Livet før og etter sosiale medier

Alt har ikke endret seg, heldigvis, med fremveksten av sosiale medier. Gullstandarden er fortsatt det gode innhold, som er interessant og verdifullt for andre.

På plakaten_UiO

Her forleden ble jeg invitert til en lunsjprat på Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo (UiO) i seminarserien tilknyttet kurset Formidling og vitenskapsjournalistikk (MNKOM 3000/4000).  Elina Melteig, som er kommunikasjonsrådgiver ved Institutt for biovitenskap ved UiO, skulle intervjue meg om forskningskommunikasjon.

Hun stiller usedvanlig godt forberedt, full av gode spørsmål og engasjement.

Vi sitter ved siden av hverandre i en gul sofa, på en scene, foran et publikum, som har valgt å bruke lunsjen sin til å høre på oss prate fag. En litt smånerdete utgave av Skavlan.

Samtalen sendes også direkte på nett-TV, og legges deretter ut som video på YouTube (her kan du se videoen, som starter med et miniforedrag som oppvarming til intervjuet).

Hvordan har landskapet endret seg?

– Du har holdt på litt lenger enn meg med forskningskommuikasjon, i mer enn 12 år. Facebook fantes for eksempel ikke da du begynte å jobbe med faget. Hvordan har dette landskapet endret seg underveis?, innleder Elina.

Litt rart å tenke på i dag. For noen få år siden fantes hverken Facebook eller andre sosiale medier. Nå tar vi sosiale medier for gitt, ja, mange kan vanskelig klare seg lenge foruten.

Forsommeren 2003 tok jeg spranget fra journalistikk over til akademia for å se om jeg kunne hjelpe forskere med å bli flinkere til å dele kunnskapen sin med samfunnet utenfor, altså før Facebook ble født.

X-faktoren

I starten var jeg opptatt av å finne frem til X-faktoren i allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon.

Og Eureka, her er den:

Forskningskommunikasjon handler om å gjøre forskning og fagkunnskap forståelig, Men det er ikke nok, i tillegg må du gjøre kunnskapene relevant og personlig interessant for de du ønsker å kommunisere.

Og du må dele kunnskapen i kanaler som åpner for dialog og deltakelse.

Ikke alt er nytt

Heldigvis er det ikke alt som har endret seg med fremveksten av sosiale og digitale medier. Gullstandarden er fortsatt det gode innholdet, – som er interessant, relevant og verdifullt for andre. Det gjelder minst like mye i sosiale medier som i tradisjonelle medier.

Nøkkelen til effektiv kommunikasjon av kunnskap ligger fortsatt i å utvikle godt innhold, både i tekst, tale, lyd, bilde, film og kombinasjoner av dette.

Fortsatt spiller tradisjonelle medier en sentral rolle, enten vi snakker om TV, radio, papiraviser og nettaviser, men de er ikke alene om å sette dagsorden for samfunnsdebatten.

Fem endringer

Selv om gullstandarden fortsatt er det gode innholdet, har fremveksten av sosiale og digitale medier endret landskapet for forskningskommunikasjon på flere områder.

  1. Folk bruker mer og mer tid i sosiale medier på bekostning av noen av de tradisjonelle mediene. Skal du lykkes med å dele kunnskap med et større publikum, må du treffe dem der de bruker tid.
  2. Sosiale medier har gitt oss en teknologi som gjør det mulig å få til forskningskommunikasjon basert på dialog og deltakelse, og ikke bare enveis forskningsformidling fra ekspert til novise.
  3. Sosiale medier kan forsterke effekten av det du gjør i tradisjonelle medier. Har du først utviklet innhold for tradisjonelle medier, kan du dele dette også i sosiale medier gjennom kreativ flerbruk. Men du må redigere og tilpasse budskapet for den enkelte kanal.
  4. Sosiale medier gir deg mulighet til å bygge din faglige profil på nett. Veien til kunnskap går i økende grad via Google og andre digitale kanaler. Du kan selv påvirke om du blir funnet eller ikke for din profesjonelle kompetanse.
  5. Sosiale medier gir deg mulighet til å kommunisere gjennom nettverk. Det gjør at du raskt kan nå et stort potensielt publikum på tvers av landegrenser.

Det er liten grunn til å tro at dette med Internett og sosiale medier går over med det aller første.

Som forsker og forskningskommunikatør må du ut og møte ditt publikum der de til enhver tid er. Det betyr at du også må bruke tid i sosiale medier.

Advertisements

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Debatt, Facebook, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Sosiale medier, youtube og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Livet før og etter sosiale medier

  1. Tilbaketråkk: Twitterlogg – Dag 4 – Om krig og fred, og sosiale media og sånn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s