Formidling eller kommunikasjon? – Ja takk!

Kan man kalle en bok for forskningskommunikasjon når den også gir råd om hvordan du skal lykkes i å nå frem med tradisjonelle formidlingsaktiviteter?

Formidling eller kommunikasjon_blogg

Må vi velge enten formidling eller kommunikasjon, slik Arvid Hallén spør i bloggen sin? Han stiller spørsmålet etter å ha kommentert min bok om “Forskningskommunikasjon”.

Dette er ingen lek med ord. De ulike begrepene har ulikt innhold.

Formidling, – eller forskningsformidling, får oss til å tenke på forskeren som en gang i blant går ut av sin forskerhule og øser av sin kunnskap til den uopplyste flokken for så å trekke seg tilbake. Uten at det har vært rom for noen samtale eller dialog.

Forskningskommunikasjon handler om å gjøre fagkunnskap tilgjengelig, relevant og interessant for utvalgte målgrupper. Det er publikum som bestemmer om du har lykkes med å nå frem med budskapet. Og det er en invitasjon til en dialog.
Formidling er enveis mens forskningskommunikasjon er en toveis og flerveis dialog.

På engelsk har vi sett en utvikling fra begrepene “Public Outreach” og “Public Understanding of Science” til begrepet “Science Communication”. Også her en utvikling fra enveis formidlingsaktiviteter til to og flerveis forskningskommunikasjon.

Jeg var aldri i tvil om hva boken min skulle hete. Jeg synes vi skal ha som ambisjon og som ideal å jobbe for å få til mer dialog, deltagelse og åpenhet om forskningens rolle i samfunnet. Dette er også helt på linjen med utviklingen vi har sett innenfor forskningsfeltet forskningskommunikasjon (Science Communication). Jeg ser med tilfredshet at stadig flere har tatt i bruk begrepet forskningskommunikasjon også her til lands.

Jeg tror likevel at vi i praksis fortsatt vil se mye enveisrettet formidling i årene som kommer, og at det i overskuelig fremtid vil være mer enveisrettet forskningsformidling enn forskningskommunikasjon basert på dialog.

Fortsatt setter tradisjonelle medier mye av premissene for samfunnsdebatten. Derfor gir jeg i boken også praktiske råd om hva som skal til for å lykkes med å komme på trykk med kronikker og debattinnlegg eller hvordan du skal ellers skal nå frem i mediene. Dette har tradisjonelt vært enveis kanaler, med begrensede muligheter for dialog. Det er i ferd med å endre seg gjennom digitale (f. eks kommentarfelt i kronikkens nettversjon) og sosiale medier (der det meste kan diskuteres).

Jeg har et genuint ønske om å inspirere, motivere og dyktiggjøre forskere og deres rådgivere til å ta sjansen på å prøve ut nye dialogbaserte måter å kommunisere forskning på. Så langt har vi kun i beskjeden grad utnyttet mulighetene til dialog som digitale og sosiale medier.

Resultater av tradisjonell enveis formidling (f. eks. et avisoppslag) blir stadig oftere løftet ut i det offentlige ordskiftet som pågår i sosiale medier. Da blir formidlingen også til kommunikasjon.

Formidling eller kommunikasjon? Her sier jeg, naturligvis, ja takk begge deler! Derfor var jeg aldri i tvil om at en praktisk håndbok i forskningskommunikasjon også måtte ta for seg tradisjonelle formidlingsaktiviteter. Selv om jeg med det stiller meg lagelig til for hogg. Boken tar naturligvis også for seg aktiviteter som legger opp til dialog og toveis kommunikasjon. Her er f. eks 15 grunner for forskere til å vise ansikt i sosiale medier. Boken gir råd om hvordan.

Siste ord er ikke sagt eller skrevet. Hva synes du?

Advertisements

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Debatt, Forskningskommunikasjon og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Formidling eller kommunikasjon? – Ja takk!

  1. Tilbaketråkk: Lyst til å gjøre forskerne dine sosiale? | Forskningskommunikasjon

  2. Tilbaketråkk: 7 grunner til at jeg liker Twitter | Forskningskommunikasjon

  3. Tilbaketråkk: Har kommunikatørene tatt makten fra forskerne? | Forskningskommunikasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s