Har du lyst til å være med meg på skrivekurs med George Orwell? Orwell har laget seks regler for å skrive bedre. Jeg har oversatt og tilpasset dem til norsk. Tar du sjansen på å prøve?

Lyst til å være med meg på skrivekurs med George Orwell (bildet). (Pressefoto fra Branch of the National Union of Journalists (BNUJ)).

Den britiske forfatteren George Orwell (Eric Arthur Blair) er i Norge mest kjent for romanene 1984 og Kamerat Napoleon (Animal Farm).

Orwell var sterkt bekymret over tilstanden til det engelske språk, og særlig språket som politikerne brukte.

I essayet «Politics an the English Language» (lenke til essayet), som først ble utgitt i april 1946, skriver han at det politiske språket er laget for å få løgner til å høres sanne ut, gjøre mord respektabelt og få luftig vind til å fremstå som solid.

Alternative sannheter og postfakta er ikke nye fenomener, selv om det har fått en fornyet oppmerksomhet med Donald J. Trump som president i USA.

• Les også: Kort sagt, klart tenkt?

Språk for å uttrykke, ikke skjule, tanker

George Orwell ser på språk som et instrument for å gi uttrykk for tanker, ikke for å skjule eller forhindre dem, slik han beskylder politikerne for å gjøre.

Selv om Orwell mener det engelske språket er i en miserabel forfatning, tror han det er mulig å gjøre noe med det. Hver og en av oss kan i det minste gjøre vårt for å forbedre våre egne språkvaner.

Orwell er særlig opptatt av at vi skal tenke selv når vi skal uttrykke oss, og ikke bruke utslitte fraser og talemåter selv om det kan være fristende.

Seks regler for bedre språk

George Orwell har laget seks praktiske regler som kan være til hjelp for å skrive bedre. Selv om reglene er utarbeidet for å forbedre det engelske språk, kan de også brukes på norsk. Reglene er minst like aktuelle i dag som de var for mer enn 70 år siden.

Hvis du har deltatt på skrivekurs eller lest bøker om å skrive, vil du kanskje dra kjensel på noen av reglene.

Jeg har oversatt og tilpasset Orwells språkregler til norsk. Jeg har også skrevet inn noen eksempler fra norske tekster.

• 1. Bruk aldri en metafor, en lignelse eller annen billedlig talemåte som du er vant til å se på trykk eller på nett.

Gode metaforer kan bli til utslitte klisjeer uten innhold om de brukes (for) mye. Her er noen eksempler: «Verden er i endring», «ha/rette fokus på», «det har vært en utrolig reise», «en ting er sikkert, og det er at tidene har endret seg», «sette skapet på plass», «intet nytt under solen», «vi er alle i samme båt», «løs kanon», «vi må løfte blikket», «vi må ta det innover oss», «vi må gasse og bremse samtidig». Dette er naturligvis ikke til hinder for å du kan skape helt nye metaforer og språklige bilder. Tvert imot.

• 2. Bruk aldri et langt ord der du kan bruke et kort ord.

I stedet for å «anvende» noe, kan du «bruke» det. Du kan «vise» noe i stedet for å «synliggjøre» det.

• 3. Hvis det er mulig å kutte bort et ord, skal du alltid gjøre det.

Her er et eksempel fra en tekst som presenterer statistikk om forbruk av sjømat i Norge:

«Det ser ut til at det er en sammenheng mellom alder og sjømatkonsum i Norge, de eldre spiser mer sjømat enn de yngre».

Her kan du mye kortere, og mer presist, skrive: «De eldre spiser mer sjømat enn de yngre».

Luk ut ord som ikke tilfører teksten ekstra mening. Det kan for eksempel være: «likevel», «imidlertid», «på en måte», «utrolig», «veldig», «mye», «men», og «og».

• 4. Bruk aldri passivt språk der du kan bruke aktivt språk.

Her er et eksempel på bruk av passivt språk for å presentere en studentoppgave: «En studie av en simulert avhørssituasjon gjennomført av studenter ved Politihøgskolen …».

Ved å følge regelen til Orwell, kan du heller skrive: «Studenter ved Politihøgskolen gjennomførte en studie av en simulert avhørssituasjon…».

• 5. Bruk aldri utenlandske ord og uttrykk, fagbegreper eller annet stammespråk om du kan komme på et hverdagslig norsk ord eller uttrykk.

I stedet for å snakke om prokrastinere, selv om det høres fint ut, kan du like gjerne si at du utsatte det du egentlig skulle gjøre. Eller si at du glemte det i stedet for å skylde på en inkurie. Du kan ofte skrive sammenheng fremfor kontekst.

• 6. Bryt hver og en av disse reglene fremfor å si og skrive noe som er helt barbarisk.

De fem første reglene er kategorisk formulert. Her introduserer George Orwell en unntaksregel. Hvis språket blir barbarisk av å bruke en regel, skal du bryte den. Her skiller nok engelsk høflighet seg fra den norske. Terskelen for barbari er nok høyere på norsk enn på engelsk.

I ettertid kan det se ut som om George Orwell var i overkant optimistisk når han trodde det var mulig å behandle og forbedre språket gjennom et essay.

Kanskje er også jeg litt naiv. Jeg tror på at vi alle kan bli bedre til å skrive om vi bare trener på det.

Her er tre effektive øvelser for skrivetrening:

1. Skriv!
2. Be om tilbakemeldinger som du hører på.
3. Gå tilbake til det første punktet.

Lykke til!

Referanse:

George Orwell: Politics and the English Language. First published: Horizon.  April 1946.