Hurra! I år kan jeg feire ti-års-jubileum som blogger. Her er fem grunner til at jeg fortsetter å blogge.

Feirer ti-års-jubileum med refleksjoner: Å bli funnet eller ikke er også et være eller ikke være i vår digitale tidsalder (Illustrasjonsfoto: Paul Stachowiak fra Pixabay).

Med jevne mellomrom har forståsegpåere utstedt en nært forestående dødsdom over bloggen som fenomen. Mange blogger som i sin tid ble startet opp med stor entusiasme, har dessuten endt opp som gravplasser over forventninger som ikke ble innfridd. De oppdateres ikke, og ser forlatt ut.

Er det i det hele tatt noe poeng å fortsette å blogge? Jeg kan allerede nå avsløre svaret mitt: Ja! Jeg kommer snart tilbake til hvorfor.

I år kan jeg feire ti-års-jubileum som blogger og redaktør av bloggen Forskningskommunikasjon, en blogg om kommunikasjon av fag og forskning, bloggen du nå leser i.

I stedet for å mimre, benytter jeg anledningen til å reflektere litt over hva som for meg er meningen med å blogge. Denne lille tankeøvelsen har hjulpet meg til å utkrystallisere fem av de viktigste grunnene til at jeg fortsetter å blogge.

Les også: 11 grunner til at jeg ble blogger

1. Å blogge er å tenke – sammen med deg

Å skrive er å tenke. Å skrive for blogg er å tenke sammen med deg. Når jeg skriver, tenker jeg på hva ordene gjør med deg som leser dem. Jeg bruker bloggen til å dele tanker og tekster underveis, og inviterer deg til å kommentere og foreslå forbedringer. Jeg bruker dine innspill for å foredle teksten videre. Kanskje blir teksten utviklet til en fagartikkel, brukt i en forelesning eller foredrag eller også tatt med som et element i min neste bok. Eller en kombinasjon, kreativ flerbruk som jeg kaller det. Og, ja, så er bloggen også min digitale, faglige dagbok. Jeg bruker den når jeg skal forberede et foredrag eller til å dele refleksjoner etter at jeg har ledet et idéverksted.

Les også: Kunsten å skrive for fagblogg

2. Bloggen som kunnskapsnav

Sosiale medier kommer og går. Godt innhold består. Innhold som er interessant, relevant og kanskje også inspirerende for andre, vil ikke gå av moten. Godt innhold trenger et godt hjem, om det ikke skal bli en døgnflue på den digitale himmelen. En blogg, nettmagasin eller nettsider, kall det hva du vil, kan bli et godt hjem for innhold, der du samler alt du gjør i et kunnskapsnav tilgjengelig både for deg og alle andre som måtte være interessert i din kunnskap og kompetanse. Bloggen gir deg innhold du kan dele i sosiale medier, for eksempel LinkedIN, X (Twitter), Facebook, Threads og Mastodon. Gjennom bloggen, får mange av innleggene et langt liv, de får stadig nye lesere, år etter at de først ble lagt ut.

3. Økt påvirkningskraft

Jeg har sterk tro på at kunnskapsutveksling kan bidra til å skape positive endringer for individer, organisasjoner og samfunn. Da må vi lykkes i å gjøre kunnskap, kompetanse og erfaringer forståelige og tilgjengelige for alle som kan ha nytte av og/eller være interessert. Ved å dele kronikker, debattinnlegg, podcast, Youtube-videoer, presentasjoner, rapporter og alt annet på bloggen i tillegg til annen publiseringskanal, vil du nå et større publikum.

Les også: Forsker, bli influenser!

4. Økt sannsynlighet for å bli funnet på nettet

Å bli funnet eller ikke er også et være eller ikke være i vår digitale tidsalder. Når du jevnlig deler innhold som er interessant for andre, øker du sannsynligheten for at nettopp du blir funnet når noen søker etter kunnskap på dine fagområder. Spiller det noen rolle, da?

Forsker Taran Thune og kolleger har gjort en studie blant norske politikkutformere (byråkrater) om hvordan de finner frem til relevant kunnskap når ny politikk skal utformes. Da hører de med sine kolleger og søker etter kunnskap på nettet (Thune et al, 2021).

Det har de med felles med de fleste andre når vi har behov for ny kunnskap. Også når vi snakker med tjenester som Bing og ChatGPT, vil disse tjenestene kunne la seg inspirere av innhold som du deler på bloggen din.

5. Det kan til og med være skikkelig morsomt!

Bloggen har bidratt til å etablere en kunnskapsposisjon, som gjør at jeg blir invitert og utfordret til å holde foredrag, forelesninger, kurs, verksteder (workshops) og til å utvikle øvrige undervisningsopplegg.

Og jeg kan tillate meg å velge oppdrag der jeg selv kan utvikle meg samtidig som jeg møter nye, spennende mennesker. Ja, enkelte ganger, kan oppdrag gi meg nye morsomme opplevelser, som å kaste lasso og kjøre reinsdyr på vidda utenfor Kautokeino og besøke nye steder.

Jeg legger heller ikke skjul på at jeg synes det er både hyggelig og inspirerende å få tilbakemeldinger fra de som følger bloggen, enten det skjer på e-post (som det ofte gjør), LinkedIN, X (Twitter), Facebook eller som kommentar på bloggen. Slik blir bloggen også en arena for personlig og faglig utvikling.

Bloggen fungerer også som springbrett til gode samtaler, både digitalt og ansikt til ansikt. Den hjelper meg også til å utvikle og vedlikeholde mitt profesjonelle nettverk. Sammen kan vi skape små og store mirakler.

Oppussing i 2024

I løpet av 2024 har jeg planer om å pusse opp bloggen litt, ingen ekstrem oppussing, men små skrittvise forbedringer. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å invitere deg til å hjelpe meg med å gjøre bloggen litt bedre.

Send dine innspill og forslag til forbedringer på epost til: forskningskommunikasjon@gmail.com

Ser frem til å høre fra deg!

Referanser:

Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk forlag.

Thune et al, (2021): Forskning i politikk og forvaltning. Resultater av en spørreundersøkelse blant ansatte i staten. Oslo Institute for Research on Impact of Science (OSIRIS) ved Universitetet i Oslo.