Tredje års bachelorstudenter i radiografi ved Høgskulen på Vestlandet lærer hvordan de skal formidle bacheloroppgaven sin til flere enn veiledere og sensorer. Det er et eksempel til etterfølgelse for andre universiteter og høyskoler.

Nylig ble jeg invitert til å forelese i emnet «Praktisk fagformidling» for tredje års studenter i radiografi ved Høgskulen på Vestlandets campus i Bergen.

I dette emnet skal studentene blant annet tilegne seg bred kunnskap om ulike måter å praktisere faglig formidling på, kunne planlegge og velge formidlingsform som egner seg for innhold og mottakere og reflektere over bruk av sosiale medier i faglig formidling.

Studentene utfordres til å formidle resultater fra bacheloroppgaven sin til målgrupper som kan tenkes å være interessert i og eller ha nytte av arbeide de har lagt ned i oppgaven. Det kan for eksempel være pasienter, pårørende, radiografer ute i arbeidslivet, studenter og politikere for å nevne noen av de aktuelle målgruppene.

Dette er et eksempel til etterfølgelse. Alle studenter, både bachelor-, master- og doktorgradsstudenter bør trene på å skrive og snakke for folk utenfor eget fagområde. Det er ferdigheter som vil gi studentene en bedre start på arbeidslivet. Der må de kommunisere godt med ulike profesjoner.

Trenger vaksine mot akademisk språk

På universiteter og høyskole får vi trening i og blir vurdert for vår evne til å mestre akademisk skriving. Når du skriver akademisk, må du rendyrke fakta, logikk, kunnskap og fornuft, og være varsom med å gi uttrykk for følelser og meninger. Det gjelder både på bachelor-, master- og doktorgradsstudier.

Ikke noe galt om akademisk skrivestil, brukt til sitt formål.

Men, akademisk skriving er en skrivesjanger som er totalt uegnet om du ønsker å skrive for folk utenfor din egen stamme og fagområde. Med noen få unntak lærer ikke studenter noen annen måte å skrive på.

Når studentene uteksamineres og går ut i arbeidslivet, fortsetter de å skrive som de har gjort gjennom studiene. Resultatet blir ofte kjedelige tekster som får leserne til å klikke seg videre til noe som er morsommere og mer interessant.

Heldigvis er det mulig å trene på å bli bedre til å kommunisere slik at du også treffer hjertet og følelsene til de du ønsker å kommunisere med. Det gjør tredje års bachelorstudenter i radiografi ved Høgskulen på Vestlandet.

• Les også: Vaksine mot akademisk skriving (artikkel i forskning.no)

Speed dating i fagformidling

Jeg er svak for interessante og meningsfulle utfordringen, og sa ja til å forelese i tre timer om «Kommunikasjon av fag i sosiale medier – Hvorfor og hvordan?», med undertittelen «Hvordan få flere til å lese bachelor-oppgaven din?».

Studentene måtte blant annet bryne seg på en oppgave jeg kaller «Speed dating»:

«Tenk deg at du sitter på Litteraturhuset i Bergen med noe godt i glasset. Du sitter med bacheloroppgaven din, og tenker på hvordan du best kan formidle den. Så kommer en attraktiv person bort til deg og lurer på hva du har skrevet om. Hva svarer du for å få den andre til å få lyst til å fortsette samtalen?

Den attraktive personen sitter ved siden av deg nå. Fortell om oppgaven din på 2-3 setninger slik at den andre får lyst til å høre (mye) mer».

Oppgaven er krevende. Å presentere resultatene av måneders slit på to-tre setninger er ekstremsport. Men, skal du lykkes i å få andre til å lese langt eller høre lenge på deg, må du lykkes i vekke interessen i det første du sier eller skriver. Hvis ikke risikerer du å tape kampen om oppmerksomheten.

Og ja, jeg fikk lyst til å lese bacheloroppgaver om radiografi.

Referanser:

Farbrot, Audun (2019): Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst. Cappelen Damm Akademisk.

Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk.

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.