Det ligger prestisje i å få publisert en kronikk på trykk og/eller på nett. Konkurransen er knallhard. Her er ti råd som øker sannsynligheten for å lykkes.

«Vi vil gjerne ha en kronikk om temaet, men dette er for langt og for tungt for den jevne leser. Her er noen innspill dersom du har tid og lyst til å jobbe litt mer med artikkelen. Kronikkene våre er 4000 tegn inkludert mellomrom, så den må kuttes. Jeg ville kuttet forfra, det tar for lang tid før du kommer til hovedpoenget. Endrin­gen må også etableres på en måte og med et språk som sikrer at alle forstår hva den handler om før du begynner å drøfte».

Dette er en autentisk tilbakemelding fra en kronikkredaktør som har tatt seg tid til å gi velmente, konstruktive råd til en forsker som har sendt inn et kronikk­forslag som ikke vil bli publisert i den innsendte versjonen.

Forskeren har skrevet en kronikk om et tema som er aktuelt i samfunns­debatten. Den aktuelle teksten tilfører debatten et nytt perspektiv. Det er nød­vendige, men ikke tilstrekkelige betingelser til at artikkelen kommer på trykk (eller på nett).

Men, teksten er for lang for denne avisen. Det er ikke uvanlig for fagfolk og forskere som har mye på hjertet. Når jeg holder skrivekurs for forskere, vil de som oftest skrive artikkelutkast tett opp til oppgitt maksimallengde, og gjerne enda lenger. Sjekk ut og ta hensyn til oppgitt maksimal artikkellengde i den aktuelle avisen før du sender inn kronikken til vurdering. Lengden varierer i ulike mediekanaler.

Selv om du selv synes teksten fortjener sin fulle lengde, er det dumt å sende inn artikkelforslag som overskrider den oppgitte maksimallengden. Ikke alle debattredaktører er så velvillige at de gir deg en ny sjanse til å skrive teksten ned i ønsket omfang. Da risikerer du å få automatisk avslag selv om teksten skulle by på interessante nye tanker og perspektiver.

I tillegg til å være for lang, er kronikken skrevet i et språk som er for tungt for avisens lesere. I praksis betyr det at den inneholder for mange fagbegreper som lesere flest ikke forstår. Debattredaktøren gir også konkrete råd om hvor forskeren kan kutte i teksten. Hun bruker for lang tid på å skrive seg frem til hovedpoenget sitt. Det er ikke uvanlig for forskere og studenter som er drillet i å skrive akademiske tekster. Skal du skrive kronikker eller andre meningsinnlegg i medier som henvender seg til et stort publikum, må du begynne med det beste poenget i arsenalet ditt.

Enkelte forskere ville lest tilbakemeldingen fra avisen som et avslag, mens det i realiteten er et tentativt ja til å bruke en revidert versjon av kronikken. Den aktuelle forskeren gikk løs på artikkelen én gang til og fulgte rådene hun fikk. Bare noen få dager etter at hun sendte inn den reviderte versjonen til vurdering, ble den publisert både i papir- og nettutgaven av avisen.

Hva er en kronikk?

Kronikken er en populær tekstsjanger for forskere som ønsker å skrive seg inn i samfunnsdebatten. Dette er en skrivesjanger som tradisjonelt har vært og fort­satt er forbundet med større prestisje enn andre meningsartikler. Særlig blant forskerkolleger. Det betyr ikke nødvendigvis at den får flere lesere og større gjennomslagskraft enn et debattinnlegg, av og til tvert imot.

Kronikken ble først unnfanget i den danske avisen danske Politiken under vignetten «kroniken», og er en tekstsjanger du først og fremst møter i skan­dinaviske medier. Georg Brandes fikk æren av å skrive Politikens aller første kronikkartikkel. Den stod på trykk 16. mai 1905 etter en omfattende redaksjonell omlegging av avisen. Begrepet kronikk har sine språklige røtter i greske kronos (χρόνος) og latinske chronos, som begge betyr tid. Det handler altså om tekster som skal være i tiden.

Kronikken var tidligere forbeholdt representanter for den kulturelle, poli­tiske og samfunnsmessige elite som fikk romslig plass til å skrive om temaer de var opptatt av. Gjennom de siste årene har avisene vært på systematisk jakt etter nye og yngre stemmer til kronikkplassen. Det er slutt på de tider der pro­fessorer, statsråder og andre skribenter nærmest hadde automatisk klippekort til kronikkplassen i kraft av sin posisjon i samfunnet. Nå er det artikkelens aktualitet, tanker, ideer, perspektiver og originalitet som avgjør hvilke tekster som kommer gjennom det trange nåløyet til kronikkplassen. Selv om kronikken ikke lenger er forbeholdt samfunnets topper, har den klart å opprettholde mye av sin fordums glans og status.

