Ikke rent sjelden møter jeg forskere som er engstelig for alt som kan gå galt i sosiale medier. Og ja, noen ganger kan det gå galt. Her er sju dilemmaer du kan møte.

Møte med forskere for å snakke om forskningskommunikasjon i sosiale medier. Fra Litteraturhuset i Fredrikstad (Foto: Kjell Ove Kjølaas).

Jeg er opptatt av å motivere forskere og fageksperter til å dele kunnskap i sosiale medier gjennom å vise hva de kan få igjen for det (Les for eksempel: Forsker, bli sosial!).

Selv den mest ihuga skeptiker blir litt mindre skeptisk etter at jeg gjennomfører følgende demonstrasjon med assistanse fra min datter Camilla (lenke til videoklipp på YouTube).

Men, sier de, det kan jo gå fryktelig galt, da, og nevner enkeltstående eksempler.

Vi leser jo med jevne mellomrom om politikere, ledere, forskere, bloggere og andre som tabber seg ut i sosiale medier. Kanskje fryder vi oss litt. Samtidig kan det gi næring til en frykt om at du kan bli den neste som tabber deg ut.

• Les også: Redd for å tabbe deg ut i sosiale medier?

Skulle du skrive noe som er feil, og andre gjør deg oppmerksom på det, kan du beklage og rette opp feilen. Jo før, jo bedre. Selv om det er ubehagelig å bli tatt i feil, kan du lære noe av det. Om ikke annet, så vil du neppe gjøre den samme feilen igjen.

Sju dilemmaer i sosiale medier

For de aller fleste, er frykten betydelig overdrevet. Men der finnes naturligvis fallgruver, også i sosiale medier.

Hvilke dilemmaer kan du havne i?

Filosof og førsteamanuensis Øyvind Kvalnes ved Handelshøyskolen BI har identifisert fem typer av dilemmaer (lenke til artikkel i BI Business Review) du kan møte i sosiale medier.

• 1. Rolledilemmaer: Hvem er du i sosiale medier? Er du der som fagperson eller privatperson, eller balanserer du mellom det profesjonelle, personlige og private? Hva gjør du når sjefen din ønsker at du skal nevne arbeidsplassen fordelaktig i din populære blogg, eller i positive vendinger på Twitter eller Facebook? Hva gjør du når en kollega ber deg å dele et innlegg om et tema du kanskje ikke er spesielt opptatt av? Hva gjør du om din arbeidsplass beslutter å innføre et tiltak som står i motstrid til hva din forskning på temaet indikerer? Hva gjør du når en kollega på institusjonen dere begge jobber for stikker seg frem i offentligheten med synspunkter du er grunnleggende uenig i?

Tenk over: Hva er din gylne balanse mellom å være profesjonell og personlig?

• 2. Lett-på-fingeren-dilemmaer: Sosiale medier gir muligheter til å spre informasjon raskt og effektivt. Deltakere tar spontane beslutninger om å videresende. Dette kan skape dilemmaer både for avsender og mottaker. Sjekker du om informasjonen du sender er pålitelig før du videresender? Er det greit å bli assosiert med informasjonen du videresender? Hva om du angrer på noe du har skrevet? Du kan selvfølgelige slette meldingen. Men hva om noen allerede har sendt den videre før du har rukket å slette den?

Tenk over: Ikke la seg skremme fra å være spontan. Les likevel gjennom meldingen før du publiserer. Hvordan vil leserne oppfatte meldingen? Benytt anledningen til å rette opp eventuelle skrivefeil.

• 3. Ambisjonsdilemmaer: Du kan ha store ambisjoner om å bli fulgt av mange og ha mange venner i sosiale medier. Hvor langt vil du strekke deg for å leve opp til ambisjonene? Hvordan kan vi være ambisiøse uten at det går ut over egen integritet? I hvilken grad undertrykker du egne meninger eller simulerer enighet for å skaffe nye venner?

Tenk over: Pass på at du står på trygg faglig grunn når du kommuniserer i sosiale medier. Det betyr ikke at du ikke kan være frisk og personlig og leke med språklige vendinger.

