Hvilken rolle vil du spille i media?

Forskere blir satt til å spille flere ulike roller i mediene. Her presenterer jeg fire vanlige roller. Har du lyst til å spille hovedrollen?

Forskere i mediene_Audun Farbrot

Ta hovedrollen! Holder foredrag for PhD-stipendiater som forsker på temaer relatert til 22. juli. (Foto: Bilde fra Twitterprofilen til De nasjonale forskningsetiske komiteene).

Forrige uke var jeg invitert til å holde foredrag for doktorgradsstipendiater fra flere ulike fagområder og fra ulike institusjoner. De hadde det til felles at de forsket på ulike temaer relatert til 22. juli, et svært følsomt forskningsfelt som har stor medieinteresse. De nasjonale forskningsetiske komiteene koordinerer forskningen på 22. juli, og har tatt initiativ til å etablere et nettverk for PhD-stipendiatene.

Doktorgradsstudentene ba selv om at forskningskommunikasjon skulle være tema for en av sine samlinger. Ingenting er bedre enn at motivasjonen til å kommunisere sin faglige innsikt kommer fra forskerne selv. Det var derfor lett å takke ja til denne invitasjonen.

Jeg snakket først litt generelt om forskningskommunikasjon, men mest om forskningskommunikasjon i mediene. Jeg viste frem et bilde av Ludvig fra Flåklypa som er ute og henter inn morgenavisen.

Media – “Det er fali’ det”, kunne han ha sagt. (Her er en redigert versjon av presentasjonen jeg brukte).

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at media kan være farlig. Men forbausende ofte går det faktisk bra. Journalister og media er ikke så farlig som en del forskere later til å tro. Jeg er derfor mer opptatt av å se etter muligheter enn å la oss skremme av fallgruvene (Unngå Harald Eia-fellen).

Media bruker forskere til å fylle i hvert fall fire ulike roller:

  1. Hovedpersonen: Forskeren presenterer resultater fra egen forskning eller gjør rede for forskningsbasert kunnskap på eget fagområde. Dette kan gjøres gjennom redaksjonelle oppslag og kronikker (også i kommentarartikler og debattinnlegg).
  2. Hjelperen: Journalister tar gjerne kontakt med forskere og andre eksperter når de gjør sin research (journalistisk undersøkelse) til reportasjer. Du får her en mulighet til å bidra til at reportasjen blir grundigere og kaster nytt lys over dine forskningstemaer. Samtalen kan også resultere i at du blir tildelt en rolle som ekspertkommentator, underholder eller også hovedrollen.
  3. Ekspertkommentatoren: Journalister er stadig på jakt etter forskere og eksperter som kan kommentere aktuelle saker. Kanskje trenger de en norsk stemme til å si noe om en internasjonal forskningsstudie. Kanskje trenger de en kritisk stemme, som kan bringe litt konflikt inn i reportasje. Kanskje trenger de en forsker til å bekrefte at en sak eller vinkling faktisk er en sak. Du kan også bruke dette som en mulighet til å løfte frem din egen forskning. “Interessant spørsmål du stiller der. Jeg har nylig gjort en studie som tar for seg dette fenomenet. Vi fant blant annet at…”.
  4. Underholderen: Forskere blir også brukt i underholdningsprogrammer. Komikerne Dagfinn Lyngbø og Anne-Kat. Hærland samlet i sitt TV-program “Big Bang” et panel av forskere, eksperter og formidlere til å svare på alle mulige typer spørsmål som underholdning på selveste fredagskvelden. Her formidles kunnskap i et kjapt TV-vennlig format med både humor, intelligens og glimt i øyet for et stort publikum. Seerne lar seg utvilsomt underholde. Kanskje kan slike programmer bidra til å øke interessen for forskning. TV-profilen Fredrik Skavlan inviterer også forskere og eksperter til å være med på å lage kveldsunderholdning for både nordmenn og svensker gjennom programmet “Skavlan”. TV-mediet er sterkt, og det er mulig å nå frem med smakebiter på din forskning.

Tenk litt over hvilken rolle du har mest lyst til å spille når du figurerer i media. Vær bevisst på hvilken rolle du ønsker å fylle. De ulike rollene stiller ulike krav til hvordan du opptrer. Det tenker jeg å skrive mer om senere.

Noen ganger kan det være mulig selv å påvirke hvilken av rollene du går inn i. Hvorfor ikke sikte seg inn mot hovedrollen?

Det krever gode forberedelser, for eksempel ved at du utarbeider en kortfattet skriftlig presentasjon av din forskning og/eller ditt hovedbudskap gjennom en formidlingsartikkel (Les Fra råstoff til gullkantet innhold).

Som oftest må du selv ta initiativet for å få en hovedrolle i mediene. Ta direkte kontakt med en journalist eller redaksjon som jevnlig skriver om dine fagområder. Journalister er avhengig av å få tips om saker som kan interessere leserne/seerne.

Har du selv vært i kontakt med journalister/media? Hvordan gikk det?

Advertisements

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Forskningskommunikasjon, Mediekontakt, Tips, Uncategorized og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Hvilken rolle vil du spille i media?

  1. Tilbaketråkk: Hva vet Frank Aarebrot om eierstyring? | Forskningskommunikasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s