Slik håndterer du kranglefanter

Hvordan håndterer du nettroll og profesjonelle kranglefanter du møter på nettet? Her får du syv konkrete råd.

Sosiale medier for forskere_utsnitt_1

Når du deler kunnskap i sosiale medier, kan du ta del i gode samtaler og diskusjoner. Men noen ganger kan du støte på nettroll og profesjonelle kranglefanter. Hva gjør du da? (Illustrasjonen er et utsnitt fra forsiden av boken Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter.

Når ledere og kunnskapsarbeidere tar i bruk sosiale og digitale medier i sin kommunikasjon, må de være forberedt på at noen tar til motmæle. Nettaviser, blogger og organisasjoners hjemmesider inviterer leserne til dialog gjennom kommentarfelt.

På samme måte kan de som følger deg i sosiale medier som Twitter, LinkedIn, Slideshare, Facebook og andre tjenester kommentere dine innlegg. Muligheten til dialog og deling er noe av det som gjør sosiale medier sosiale.

Mange av kommentarene er gode og reflekterte. Det betyr ikke nødvendigvis at de som kommenterer, er enig med deg i et og alt du skriver. De deltar i samtalen på en konstruktiv måte. Det kan det bli fruktbare diskusjoner av som også du kan lære noe av.

Men du kan også risikere å møte nettroll og profesjonelle kranglefanter som kommer med sure oppgulp fordi de har glede av det, og ikke for å bidra til god, konstruktiv samfunnsdebatt.

Nettroll gjør mye ut av seg

Nettrollene er ikke så veldig mange, men de kan noen ganger gjøre veldig mye ut av seg. Enkelte temaer er spesielt utsatt for nettroll og kranglefanter. Det gjelder for eksempel klima, miljø, religion, Midtøsten, språk og flyktninger. Men du må også regne med motforestillinger om du skriver om kontroversielle temaer relatert til jobben din.

Skal du svare på meldinger i kommentarfelt som ikke alltid er like saklige? Hvordan håndterer du nettroll og profesjonelle kranglefanter?

Du velger selv om du skal ha kommentarfelt eller ikke på en blogg eller på en hjemmeside. Også på andre typer sosiale medier kan du begrense mulighetene for at andre skal kunne kommentere innleggende dine. Velger du bort kommentarmulighetene, velger du samtidig bort mulighetene til å bygge relasjoner gjennom dialog og til å lære noe av samtalene.

Skal du svare?

Ta derfor sjansen på å åpne opp for kommentarer fra dine følgere. Er du av den forsiktige typen, kan du velge å godkjenne kommentarer. I hvert fall i starten. I så fall er det lurt å informere om det på bloggen og fortelle hvor lang tid du normalt vil bruke på å godkjenne kommentarer. Frykten for å bli oversvømmet av kommentarer er for de fleste overdrevet. Flere vil heller oppleve at de får få eller ingen kommentarer på innleggene sine.

Skal du svare på spørsmål og kommentarer du får i digitale og sosiale medier?

Ja, det synes jeg. Det blir lagt merke til om du ikke svarer på spørsmål og kommentarer du får. Hva med kommentarer du ikke liker eller spørsmål som ikke nødvendigvis er stilt av god vilje? Mitt svar er fortsatt ja. Først og fremst av hensyn til andre som følger diskusjonen.

Det betyr ikke at du skal bruke mye tid og mange ord på svarene, men vis at du er til stede i samtalen.

7 råd

Det forekommer at jeg møter på kranglefanter og nettroll både ansikt til ansikt og i sosiale medier. Her er syv råd for å håndtere ubehagelige spørsmål og provoserende kommentarer:

  1. Takk for interessen og engasjementet til meningsmotstanderen. Uansett. Du signaliserer at du er åpen for innspill og dialog.
  2. Stå på trygg faglig grunn. Henvis gjerne til innlegg på bloggen din eller annen relevant informasjon. Det er ikke til hinder for at du kan teste ut nye ideer og tanker.
  3. Vær ydmyk for at det finnes ulike meninger om en sak. Ulike faglige perspektiver kan gi opphav til forskjellige oppfatninger.
  4. Vis respekt for andres meninger også når du er uenig.
  5. Ikke la deg provosere unødvendig. Ingen ting gleder et nettroll mer enn at du hisser deg opp.
  6. Ikke bruk et mer fargerikt språk enn at det tåler å komme på trykk eller bli publisert som sitat i mediene.
  7. Avslutt samtaler som ikke fører frem på en høflig måte. Selv bruker jeg variasjoner over denne: “Vi kan være enige om at vi er uenige. Ønsker deg en fortsatt god skapende dag”.

Referanser:

Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk.

Denne artikkelen er først publisert i Kapital nr. 22-2015 med overskriften «Råd mot kranglefanter». Artikkelen er også publisert i BI Business Review 17. desember 2015.

Reklamer

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Blogg, Debatt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, kunnskapsdeling, Sosiale medier, Twitter og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s