Hvordan kan forskere gjøre kommunikasjon til en naturlig og integrert del av forskerjobben, og ikke noe som kommer i tillegg? Her foreslår jeg seks strategier du kan prøve ut.
“Forskning kan forandre verden. Men ikke uten kommunikasjon”. Det hevder Jesper Falkheimer, som er professor i strategisk kommunikasjon ved Lunds universitet og professor II ved Kristiania.
Langt de fleste forskere ønsker at forskning skal bidra til å skape verdi for samfunnet i tillegg til å sette vitenskapelige spor. Det skjer sjelden av seg selv.
Hva kan du selv gjøre for å øke sannsynligheten for at forskningen din kan bidra til å gjøre en positiv forskjell i den virkelige verden?
Forskning viser at det særlig er to mekanismer som øker sannsynligheten for at forskningen din kan bidra til å skape samfunnsforbedringer (Societal Impact):
1) Involvering av og samarbeid med de som kan tenkes å ha nytte av forskningen din, og
2) Kommunikasjon med aktører i og utenfor akademia.
Samfunnsforbedringer er definert som en effekt på, en endring eller en fordel for samfunnet utenfor akademia. Altså innovasjon svært bredt forstått.
London School of Economics and Political Science (LSE) har definert samfunnsforbedringer som en anledning eller mulighet til å påvirke en aktør, en organisasjon eller sosiale prosesser utenfor akademia.
Det er en definisjon jeg liker svært godt. Fordi den åpner muligheten for at du selv kan gjøre noe for å styrke din påvirkningskraft.
Hver gang du får eller skaper en anledning til å kommunisere og/eller samarbeide med aktører utenfor akademia, styrker du dine muligheter til å bidra til positive samfunnsendringer.
Hvis du virkelig ønsker at forskningen din skal bidra til positive samfunnsendringer, gjør du klokt i å starte jobben med å integrere kommunikasjon i forskningsprosessen.
Forskningskommunikasjon er mer enn formidling
Når vi snakker om forskningskommunikasjon i Norge, har vi lett for å gjøre en kortslutning og redusere fenomenet til å handle om i hvilken grad forskerne er synlige gjennom sin forskningsformidling.
Tradisjonelt har vi sett på forskning og formidling som to isolerte aktiviteter. Først gjør vi forskning som vi publiserer i vitenskapelige tidsskrifter. Deretter formidler vi, deler og sprer forskningsresultatene om vi har lyst til å bruke fritiden vår på det.
Forskningsformidling anses altså å være en ekstra aktivitet, som kommer i tillegg til forskningen for folk som allerede har alt for mye å gjøre.
Forskningsformidling er viktig for å gjøre mer forskning synlig og tilgjengelig. Men, formidling er ikke tilstrekkelig for å gjøre forskningen anvendbar og faktisk tatt i bruk.
Kommunikasjon er et ord som har sin opprinnelse i latinske Communicare, som betyr å gjøre felles. For å gjøre noe felles, må vi bry oss om og involvere de vi ønsker å kommunisere med. Da må vi utvide forståelsen og praksisen for hva forskningskommunikasjon kan være.
Fire nivåer forskningskommunikasjon
Vi kan snakke om fire dimensjoner eller nivåer av forskningskommunikasjon, med økende grad av involvering av de vi kommuniserer med.
Forskningsformidling innebærer liten eller ingen grad av involvering av målgrupper. Ofte tenker vi at vi skal formidle til allmenheten. Det er en enveis overføring av kunnskap.
På det neste nivået kan vi snakke om dialog eller gjensidig kunnskapsutveksling.
På det tredje nivået ønsker vi å engasjere og/eller involvere utvalgte målgrupper i forskningsprosessen.
Samskaping av ny kunnskap betegner den mest krevende og intense formen for foskningskommunikasjon. Får vi det til, gir det gode muligheter til å løse samfunnsutfordringer gjennom forskning.
Ulike dimensjoner av forskningskommunikasjon har sine fordeler og bakdeler. Brukt sammen, kan de forsterke hverandre. Forskningsformidling kan være en døråpner til dialog og samarbeid.
Forskningskommunikasjon er en prosess for å bygge tillitsfulle relasjoner med de som kan ta kunnskapen i bruk, det ikke en engangsaffære. Kommunikasjon skjer i alle faser av forskningen, også etter at forskningsprosjektet er avsluttet.