Kronikk brukes som en betegnelse på en lengre artikkel i aviser, tidsskrifter og andre medier, enten de publiseres på papir, nett eller begge deler. De fleste aviser har en klart definert lengde på artiklene de trykker som kronikker. Mange medier har gjennom de siste årene kuttet ned lengden på kronikken. I 2007 kunne en kronikkforfatter boltre seg på 7500 tegn (inkludert mellomrom) i Aftenposten. I 2022 utgjør den maksimale lengden 6000 tegn (inkludert mellomrom) i samme avis.

Det er ikke veldig klare formkrav til kronikken. «En kronikk i Aftenposten er den artikkelen vi publiserer på kronikkplass», sa debattredaktør Erik Tornes i Aftenposten da han ble bedt om å klargjøre kronikksjangeren på et skrivekurs jeg arrangerte. Det indikerer samtidig at det ikke lenger er lett å se klare skiller mellom en artikkel på kronikkplass og andre lengre meningsinnlegg.

Gjennom de siste ti årene har det vært en markant dreining mot at kro­nikken må plassere seg i nyhets- og aktualitetsbildet. Kronikken skal helst ha potensial til å utløse debatt og bli diskutert i sosiale medier. Den rent opply­sende, saklige og faglige teksten risikerer å bli oppfattet som kjedelig. Den vil da risikere å måtte tape i konkurransen mot en tekst som er friskere i anslaget. Men det skal ikke så mye til for å posisjonere en artikkel om sak og fag opp mot aktuelle saker.

Kronikken har trolig styrket sin betydning gjennom å bli kortere, gjøre spal­ten åpen for stemmer fra flere muligheter og en klarere vektlegging av aktualitet. Kronikken får ofte en god og fast plass i avisen, og den blir ofte utstyrt med et bilde eller en illustrasjon.

Selv om kronikken er blant de lengste tekstformatene i en avis, får du neppe plass til alt du har lyst til å skrive om et bestemt tema. Har du mye på hjertet, og mange gode poenger, får du vurdere å porsjonere dem ut i flere ulike artikler, kanskje til og med skrevet mot ulike typer lesere.

Ti råd til deg som vil skrive kronikk

Her er ti praktiske råd til deg som har lyst til å skrive kronikk:

1. Du må ha noe nytt å si om et tema som er aktuelt. Aktualitet alene er ikke tilstrekkelig. Du må ha en unik tanke eller idé som kan nyansere eller skape debatt. Skriv hovedbudskapet ditt på 140 tegn, og test det ut på noen som kan representere leserne.
2. Test idéen. Ta gjerne kontakt med kronikkredaktøren i den aktuelle avisen for å teste ut ideen før du skriver ut artikkelen. Kanskje får redaktøren tenning, og ber deg levere på kort varsel. Da er det bare å snu seg rundt og skrive i vei.
3. Sjekk hvor langt du kan skrive i avisen du ønsker å skrive for. Hold deg innenfor lengdebegrensningen.
4. Lag en skikkelig god overskrift og inngang til kro­nikken som umiddelbart engasjerer og fengsler leseren. Lag gjerne flere ulike alternativer som du tester på utvalgte prøvelesere før du sender den inn til redaksjonen.
5. Finn frem til et eksempel, en organisasjon, person, hendelse eller en aktua­litet for å vise hvorfor dette er relevant og interessant for leseren.
6. Konsentrer deg om et eller noen få hovedpoenger. Alt du skriver må støtte opp om dette/disse som en rød tråd. Tenk at du skriver ut en fortelling.
7. Skriv så enkelt mulig. Bruk ord og begreper som leseren forstår.
8. Se for deg hvordan drømmeleseren din reagerer på teksten. Forstår hun deg? Synes hun det er interessant å lese? Kjeder hun seg og er i ferd med å sovne, eller forlate teksten din?
9. Skriv personlig. Ikke vær redd for å stikke hodet frem og mene noe. Gå heller ikke av veien for å utfordre gjeldende oppfatninger. Gi gjerne råd om hva som bør gjøres.
10.  Får du avslag? Prøv deg i en annen avis. Dersom du ikke får publisert artik­kelen din som kronikk, trenger ikke innsatsen din være forgjeves. Se om du kan redigere den om i en annen tekstsjanger, for eksempel debattinnlegg (se forrige tekstsjanger) eller en kortere replikk. Hvis du ikke skulle lykkes med å nå gjennom i en av de tradisjonelle mediene, kan du jo publisere den på bloggen din.

Referanse:

Denne formidlingsartikkelen er et utdrag fra Farbrot, Audun (2019): Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst. Cappelen Damm Akademisk.