Syv grunner til å bruke tid på forskningskommunikasjon

Hvordan skal vi få flere forskere til å bruke tid på forskningskommunikasjon og innovasjon? Her er syv virkningsfulle argumenter.

DELER GJERNE KUNNSKAP: Professor Tom Karp ved Høyskolen Kristiania forsker på hva norske ledere gjør i praksis. Han deler gjerne sin kunnskap med de som kan ha nytte av den.

Skal forskning få noen verdi for samfunnet, må ny kunnskap løftes ut av de vitenskapelige tidsskriftene og omsettes i bedre beslutninger, smartere måter å gjøre ting på og nye produkter, tjenester og løsninger – altså innovasjon.

Forskningskommunikasjon og formidling er verktøy for å gjøre forskningsfunn og resultater fra faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid forståelig, relevant og interessant for de som kan ta kunnskapen i bruk og omsette den til en bedre praksis.

Heldigvis har vi mange forskere som villig øser av sin kunnskap til alle som vil høre på. Men, hvordan får vi enda flere forskere og fageksperter til å engasjere seg i, og bruke tid på, forskningskommunikasjon og innovasjon? Oppgavene er lovpålagte for høyskoler og universiteter, men ikke for den enkelte forsker.

Undervisning defineres som en plikt og gir penger inn på lønnskontoen. Forskning gir prestisje og forfremmelser. I tillegg forventes det at forskere bruker tid på forskningskommunikasjon selv om det i liten eller ingen grad er knyttet direkte incentiver til å gjøre det. Incentiver har sterk effekt, og gjør at ikke alle velger å bruke tid på forskningskommunikasjon i en travel forskerhverdag.

Det er heller ikke alle forskere som lar seg motivere av at oppgaven er lovpålagt for arbeidsgiveren eller appeller om samfunnsplikt og samfunnsoppgave. Heller ikke formaninger om at fordi mye av pengene til forskning finansieres av det offentlige, må samfunnet få noe tilbake, virker på alle.

1. Forskningskommunikasjon kan gi deg mer penger.

For å motivere forskere til å engasjere seg i arbeidet med forskningskommunikasjon og innovasjon, demonstrerer jeg syv mulige positive effekter av å investere tid på kunnskapsdeling. Det handler om å vise og bevise at de faktisk får noe igjen for å gjøre det.

I 2019 innførte Forskningsrådet nye kriterier for å vurdere søknader om finansiering av forskningsprosjekter der ett av tre hovedkriterier handler om å beskrive virkninger og effekter av forskningen (impact) og redegjøre for kommunikasjon og utnyttelse av forskningsresultatene. Forskningskommunikasjon og innovasjon er altså en nøkkel til penger.

2. Forskningen din får større gjennomslagskraft.

Flere vil lese originalvaren (forskningsartikler, fagbøker mm) om du deler høydepunkter i et språk som folk forstår. Sammen med professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI har jeg publisert en forskningsartikkel om hva som får deg til å klikke på artikler på nett. Antall nedlastinger av forskningsartikkelen har gått fra 36 til mer enn 5100 etter at vi presenterte de viktigste resultatene gjennom en formidlingsartikkel. I denne litteratursjangeren er det en kioskvelter.

3. Fagmiljøet ditt blir mer synlig og relevant.

Forskningskommunikasjon og formidling bidrar til å gjøre den enkelte forsker, forskningsprosjekt, forskergruppe, institutt, fakultet og institusjon mer synlig og relevant i samfunnet.

4. Du øker sannsynligheten for å bli funnet på Internett.

Hvis du jevnlig deler kunnskap i sosiale og digitale medier, øker du sannsynligheten for at akkurat du blir funnet når folk søker på Google (eller andre søkemotorer) etter kunnskap på dine fagområder.

5. Du øker din faglige anerkjennelse.

Professor Dietram A. Scheufele har gjennomført en studie som viser at forskere som snakker ofte med journalister om sin forskning, oppnår en høyere vitenskapelig anerkjennelse enn de som sjelden eller aldri gjør det. Denne effekten forsterkes om forskningen omtales på Twitter. (Liang & al, 2014).

6. Du bidrar til å gjøre verden (litt) bedre.

Forskningskommunikasjon er et nødvendig første skritt for å omsette ny kunnskap i en bedre praksis. Neste skritt vil være å engasjere seg i innovasjon og samarbeid med de som kan ta kunnskapen i bruk.

7. Det kan til og med være lidderlig moro.

Også forskere likere å bli sett og anerkjent for jobben de har gjort. De blir også oftere invitert til å gjøre morsomme ting, som å snakke om forskningen sin for en stortingskomité eller konsernledelse. Eller bli invitert til å holde foredrag eller spille inn en podcast, som kan være et springbrett videre til andre morsomme og meningsfulle aktiviteter. Kanskje kan det til og med lede til friske penger fra miljøer som vil finansiere ytterligere kunnskapsutvikling på ditt felt.

For å realisere de positive effektene av forskningskommunikasjon og formidling, må universiteter og høyskoler iverksette tiltak for å gjøre forskningskommunikasjon og innovasjon til en integrert del av arbeidet i fagmiljøene. De må også legge inn forskningskommunikasjon og praksisrelevans i forskerutdanningen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som innlegg i PR-Prat 9. april 2021. PR-Prat er Kommunikasjonsforeningens fagblogg.

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Forskerstøtte, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Impact, Innovasjon, kunnskapsdeling og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s