Hyppig bruk av forkortelser kan stå i veien for forståelig, godt og effektivt språk, både skriftlig og muntlig. Er du (for) glad i i å bruke forkortelser? Kan du klare deg uten?

Forkortelser er kjekke å ha. De hjelper deg til å spare tid og plass. Men, effektivitetsgevinsten kan ha en høy pris. Noen ganger for høy. Det er ikke sikkert leseren forstår hva du mener om du er litt for glad i å bruke forkortelser.

Få yrkesgrupper bruker forkortelser like hyppig som forskere og fageksperter. Det måtte være i så fall være konsulenter (som har gjort tre-bokstavs-forkortelser til sitt levebrød) og byråkrater. Ikke bare bruker forskere forkortelser. Det har gått sport i å lage sine egne forkortelser når det skal gis navn til nye forskningsprosjekter og forskningssentre.

CREAM, for eksempel, høres ut som noe som er riktig godt og søtt eller også noe som kan gi oss velvære og løfte om evig ungdom. CREAM er også noe mindre prosaisk en forkortelse for Senter for forskning i økonomi og ledelse (Center for Research in Economics and Management) ved Handelshøyskolen BI.

Les også: Slik knekker du Skrivekoden

Tar for gitt at andre forstår

Når vi venner oss til å bruke forkortelser i tekst og tale på jobben og sammen med de vi omgås, har vi lett for å ta for gitt at alle andre skjønner hva forkortelser betyr. Det gjør de ofte ikke.

Heter du Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, har jeg forståelse for at det kan være fristende å bruke forkortelsen NKVTS når du skal skrive og fortelle hvor du kommer fra. Når du omsider har lært deg forkortelsen i tekst og i tale (uten å snuble i bokstavene), har du fortsatt en stor utfordring. Det er ikke alle som vet hva NKVTS er, ei heller hva de holder på med.

Så selv om det er fryktelig langt, er det mye bedre å si og skrive Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress enn forkortelsen NKVTS. Kanskje kan det være en idé å finne frem til et noe enklere og kortere navn for dette kunnskapssenteret.

Les også: Syv kjennetegn på tåketekster

Samme forkortelse kan betyr flere ting

For noen år siden endret Norges Apotekerforening navn til Apotekforeningen, og sluttet med det å bruke forkortelsen NAF, som ofte ble forvekslet med andre organisasjoner, som for eksempel Norges Automobil-Forbund.

Samme forkortelse kan bety flere ulike ting, og det gir rom for forvekslinger og forviklinger.

For noen år siden holdt jeg en forelesning for Norsk barnebokinstitutt, som blant annet utvikler og formidler kunnskap om litteratur for barn og unge. Den gangen brukte de hyppig forkortelsen NBI. Barnebokinstituttet var  ikke alene om å bruke forkortelsen NBI. Søker du etter NBI på Google møter du blant andre NASDAQ Biotechnology Index, Norsk Bibelinstitutt, National Bureau of Investigation, Norsk Ballettinstitutt, Norges byggforskningsinstitutt og Nordic Business Institute for å ta noen eksempler.

Jeg benyttet anledningen til å utfordre instituttet til å skrive Norsk Barnebokinstitutt eller Barnebokinstituttet fullt ut i enhver sammenheng, også internt, av hensyn til leserne. Og det er gøy å konstatere at de på nettsidene sine har tatt utfordringen på alvor.

Les også: 13 råd for IKKE å komme på trykk

Bruk ord som folk forstår og bruker

Forskere er ikke alene om å være glad i forkortelser. Ta for eksempel eksperter innenfor data og kommunikasjonsteknologi. Kan de klare seg uten forkortelser og stammespråk når de skal sende ut nødvendig informasjon til ansatte i organisasjonen?

Når du skal skrive på nett, får du for eksempel beskjed om at du må passe på at teksten din er søkemotoroptimalisert, SEO (fra engelsk: Search engine optimization) som de gjerne sier. Søkemotoroptimalisering handler i hovedsak om å bruke de ordene som folk bruker når de søker etter kunnskap gjennom søkemotorer, som for eksempel Google. Men hvordan skal du overleve som «SEO-konsulent» om du sier det slik?

Så er det selvfølgelig noen tekniske triks i tillegg som kan hjelpe teksten din frem. Men du kommer langt med å bruke ord som folk forstår og bruker.

Ja, du har naturligvis rett. Forkortelser kan ha en praktisk funksjon. Dersom du skriver om noe som består av mange og kanskje også lange ord, for eksempel navnet på en organisasjon, et forskningsprosjekt, et forskningssenter, en modell, en teknologi, en metode og mye annet, sparer du tid og plass på å bruke forkortelser.

Les også: Seks skjulte skrivefeller som tar livet av teksten din

Jeg utfordrer deg…

Og den gevinsten blir større, jo flere ganger du gjentar forkortelsen i den samme artikkelen. Men effektivitetsgevinsten har altså en kostnadsside.

Her er min utfordring til deg: Strek under alle forkortelsene i teksten din. Se hva som skjer om du tar bort alle eller de fleste forkortelsene i teksten. Skriv heller forkortelsene fullt ut. Se om du klarer deg (nesten) helt uten forkortelser. Hva gjør det med teksten din?

Her er hva du risikerer å få igjen for eksperimentet: Det blir lettere for leserne å lese og forstå teksten din. «Ja, men», tenker du kanskje. «Hvis jeg bare forklarer forkortelsen første gang jeg bruker den, da kan jeg vel bruke forkortelser?». Hvis du absolutt må bruke forkortelser, stammespråk, faguttrykk og andre ord som folk ikke forstår, er det klart du skal forklare dem hvis du ønsker å nå ut av fagmiljøet ditt.

Men, hvor mange ganger trenger du å bruke samme forkortelse eller uttrykk i teksten?

Referanse:

Denne artikkelen er et lett redigert utdrag fra Farbrot, Audun (2019): Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst. Cappelen Damm Akademisk.