 av Audun Farbrot

Å runde 60 år er ingen imponerende bragd. Mange har gjort det før meg. Det gir meg likevel en anledning til å dele tre ord som betyr mye for meg. De tre er takknemlighet, kjernen (i livet) og vennlighet.

Helt konge: Fra bursdagsfeiring på historiske Café Caravelle på Fornebu. Foto: Jens Barland.

Jeg skal ikke utsette dere for et selvforherligende epos om Audun Farbrots spennende liv og levnet gjennom snart 60 år.

Jeg skal heller ikke fortelle om alle de små og store ting som skjedde i 1964, ut over det faktum at jeg 29. august kom til verden på EC Dahls fødestiftelse i Trondheim.

Jeg skal også forsøke å styre unna de mange blomstrende klisjeene du får om du for eksempel spør Google, Chat GPT, CoPilot eller annen kunstig intelligens om hjelp til å skrive 60-årstalen.

Derimot vil jeg nå holde en forelesning om tre ord som kan hjelpe oss til sammen å skape sårt tiltrengt håp om en bedre fremtid for kloden vår.

De tre er takknemlighet, kjernen (i livet) og velvilje.

Det første ordet er takknemlighet

To amerikanske professorene i psykologi; Robert Emmons og Michael McCoullogh, har forsket på virkningene av å kjenne på takknemlighet. De har funnet ut at det å kjenne på takknemlighet gir deg dobbelt gevinst, for det første årsaken til at du føler deg takknemlig, dernest følelsen av takknemlighet som strømmer gjennom deg.

Følelsen av takknemmelighet øker lysten din til å hjelpe andre. Det forbedrer dine romantiske forhold og det skaper en forsterkning av båndene mellom deg og den du er glad i. Som om det ikke var nok – takknemlighet bidrar positivt i alle dine mellommenneskelige forhold.

Forskningen viser også takknemlighet forbedrer din søvnkvalitet og varigheten på din søvn. Det påvirker også din psykiske helse positivt og gir lavere risiko for depresjon og angst.

Kort oppsummert viser denne forskningen at takknemlighet vil bidra til økt tilfredshet og lykke i livet ditt. Så jeg håper inderlig at du fra tid til annen kjenner på følelsen av takknemlighet.

Jeg kjenner på en grenseløs takknemlighet når jeg tenker på mine foreldre, mine flotte barn, Herman og Camilla, min fabelaktige kone, Wanda, resten av familien og alle gode venner og kjente som har spilt og spiller roller i livet mitt.  Dere gjør livet rikere.

Det andre ordet er Kjernen, – de viktige tingene i livet

Til å hjelpe meg med å snakke om Kjernen, de viktigste tingen i livet, har jeg fått hjelp av Arne Garborg. Han har skrevet diktet «Um pengar» som første gang ble publisert i 1903 i Lesebok for folkeskulen..

«Pengar hev ikkje noko verd i seg sjølv. Du kann ikkje eta dei, ikkje drikka deim, ikkje klæda deg med deim. Du kunde hava lumma full av pengar, og svelta, tyrsta, frjosa i hel – um der ikkje var mat og drikka og klæde aa faa. Pengar er langt ifraa det største gode, ikkje det næst største heller. Men dei er eit stort gode for den som brukar deim vitugt.

For pengar kann ein faa alt, heiter det. Nei, ein kann ikkje det.

Ein kann kjøpa seg
mat, men ikkje mathug,
dropar, men ikkje helsa,
mjuke senger, men ikkje svevn,
lærdom, men ikkje vit,
stas, men ikkje venleik,
glans, men ikkje hygge,
moro, men ikkje gleda,
kameratar, men ikkje venskap,
tenarar, men ikkje truskap,
graae haar, men ikkje æra,
rolege dagar, men ikkje fred.


Skalet av alle ting kann ein faa for pengar. Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal».

For egen regning vil jeg gjerne legge til kjærleik og hugmedvit, evnen til å forsøke å sette seg inn i og forstå hvordan andre har det.

Det tredje ordet er velvilje

Tillit er nøkkelen til å få det beste ut av kommunikasjon, samhandling og samarbeid med andre.

Tillit består av tre komponenter; Du må være kompetent i det du gjør, du må ha integritet, være til å stole på og du må møte andre med godhet og velvilje.

Størst blant de tre, kompetanse, integritet og velvilje, er velvilje!

