Tanker jeg delte på bloggen i 2023

Skrevet 2. januar 2024 av Audun Farbrot

Hva kan du gjøre for å skape mer magi på jobben og i livet? Hvordan kan vi utvikle kommunikasjon til et problemløsings- og endringsverktøy? Det er to av 11 temaer jeg skrev om på bloggen i 2023. Sjekk om du gikk glipp av noe.

Ser inn i 2024: En blogg er også en dagbok som forteller noe om hva som opptok meg i året som gikk. Her er en årskavalkade over temaer jeg brenner for. (Foto: Wanda Grimsgaard).

På den første dagen i 2024 tok jeg et lite tilbakeblikk på tekster jeg skrev for bloggen min i året som gikk. En blogg er også en digital dagbok som forteller om noe av det som opptok meg i året som gikk. Her er en liten kavalkade over temaer jeg brenner for.

Skap mer magi på jobben

Ved inngangen til desember opplevde jeg den fargerike finske filosofen Esa Saarinen i fri dressur i et auditorium hos min tidligere arbeidsgiver Handelshøyskolen BI. Med referanser både til hjerneforskning og psykologi, innviet Saarinen oss i kunsten å skape mer magi på jobben. Og det er faktisk to ting du og jeg kan gjøre for å skape større rom for magi både på jobben og i livet: 1) Tillat hjernen din å ta litt pause fra et for sterkt oppgavefokus, og 2) Ta sjansen på å slippe til og mobilisér de positive følelsene dine. Og verden trenger mer magi skal vi klare å håndtere og løse utfordringene vi møter, som individer, organisasjoner og samfunn.

Kommunikasjon som endringsverktøy

Gjennom de siste årene har jeg vært opptatt av å utforske hvordan kommunikasjon kan utrette mer enn å informere og formidle. Jeg brenner for å utvikle kommunikasjon som strategisk verktøy for ledelse, problemløsing, endringer og for å skape samfunnsforbedringer (societal impact). Det krever at vi utvider vår forståelse av hva kommunikasjon kan være og hvordan vi praktiserer det. Her er en tekst jeg skrev i arbeidet med å utvikle et undervisningsopplegg om kommunikasjon som leder- og endringsverktøy.

Kunnskapsbasert gjenoppbygging av Ukraina

Skal kunnskap fra forskning bidra til å skape positive samfunnsendringer, må vi klare å få de som kan ha nytte av kunnskapen, til faktisk å ta den i bruk. Hvordan kan vi skape gode vilkår for å lykkes med det? Det var lett å si ja da jeg ble invitert inn i et verksted for et nettverk av forskere (HROMADA-nettverket) som ønsker å forene sine krefter for å bidra til en kunnskapsbasert gjenoppbygging av Ukraina. Jeg ble utfordret til å forelese om hva som må til for å 1) gjøre evidensbasert kunnskap (forskning) anvendbar og 2) øke sannsynligheten for at kunnskap faktisk blir tatt i bruk for å skape positive endringer for individer, organisasjoner og samfunn (Making knowledge useful and used).

Hvordan vi kan trene kommunikasjon på jobben

Jeg har gjennom 2023 blitt invitert til å holde nokså mange foredrag, forelesninger, verksteder (workshops) og andre undervisningsopplegg. Min ubeskjedne ambisjon i møte med et nytt publikum, er å bidra til at deltakerne omsetter ord til positiv endring etter at de har vært utsatt for meg.

Jeg er genuint opptatt av å legge inn elementer i mine undervisningsopplegg som øker sannsynligheten for at deltakerne tar med seg minst én tanke fra undervisning til sin daglige praksis. I løpet av høsten bidro jeg blant annet med to undervisningsmoduler inn i et lederutviklingsprogram for lederne i Nordre Follo kommune.

Hvordan kan ledere trene på å forbedre sine kommunikasjonsferdigheter som en del av det de likevel skal gjøre i lederrollen?

