Forskere i rampelyset

Jeg har stor tro på eksempelets makt. En del av jobben min handler om å være skrivelos (writing coach). Det betyr at jeg gir råd til forskere om hva de kan gjøre for å øke sannsynligheten for å komme på trykk med kronikker, debattinnlegg og kommentarartikler. Det er ingenting som gleder meg mer enn at forskeren kommer på trykk med sin artikkel. Men jeg synes også det er poeng fra tid til annen å vise at jeg selv mestrer kunsten å komme på trykk i sentrale medier. Jeg ønsker å leve som jeg lærer.

Teft for timing_Dagens Næringsliv

Onsdag 18. september ble Forskningsdagene 2013 offisielt åpnet av direktør Arvid Hallén å forskningens festaften i Oslo konserthus.

Dagen etter, i dag altså, er jeg på trykk i Dagens Næringsliv (se faksimile) med en artikkel med tittelen “Forskere i rampelyset”. Tittel og timing er selvfølgelig ikke tilfeldig. En festival som forskningsdagene er nemlig et eksempel på en døråpner til avisenes meningssider.

Forskningsdagene er nemlig en årlig kunnskapsfestival som bidrar til å løfte forskerne frem i rampelyset. I noen intense og hektiske dager vil vi kunne glede oss over og bli begeistret over forskere som er ute blant folk og snakker om hva de holder på med. Innsatsen og engasjementet er stort. Med Forskningsrådet som sekretariat og koordinator har forskere over hele landet samlet seg til en imponerende dugnad for å gjøre forskning tilgjengelig, interessant og til og med spennende for folk flest.

Hvorfor har vi ikke forskningsdager hver eneste dag, året rundt? Hva må til for at enda flere forskere tar sjansen på å gå i gang med populærvitenskapelige aktiviteter?

Selv om mediene skriver mer om forskning enn noensinne, er det fortsatt alt for mange forskere som skyr offentlighetens søkelys. Mange av våre forskere gjør lite eller ingenting for å kommunisere sin forskning ut til andre målgrupper enn forskerkolleger (vitenskapelige artikler) og studenter (gjennom undervisning).

Ikke så rent lite forskning forblir godt bevarte hemmeligheter for de (relativt) få som leser vitenskapelige artikler.
Jeg tror universiteter, høyskoler, institutter og andre fagmiljøer kan gjøre mye mer for å anerkjenne forskere som velger å bruke tid og engasjementet til forskningskommunikasjon.

I Dagens Næringsliv presenterer jeg derfor ti konkrete tiltak som gjør at vi kan få mer og bedre forskningskommunikasjon gjennom hele året. Da tenker jeg at vi etter hvert kan feste litt oftere for hva vi oppnår gjennom god forskningskommunikasjon. Til beste for samfunnets verdiskaping.

Her kan du lese kronikken “Forskere i rampelyset”.

Kanskje har du ideer til andre tiltak?

Advertisements

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Debatt, Forskningskommunikasjon, Mediekontakt, Uncategorized og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s