Til forsvar for papiret

Det er noe særegent med å kunne lese aviser, magasiner og bøker på papir. Å skrive for nettet åpner nye muligheter, men vi mister også noe ved å gi slipp på papiret.

Historisk utgave: Dette er (foreløpig) siste utgave av forskningsmagasinet Gemini på papir. Nå finnes Gemini kun på nettet.

Historisk utgave: Dette er (foreløpig) siste utgave av forskningsmagasinet Gemini på papir. Nå finnes Gemini kun på nettet.

Gjennom de sist par årene har jeg brukt mye av min tid og energi til å få forskere og fageksperter til å ta i bruk sosiale og digitale medier i sin forskningskommunikasjon. Dette har jeg også skrevet bok om som lanseres på en akademisk frokost 26. november 2015.

Her tar jeg likevel sjansen på å fremstå som både politisk ukorrekt og litt av en papirdinosaur.

Jeg må nemlig innrømme at jeg fortsatt får levert papiraviser utenfor dørmatta hver morgen. Dagens første kaffe smaker best i selskap med papir. Dagen blir ikke det samme med nyheter fra nettbrett, mobil eller PC. Det er noe særegent med det du fysisk kan bla i.

Fra papir til nett

Nylig var jeg i Kristiansand på nettavisen forskning.no’s årlige konferanse om forskningsjournalistikk og forskningskommunikasjon (Fra forskning til forside, versjon 9.0). Der ledet jeg en parallellsesjon som handlet om hvilke erfaringer forskningsmagasinet Gemini har gjort etter at det gikk fra papir til nett.

Gemini så dagens lys for snart 30 år siden, i 1987, og er et samarbeid mellom NTNU og SINTEF i Trondheim. Magasinet ble sendt ut gratis til alle som hadde lyst til å få det tilsendt. På det meste hadde Geminis papirutgave godt over 100.000 i opplag. Kostnadene til trykk, produksjon og porto ble etter hvert formidable.

Derfor er det ikke så forunderlig at utgiverne av Gemini bestemte seg for å gravlegge papirutgaven i fjor. Den aller siste utgaven i papir ble utgitt i desember 2014, og var en samling av artikler som allerede var publisert i nettutgaven Gemini.no. Gjennom noen år ble magasinet utgitt både som papir og i ulike digitale versjoner (inkludert en egen versjon for nettbrett).

Nettets muligheter

Å flytte Gemini fra papir til nett åpner mange nye muligheter. Å lage papir-Gemini var en grundig og tidkrevende prosess. Det tok ikke så rent lite tid fra en redaksjonell idé kunne bli til en forskningsnyhet som så dagens lys på papir.

Det er naturligvis lettere å være aktuell på nett, og det produserer i dag langt flere saker i nettmagasinet Gemini enn i papirutgaven.

Det ligger også muligheter til å presentere saker på film og lyd i tillegg til tekster. På nett blir sakene liggende i et etter hvert stor søkbart arkiv. I dag finner du hele 4000 artikler på norsk og rundt 800 artikler på engelsk.

Det finnes også en bakside

Selv om det finnes mange åpenbare fordeler, har det også sin pris.

Da jeg fortsatt fikk Gemini på papir i posten, klarte magasinet å holde oppmerksomheten min lenger enn dagens nettutgave. Jeg leste flere artikler i papirmagasinet enn jeg i dag gjør når jeg klikker meg innom nettutgaven. Det er jeg ikke alene om.

Gemini.no hadde i oktober 2015 besøk av 70.000 lesere, som til sammen klikket seg inn på 91.000 sider. Det betyr at leserne i snitt nøyer seg med 1,3 artikler før de klikker seg bort fra Geminis nettsider.

Selv om Gemini nå slipper å betale for produksjon, trykk og distribusjon, må de i stedet bruke ganske mye av dette på markedsføring av magasinet og innholdet der. Mens folk som ønsket det fikk papirmagasinet i posten, er det ikke slik at det er så fryktelig mange som står parat foran nettsiden til gemini.no hver gang det legges ut nye saker.

Gemini må markedsføre seg på Facebook og andre digitale kanaler for å få flere til å klikke seg inn på Geminis nettmagasin. I en digital verden må du stadig konkurrere om lesernes oppmerksomhet.

Det skjer også noe med kvaliteten på teksten når vi vi skriver for nett og ikke lenger for papir. Produksjonsprosessen frem til den trykte artikkelen er ofte grundigere enn veien frem til en artikkel som publiseres på nett. Ikke alle artikler på gemini.no holder den samme kvalitet som de gjorde i papirmagasinet.

Ja, takk, begge deler

Selv er jeg redaktør for flere forskningsmagasiner som utgis av fagmiljøer ved BI, som f. eks. BI Leadership Magazine og Communications for leaders, som presenterer ny forskning og faglig innsikt for ledere i næringsliv og offentlig sektor. Her er det i hovedsak forskerne selv som skriver artiklene.

Magasinene utgis både på papir, som pdf og som E-magasin. I tillegg publiseres flere av artiklene på BI Business Review, som er BIs digitale magasin for forskningsnyheter og samfunnsdebatt.

Det er en egen følelse å få levert papirutgaven fra trykkeriet. Jeg opplever ikke den samme sitrende forventningen med artikler som bare publiseres på nett. For forskerne som skriver artiklene, er det også en egen følelse å se sin forfatterbyline på trykk, og ikke bare på nett.

Den aller første boken jeg leste var A. A. Milnes rørende fortelling om Ole Brumm og vennene hans. Jeg lånte den på biblioteket. Naturligvis i trykt versjon. På Papir.

Digitalt eller på papir? – Ja, takk, begge deler!

Advertisements

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Debatt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Forskningsmagasin og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s