Tillit er avgjørende for å skape samfunnsforbedringer gjennom samarbeid. Hva kan du gjøre for å bidra til å skape tillit i samarbeidsprosjekter?

Praktfulle Kolben kulturhus i Kolbotn. Jeg ble utfordret til å komme med innspill til ledere i Nordre Follo kommune om hvilke ferdigheter som kreves for å lykkes i å skape gode løsninger sammen med innbyggere, næringsliv, frivillighet og andre aktører i kommunen. Å skape tillit er én av de ti ferdighetene jeg la vekt på. (Foto: Audun Farbrot).

For å løse komplekse problemer og utfordringer er vi i stadig større grad avhengig av å få til et fruktbart samarbeid mellom folk med ulike typer kunnskap, kompetanse og erfaringer.

Nordre Follo kommune er en av mange organisasjoner som ønsker å prøve ut hvordan samskaping med innbyggere, næringsliv, frivillige organisasjoner og andre aktører kan gjøre kommunen bedre i stand til å levere tjenester tilpasset både innbyggernes behov og kommunens budsjetter.

Jeg ble utfordret til å komme med innspill til kommunens ledere om hvilke ferdigheter som kreves for å lykkes i å skape nye, smartere løsninger sammen med innbyggere, næringsliv, frivillighet og andre eksterne aktører.

Samskaping og andre former for samarbeid kan være krevende øvelser, nær sagt på alle livets arenaer. Hva kan vi gjøre for å øke sannsynligheten for å skape nye, smartere løsninger for å fylle behov og løse problemer og utfordringer gjennom samarbeid?

Les også: Tillit må til skal mer forskning bli tatt i bruk i samfunnet

To suksessfaktorer

Tillit og god kommunikasjon er to avgjørende suksessfaktorer for å lykkes med samarbeidsprosjekter. Det viser studer av vellykkede samarbeidsprosjekter, der samarbeidet har resultert i utvikling av ny kunnskap og nye løsninger som har blitt tatt i bruk i praksis.

Tillit består av tre dimensjoner: 1) du må oppfattes som kompetent, 2) du må oppleves å  ha integritet og 3) du må oppleves som en som vil andre vel.

Du vil neppe bruke verdifull tid og energi på samarbeid om du ikke har tiltro til at de du skal samarbeide med, har relevant kompetanse og integritet. Kompetanse og integritet er nødvendige faktorer for å skape et tillitsfullt samarbeid, men de to er ikke tilstrekkelige for å få positive resultater ut av samarbeidet. Den tredje tillitsdimensjonen, velvilje, er den avgjørende faktoren for å skape et klima for skapende utveksling av kunnskap for å skape nye løsninger.

Uten opplevd velvilje fra våre samarbeidspartnere, vil vi være mindre tilbøyelige til å dele kunnskap med andre, og dermed forsvinner også en grunnleggende forutsetning for få til produktivt samarbeid. Velviljebasert tillit bidrar til bedre samarbeid i nettverk og mer innovasjon, viser en studie som forskerne Helge Svare, Anne Haugen Gausdal og Guido Möllering har gjort blant norske innovasjonsnettverk.

Les også: Syretesten på åpenhet

Tillit er samarbeidets akilleshæl

Tillit er både dynamisk og skjør, og må pleies og forvaltes godt gjennom samarbeidet. For å skape positive endringer av praksis, er det nødvendig med tillit på tre nivåer: Tillit til menneskene som er involvert, tillit til organisasjonen de kommer fra og tillit til prosessen der kunnskap skapes og utveksles.

Hva kan du som forsker eller ekspert på ditt område gjøre for å bygge tillit i relasjoner, nettverk og samarbeid?

12 strategier for å bygge tillit

Basert på gjennomgang av forskning på vellykkede samarbeid mellom aktører med ulike typer kunnskap, kompetanse og erfaringer, har jeg identifisert 12 strategier som kan bidra til å bygge tillit over tid:

1. Vær deg selv, både som fagekspert og menneske. Å være «hel ved», autentisk, hjelper deg til å vekke tillit hos andre. Finn din gylne balanse mellom å være profesjonell og personlig.
2. Vær ydmyk for andres kunnskap og erfaringer. Det finnes flere kilder til kunnskap enn din egen. Skal samarbeidet resultere i bedre praksis, må vi mobilisere kunnskap fra både forskning, praktikeres erfaringer, sammenhengen (konteksten) nye løsninger skal fungere i og kunnskap fra brukeropplevelser.
3. Bli enige om mål for samarbeidet og hvordan prosessen skal gjennomføres. Juster underveis når det viser seg nødvendig.
4. Lytt aktivt til innspill fra de andre deltakerne. Vær åpen for og anerkjenn tilbakemeldinger, og se på det som muligheter til læring og forbedring av prosjektet.
5. Vær oppmerksom på maktbalansen mellom deltakerne. Sikre reell involvering og deltakelse fra alle. Skap felles eierskap til resultatene av samarbeidet.
6. Åpen, ærlig og direkte kommunikasjon er avgjørende for tillit og fruktbart samarbeid. Ikke la noe være usagt eller på andre måter så kimen til misforståelser.
7. Sikre at samarbeidet baserer seg på transparens. Ikke gå inn i samarbeidet med skjulte agendaer. Tillit til prosessen er viktig for å lykkes.
8. Ikke ha forutinntatte oppfatninger om løsninger. Løsninger skapes sammen.
9. Sørg for god, regelmessig kontakt underveis. Tillit skapes best i møter ansikt til ansikt. Det er særlig kritisk i starten på samarbeid.
10. Anerkjenn risikofaktorer og begrensinger. Vær åpen om usikkerhet i data og risiko og begrensinger i kunnskapsgrunnlaget for samarbeidet.
11. Kommunisér godt i alle faser av prosjektet. Kommunikasjon er avgjørende faktor for å lykkes i samarbeid. Legg derfor vekt på å kommunisere godt, både i prosjektet og med interessenter og samarbeidende organisasjoner. Del gjerne suksesshistorier fra prosjektet.
12. Vær tålmodig. Det tar tid å skape tillit. Dessverre skal det lite til for å bryte den ned.

Alle deltakerne har et personlig ansvar for å bidra til å skape en samarbeidskultur preget av tillit. Det fantastiske med tillit, er at alle vinner på det. Bruk gjerne de 12 tillitsskapende strategiene som et diskusjonsgrunnlag i oppstarten av nye samarbeidsprosjekter.

Referanser:

Artikkelen baserer seg på forberedelser til forelesningen «Å lykkes med samskaping – hvilke ferdigheter kreves?» som jeg holdt 6. november 2023 på et lederutviklingsprogram for Nordre Follo kommune.

Svare, H., Gausdal, A.H., and Möllering, G. (2019) The function of ability, benevolence, and integrity based trust in innovation networks. Industry and Innovation 27 (6) 585–604 https://doi.org/10.1080/13662716.2019.1632695.