Tar du utfordringen, Ole Petter Ottersen?

Hvordan kan det ha seg at vi har forskere som velger ikke å bruke tid på forskningsformidling når (nesten) alle er enige i at det er viktig?

Farbrot, Audun_Nydalen Bryggeri og spiseri_16. juli 2014 (Foto - Torbjørn Brovold)Alt for mye forskning og faglig innsikt ligger dessverre «gjemt» som skjulte skatter i tidsskrifter som kun leses av de relativt få innvidde. Tilsvarende kan vi få inntrykk av at mange forskere trives best i sine forskerhuler.

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo og hans rektorkolleger ved norske universiteter og høyskoler snakker gjerne mye, høyt og pent om hvor viktig det er å drive med allmennrettet forskningsformidling. Det samme gjør politikerne som bevilger penger til universiteter og høyskoler.

Hvordan kan det ha seg at vi har forskere som velger ikke å bruke tid på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon (les f. eks. Espen Gamlunds kronikk “En forskers bekjennelser”)?

Jeg ble invitert av Forskerforum til å skrive en kronikk om temaet, en utfordring jeg vanskelig kunne si nei til. Du kan lese hele kronikken her: Riv ned barrierene! (I papirutgaven av Forskerforum har kronikken fått tittelen «Slipp kunnskapen løs!»).

Jeg har intervjuet et utvalg forskere om deres strategier for å kommunisere forskning (Deler av undersøkelsen er presentert i denne prosjektoppgaven). Gjennom intervjuene har jeg identifisert fem utbredte barrierer for allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon:

  1. Formidling er i liten grad meritterende. Forskningskommunikasjon tillegges i praksis ofte liten eller ingen vekt i ansettelser, opprykk eller lønnsendringer. For en forsker midt i karriereløpet vil tid brukt på allmennrettet formidling kunne bli vurdert som kontraproduktivt i arbeidet med å kvalifisere seg som professor.
  2. Formidling har tradisjonelt gitt liten prestisje. Forskere som stikker seg frem i offentligheten, får ikke nødvendigvis anerkjennelse fra sine kolleger. Snarere tvert imot. Heldigvis ser dette nå ut til å endre seg i mange fagmiljøer.
  3. Gir liten eller ingen økonomisk uttelling. Forskere får lønn for sin undervisning. Produksjon av studiepoeng gir uttelling over statsbudsjettet. Publisering i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter utløser friske kroner til institusjonen. Allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon gir ofte ikke tilsvarende uttelling i kroner og ører.
  4. Har ikke tid. Forskere har, som de fleste andre av oss, knapphet på tid. De må prioritere undervisning, gjennomføre forskningsprosjekter, skrive forskningsartikler og delta på vitenskapelige konferanser. Mange må også utføre sin «Corporate Citizen»-plikt i faglige råd og undervisningsutvalg ved institusjonen. Da er det ofte ikke tid igjen til formidling eller andre gjøremål.
  5. Bundet av tradisjoner. Forskning er en konservativ virksomhet der den enkelte forskers formidlingsstrategier i stor grad preges av tradisjoner og kollegers praksis i det aktuelle fagfeltet.

Norske universiteter og høyskoler er gjennom lov pålagt å drive med allmenn- og brukerrettet forskningsformidling. Kravet om forskningsformidling hviler imidlertid på institusjonene – ikke på den enkelte forsker.

Fagre ord og festtaler fra rektorer og politikere er ikke så mye verdt om det ikke følges opp med handling. Der faglig publisering gir prestisje og undervisning gir lønn, får forskeren i liten eller ingen grad anerkjennelse og belønning for å bruke tid på formidling.

Det er trolig en av de underliggende årsakene til at (for) mange forskere i praksis velger bort formidling når tiden ikke strekker til. Det er ikke så underlig at tiden brukes på de aktiviteter som gir mest tilbake. Også forskere er mennesker.

Gjennom Forskerforum har jeg også dristet meg til å utfordre Ole Petter Ottersen og hans rektorkolleger til å fortelle hva han (de) konkret vil gjøre for å rive ned barrierene slik at flere forskere kan slippe kunnskapen løs – til beste for oss alle.

Tar du utfordringen?

Denne bloggposten er et redigert utdrag fra min kronikk i Forskerforum nr. 7-2014.

Advertisements

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Debatt, Forskningskommunikasjon, Forskningspolitikk og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s