Jeg drister meg til å dele 12 tanker om hvordan vi i praksis kan møte andre med velvilje:

  1. Møte andre med smil, vennlighet og åpent blikk. Et ekte smil og åpen positur er en god start på enhver samhandling. Det gjelder i alle situasjoner der du møter andre.
  2. Åpenhet for andres tanker og ideer. Åpenhet er et personlighetstrekk og en sentral ferdighet i prosesser som handler om problemløsing, nyskaping og samarbeid.
  3. Lytte aktivt og oppmerksomt på andre. Vise gjennom ord og handling at du verdsetter andres bidrag i samtaler og møter selv om du ikke nødvendigvis er enig i alt som sies. Å lytte er den mest undervurderte og minst praktiserte ferdigheten i kommunikasjon.
  4. Løfte frem og anerkjenne andres tanker og ideer. Fremsnakk andres ideer og innspill når du synes det er grunn til det. Ikke la terskelen bli for høy for å bygge videre på hva andre sier i diskusjonen.
  5. Ta andre på fersken i å gjøre en god ting, og si fra om det. Verdien av ros er forbløffende, ja simpelthen magisk. Små ord kan utløse store, positive effekter. Del æren med og fremsnakk de som har bidratt til små og større gjennombrudd underveis.
  6. Vær varsom med å drepe andres ideer, også om du synes de er skikkelig dårlige. Kanskje er det likevel noe i det som sies som vi kan bygge videre på.
  7. Vær takknemlig for tilbakemeldinger, også når de er kritiske. Vær nysgjerrig på hva som ligger bak tilbakemeldingen fremfor å gå inn i forsvarsposisjon. Be om eksempler og forslag til hva som kan gjøres bedre.
  8. Spør andre om råd/hjelp når du trenger det. Vi kan alle trenge hjelp fra tid til annen. Ved å spørre om råd, bidrar du samtidig til at den andre føler seg verdsatt for sin kunnskap, kompetanse og erfaringer. Det er et fruktbart utgangspunkt for gjensidig kunnskapsutveksling.
  9. Vær nysgjerrig på og bry deg om hvordan andre har det. Spør om hvordan de har det, hva som opptar dem nå, hvilke utfordringer de har, og lytt til og vis at du bryr deg om hva de sier.
  10. Behandle andre med respekt og høflighet, uansett! Sarkasmer, ironi, psykisk mobbing, negativ humor (på bekostning av andre) og nedsettende kommentarer har ingen plass i meningsfull kommunikasjon.
  11. Stå opp for andre som utsettes for negativ kommunikasjon, også de som ikke er tilstede.
  12. Se feil som mulighet for læring. Ikke alt vil gå på skinner i liv. Det vil også skje feil og oppstå uforutsette problemer. Se feil som en mulighet for læring fremfor å jakte på syndebukker. Feil kan sies å være en forkortelse for Første Eksperiment I Læring, F.E.I.L.

Til slutt kan det kanskje passe med noen ord jeg låner fra Mikael Wiehe, i en lett redigert versjon:

«Dette var noen ord til ettertanke og refleksjon

De er fra meg til deg

Noen små, enkle ord

Med det jeg helst vil si

Ta de gjerne til deg, og tenk over dem

og fortell dem videre

Så kan små ord spre seg over hele verden

Og utrette fine ting».

Tre ord altså: Takknemlighet, Kjernen og Velvilje.

Referanse:

Denne teksten er en lett redigert versjon av talen jeg holdt under feiringen av min 60-årsdag på Café Caravelle foran Flytårnet på Fornebu 24. august 2024, noen dager før fødselsdagen min, 29. august.

Publisert i Kommunikasjon, tillit | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Kunsten å vekke andres interesse

Skrevet 19. mars 2024 av Audun Farbrot

Vellykket kommunikasjon forutsetter at du klarer å vinne oppmerksomheten til den/de du kommuniserer med. Her er 13 kjennetegn på en effektiv interessevekker (pitch).

Førsteamanuensis Solveig Omland ved NLA Høgskolen trener på å fremføre sin interessevekker for et nytt forskningsprosjekt. Hun får ros og konstruktive forslag til forbedringer fra kolleger og kursleder. (Foto: Solfrid Øvrebø Ebbesen).

Noe av det morsomste og mest meningsfulle jeg gjør, er å trene forskere, eksperter og studenter til å kommunisere bedre med folk utenfor eget fagområde, – både skriftlig og muntlig.

Forskning kan nemlig bidra til positive samfunnsforbedringer. Men, det skjer sjelden uten effektiv kommunikasjon.

Les også: Sju råd til knallgode presentasjoner

Forbløffende effekt

Å trene på å skrive og fremføre mikrohistorier og interessevekkere (på  engelsk kjent som elevator pitch) er et verktøy som har forbløffende god effekt på utvikling av kommunikasjonsferdigheter.

Effektive interessevekkere har utallige bruksområder, i både skriftlig og muntlig kommunikasjon. Det kan være åpningen av foredrag eller forelesning, det kan være starten på en artikkel, innlegg i sosiale medier, begynnelsen på en ny relasjon som kan vise seg verdifull, starten på en søknad om forskningsmidler eller også døråpner til et møte med en mulig samarbeidspartner.

Skal du få folk til å lese langt og høre lenge på deg, må du først vinne interessen og oppmerksomheten til de du ønsker å kommunisere med. All kommunikasjon starter med begynnelsen. Om du ikke lykkes med å vekke interessen til dine utvalgte målgrupper fra starten av, har du sannsynligvis allerede tapt kampen om oppmerksomheten deres.

Les også: Kunsten å skrive en interessevekker

Forankret i egne prosjekter

Før kommunikasjonstreningen starter, utfordrer vi deltakerne til å skrive en kortfattet populær beskrivelse av et prosjekt de jobber med. De blir eksplisitt bedt om å velge seg en målgruppe utenfor akademia som kan tenkes å ha nytte av eller være interessert i kunnskapen som utvikles gjennom prosjektet. Ut over det får de ingen føringer.

Hjemmeoppgaven hjelper oss til å forankre kommunikasjonstreningen i deltakernes egne prosjekter. Deltakerne kan lettere knytte teori og forelesninger til egen virkelighet. Samtidig får vi et startpunkt som gjøre det mulig å få inntrykk av hvilken effekt undervisningsopplegget har.

Vi setter sammen deltakerne på tvers av fagområder, og lar dem jobbe med hverandres tekster.

  • Vi jakter på «Historien» i deltakernes forskningsprosjekter, det som kan tenkes å være mest interessant for den utvalgte målgruppen. Ikke rent sjelden finner vi gullkorn i slutten av teksten, etter at mange lesere har forlatt teksten. Ved å løfte frem og foredle forskerens unike historie, blir teksten atskillig mer interessant for forskernes drømmelesere.
  • Vi hjelper også deltakerne til selv å oppdage potensiale for å gjøre tekstene mer forståelige sett med lesernes øyne. Da forsvinner gjerne mange av forkortelsene og stammespråket, setningene blir kortere og mer aktive og fagbegreper forklares eller erstattes med mer forståelige ord og begreper.

Å gjøre forskning forståelig og tilgjengelig, er nødvendig men ikke tilstrekkelig for å skape effektiv kommunikasjon med utvalgte målgrupper. Du må også lykkes i å engasjere de du ønsker å kommunisere med.

Les også: Klarer du å si det på 140 tegn?

Anatomien til en effektiv interessevekker

Skal du vinne folks interesse og oppmerksomhet for din forskning, gjør du klokt i å trene på å skrive og fremføre effektive interessevekkere for ulike formål og av ulik varighet.

Med basis i forskning og mer enn 20 års erfaring som kommunikasjonstrener, drister jeg meg til å foreslå 13 kjennetegn på effektive interessevekkere. Kjennetegnene er skreddersydd for forskere, fageksperter og studenter som ønsker å styrke sin påvirknings- og gjennomslagskraft.

  • Målrettet: Hva er det beste som kan skje som et resultat av interessevekkeren? Bestem deg for hva du vil aktiviteten skal bidra til. Utvide nettverket ditt? Få et møte med beslutningstakere der du kan fortelle mer om forskningen din? Få oppmerksomhet om en sak?
  • Sterk åpning: Du må umiddelbart vekke interesse. Det kan være i form av et spørsmål (som vekker interesse hos den/de du kommuniserer med), en spissformulering, eller en mikrohistorie. Du skal vinne oppmerksomheten, og holde på den.
  • Søk øyekontakt. Gjensidig blikkontakt, om enn bare noen øyeblikk, øker kvaliteten på kommunikasjon.
  • Personlig og relasjonell. Demonstrer at du vet hvem du snakker med, og hva hun/han/hen er opptatt av som kan knyttes til ditt prosjekt. Gjør det enkelt for den andre å relatere seg til det du sier. Vis at du evner å se hvordan verden ser ut for den du kommuniserer med. Skriv og snakk til hjertet og følelsene, ikke bare til hodet og fornuften. Du må skape kjemi i øyeblikket.
  • Det store bildet: Hvorfor er prosjektet ditt viktig? Hvilke behov, problemer eller utfordringer for individer, organisasjoner og/eller samfunn kan forskningen din bidra til å svare på?
  • Ditt bidrag: Hvilke potensielle samfunnsforbedringer kan prosjektet ditt bidra til? Hvem vil kunne ha nytte av/få det bedre som et resultat av prosjektet ditt.
  • Selvtillit og mot: Ha tro på at prosjektet ditt er viktig, og er interessant for den eller de du presenterer det for. Troen på at du klarer å få andre til å se verdien av prosjektet ditt, øker sannsynligheten for at du lykkes nettopp med det.   
  • Klart og forståelig språk. Snakk og skriv klart, forståelig, godt og levende.
  • Vis engasjement og lidenskap: La det skinne gjennom at dette er noe du virkelig brenner for.
  • Trollbindende: Ja, det er mulig å ha en visjon om å trollbinde sitt publikum, og øve på å stadig bli bedre til det.
  • Vis, ikke bare fortell: Bruk analogier, bilder, eksempler og fysiske gjenstander som kan berike interessevekkeren.
  • Historiefortelling, om mulig. Prøv gjerne å fremføre interessevekkeren i form av en historie der du er helten, som vet å bruke og skape kunnskap som kan temme både troll og små og store problemer som individer, organisasjoner og samfunn strever med. Historier engasjerer og blir husket.
  • Sterk avslutning, gjerne oppfordre til handling. Om du forsker på helse og medisin, kan du for eksempel avslutte med å si: Her har du muligheten til å gi alle som lider av diagnose X, et bedre liv. Vi forteller gjerne mer om hvordan vi har tenkt til å bidra til å skape positive samfunnsendringer.

De korteste interessevekkerne består av én til to setninger. Når noen som ikke kjenner meg, spør om hva jeg gjør, svarer jeg gjerne: «Jeg trener forskere til å bli flinkere til å kommunisere om forskningen sin slik at flere kan få nytte av den».

Bruk gjerne oversikten over kjennetegn ved effektive interessevekkere som sjekkliste når du jobber frem ditt repertoar av interessevekkere i ulike formater.

Øvelse gjør deg garantert bedre til å kommunisere. Fremfør interessevekkerne dine for noen som kan representere drømmepublikummet ditt, og be om tilbakemeldinger. Både hva som fungerer bra, men også forslag til hvordan du kan forbedre dem.

Og du, ikke vær redd for å ta sjanser og improvisere når du er ute i felten.

Referanse:

Artikkelen er basert på forberedelser til undervisningsmoduler om «The Anatomy of a compelling Pitch» og «Kunsten å vekke interesse».

«The Anatomy of a compelling Pitch» var en del av to-dagers kurset «Communicating Research» 4. og 5. mars 2024, som er en del av Postdoktorprogrammet ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

«Kunsten å vekke interesse» inngikk som del av et verksted om strategisk forskningskommunikasjon som jeg utviklet for forskere ved NLA Høgskolen, campus Sandviken i Bergen. Verkstedet ble gjennomført 13. mars 2024.

Publisert i Aktuelt, elevator pitch, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Interessevekker, Kommunikasjon, presentasjon, presentasjonsteknikk | Merket med , , , , , | 2 kommentarer

Forskere kan bruke sine mini-biografier til å vinne tillit blant folk

Skrevet 29. februar 2024 av Audun Farbrot

Forskere kan vinne økt tillit blant folk om de forteller hva og for hvem forskningen er godt for i sine mini-biografier, ikke bare hva de forsker på.

Strategisk kommunikasjon: Forskeres minibiografier kan brukes til å styrke folks tillit til forskere, indikerer studie fra Michigan State University. Illustrasjonsbilde: ThisisEngineering RAEng på Unsplash.

Forskere presenterer seg gjennom korte mini-biografier på sine ansattsider ved universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. De samme mini-biografiene bruker de når de skal holde foredrag, søke forskningsmidler og som utgangspunkt for å lage profiler i sosiale medier.

Her forteller forskerne blant annet om sin faglige bakgrunn, forskningsinteresser og forskningsfelt, hvilke vitenskapelige tidsskrifter de har publisert i, hvilke redaksjonsråd de er med i, offentlige verv, faglige utmerkelser, hva de har tatt doktorgraden sin på og øvrig informasjon som gir grunnlag for å vurdere deres faglig kompetanse.

Mini-biografiene er ofte nokså kjedelige, leksikalske tekster med opplistinger av fakta. Må de være så kjedelige?

Hva om forskere i tillegg viser litt av sitt brennende ønske om å bidra til å skape samfunnsforbedringer for individer, organisasjoner og samfunn gjennom sin forskning? Kan de vinne noe på det, eller kan det gå på bekostning av fagligheten?