• 4. Ytringsdilemmaer: Sosiale medier er arenaer for å utveksle synspunkter og meninger. I hvilken grad ønsker du å bruke sosiale medier til å ytre deg om kontroversielle spørsmål? I hvilken grad kan du være uenig med egen sjef/kollegaer/arbeidsplassens standpunkt? Velger du oppfatninger, tema og uttrykk ut fra hva som vil være populært eller ut fra hva du selv opplever som viktig?

Tenk over: Hvilke temaer er viktig for deg å belyse? Skygger du unna temaer som er kontroversielle for å slippe støy? Eller er det din oppgave å bidra til å knuse myter også når temaene er omstridte?

• 5. Kunnskapsdilemmaer: Det kan være store forskjeller i forståelse og kunnskap blant dem som anvender sosiale medier. Den som har et kunnskapsovertak, kan utnytte det til sin fordel. Hvordan forholde seg til en som er usikker og klønete i mediet? I hvilken grad er du villig til å utnytte kunnskapsfordelen?

Tenk over: Kanskje er det du selv som er klønete og usikker når du deltar i sosiale medier? Hvordan ønsker du å kommunisere din kunnskap? Selv om du er eksperten på ditt felt, er det ikke så dumt å være ydmyk for andres oppfatninger.

Jeg legger også til et sjette og et sjuende dilemma du vil kunne oppleve i sosiale medier.

• 6. Åpenhetsdilemmaet: Vi har gjennom de siste årene sett en utvikling i retning av større åpenhet om forskning, både resultater og metoder. Vi ser samtidig en økt bevissthet om at forskningskommunikasjon er en integrert del av hele forskningssyklusen, ikke bare en isolert aktivitet som gjøres etter at forskningen er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter. Samtidig ligger det åpenbare farer i å dele resultater for tidlig. Hva om åpenhet ekskluderer deg fra å få arbeidet publisert? Hva om forskerne som skal vurdere arbeidet avslører åpenbare svakheter i forskningen din som slår beina under resultatene? Hva om andre stjeler ideene dine og gjør dem til sine egne?

Tenk over: Venter du med å kommunisere forskningsresultater til de er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter, kan resultatene ha mistet noe av sin verdi for innovasjon og samfunnsmessig verdiskaping. Tenk over hvordan du kan presentere forskning underveis uten at du forteller noe som kan sette arbeidet i fare.

• 7. Muntlighetsdilemmaet: Jeg oppmuntrer deg til å bruke et muntlig språk i sosiale medier. Både fordi det er enklere å forstå men også fordi det fungerer bedre som invitasjon til samtaler. Husk likevel på at sosiale medier er skriftlige kanaler. Ikke alt muntlig språk egner seg like godt. Det er ikke alltid det er en opplagt sammenheng mellom en professortittel og alminnelig folkeskikk. De skarpeste meldingene ser ikke spesielt flatterende ut i sosiale medier, og er heller ikke spesielt egnet for å utvikle en konstruktiv dialog. Det er heller ikke alltid så lett å fjerne meldinger som du i ettertid angret på at du sendte ut.

Tenk over: Det kan godt være at du mener du har god grunn til å skjelle ut noen, for eksempel på Twitter. Det betyr ikke at du absolutt må gjøre det. Det er ofte best å motstå fristelsen. Skulle du ha skrevet noe du angrer på, kan en oppriktig ment unnskyldning være på sin plass.

Dilemmaer er nyttige som et verktøy til å utvikle økt bevissthet om hvordan du oppfører deg i sosiale medier. Men det skal være lov til og takhøyde for å prøve og feile, og lære av feilene du gjør.

Hvis du til enhver tid skal ha ryggdekning, er påpasselig med å være kun profesjonell, alltid være på den sikre siden, vil du lett kunne bli oppfattet som kjedelig.

Referanse:

Redigert utdrag fra «Fallgruver i sosiale medier», kapittel i boken: Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk.