11 grunner til at jeg ble blogger

Tenker du på å starte opp en blogg? Her er 11 grunner til at jeg bestemte meg for å bli blogger for vel to år siden. Kanskje de kan være til inspirasjon for andre.

Forskningskommunikasjon_bokforside

Jeg ønsket å gi boken et forlenget liv på nett. Det er en av 11 grunner til at jeg ble blogger.

Da jeg fortalte min datter Camilla, som den gang var 14 år, at jeg skulle begynne å blogge, ble jeg møtt med en spontan og kontant reaksjon. «Gjør du det, flytter jeg. Eller så flytter du».

Min datter forestilte seg bloggere som ensbetydende med såkalte «rosabloggere», de som skriver og legger ut bilder om mote, sminke, interiør og sånn.

Jeg forklarte Camilla at jeg slett ikke skulle blogge om sminketips, men at jeg skulle lage et nettsted for å skrive om det jeg jobber med: kommunikasjon av forskning og fagkunnskap.

Altså en veldig nerdete fagblogg skrevet for forskere, kommunikasjonsrådgivere og andre som er opptatt av faget forskningskommunikasjon. Jeg kom til kort i forsøket på å overbevise henne om at det kunne være en god idé.

Jeg lanserte bloggen Forskningskommunikasjon 29. august 2013. Her er mine 11 grunner til at jeg tok sjansen på å begynne å blogge.

1. Vil leve som jeg lærer

Skal du gi råd til andre om hvordan de kan komme i gang med en fagblogg, finnes det ingen snarveier. Du må blogge selv. Du må kjenne det i fingrene. Du må våge å prøve og ta sjansen på å feile, for så å lære av det. Igjen og igjen. Det handler om å kunne vise, ikke bare å fortelle.

2. Gi boken et liv på nett

Bloggen har samme navn som en fagbok jeg lansert i 2013. Jeg ønsket å gi boken et liv og en identitet på nettet. Jeg så på bloggen som en fortsettelse og forlengelse av boken.

3. Bidra til å endre bruk av begrep

Jeg ønsket gjennom bloggen å få flere til å ta i bruk begrepet forskningskommunikasjon i stedet for forskningsformidling. Ikke bare som en lek med ord, men som et ønske om å utvikle en ambisjon om å få flere til å dele forskning og faglig innsikt basert på dialog og deltakelse og ikke bare som en enveis formidling fra ekspert til folk flest.

4. Servere smakebiter fra boken

Jeg har brukt bloggen til å presentere utvalgte smakebiter fra håndboken om forskningskommunikasjon. Dette er innlegg som står støtt på egne ben, men som forhåpentligvis gjør at leseren bare må kjøpe boken for å få mer (Klikk og kjøp NÅ!).

5. Bruke bloggen til å presentere bonusstoff

Når du skriver manus til en bok, ender du gjerne opp med tekster som av ulike årsaker ikke blir brukt i den ferdig redigerte boken. Noen av disse tekstene fortjener et større publikum enn forfatteren selv. I tillegg gir bloggen meg mulighet til å dele nye tanker med dere følgere og lesere.

6. Kommentere aktuelle eksempler og relatere dem til boken

Det er morsomt å konstatere at interessen både for forskning og forskningskommunikasjon er økende. Bloggen gir meg mulighet til å gripe fatt i aktuelle eksempler på forskningskommunikasjon og relatere eksemplene til råd som jeg gir i boken.

7. Plattform for å delta i samfunnsdebatten

Jeg tenkte også på at bloggen kunne brukes som en kanal for å delta i samfunnsdebatten. Jeg har skrevet skisser til både kronikker og debattinnlegg. Her har jeg fått gode kommentarer og innspill fra lesere, som gjør at jeg har foredlet skissene til kronikker og kommentarartikler som er publisert i tradisjonelle medier. Jeg har også flere ganger blitt kontaktet fra tradisjonelle medier som har laget reportasjer på bakgrunn av innlegg jeg først har publisert på bloggen.

8. Dele personlige erfaringer

Min måte å være rosablogger på, er å skrive tekster der jeg kombinerer faglige baserte råd med personlige erfaringer og refleksjoner. Et illustrerende eksempel er innlegget «Når Dagsnytt 18 tar kontakt», som er en av de mest leste postene på denne bloggen.

9. Kunnskapsnav som samler innhold publisert i andre kanaler

En blogg er på mange måter et kunnskapsnav som gjør det mulig å samle alt innhold du publiserer, på et og samme nettsted. Jeg har for eksempel lagt inn lenker til artikler på andre nettsider, filmer på YouTube, presentasjoner på SlideShare og innslag på radio.

10. Samtale med lesere

Sosiale og digitale medier gir muligheter til å få direkte kontakt med langt flere lesere enn du kan ha håp om å treffe på en signeringsferd i fysiske bokhandlere. Du kan også invitere leserne til å kommentere tanker og tekster under utvikling. Jeg har brukt bloggen til å teste ut ideer og tanker som jeg har brukt i oppfølgingsboken om sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter.

11. Selge flere bøker

Jeg har vært mer opptatt av å dele innhold jeg tror kan være relevant og interessant for andre enn å råselge bøker. Det har likevel gjort at flere er blitt oppmerksom på boken. Noen av disse har også kjøpt den.

Den kanskje viktigste grunnen til å starte din egen fagblogg hadde jeg ikke fantasi til å se for meg da jeg ble blogger. Når du jevnlig deler innhold som er interessant for andre på nett, øker du sannsynlighet for å bli funnet slik du ønsker det, for din profesjonelle kompetanse.

Hvis du søker etter faget mitt, forskningskommunikasjon, eller på navnet mitt, vil du med stor sannsynlighet finne frem til bloggen du leser nå. Sosiale medier er ikke bare medier og kanaler, det kan også brukes som strategiske verktøy til å bygge din faglige identitet på nett.

Og det er faktisk grunn gå nok til å vise ansikt i sosiale medier. Lykke til!

Referanse:

Her kan du lese mer om hvordan du starter opp en fag, – forskning- eller kunnskapsblogg.

Audun Farbrot (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk.

Advertisements

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Blogg, Forskningskommunikasjon, Sosiale medier, Tips og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til 11 grunner til at jeg ble blogger

  1. Anne-May Johansen sier:

    Hei Audun. Jeg leser boka di om sosiale medier for forskere. Interessant og lettforståelig. Og så er det befriende at du er ærlig og rett fram om hvorfor du blogger: Du vil gi liv til boka di, og gjerne selge flere av den. Grei skuring. Jeg har ingen bok å slå i bordet med, men skal jaggu vurdere blogg. Takk for inspirasjonen.

    • Audun Farbrot sier:

      Hei Anne-May. Takk for kommentar. Glad for å kunne inspirere. Du trenger selvfølgelig ingen bok for å begynne å blogge. I dette innlegget forteller jeg om hva som motiverte meg til å starte opp bloggen. I dag er det mange andre grunner til at jeg blogger. Det kommer jeg sikkert til å skrive mer om senere. Ønsker deg en fortsatt god, skrivende uke! Og jaggu synes jeg du skal bli en bloggerkollega. Lykke til!

  2. Tilbaketråkk: Lesernes favoritter i 2016 | Forskningskommunikasjon

  3. Tilbaketråkk: Gamle tekster om igjen | Forskningskommunikasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s