Ylvis-brødrenes musikkvideo om reven, “The Fox”, har gått som en farsott verden over gjennom videodelingstjenesten YouTube. For hva i all verden er det reven sier?
Reven sier ikke så mye. Reven er som kjent en luring, skriver forsker Tomas Willebrand ved Institutt for skog- og utmarksfag ved Høgskolen i Hedmark i en kronikk i Aftenposten lørdag 14. september 2013.
Kronikken er et forbilledlig eksempel på hvordan nyhets- og aktualitetsbildet hver eneste dag åpner muligheter til å initiere aktuell og samfunnsrelevant forskningskommunikasjon.
Det handler om å se etter vinduer som åpner seg for fagkunnskap som kan utfylle og berike samfunnsdebatten. Det er fullt mulig å trene seg til å kjenne igjen og benytte seg av aktualiteter som et springbrett til å få økt oppmerksomhet om ditt eget kunnskapsfelt. En musikkvideo gjorde det mulig å dele kunnskap om hva vi vet om reven og hvorfor den fortjener oppmerksomheten.
Forskningskommunikasjon handler om å gjøre fagkunnskap tilgjengelig, relevant og personlig relevant for utvalgte målgrupper.
Skal du lykkes, må du finne ut av hva folk er opptatt av nå, og se om det er mulig å bruke det som springbrett til å kommunisere din egen forskning og fagkunnskap. Tradisjonelle medier er fortsatt sentrale som agendasettere. Men det finnes etter hvert flere eksempler på at rask spredning av innhold i sosiale medier, fanges opp av de tradisjonelle mediene.
Jeg har i håndboken “Forskningskommunikasjon” utarbeidet fem praktiske råd om hvordan kommunikasjonsrådgivere i samarbeid med forskere og fagfolk kan benytte seg av “vinduer som åpner seg”.
1. Følg med på aktuelle saker i nyheter og samfunnsdebatten. Hvor ligger mulighetene i dag?
2. Identifiser forskere og forskning som kan berike samfunnsdebatten. Er det mulig å løfte frem relevante undersøkelser, forskningsartikler, doktorgradsavhandlinger eller annen fagkunnskap? Er det noen som kan gi faglig baserte råd og kommentarer til dagens saker?
3. Utfordr og motiver forskeren til å engasjere seg.
4. Tenk ut aktuelle måter å fylle mulighetsrommet på i samarbeid med forskeren. Her er noen alternativer: Du kan utfordre forskeren til å skrive debattinnlegg eller kronikk om temaet. Du kan også ta direkte kontakt med journalisten, og tipse om din forsker, forskningsstudie og/eller faglige innfallsvinkel med henblikk på redaksjonelle oppslag. Du kan også vurdere å lage et aktualitetsseminar både for media og andre som måtte være interessert i temaet.
5. Sett ideen ut i livet. Følg initiativet i mål. Lyktes du? Så bra! Dokumenter resultatene. Hvilke erfaringer kan du ta ned deg til neste mulighet (som kanskje dukker opp allerede i morgen)? Gikk det ikke som du håpet? Hva var det som skar seg? Hva kan du gjøre for å lykkes bedre neste gang?
God timing er et svar på “Hvorfor akkurat nå?”. Hva er dine beste eksempler på god timing i forskningskommunikasjon?
Eg jobbar tilfeldigvis ved den same høgskolen, men eg underviser i språkfaglege emne i norsk. Mitt perspektiv på The Fox blei dermed grammatisk/fonetisk:
http://www.jenshaugan.com/publications/articles/Jens_Haugan_Gudbrandsdoelen_Dagningen_20130910_Kva_seier_reven.html 🙂
Jens Haugan, førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Hedmark
Jens Haugan gir her et godt eksempel på oppfinnsomhet i å relatere eget fagområde opp mot et tema folk flest er opptatt av. Og det handler om å være rask på avtrekkeren. Det er ikke så lenke til vi er opptatt av helt andre ting enn hva reven måtte ha å si. Stå på!
Tilbaketråkk: Forskere i rampelyset | Forskningskommunikasjon