Papirteknologiens magi

Papir har kvaliteter som vanskelig lar seg digitalisere. Her er åtte av dem.

Magasinslipp på M/S Nidelv: Under Arendalsuka lanserte vi ny magasinutgave av Kunnskap Kristiania.

Fra båtdekket på den lokale fergen M/S Nidelv inviterte Høyskolen Kristiania til magasinslipp midt under Arendalsuka 2021.

Vi lanserte en ny utgave av Kunnskap Kristiania, et kunnskapsmagasin laget for ledere og medarbeidere i arbeidslivet. Og vi fylte båtdekket med et engasjert publikum så langt plassene rakk. På vei ut av båten fikk deltakerne med seg hvert sitt trykte eksemplar av magasinet.

Du kan naturligvis lese Kunnskap Kristiania som E-magasin (lenke til E-magasinutgave), som pdf og som nettmagasin om du foretrekker det. Og altså også på papir(!).

Hvorfor papir? spør nysgjerrige forskningskommunikatører ved andre universiteter og høyskoler meg.

Her er åtte grunner til at Kristiania utgir en trykt magasinutgave parallelt med publisering av populærvitenskapelige artikler på ulike digitale flater:

  1. Engasjerer flere til å dele kunnskap: Når vi inviterer til å sende inn artikkelforslag til trykte utgaver av Kunnskap Kristiania, lykkes vi med å få enda flere av våre faglige til å engasjere seg i forskningskommunikasjon. Det er morsommere å få noe på trykk enn å få det publisert på nett, og her får du begge deler! Og har de først skrevet for papirmagasinet, fortsetter de med å dele kunnskap i våre digitale kanaler.
  2. Høyere kvalitet på artiklene: Prosessen med å lage et papirmagasin, er mer omstendelig enn å skrive for nett. Det gir flere runder med redigering. Det er ikke bare en ulempe, det gir ofte vesentlig høyere kvalitet på resultatet. I prinsippet er det fullt mulig å anvende den samme grundige prosessen når vi utvikler og skaper innhold for nett. Fordi publisering på nett er så lettvint og raskt, blir redigering og kvalitetssikring likevel ofte mer lemfeldig.
  3. Papirteknologi holder lenger på leserens oppmerksomhet. Har vi først lykkes med å få leseren til å interessere seg i, og åpne et papirmagasin, holder vi lenger på oppmerksomheten enn om vi klarer å lokke henne til å klikke seg inn på en artikkellenke på nett. Forutsatt selvsagt at innholdet er interessant og relevant for leseren.
  4. Verdien av det fysiske. Vi har lagt ut den trykte magasinutgaven av Kunnskap Kristiania i alle våre resepsjoner, slik at besøkende kan få med seg kunnskap og inspirasjon på vei hjem. Vi kan også ta med oss kunnskapsmagasinet vårt i møter med samarbeidspartnere. Nylig hadde Høyskolen Kristiania institusjonsbesøk fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Komiteens medlemmer fikk da med seg magasinet med smakebiter fra vår formidling og forskningskommunikasjon. Magasinet ble også brukt som et utgangspunkt for å lage en fysisk utstilling av forskningsaktiviteter på biblioteket.
  5. Følelsen av å holde noe i hånden. Artikkelforfatterne synes det er skikkelig stas å se navn og forfatterbilde på trykk. Og kjenne den ubeskrivelige følelsen av å holde resultatet i hånden. Den følelsen lar seg ikke digitalisere. For leseren gir papiret en taktil følelse og en større nærhet til stoffet.
  6. Skiller seg ut.  Mange universiteter og høyskoler har valgt bort papirteknologien i sin formidling og forskningskommunikasjon. Dermed blir papirutgaven en måte å skille seg ut på, og gjøre leseropplevelsen større.
  7. Å leve som vi lærer. Høyskolen Kristiania er Norges største kunstfaglige utdanningsinstitusjon, og utdanner mange av morgendagens designere. En av våre tredjeårsstudenter, Tim Allum Nielsen, har hatt hovedansvar for grafisk design av magasinet, og har kunnet bruke prosjektet som inngangsbillett til arbeidslivet.
  8. Bygger identitet og stolthet: Papirutgave av Kunnskap Kristiania bidrar til å bygge stolthet internt og identitet og omdømme eksternt. Magasinet gir smakebiter på Kristianias faglige kompetanse og hvilken kunnskap vi utvikler.

Lyst til å lese Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania på papir? Send postadressen din på E-post til kunnskap@kristiania.no

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Forskningsmagasin, Impact, Innovasjon, kunnskapsdeling og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s