Enkelte forskere tenker “hjelp” når journalisten ringer. Tenk om journalisten ikke får med seg hovedbudskapet ditt, men griper fatt i noe helt annet. Hva vil kollegaene si? Her er tre teknikker du kan bruke for å få sagt det du ønsker å si.
Eksempel på hvordan du kan forsterke og poengtere budskapet ditt.
Her forleden hørte jeg på en paneldebatt der panellederen, en ex-journalist og nå PR-rådgiver, avfyrte et spørsmål til en av deltakerne i panelet. Hun kontret offensivt med å si: “Jeg har lyst til å starte i en annen ende…”. Hun fintet dermed bort spørsmålet, og brukte sin tilmålte tid til å snakke om det hun mente var det viktigste temaet i den aktuelle debatten.
Er det noe du kan si eller gjøre for å sikre at du virkelig får sagt det du vil si når du blir intervjuet av journalister?
Det viktigste er at du stiller godt forberedt til intervjuet, og har tenkt grundig gjennom hva du ønsker å si. Skriv gjerne ned dine to-tre viktigste poenger. Vær avslappet i intervjusituasjonen. Du er tross alt eksperten på ditt eget forskningsfelt. Journalister er heller ikke så farlige som enkelte forskere ser ut til å tro (Fem råd for å unngå å havne i Harald Eia-fellen).
Ikke la deg bringe ut av fatning selv om du skulle synes enkelte av spørsmålene er håpløse eller helt på siden. Behold smilet. Vis respekt og nysgjerrighet for det som journalisten lurer på. Flere kan jo lure på det samme. Og du kan kanskje bidra til å gi et opplysende svar.
Her er tre praktiske teknikker du kan bruke for å sikre at du får frem hovedbudskapet ditt:
- Bygg bro mellom journalistens spørsmål og din fagkunnskap.
Eksempel: “Det er et interessant spørsmål. Min forskning indikerer imidlertid at det er viktigere å se på…”.
- Du kan hekte budskapet ditt på journalistens spørsmål.
Eksempel: “Der har du et godt poeng! Det bekreftes også av/vises av….”.
- Du kan forsterke budskapet ditt.
Eksempel: Det er særlig tre ting denne studien viser. For det første, …”.
Kanskje du har funnet frem til andre teknikker for å sikre at du får sagt det du ønsker å si? Hvordan gjør du det?
Forskningskommunikasjon 
Jeg er ikke forsker, men jeg har blitt intervjuet noen ganger. Når jeg får henvendelser, har journalisten (eller forskeren) kontaktet meg av en bestemt årsak, som da danner utgangspunktet for intervjuet. Når jeg forbereder meg til et intervju, går jeg gjennom mine «høydepunkt», altså de viktigste budskapene jeg ønsker å formidle. Jeg tar gjerne utgangspunkt i journalistens spørsmål, men prøver å ikke være så høflig at jeg kun svarer på hennes spørsmål. Det er viktig å få med mine budskap, som gjerne kan være litt på siden av hennes hensikt med intervjuet. Jeg tror det er bra for journalisten å få mye å jobbe med.
Hvis det er et skriftlig intervju, kan en gjøre en del endringer i sitatsjekken. Med muntlige intervjuer, kan en be om å få spørsmålene skriftlig. På den måten kan en forberede seg godt.
Jeg har nettopp laget en bloggruppe på Facebook som jeg lurer på om du har lyst til å være med i. Den heter Samfunnspraten, og du finner den her: https://www.facebook.com/groups/samfunnspraten/
Meningen med gruppen er å samle innlegg i kategorien samfunn, kommunikasjon og kultur.
Som forsker er det viktig å huske at de man prater til (journalisten og leserne) ikke har det samme faglige utgangspunktet. Forenkl. Kjenner du til medienes nyhetskriterier, bør du kanskje forsøke å tilpasse dine budskap til disse. Tilrettelegg.