Kreativ flerbruk av godt innhold gjør at du kan nå flere målgrupper og et større publikum.

Her presenterer jeg begrepet «Kreativ flerbruk», som er et verktøy for å nå flere målgrupper. (Foto: Wenche Aa.Haegermark, hentet fra Twitter).

Det hender jeg blir invitert til å avsløre og dele noen av de verktøyene jeg bruker for å få flere til å interessere seg for forskning. Det gjør jeg gjerne. Det gir mening å kunne bidra til at mer forskning løftes ut av vitenskapelige tidsskrifter for å bidra til bedre beslutninger, bedre praksis og samfunnsmessig verdiskaping.

Denne uken holdt jeg foredrag i de ærverdige konferanselokalene i Håndverkeren i Oslo sentrum i regi av PF Medier og kommunikasjon (interessegruppe i Polyteknisk forening) og Kommunikasjonsforeningens lokallag i Oslo og Akershus.

Her presenterte jeg begrepet “Kreativ flerbruk”, som kort fortalt handler om å bruke samme innhold på flere forskjellige måter, i ulike kanaler og rettet mot ulike målgrupper. Det er ikke det samme som “gjenbruk”, der du dytter ut identisk budskap i flest mulig kanaler. Det kan fort oppfattes som uønsket støy (spam).

For å lykkes med flerbruk, må du skreddersy og tilpasse budskapet til egenarten til hver enkelt av formidlingsformatene og kanalene du bruker. Med oppfinnsomhet, kreativitet og erfaring, kan kreativ flerbruk hjelpe deg med å nå ut til et mye større publikum.

Tenk deg at du har fått publisert en vitenskapelig artikkel om et tema mange er opptatt av. Du utarbeider naturligvis en formidlingsartikkel (Fra råstoff til gullkantet innhold) der du presenterer hva du har funnet ut, og hva det kan brukes til. Dette vil være den grunnleggende bestanddelen til kreativ flerbruk i forskningskommunikasjon.

Du kan for eksempel bruke formidlingsartikkelen når du tar kontakt med media. Her vil journalisten få hjelp til å vurdere om det er sak som kan tenkes å interessere leserne/seerne. Det vil så kunne fungere som bakgrunn for et intervju med de aktuelle forskerne/ekspertene.

Formidlingsartikkelen vil du også kunne publisere på egne nettsider. Her presenterer jeg resultater av en studie som har identifisert kjennetegn ved kreative folk. Dette er en studie som har fått betydelige medieomtale, – både i Norge og i utlandet.

Når du har lagt ut formidlingsartikkelen på nett, kan du dele den i ulike sosiale medier, f. eksempel på Twitter, LinkedIN eller Slideshare for å ta noen eksempler. Her må du tilpasse presentasjon til den enkelte kanals egenart. Eller hva med å forfatte en blogginnlegg med en ny twist på temaet?

Med utgangspunkt i den samme studien av kreative personer har jeg i samarbeid med forskeren, professor Øyvind Martinsen ved BI, utviklet et pedagogisk kunnskapsspill, – en kreativitetstest. (Hvor kreativ er du?).

Hvorfor ikke også arrangere et frokostseminar rundt det samme temaet, der du i tillegg til å presentere forskningen også inviterer inn en relevant innleder fra praksisfeltet? Eller du kan gjøre det til tema for en større konferanse eller annen fysisk møteplass.

Formidlingsartikkelen kan også være utgangspunkt for å utvikle en aktivitet til et publikumsarrangement (BIs kreativitetstest ble lansert på Forskningstorget i Oslo).

Det heter seg at et bilde sier mer enn 1000 ord (det er jeg ikke helt sikker på). Med kreativ inspirasjon kan du jo presentere din forskning gjennom et bilde på Instagram eller Snapchat. Formidlingsartikkelen kan også fungere som råstoff til manus til en film du f. eks. kan dele på YouTube. Eller du kan lage en lydfil (podcast) som du deler. Eller hva med å sette opp et formidlingsteater.

Det er bare fantasien som setter grenser.

Har du selv forsøkt deg på kreativ flerbruk? Hvordan gikk det?