For et år siden debuterte jeg som blogger med bloggen “Forskningskommunikasjon”. Et jubileum må markeres. Det gjør jeg ved å løfte frem de ti mest leste blogginnleggene.
Flagget opp for 1-års-jubilanten.
Jobben min handler om å utfordre, motivere og dyktiggjøre forskere til å fortelle om hva de kan til andre enn sine kolleger. Jeg ønsker at forskerne møter folk der de er, også i sosiale medier.
Skal du bli en god rådgiver for andre, må du leve som du lærer. Skal du inspirere forskere til å ta i bruk nye kanaler for forskningskommunikasjon, er det ingen ulempe å ha prøv det selv.
Det var noe av bakgrunnen for at jeg 29. august i fjor tok spranget ut i bloggosfæren. Jeg har heldigvis fortsatt veldig mye å lære. Jeg tenker nå å bruke litt tid på hva jeg skal gjøre for å utvikle bloggen videre. Det kommer jeg tilbake til.
Jeg har skrevet til sammen 35 bloggposter i løpet av mitt første år som blogger. Kanskje blir det flere i løpet av det neste året.
Her er en oversikt over de ti mest leste artiklene siden bloggen ble lansert:
1. 10 tips som gjør deg interessant
Offensiv tittel. Kunne ha vært tittelen på selv-hjelpsbok du kjøper på flyplassen. Tør likevel å håpe at denne sjekklisten holder det tittelen lover(!)
Forskere og folk flest bruker gjerne PowerPoint eller andre presentasjonsverktøy når de skal forelese eller holde foredrag. Riktig brukt kan det bidra til å løfte budskapet ditt. Men, selv det beste budskapet kan ødelegges av en dårlig presentasjon.
Er du trygg på budskapet ditt, og trives i manesjen, er det vel verdt å ta sjansen på å frigjøre deg fra PowerPoint og andre presentasjonsverktøy.
4. Fem steg fra forskning til Twitter
Dette er en illustrert skritt-for-skritt beskrivelse av hvordan du kan presentere en forskningsartikkel på Twitter (maks 140 tegn) slik at folk får lyst til å lese mer.
Universiteter og høyskoler har engasjert stadig flere kommunikasjonsrådgivere for å løfre frem forskere ut i samfunnsdebatten. Det er ikke alltid like enkelt. Her presenteres fire ulike roller rådgiveren kan gå inn i.
Du møter redaktøren i Morgenbladet i heisen. Hvordan bruker du anledningen til å få henne interessert i å skrive om prosjektet ditt.
7. Skriv! Gjerne kort(ere) enn kronikk!
Når forskere skal delta i samfunnsdebatten, har de en forkjærlighet for å skrive lengst mulig. Noen ganger kan du oppnå minst like mye gjennom å skrive kortere.
8. Sju grunner til at jeg liker Twitter
I min forrige karriere som journalist foretrakk jeg å skrive de lange, grundige artiklene. Hvem skulle ha trodd at jeg skulle få sansen for et mikroformt der du ikke få rlov til å skrive mer enn 140 tegn?
9. Klarer du å si det på 140 tegn?
All kommunikasjon starter med de 140 første tegn. De avgjør ofte om folk vil høre mer på deg eller lese videre.
10. Ti spørsmål som hjelper deg til å bli lest
Her har jeg utviklet en sjekkliste du kan bruke etter at du har skrevet første utkast til en artikkel. Det kan hjelpe deg nærmere en artikkel som kommer på trykk (blir publisert) og til og med lest.
Hvilken av artiklene likte du best?Hva vil du lese mer om i det neste året?
Forskningskommunikasjon 