Unngå Harald Eia-fellen

eia_harald5

For noen år siden sendte NRK programserien “Hjernevask”, som handlet om forskning og forskningskommunikasjon. Programleder Harald Eia ønsket å avsløre faglig arroganse hos noen av våre fremstående forskere, og lyktes godt med det.  Selv om ikke alle forskere kom like godt ut av å stille opp i “Hjernevask”, er det liten grunn til å la seg skremme av det. Selv om de mentale alarmklokkene skulle utløses, er det ingen grunn til å stikke hodet i sanden om du står på faglig trygg grunn. Snarere har du en mulighet til å få økt oppmerksomhet om ditt fagområde.

Her er en 5 punkts førstehjelpsguide for forskere i møte med media.

1) Trygg faglig grunn. Forbered deg godt, og stå på trygg faglig grunn. Dersom du har kolleger som kan mer om temaet enn deg selv, er det lov å foreslå/anbefale kollegaen sin. Det vil styrke din troverdighet, og også bidra til god samfunnsdebatt.

Tenk over hva som vil være ditt hovedbudskap: Hva er dine viktigste ideer, tanker, poenger, forskningsresultater som kan belyse journalistens spørsmål? Ta utgangspunkt i din faglighet når du kommenterer og eventuelt blir bedt om å gi råd.

Du kan ikke regne med å få med alle nyanser, men journalisten vil som oftest ta hensyn til dine viktigste forbehold.

 2) Tenk på leseren/seeren. Det er leseren som avgjør om han eller hun vil ta imot budskapet ditt. Journalisten er opptatt av å skrive artikler som blir lest av flest mulig.

Bruk derfor enkelt og forståelig norsk med minst mulig fagsjargong, stammespråk og forkortelser.

 3) Bruk eksempler. Finn frem til gode eksempler, cases, situasjoner, mennesker, organisasjoner etc. som kan illustrere betydningen av forskningsresultatene du ønsker å formidle. Vis sammenheng med aktuelle samfunnsspørsmål. Fokus på praktisk anvendelse – gi gjerne konkrete råd og anbefalinger

 4) Vær ydmyk. Vær ydmyk for at andre forskere kan mene noe annet enn deg, med et annet faglig ståsted. Da unngår du å gå i Harald Eia-fellen. Ha også respekt for at journalisten kan sitt fag.

5) Be om sitatsjekk. Du kan be om å få lese gjennom sitatene dine, og benytt anledningen til å korrigere eventuelle direkte feil. Du kan også be om å få med viktige forbehold du tok, og som ikke er tatt med. Du kan ikke regne med å få tilsendt hele artikkelen (det har du ikke krav på), selv om enkelte journalister ikke har noe i mot det. Du kan heller ikke regne med å kunne endre uttalelser du har gitt. Ikke vær alt for hårsår med detaljer, om du synes hovedbudskapet kommer klart frem.

Følger du denne sjekklisten, vil du med stor sannsynlighet komme ut av det med både æren og fagligheten i behold.

Har du brent deg i møtet med journalister?

Advertisements

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Forskningskommunikasjon, Tips og merket med , , . Bokmerk permalenken.

5 svar til Unngå Harald Eia-fellen

  1. Tilbaketråkk: Å legge hodet på blokken… | Forskningskommunikasjon

  2. Tilbaketråkk: Hvilken rolle vil du spille i media? | Forskningskommunikasjon

  3. Tilbaketråkk: Får du sagt det du ønsker si? | Forskningskommunikasjon

  4. Tilbaketråkk: Klikkvinnere i 2015 | Forskningskommunikasjon

  5. Tilbaketråkk: Hva vet Frank Aarebrot om eierstyring? | Forskningskommunikasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s