Hvordan motiverer vi forskere til å bruke tid på forskningskommunikasjon i mediene?  Her er et eksempel på at medieomtale har bidratt til at antall nedlastinger av den vitenskapelige artikkelen har økt fra 36 til 1779 ganger. Det er en effekt som forskere vet å verdsette.

Fra 36 til 1779! Antall nedlastinger av en vitenskapelig artikkel etter at Forbes omtalte studien.

Forskere jobber hardt for å få sine arbeider inn i anerkjente internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Det tar typisk flere år fra du starter med å samle inn data til du i beste fall får publisert arbeidet ditt. Mange får arbeidene sine refusert.

Derfor er det all grunn til å sprette champagnekorken når du får beskjed om at du har nådd opp i konkurranse mot forskere fra hele verden.

Godt bevarte hemmeligheter

På tross av mye slit og trangt nåløye, er det sørgelig mange forskningsstudier som ender opp som godt bevarte hemmeligheter i tidsskrifter relativt få leser og enda færre siterer (som er viktig for forskningens betydning).

Det tar ikke veldig mye tid å skrive en formidlingsartikkel som presenterer de viktigste resultatene, hvordan du har funnet det ut og hva dette kan brukes til i praksis. I hvert fall ikke om du sammenligner med tiden du brukte på å gjennomføre forskningen.

Jeg har en forestilling om at hvis du forteller om din forskning slik at folk flest forstår hva du har funnet ut, vil også flere laste ned og lese originalen (den vitenskapelige artikkelen). Flere lesere vil også kunne tenkes å øke muligheten for at andre siterer arbeidet ditt.

Sammen med professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI har jeg gjennomført en studie av hva som får deg til å klikke på artikler når du surfer på nett. Vi har testet ut effekten av å bruke spørsmål i overskriften. Det har vi gjort både på Twitter (på Twitterprofilen @afarbrot) og på annonsenettstedet Finn.no. Vi fant at det er effektivt å bruke spørsmål i tittelen og da særlig om spørsmålet inneholder en referanse til deg som leser.

Vi har presentert studien i forskningsartikkelen “What makes you click? The effect of question headlines on readership in computer-mediated communication” som er akseptert for publisering i det vitenskapelige tidsskriftet Social Influence.

Vi gar fulgt læreboka, og skrevet en formidlingsartikkel der vi presenterer resultatene av studien (Les: Hva får deg til å klikke?). Det er også laget en engelsk presentasjon av studien.

Fra 36 til 1779

Det internasjonale magasinet Forbes fattet interesse for studien, og skrev en artikkel om studien som ble publisert 9. januar 2014. Kan det tenkes at populærfremstilling og medieomtalen har fått flere til å laste ned originalvaren?

Før Forbes omtalt studien, hadde den vitenskapelige artikkelen blitt lastet ned i underkant av 40 ganger. Det er ikke så aller verst. Mens dette skriver er artikkelen lastet ned 1779 ganger! Tallet er trolig fortsatt på vei opp. Artikkelen er nå nummer 2 over mest leste artikler blant alle artikler som er publisert etter juni 2011 i dette tidsskriftet.

Dette er en effekt som forskere vet  å verdsette. Hvis du bruker litt tid på å gjøre forskningen din tilgjengelig, relevant og interessant for et større publikum, risikerer du samtidig at flere oppsøker originalvaren, den vitenskapelige artikkelen.

Send meg gjerne tips om andre eksempler der allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon har bidratt til økt interesse for forskningen.

Jeg har stor tro på motivasjon gjennom håndfaste eksempler. Eller for å si det på «nynorsk»: Show it! Don’t tell it!