Hvordan lykkes bedre med å skape smarte løsninger sammen

Skal vi lykkes i å løse komplekse problemer, må vi bli flinkere til å samarbeide om å mobilisere kunnskap fra ulike kilder. Det er skikkelig, skikkelig vanskelig, men helt nødvendig om vi ønsker å skape samfunnsforbedringer. Her deler jeg 12 tanker om hva vi kan gjøre for å øke sannsynligheten for å lykkes med samskaping og andre former for samarbeid.

Strategier for å skape tillit i samarbeid

Tillit er avgjørende for å skape samfunnsforbedringer gjennom samarbeid. Hva kan du gjøre for å bidra til å skape tillit i samarbeidsprosjekter? Tillit består av tre elementer: Kompetanse, integritet og velvilje. Alle tre må være på plass om vi skal lykkes i å bygge tillit.

Hvorfor er (noen) forskere redd for sosiale medier?

Forskere kan øke sin påvirkningskraft ved å ta i bruk sosiale medier i sin forskningskommunikasjon. Likevel er det ikke så rent få forskere som vegrer seg for å gjøre det. Hva holder dem tilbake? Å undervise forskere gir meg muligheten til selv å lære noe. I et verksted for forskere ved Høgskolen i Halden utfordret jeg deltakerne til å reflektere over: Hva tenker du kan være de største barrierene for å få forskere til å ta i bruk og inkludere sosiale medier i sin forskningskommunikasjon? Svarene jeg fikk kan deles inn i tre hovedkategorier, Frykt, Mangel og Usikkerhet, hver med fire underkategorier.

Hvor mye blikkontakt har du med den du snakker med?

Øyekontakt spiller en sentral rolle for sosial interaksjon, indikerer ny forskningsstudie. Øynene sies å speile sjelen vår. De kan avsløre i hvilken grad vi er oppmerksomme, interesserte, engasjerte og tilstede i samtaler vi har med andre. Ja, de kan også fortelle mye om hvordan vi har det. Sånn egentlig. Hvor mye blikkontakt har du med den du snakker med? Mindre enn du kanskje tror.

Hva skjer når vi møtes på skjermen?

Det er lettvint og effektivt å møtes på skjermen fremfor å møtes ansikt til ansikt. Men, kan det tenkes at vi mister noe når stadig mer kommunikasjon skjer digitalt?

Når vi møtes på skjermen, synker hjerneaktiviteten vår sammenlignet med å møtes ansikt til ansikt. Det er en av flere forskjeller som gjør kommunikasjon fattigere på skjerm enn ansikt til ansikt.

Vi skal selvfølgelig fortsette å møtes digitalt når det er mest hensiktsmessig. Men, mitt førstevalg vil alltid være å møte deg fysisk, ansikt til ansikt.

Syv kjennetegn på tåketekster

Forskere og eksperter blir fra tid til annen karakterisert som virkelighetsfjerne tåkefyrster. Ikke helt uten grunn. Jeg har utviklet en uhøytidelig tåkefyrstetest spesielt for forskere og fageksperter. Sjekklisten baserer seg på tekster jeg har fått inn til skrivekurs gjennom mer enn 25 år. Kjenner du deg igjen? Hva vil du gjøre med det?

Ti år som blogger. Fem grunner til at jeg fortsetter

Med jevne mellomrom har forståsegpåere utstedt en nært forestående dødsdom over bloggen som fenomen. Mange blogger som i sin tid ble startet opp med stor entusiasme, har dessuten endt opp som gravplasser over forventninger som ikke ble innfridd. De oppdateres ikke, og ser forlatt ut.

Er det så noe poeng å fortsette å blogge? «Ja!», svarer jeg. Les hvorfor.

Og, du! Jeg hører veldig gjerne dine refleksjoner og kommentarer til bloggartiklene du valgte å lese.

Jeg benytter samtidig anledningen til å ønske deg et skapende og innholdsrikt 2024!

Ukjent sin avatar

About Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagbokforfatter, foredragsholder, foreleser og rådgiver i forskningskommunikasjon. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Blogg, Kommunikasjon, Kommunikasjonstrening, Samarbeid, samfunnsforbedringer, skrivekurs, Strategisk kommunikasjon, tåketale og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar