Twitter er din beste læringsarena

Jeg har skrevet nærmere 5000 – fem tusen – meldinger (såkalte tweets) på mikrobloggtjenesten Twitter. Hva i all verden får jeg ut av det?

NHH i Bergen med boka mi

Bergen skuffer sjelden. Regnet høljer ned når jeg lander på Flesland en torsdag formiddag midt i november. Bra for taxi-næringen som ellers ville møtt en tøffere konkurranse fra offentlige transporttilbud.

Jeg er invitert til Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen for å holde foredrag om “Kunsten å si det på 140 tegn”. Det er bra fremmøte i auditorium 24 på den tradisjonsrike høyskolen. Både rektor og viserektor har funnet tid til å delta på et lunsjmøte om forskningskommunikasjon.

Jeg etablerte min Twitter-profil 16. april 2009, og var slett ikke blant de første til å ta i bruk tjenesten. Jeg var nysgjerrig på hva Twitter var for noe. Er det i det hele tatt mulig å si noe meningsfullt om forskning i et format begrenset til maksimalt 140 tegn (inkludert eventuelle lenker)?. I starten føltes det litt som å rope ut i skogen uten å få noe svar. Det var ikke noe stort publikum der ute som bare ventet på at jeg skulle delta i samtalene.

Jeg skjønte ærlig talt ikke så mye av det. Tenkte at det kunne være en ide å studere hvordan andre brukte Twitter. Ønsket å lære av de de gode. Noen tvitrere appellerte mer til meg enn andre. Hva er det som gjør at jeg synes enkelte meldinger er mer interessante enn andre? Selvfølgelig er jeg mer interessert i noen temaer enn andre. Men også innenfor samme tema er det noen meldinger som fenger meg mer enn andre. Jeg har lært utrolig mye av andre, mer erfarne tvittrere. Ingen nevnt. Ingen glemt. Jeg fikk etterhvert positive, inspirerende tilbakemeldinger på meldinger jeg hadde skrevet.

Jeg viser et personlig ansikt på Twitter, men har valgt meg en profesjonell rolle på Twitter. Jeg er på Twitter for å dele ny fagkunnskap om temaer som opptar meg og de som følger meg. Jeg er også interessert i å skape en dialog med de som følger meg.

For meg har Twitter vært en utrolig bra læringsarena for å eksperimentere med hvordan du kan vinne kampen om oppmerksomheten til travle mennesker. Jeg ønsker jo at flest mulig skal klikke seg inn på lenker til forsknings- og formidlingsartikler. Gjennom flere måneder utsatte jeg mine Twitter-følgere for eksperimenter der jeg presenterte de samme fagartiklene på ulike måter for å se hva som gav flest lesere (av forskningsartikler). Her kan du lese om hvordan du kan gå fra forskning til Twitter-melding på fem steg.

Sammen med professor Linda Lai ved BI har jeg fått akseptert en artikkel i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Social Influence som presenterer resultatene av Twitter-eksperimentene. Her kan du lese om hva vi fant: Hva får deg til å klikke? (lenke til artikkel på BI Business Review).

På vei til Bergen i en flymaskin som har trådløst internett om bord, registrerer jeg at jeg nærmer meg 10.000 følgere på Twitter. Samtidig ser jeg har skrevet nærmere 5.000 meldinger på Twitter, – i underkant at tre meldinger om dagen siden jeg begynte som tvittrer. Begge deler kanskje verdt en markering.

Twitter-meldingene har bidratt til økt trafikk til og lesing av artikler om forskning og fagkunnskap. Jeg har også kommet i dialog med utrolig mange engasjerte folk på Twitter som jeg også etter hvert har fått møte ansikt til ansikt (og føler at jeg allerede kjenner litt).

Så tenker jeg at “Kunsten å si det på 140 tegn” ikke bare er nyttig på Twitter, men på alle arenaer der du ønsker å skape interesse for å bruke mye mer enn 140 tegn. Det kan for eksempel være åpningsreplikken når du møter nye folk, du skal holde et foredrag der du ønsker at folk skal høre på deg (og ikke la seg underholde av PC/smarttelefon/nettbrett), du skal skrive tittel og ingress til en kronikk og/eller debattinlegg, presentere et forslag/en idé i et møte, skrive en E-post-melding som skal føre til handling (Les også 15 grunner til å vise ansikt i sosiale medier).

All kommunikasjon starter med de 140 første tegn. Twitter er din beste læringsarena. Du blir aldri utlært på Twitter. Heldigvis!

Har DU en suksesshistorie som starter med 140 tegn? Setter pris på om du deler!

Advertisements

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Forskningskommunikasjon, Sosiale medier, Tips, Twitter og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s