I så fall ville flere forskere kommunisert mer om sin forskning og hva den kan være godt for.
Noe av det morsomste og mest meningsfulle jeg gjør er, å utfordre, motivere og trene forskere til å kommunisere om sin forskning og faglige innsikt.
Tidligere i år ble jeg invitert til å forelese om forskningskommunikasjon på Kvinneklinikkens forskningsseminar 2025, i regi av Forsknings- og utviklingsavdelingen ved Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus.
Arrangørene ønsket at deltakerne skulle bli inspirert og motivert til å engasjere seg mer i forskningskommunikasjon etter å ha blitt utsatt for meg.
«Tenk om…»
Og hva ville vel være mer motiverende enn å tenke seg at forskningskommunikasjon kunne bidra til å gjøre de deltakende forskerne til bedre og mer samfunnsengasjerte forskere?
Det ble også tittelen på forelesningen.
Jeg utfordret deltakerne til å diskutere spørsmålet «Hva kan du som forsker og fagperson få igjen for å engasjere deg i forskningskommunikasjon»? Det resulterte i gode forslag og refleksjoner.
11 positive effekter
Her er 11 positive effekter av å engasjere deg i forskningskommunikasjon:
- Du blir bedre til å kommunisere! Det hjelper deg til å bygge nettverk, samarbeide og få økt gjennomslag på praksisfeltet. Det er nødvendige ferdigheter for å bidra til å skape innovasjon og øvrige samfunnsforbedringer.
- Det handler også om penger. Du styrker dine sjanser i konkurransen om å få forskningsmidler og oppdrag. Stadig flere av de som finansierer forskning, stiller krav om at forskning kan bidra til å løse problemer og utfordringer for samfunn, organisasjoner eller individer. Og du må strategi for hvordan du skal realisere potensialet for samfunnsforbedringer gjennom kommunikasjon.
- Forskningen din får større gjennomslagskraft. Flere vil lese originalvaren (forskningsartikler, fagbøker mm) om du deler høydepunkter i et språk som folk forstår. Og de vil bli interessert i å høre mer om hvordan forskningen kan bidra til å skape verdi for samfunnet.
- Du øker sannsynligheten for å bli funnet på nett. Når beslutningstakere og andre interessenter er på jakt etter kunnskap, søker de på nett eller spør verktøy for kunstig intelligens. Om du jevnlig kommunisere om din kunnskap, øker du sannsynligheten for å bli funnet for din kompetanse.
- Du øker din faglige anerkjennelse. Professor Dietram A. Scheufele har gjennomført en studie som viser at forskere som snakker ofte med journalister om sin forskning, oppnår en høyere vitenskapelig anerkjennelse enn de som sjelden eller aldri gjør det.
- Økt faglig anerkjennelse fremmer karrieren din. Samfunnsbidrag vil i økende grad telle ved rekruttering og forfremmelse.
- Du øker sannsynligheten for at forskningen tas i bruk i samfunnet. Forskning kan bidra til positive endringer i samfunnet. Men ikke uten at den kommuniseres.
- Bidra til mer relevant (og kanskje også bedre) forskning og kunnskapsutvikling. Sikre at forskning svarer på reelle utfordringer og problemer.
- Tilgang til deltakere og data til studier.
- Bekjempe falske nyheter og desinformasjon.
- Det kan til og med være innmari moro. Og du øker sannsynligheten til å bli invitert for å snakke mer om forskningen din med de som er interessert i og kan ha nytte av den.
Referanse:
Denne bloggteksten baserer seg på forberedelser til forelesning på Kvinneklinikkens forskningsseminar 2025 17. mars 2025 på Rikshospitalet. Seminaret ble arrangert av Forsknings- og utviklingsavdelingen ved Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus.
Forskningskommunikasjon 