Forberedt når det stormer

Forskere og eksperter som deltar i samfunnsdebatten, risikerer å få kritikk og negativ oppmerksomhet. Hva kan de gjøre for å stille forberedt når det stormer?

Professor Terje Alræk forsker på effekter av av akupunkturbehandling, et eksempel på et forskningsfelt som noen oppfatter som kontroversielt. Hvordan være forberedt når det kommer kritikk?

Sommeren 2020 fortalte førsteamanuensis Alexander Sandtorv ved Universitetet i Oslo først på Twitter og så i et intervju med nettavisen Khrono at han hadde bestemt seg for å lukke ned sine kontoer i sosiale medier og kontakte Telenor for å skjule telefonnummeret sitt. Sandtorv ønsker å være en forsker som byr på seg selv. En som er synlig i media, både med forskning og med sin personlighet. Men belastningen ble for stor. Han fikk nok av ubehagelig oppmerksomhet på e-post, på Facebook og i telefonsamtaler.

Sandtorv ønsker å skape debatt og etterlyser større bevissthet om mulige negative konsekvenser for forskere som deltar i samfunnsdebatten. Han ønsker seg et apparat og rutiner å støtte seg på.

Sandtorv blåser liv i en viktig debatt. Universiteter og høyskoler har et ansvar for å legge til rette for at forskere bruker tid på forskningskommunikasjon. Vi må også bli flinkere til å støtte og heie på forskere som deltar på den offentlige arenaen.

Les også: Skal du svare kranglefanter?

Forventer at forskere deler kunnskap

Både i Norge og internasjonalt forventes det, og stilles økte krav til, at forskere deler kunnskapen med de som kan ta den i bruk, og at de aktivt deltar i samfunnsdebatten. Forskningskommunikasjon og kunnskapsdeling er nødvendig for at forskning og faglig innsikt skal kunne omsettes i bedre beslutninger, bedre politikkutforming, smartere måter å gjøre ting på og utvikling av nye produkter og tjenester.

Forskning får først verdi for samfunnet når den kommuniseres ut av smale forskningstidsskrifter og akademiske elfenbenstårn. Det er derfor trist når forskere velger å trekke seg tilbake fra den offentlige debatten.

Les også: Slik håndterer du kranglefanter

Konstruktiv debatt

Når forskere og kunnskapsarbeidere deltar i samfunnsdebatten gjennom tradisjonelle og sosiale medier, må de være forberedt på at noen tar til motmæle med kritikk. Det betyr at du har lykkes med å engasjere.

Mange tilbakemeldinger er gode og reflekterte. Det betyr ikke nødvendigvis at de som kommenterer, er enig med deg i ett og alt du skriver. Men, de deltar i samtalen på en konstruktiv måte. Det kan det bli fruktbare diskusjoner av som også du kan lære noe av.

Nettroll og kranglefanter

Du kan også risikere å møte nettroll og kranglefanter som fyrer av sure oppgulp fordi de har glede av det, og ikke for å bidra til god, konstruktiv debatt. Nettrollene er ikke så veldig mange, men de kan gjøre fryktelige mye ut av seg. Og de er mer opptatt av å sette deg ut av balanse enn å få til en god dialog.

Det kan oppleves ubehagelig, belastende, og sluke mye tid. Enkelte temaer er spesielt utsatt. Det gjelder for eksempel klima, miljø, religion, samferdsel, Midtøsten, språk og flyktninger.

Hva kan forskere og fagmiljøer gjøre for å være bedre rustet til å møte kritikk og stå støtt når det stormer?

Forsker i storm

For noen år siden stormet det rundt forsker Guri Tyldum ved FAFO i forbindelse med en studie hun hadde gjort blant tiggere i Oslo. På et internseminar i FAFO rådet jeg henne til dele forskningsrapporten, svare på kritiske spørsmål og ellers gjøre kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig på en fagblogg eller nettside. Her svarer hun på spørsmål og kritiske innvendinger til studien. Hvis noen av de samme kritiske innvendingene dukker opp, kan hun dele lenken til blogginnlegget i stedet for å bruke mye tid på polemikk.

Blogg som beredskap

På Høyskolen Kristiania, avdeling for helsevitenskap, har vi et fag- og forskningsmiljø som forsker på effekter av å bruke akupunktur som behandlingsform mot bestemte sykdomstilstander. Akupunktur er eksempel på et forskningsfelt som noen oppfatter som kontroversielt og som med jevne mellomrom utsettes for kritikk. Biologiprofessor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo har for eksempel tatt til orde for å avskaffe akupunktur: «På tide å avskaffe en behandlingsform med omtrent samme effekt som når man blåser på et sår?» (Aftenposten, 2016).

I fjor ble professor Terje Alræk ved Høyskolen Kristiania og hans forskerteam tildelt 4,7 millioner kroner fra Rosa Sløyfe-aksjonen for å forske på om akupunktur kan være en relevant behandlingsform mot fatigue, en utbredt senskade etter vellykkede brystkreftoperasjoner.

Jeg utfordret Terje Alræk og hans forskergruppe til å lage nettsider/fagblogg om dette forskningsprosjektet (AcuBreast).

Nettsidene gir en nøktern beskrivelse av formålet med prosjektet, hvordan det gjennomføres, presentasjon av forskerteam og samarbeidspartnere, samt artikler om studier og publikasjoner på fagområdet. Nettsidene brukes også til å rekruttere deltakere, og resultatene vil presenteres her når de foreligger. 

Nettsidene er en effektiv måte å gjøre kunnskapene som utvikles tilgjengelige for alle som er nysgjerrige, interesserte eller som kan ha nytte av kunnskapen.

Så kan bloggen eller nettsiden også tjene som beredskap.

Forskere skal naturligvis fortsatt delta i dialogen og diskusjoner i tradisjonelle og sosiale medier. Men, de trenger ikke kaste bort tid på eller bli skremt av nettroll og profesjonelle kranglefanter. Da vil det være en god strategi å dele lenker til bloggen eller nettsiden med åpen, tilgjengelig kunnskap. Først og fremst av hensyn til alle andre lesere enn nettroll og kranglefanter. 

Slik vil bloggen eller nettsiden fungere som lynavleder når trøkket i sosiale medier blir mer enn enkeltpersoner kan håndtere.

Referanser:

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Denne artikkelen er publisert som blogginnlegg i PR-Prat 21. august 2020. PR-Prat er en fagblogg fra kommunikasjonsforeningen.

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Blogg, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Sosiale medier. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s