Løft forskerne frem

Den viktigste drivkraften for god forskningskommunikasjon kommer innenfra, fra den enkelte forskers engasjement, lidenskap og brennende ønske om å kommunisere sin forskning og sitt fag.

Jeg tror likevel det kan være et poeng å tenke gjennom hva universiteter, høyskoler, institutter og andre fagmiljøer kan gjøre for å anerkjenne forskere som velger å bruke tid og engasjementet til forskningskommunikasjon. Det bør helst handle om noe som er mer håndfast enn rituelle festtaler fra rektor eller instituttleder eller fagre ord i en årsrapport (som ikke alt for mange leser likevel).

Her er 10 konkrete ideer til tiltak som kan stimulere til mer og bedre forskningskommunikasjon. Enkelte av tiltakene koster lite eller ingenting å gjennomføre.

1. Hjelp forskerne i gang. Personlig utfordring, praktisk støtte, rådgiving, arrangere kurs og dele erfaringer og kunnskap.

2. Gjøre forskningskommunikasjon til et arbeidsmål. Forskere er forpliktet til å forske og undervise gjennom sine arbeidsavtaler. Det vil også være naturlig å la allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon inngå i den enkeltes arbeidsmål med for eksempel et minimumskrav om to populærvitenskapelige aktiviteter i løpet av et år.

3. Personlig ros og anerkjennelse fra ledere (må være genuin).

4. Hall of fame. Lag en vegg (fysisk eller elektronisk) på et sentralt knutepunkt på institusjonen (for eksempel ved hovedinngangen eller på biblioteket) for å gi synlig honnør til forskere som når ut med forskningskommunikasjon. Vis frem medieoppslag, filmer fra TV og foredrag og annen dokumentasjon fra forskningskommunikasjon. Oppdater veggen løpende, – til inspirasjon for andre.

5. Utnevne månedens forskningskommunikatør. Det kan være en idé å bruke kanaler for internkommunikasjon (for eksempel intranett) til å løfte frem fremragende eksempler på effektiv forskningskommunikasjon. Intervju gjerne forskeren om hvordan hun jobber med forskningskommunikasjon og be henne dele sine beste tips med kolleger.

6. Pris for fremragende forskningskommunikasjon. Flere institusjoner har etablert priser for fremragende forskningskommunikasjon. Det vil være et poeng at et eventuelt prisbeløp er på høyde med tilsvarende priser for forskning og pedagogisk utvikling.

7. 10 mest leste formidlingsartikler. Med gode statistikkverktøy er det enkelt å lage for eksempel en månedlig oversikt over de mest leste artiklene og mest sette formidlingsvideoene på institusjonens forskningsmagasin. Få med navn og bilde på aktuelle forskere.

8. Sett av penger til å finansiere nye formidlingsaktiviteter. Midlene kan deles ut på bakgrunn av søknader fra forskerne.

9. Gjør forskningskommunikasjon til en del av forskningsprosjektet. Her kan vi tenke oss at en viss prosentandel av budsjettet til et forskningsprosjekt øremerkes til aktiviteter som fremmer allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon.

10. Økonomisk belønning for forskningskommunikasjon. Det er ikke enkelt å finne frem til gode, treffsikre indikatorer for forskningskommunikasjon som ikke krever et stort byråkrati for oppfølging. Det er også en fare for at incentiver får uønskede konsekvenser der innsats flyttes fra viktige oppgaver som kanskje ikke gir uttelling i kroner og øre til oppgaver som utløser bonusutbetaling. Det er heller ikke sikkert at ytre incentiver gir mer og bedre forskningskommunikasjon når den indre drivkraften er den sterkeste. Det er likevel verdt å vurdere å etablere et sett med enkle incentiver til å avspeile eventuelle arbeidsmål om forskningskommunikasjon. Eksempler på slike vil kunne være kronikker (og kommentarartikler og hovedinnlegg debatt) som presenterer egen forskning eller andres forskning i definerte mediekanaler. Det kan være en idé også å vurdere å belønne forskere som løfter frem fagfellevurdete vitenskapelige artikler gjennom populære formidlingsartikler.

Hva synes du om forslagene? Kanskje har du også andre ideer?

Advertisements

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Debatt, Forskningskommunikasjon, Tips og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Løft forskerne frem

  1. Tilbaketråkk: Gjesteblogg av Audun Farbrot: Hjelp, jeg skal lansere bok | Forlagsliv

  2. Tilbaketråkk: Slipp kunnskapen løs – med engasjement og lidenskap | Forskningskommunikasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s