For fem år siden debuterte jeg som blogger. Det har jeg lyst til å markere med å skrive litt om det å skrive for en fagblogg. Men først litt historie.

Denne bloggen, www.forskningskommunikasjon.com, ble offisielt åpnet for lesere 29. august 2013. Datoen sammenfaller med min egen fødselsdato noen år tidligere. Kanskje ikke helt tilfeldig.

Bloggeren og bloggen kan altså feire bursdag sammen. Det gjør vi med både hjemmelaget brownies med melis og bringebær på toppen og dette blogginnlegget.

Bursdagskake: Bloggeren og bloggen feirer bursdag på samme dato. Si fra om du har lyst på en smak.

Da jeg fortalte min datter Camilla, som den gang var 14 år, at jeg skulle begynne å blogge, ble jeg møtt med en spontan og kontant reaksjon. «Gjør du det, flytter jeg.». Min datter forestilte seg bloggere som ensbetydende med såkalte «rosabloggere», de som skriver og legger ut bilder om mote, trening, sminke, interiør og sånn. Jeg forklarte Camilla at jeg ikke skulle blogge om sminketips, men at jeg skulle lage et nettsted for å skrive om det jeg jobber med: kommunikasjon av forskning og fagkunnskap. Altså en veldig nerdete fagblogg.

• Les også: 11 grunner til at jeg ble blogger

Jeg tok likevel sjansen på å lansere bloggen. For fem år siden utgav jeg en håndbok i forskningskommunikasjon. Boken, som fortsatt er i salg, har flere kapitler om kunnskapsdeling i sosiale medier, med vektlegging på blogging.

Jeg ønsker å leve som jeg lærer. Skal du gi råd til andre om blogging, må du kjenne det i fingrene. Du kan ikke bare lese deg opp for så å snakke og skrive om det. Du må gjøre det. Jeg måtte altså bli blogger.

På boklanseringen slapp jeg nyheten om at jeg også skulle lansere blogg med 29. august 2013 som lanseringsdato. Nettutgaven av Forskerforum dekket boklansering, og la ut nettadressen til bloggen min på sine nettsider. Da var det ingen vei tilbake.

Hvordan reagerte datteren min på at pappa gjorde alvor av å bli blogger? Det får du vite i slutten av blogginnlegget.

Skrive for blogg

Her er noen foreløpige tanker om å skrive for en fagblogg. Jeg har lyst til å eksperimentere med bloggskriving som en egen skrivesjanger fremover. Ikke alle eksperimenter kommer til å være like vellykket. Da blir jeg glad for at du sier fra. Og så håper jeg også noen av eksperimentene faller bedre ut. Hyggelig om du sier fra også om det. Gøy om vi sammen kan utvikle en skrivesjanger som leserne liker.

• Senk skuldrene. Finn din uformelle stil. Å skrive for blogg er noe annet enn å skrive rapporter og fagartikler. Ta av deg dress- og kjolespråket ditt, og finn frem til kosedresspråket ditt. Du skal ikke imponere forskere og eksperter, du skal engasjere og interessere lesere. Forsøk å skrive som når du snakker med folk utenfor ekspertområdet ditt. En muntlig, uformell skrivestil hjelper deg til å gå fra fagspråk til menneskespråk.
• Hva er historien din? Du må ha noe å skrive om som kan tenkes å være relevant og interessant for leserne dine. Hvordan kan du gjøre budskapet ditt interessant for leserne av bloggen?
• Skriv for leserne. Bruk et enkelt og forståelig språk. Forsøk å unngå å bruke spesielle faguttrykk og annet stammespråk. Når du bruker faguttrykk, må du forklare dem slik at drømmeleseren din forstår deg. Unngå bruk av forkortelser. Bruk bloggen din til å utvikle din personlige skrivestil og fortellerstemme. Det vil hjelpe deg til å skille deg ut fra andre fagbloggere. Ikke vær redd for å la ditt engasjement og lidenskap for faget skinne gjennom teksten.
• Skriv som du snakker. Når du har skrevet et utkast til blogginnlegg, kan du forsøke å lese det høyt for deg selv. Ta gjerne lydopptak og hør på opptaket. Hvordan synes du det fungerer? Går det an å skrive det enda enklere og mer forståelig uten at det går på bekostning av viktige nyanser?
• Bruk gjerne «jeg» som fortellerstemme i stedet for «man», «en» eller «vi». Det gjør teksten mer levende og engasjerende,
• Ikke vær redd for å skrive deg selv inn i historien. Bruk gjerne eksempler og episoder du selv har opplevd som kan illustrere innlegget ditt. Bruk gjerne et billedlig språk. Du kan fremkalle bilder hos leseren ved for eksempel å innlede med «Se for deg…» eller «Tenk om…». Du kan være personlig uten å være (for) privat).
• Ta sjansen på å legge ut «tanker underveis» i form av litt røffe råtekster. Invitere leserne til å komme med sine kommentarer og synspunkter. Det vil kunne gi deg innspill du kan bruke når du skal foredle teksten videre. Hvis teksten fremstår som alt for velpolert når du legger den ut, skal det litt mer til for at leseren bidrar med sine synspunkter og kommentarer.
• Snakk med leserne. Tenk deg at bloggen din skal være en invitasjon til dialog med leserne dine. Da må du være nysgjerrig på leserne dine og tenker over hva de kan bidra med. Du må også å lese og tenke over hva de skriver.

Hører gjerne hva du synes om mine foreløpige tanker. Er det noe jeg ikke har tenkt på, som jeg burde ta med?

Selv har jeg bestemt meg for å lese flere rosablogger for å se hva jeg kan lære av dem. Så langt har de lykkes bedre enn fagbloggere flest med både å få lesere og engasjere dem.

I et av mine mest leste innlegg gjennom bloggens fem år, har jeg latt meg inspirere av rosabloggere, og skrevet meg selv inn i historien.

• Det kan du lese her: Når Dagsnytt 18 tar kontakt

Ps. Datteren min har flyttet hjemmefra. Ikke på grunn av bloggen. Men for å studere i fødebyen min, Trondheim.

Referanser:

Farbrot, Audun (2013): «Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere» Cappelen Damm Akademisk.

Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappen Damm Akademisk.