Hvordan får vi fagfolkene med på leken?

Det er ikke alltid like enkelt å være kommunikatør i sterke fagmiljøer. Her er seks råd om hva du kan gjøre for å lykkes i rollen.

Hva kan kommunikasjonsrådgivere gjøre for å vinne tillit og faglig respekt hos forskere og fageksperter? Faksimile fra PR-Prat, en fagblogg fra Kommunikasjonsforeningen.

«Jeg hadde nettopp begynt å ny jobb som forskningskommunikatør (formidler) ved Handelshøyskolen BI. Med friskt mot inviterte jeg meg selv til møter med instituttledere for å bli litt kjent med fagmiljøene.

Her er et av de første svarene jeg fikk på min invitasjon til et bli-kjent-møte:

 «Du har større nytte av direktekontakt med andre personer enn med meg. Som dessuten er av den oppfatning at forskningsformidling i form av popularisering er bortkastet tid. Andre får gjerne være uenige med meg, men det endrer ikke min mening».

Det føltes ikke akkurat som noen drømmestart i min nye jobb og rolle. Sarte sjeler kunne fort ha blitt skremt av en slik mottakelse. Morsomt var det å oppleve at den samme mannlige professor et drøyt år senere søkte råd fra meg».

Nylig ble jeg invitert av kommunikasjons- og formidlingsavdelingen på Stortinget for å reflektere over hvordan du kan forme rollen som kommunikatør og formidler når du jobber opp mot sterke fagmiljøer. Stortinget har flere sterke fagmiljøer med spisskompetanse på blant annet jus, historie og økonomi. Hvordan møte fagekspertisen og samtidig stå trygt plassert i sin egen kommunikasjonsfaglige profesjon?

Den største utfordringen du har som kommunikatør i sterke fagmiljøer, er å utvikle og bygge opp den nødvendige tillit til at du har kunnskap, kompetanse og erfaring til å gjøre en positiv forskjell. Og du starter ikke nødvendigvis høyt på tillitsskalaen til ekspertene. Kommunikasjonsrådgivere står ikke alltid høyt i kurs hos forskere og fageksperter. Hemmeligheten ligger i kommunikasjon som skaper personlige relasjoner.

Du kan ikke snakke deg til tillit, den må du gjøre deg fortjent til gjennom det du gjør i samarbeid med fagekspertene. Du må altså vise og bevise for fagekspertene at det er verdt å bruke tid på deg. Fageksperter drømmer ikke nødvendigvis om å skinne i media, du må få dem til å oppleve at de kan vinne på det, for eksempel økt faglig anerkjennelse, økt påvirkning og gjennomslag i samfunnsdebatten, bidra til en mer opplyst befolkning og invitasjoner til å gjøre morsomme ting basert på fagligheten.

Her er fire kjennetegn på god kunnskapskommunikasjon: 1) Forståelig, 2) Relevant, 3) Interessant og 4) Faglig basert (i motsetning til synsing). For å lykkes, må vi som kommunikatører få til et godt samspill og samarbeid med fagekspertene våre.

Seks roller kommunikatører kan utvikle

Her er seks roller kommunikatører kan ta for å vinne den nødvendige tillit og anerkjennelse hos fagekspertene.

1) Idéleter/gullgraver: Som kommunikatør har du forutsetninger til å vurdere hva som oppleves som interessant og relevant for de dere ønsker å kommunisere med. Bli kjent med fagekspertene dine. Finn ut hva de er opptatt av nå.

2) Tilby hjelp og støtte i å gjøre det kompliserte forståelig. Forskere og fageksperter er sterke på sine fag. De er ikke nødvendigvis like dyktige til å dele denne kunnskapen med folk utenfor fagområdet. Gjennom utdanning blir vi trent til å beherske akademisk språk. Med få unntak lærer vi ikke å skrive og snakke for folk utenfor fagområdet vårt.

3) Være en utfordrer og coach/trener. Mye av jobben min som fagsjef for forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania handler om å utfordre, motivere og trene våre faglige ansatte til å bli flinkere til å kommunisere kunnskapen sin slik at den kan bli tatt i bruk.Hvis en forsker har publisert en ny forskningsartikkel, vil jeg først gratulere med bragden. Han/hun/hen har lykkes i konkurranse med forskere fra hele verden. Så vil jeg følge opp med: Dette må vi dele med de som kan ha nytte av det. Så vil jeg invitere/utfordre fageksperten til å skrive en artikkel der hun/han/hen løfter frem høydepunktene i studien: 1) Hva har de funnet ut? 2) Hvordan fant de det ut? 3) Hvorfor er dette viktig? Og 4) Hva kan dette brukes til?

4) Vindusåpner med teft for «timing». Som kommunikatør skal du ha spesielle forutsetninger for å bygge bro mellom kunnskap og samfunnsagenda. Hvilke saker og temaer preger mediebildet og den offentlige samtalen? Har vi ekspertise som kan belyse, utfylle og nyansere samfunnsdebatten? Hvordan knytter vi denne kompetansen opp mot aktualitetsbildet?

5) Vær raus med ros og konstruktive tilbakemeldinger. Ta kolleger på fersken i å gjøre en god jobb, og si fra om det. Fortell hvorfor og hva du synes det er bra. Så kan du også gi konstruktive råd og innspill om hva de kan gjøre bedre neste gang.

6) Utvikle strategi og handlingsplan for kunnskapskommunikasjon. Bruk din kunnskap og kompetanse til å utvikle både strategi og handlingsplaner for kunnskapskommunikasjon i samarbeid med fagmiljøene.

Hva gjør du når du møter motforestillinger? Kommunikasjon er ditt viktigste verktøy. Her kommer du lenger med dialog, smidighet og samarbeid om å gjøre budskapet felles enn å stå hardt og steilt på ditt.

Referanser:

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

En redigert versjon av denne artikkelen er publisert som blogginnlegg i PR-Prat 23. oktober 2020. PR-Prat er en fagblogg fra kommunikasjonsforeningen.

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Formidlingsstrategi, Forskerstøtte, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Kommunikasjonsrådgivere, skrivelos, skrivetrening og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s