Mulig samspill mellom ulike oppgaver
«Hvordan i all verden skal jeg få tid til forskningskommunikasjon når jeg allerede har alt for mye å gjøre», spør du kanskje. Eller: «Burde jeg ikke heller bruke tiden på å finslipe forskningsartikkelen jeg skriver på»?
Det er ikke sikkert at tidsbruken din er et nullsum-spill der tid bruk på kommunikasjon nødvendigvis går på bekostning av forskning eller undervisning. Det kan tenkes at det er komplementaritet eller samvirke mellom de ulike akademiske oppgavene, indikerer en studie som Ingvild Reymert og Taran Thune har gjort blant 1475 forskere ved norske universiteter.
De finner flere positive sammenhenger mellom forskning, utdanning og den tredje samfunnsoppgaven, som også omfatter kommunikasjon.
• Veiledning av studenter er positivt for forskningsprestasjoner
• Forskningssamarbeid med offentlige og private organisasjoner er fordelaktig for forskningsprestasjoner
• Positiv sammenheng mellom studentveiledning og forskningssamarbeid
• Den samlede effekten av deltakelse i den tredje samfunnsrollen og undervisningsaktiviteter er verken negativ eller positiv for forskningsprestasjoner
Reymert og Thune finner ingen indikasjoner på at det å ha arbeidsoppgaver samtidig er negativt for arbeidsprestasjonene målt i forskningsproduksjon.
Når kommunikasjon blir en naturlig del av forskningsprosessen, vil du heller ikke tenke på det som noe som kommer i tillegg til forskningen.
Seks strategier for å gjøre kommunikasjon til en del av forskerdagen
Å gjøre forskningskommunikasjon til en integrert del av forskerjobben din er ingen enkel affære. Det betyr kanskje at du må tenke nytt om selve forskningsprosessen.
Her foreslår jeg seks strategier eller grep som kan gjøre kommunikasjon til en naturlig del av hva du gjør som forsker.
- Designe kommunikasjon inn i forskningsprosessen og forskerhverdagen. Kommunikasjon starter før forskningen, ikke etter at den er avsluttet. Kommunikasjon inngår i alle faser av forskningsprosessen.
- Strategisk blikk på kommunikasjon. Forskningskommunikasjon er ikke et mål i seg selv, det er et strategisk verktøy til å realisere mål om samfunnsforbedringer. Før du i det hele tatt vurderer tiltak og aktiviteter, må du lage deg en visjon eller et mål for hva kommunikasjonen kan bidra til. Hvem er det som kan hjelpe deg til å realisere målene dine? Hvordan kommuniserer du mest effektiv med de (målgruppene) som kan hjelpe deg i å nå dine mål om samfunnsforbedringer.
- Koble forskningen din på virkeligheten. Sikre at du adresserer reelle utfordringer og problemer for individer, organisasjoner eller samfunn.
- Snakk med og samle på folk som kan være interessert i og/eller ha nytte av forskningen din. De kan vise seg å bli samarbeidspartnere eller interessenter i et kommende forskningsprosjekt.
- Allier deg med hjelpere og treningspartnere i kommunikasjon. Det kan være andre forskere, men også kommunikasjonsrådgivere. Del erfaringer, og bruk tid til å reflektere over hvorfor noe gikk bra mens andre aktiviteter ikke gikk helt som forventet. Å trene på kommunikasjon er forbløffende effektivt. Vi kan alle bli bedre om vi trener og ber om tilbakemeldinger som vi aktivt lytter til.
- Tenk potensiale for kommunikasjon i alt du likevel skal gjøre som forsker. Da jeg forberedte denne miniforelesningen skrev jeg ut hovedpoengene i denne teksten som jeg publiserte på bloggen min før jeg gikk ut i manesjen. Det bidrar til å teste ut klarheten i tankene. Samtidig kan jeg med relativt lite ekstra innsats kommunisere med et større publikum. Prøv det ut neste gang du skal holde en forelesninger eller foredrag om et aktuelt tema.
Har du andre tanker og ideer til hvordan du kan gjøre kommunikasjon til en naturlig og integrert del av forskerjobben din? Da hører jeg veldig gjerne fra deg.
Referanse:
Dette blogginnlegget baserer seg på forberedelser til en miniforelesning om «Hvordan kan du gjøre kommunikasjon til en integrert del av forskerjobben din» som jeg holdt 23. april 2025 på halvdagsseminaret «Din forskning som drivkraft for samfunnsendringer». Seminaret ble arrangert av Kristiania og OsloMet.
Forskningskommunikasjon 