Forskere og eksperter blir fra tid til annen karakterisert som virkelighetsfjerne tåkefyrster. Ikke helt uten grunn. Styr unna syv språklige fallgruver.

Skriver du så klart at leseren forstår tankene dine? Eller forfatter du tåketekster? Her er en sjekkliste med syv utbredte fallgruver du bær skrive deg ut av. (Illustrasjonsforo: StartupStockPhotos fra Pixabay).

I militære operasjoner brukes kunstig tåke for å skjule egne aktiviteter for fienden. Det kalles for å tåkelegge. Vi kan også tåkelegge i overført betydning. Da bruker vi språk til å dekke over, skjule eller pynte på det vi skal si.

Politikere er kanskje gruppen som oftest blir beskyldt for å fare med tåkeprat. Tåkelegging er ikke forbeholdt politikere. Forskere, eksperter, konsulenter og studenter som har lært seg å skrive akademisk, er heller ikke kjent for å snakke og skrive slik at folk forstår.

• Les også: Slik knekker du skrivekoden

«Dette kunne bare en professor ha kommet opp med»

Tåkelegging blant forskere og eksperter er ikke alltid en bevisst handling for å skjule budskapet.

Forskere bruker gjerne spesialiserte ord og begreper med hensikt om å være mest mulig klar og presis. Men, det forutsetter at leserne forstår ordene og begrepene som brukes. Det er ikke alltid tilfelle. Da løper forskeren en betydelig risiko for å bli oppfattet som en tåkefyrste.

Andre ganger bruker forskere og studenter egne fagbegreper og stammespråk fordi de rett og slett ikke har lært å skrive for folk utenfor eget fagfelt.

Står du i faresonen for å bli oppfattet som en virkelighetsfjern forsker eller ekspert som bedriver tåkeprat?

7 språklige fallgruver

Jeg har utviklet en uhøytidelig tåkefyrstetest spesielt for forskere og fageksperter. Sjekklisten baserer seg på tekster jeg har fått inn til skrivekurs gjennom nærmere 20 år..

1. Bruker du faguttrykk og stammespråk for å sikre at budskapet blir mest mulig presist? Du forventer at folk lærer seg faguttrykkene bare du forklarer dem godt nok.
2. Er du glad i bruke forkortelser, kanskje særlig de du har laget selv?
3. Liker du å skrive lange setninger, helst med flere innskutte bisetninger?
4. Bruker du et passivt språk i stedet for et aktivt språk for å gi teksten din økt autoritet og gjøre den mindre subjektiv?
5. Foretrekker du å bruke et mest mulig profesjonelt og upersonlig språk?
6. Er det naturlig for deg å starte med alle forbehold og nyanser for å sikre deg mot mulig kritikk fra kolleger?
7. Hender det at du fyller opp setningene med språklig fyllmasse, – ekstra ord som ikke tilfører ekstra mening? Eller ekstra ord for å ta enda flere forbehold?

Svarer du ja på et eller flere av spørsmålene, befinner du deg i faresonen.

Be også noen andre vurdere språket ditt etter de syv kriteriene. Det er ikke alltid samsvar mellom egen og andres vurderinger av skrive- og kommunikasjonsferdigheter. Enkelte forskere er tilbøyelige til å vurdere egne ferdigheter høyere enn andre mener det er grunn til.

Heldigvis er det mulig å trene på å skrive tekster som leseren forstår. Da kan denne sjekklisten sette deg på sporet av språklige fallgruver i teksten.

Referanse:

Innlegget er et redigert utdrag fra: Farbrot, Audun (2019): Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst. Cappelen Damm Akademisk.