Les også: Møter du andre med velvilje? Gull verdt i samarbeid

Kan forsker-biografier styrke tilliten til forskere?

Forskerne Samantha Hautea, John C. Besley and Hyesun Choung ved Michigan State University har gjennomført en studie for å finne ut hvordan forskere kan bruke mini-biografiene sine til å styrke tilliten til forskere gjennom å demonstrere prososial motivasjon og velvilje i biografi-teksten.

Tillit består av tre ulike dimensjoner; kompetanse, integritet og velvilje. Forskernes minibiografier løfter særlig frem fakta som kan underbygge deres faglige kompetanse. Kan forskere bidra til å styrke tilliten til forskere gjennom å fortelle hva og for hvem forskningen kan være godt for?

De fleste forskere ønsker jo at forskningen deres skal komme samfunnet til gode, enten den bidrar til bedre behandling og liv for pasienter, bedre læring for elevene, klokere politiske beslutninger eller mer bærekraftig landbruk, for å ta noen få eksempler på kunnskap i bruk.

Hva blir effekten av at forskere blir flinkere til å fortelle hva og for hvem forskningen kan være godt for i sine mini-biografier?

Les også: Tillit må til skal mer forskning bli tatt i bruk i samfunnet

Tre grader av velvilje for andre

Forskerne konstruerte minibiografier med tre ulike grader av velvilje, – høy grad av velvilje, nøytral biografi og lav grad av velvilje.

  • Biografien med høy grad av velvilje løfter frem mulige positive bidrag fra forskningen for miljø og samfunn, eksemplifisert som et mål om å «identifisere miljøvennlige måter å dyrke planter på som bruker mindre vann og færre kjemikalier». Det er et eksempel på prososial motivasjon, – forskning til beste for samfunnet.
  • Den nøytrale biografien nøyde seg med å beskrive forskningen og hadde ikke med informasjon om hvem som kunne få fordeler av forskningen ut over en generell henvisning til interessenter.
  • Mini-biografien med lav grad av velvilje vektla økonomiske motiver for forskningen, for eksempel «målet er å finne nye anvendelser for biomedisinsk industri».

De tre gradene av velvilje ble brukt til å konstruere minibiografier for forskere på tre ulike fagområder, til sammen ni ulike minibiografier (tre ulike grader velvære ganger tre ulike fagområder).

Forskerne rekrutterte deltakere til eksperimentene som fikk beskjed om å lese én av de ni forskerbiografiene i minst ett minutt før de besvarte spørsmål for å måle oppfattet velvilje, integritet, faglighet og vilje til å vise tillit. Eksperimentet fikk inn til sammen 373 svar fra deltakerne i eksperimentet.

Les også: 12 strategier for å skape tillit i samarbeid

Styrket tillit og integritet

Graden av velvilje i forskerbiografien, som vises gjennom å fortelle hva og hvem forskningen er godt for, kan ha positiv effekt på folks opplevde velvilje, integritet og vilje til å stole på forskere, indikerer studien. Og det gjelder på tvers av de tre undersøkte fagområdene.

Gevinstene i form av økt opplevd velvilje, integritet og styrket tillit går ikke på bekostning av hvordan deltakerne oppfatter forskernes faglige kompetanse. Å vise velvilje gjør deg altså ikke mindre faglig i andres øyne.

– Minibiografiene er en lavthengende frukt for forskere som ønsker å bidra til å bygge tillit. La oss bruke biografiene våre til å fortelle hvordan vi prøver å gjøre verden bedre gjennom vår forskning (dvs. våre prososiale motiver), skriver professor John C. Besley i en kommentar på sin LinkedIn-profil.

Kanskje verdt å ta en ny gjennomgang av minibiografien din? Her har du en gylden mulighet til å bidra litt til å styrke folks tillit til forskere. Og så må du gjøre så godt du kan for å leve opp til forventningene du skaper.

Referanse:

Hautea, S., Besley, J. C., & Choung, H. (2024). Communicating trust and trustworthiness through scientists’ biographies: Benevolence beliefs. Public Understanding of Science, https://doi.org/10.1177/09636625241228733

Blogginnlegget er også publisert som debattinnlegg i nettavisen Khrono 7. mars 2024 med overskriften «Må forskernes mini-biografier være så innmari kjedelige?«.

Publisert i Aktuelt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Mini-biografi, samfunnsforbedringer, Strategisk forskningskommunikasjon, tillit, Velvilje | Merket med , , , , , , , | 1 kommentar