Før vi begynte å snakke om å implementere, gjennomførte vi. Det er morsommere. Og kanskje også mer effektivt.

Kanskje får vi gjennomført mer om vi gjør ting i stedet for å implementere dem. Det er dessuten mye morsommere.

Herlig, nå skal vi implementere_Faksimile fra Dagens Næringsliv 25. juli 2018

Det er morsommere å gjøre ting, enn å implementere dem, skriver jeg. Faksimile fra Dagens Næringsliv 25. juli 2018.

Jeg er glad i språk, og tar meg selv i å fryde meg når jeg leser velskrevne tekster. Gjennom de 15 siste årene har jeg vært skrivetrener. Det er utrolig morsomt og meningsfullt å hjelpe andre til å skrive bedre.

Jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt glad i stammespråk, som bruker ord og begreper som gir mening for de som tilhører stammen, men som ikke skaper den samme resonans utenfor stammen. Skal du nå frem til lesere utenfor fagområdet ditt, må du erstatte stammespråk med ord og begreper som leserne forstår.

I arbeidslivet møter vi mange eksempler på stammespråk. Implementere er et av dem. Vi har tatt ordet fra engelsk for å få folk til å gjøre det vi (ledelsen) har bestemt og/eller blitt enige om. Det var konsulenter som innførte ordet i Norge, og konsulentspråk blir fort til lederspråk.

På norsk klarte vi oss helt fint uten begrepet implementere frem til midten av 1980-tallet. Da gjennomførte og iverksatte vi. Nyordet tilfører ikke noe nytt. En tekst blir ofte bedre om vi bruker gode norske ord og begreper i stedet for å ty til stammespråk.

I sommer ble jeg inspirert til å skrive et blogginnlegg om implementering (Les: Herlig, nå skal vi implementere, dere!, som jeg senere videreforedlet til en kronikk som kom på trykk i Dagens Næringsliv 25. juli 2018.

Har du flere eksempler på ord og begreper vi med fordel kan bytte ut med gode norske ord og begreper?

Her er teksten som ble publisert i Dagens Næringsliv 25. juli 2018:

Herlig, nå skal vi implementere!

Kanskje får vi gjennomført mer om vi gjør ting i stedet for å implementere dem. Det er dessuten mye morsommere.

Når arbeidslivet starter opp igjen for fullt etter en for mange varm, deilig og innholdsrik sommer, står implementering høyt på agendaen i mange organisasjoner, både i næringslivet og i offentlige virksomheter. Det er så vi nesten ikke kan vente med å komme i gang.

Det er ikke alltid like enkelt å omsette en glup idé til konkret handling, sette strategien ut i livet, iverksette en beslutning, gjennomføre et tiltak eller på andre måter leve som du lærer.

Så vanskelig er det å gå fra ord til handling at vi på norsk har tatt i bruk et helt nytt begrep, implementere, eller også iverksette implementeringsprosessen, for virkelig å understreke hvor krevende det er å omsette beslutninger og ideer til praktiske realiteter. Dessverre har ikke nyordet gjort det det minste enklere å lykkes. Kanskje snarere tvert imot.

Helt frem til 1986 klarte vi oss veldig godt uten begrepet implementere på norsk, viser et søk i mediearkivet Retriever. I juli 1986 dukker ordet for første gang opp i norske medier, i et leserinnlegg i Aftenposten. Det tar tre år før vi igjen ser ordet brukt i norske medier. Så begynner ordet å bre seg.

I år 2000 blir ordet implementere for første gang brukt mer enn 100 ganger i norske medier (136 ganger) i løpet av et kalenderår. Fra årtusenskiftet sprer ordet seg som en språklig epidemi. I 2007 ble implementere brukt mer enn tusen ganger (1186) i norske medier.

Etter et toppår i 2011, da implementere ble brukt mer enn 3000 ganger i norske medier, kunne vi registrere en forsiktig nedgang i bruken. Men, det skulle ikke vedvare. I 2016 kunne vi notere en ny bruksrekord for begrepet i norske medier. Rekorden ble slått nok en gang i 2017.

I løpet av de seks første månedene av 2018, er ordet brukt ikke mindre enn 1828 ganger i norske medier. Det ligger altså an til en ny toppnotering for å implementere i år om vi ikke skulle finne en effektiv kur mot fenomenet. Det er neppe dristig å anta at bruken av «implementere» er minst like utbredt i offentlige og private virksomheter som i mediene.

Implementere har sneket seg inn i norsk språk fra engelsk (fra verbet to implement og substantivet implementation) gjennom stammespråket til folk som jobber med prosjekter, data og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Begrepet har sine røtter i latin, der implere betyr «fylle, gjøre ferdig».

Hvordan klarte vi oss så uten begrepet implementere frem til 1986? Helt utmerket. Vi har mange gode norske ord og begreper for å beskrive arbeidet med gjøre en idé (eller strategi, beslutning, visjon, plan osv.) om til virkelighet.

Før vi begynte å snakke og skrive om å implementere, var vi opptatt av å sette beslutningene våre ut i livet. Vi var opptatt av å sette i verk eller iverksette planer. Vi var opptatt av å omsette ord, strategier, beslutninger og visjoner til konkret handling. Vi var opptatt av at vi skulle gjennomføre vedtak i praksis. Vi var opptatt av å gjennomføre endringer, og hente ut de gevinstene som endringene skulle gi oss. Vi var opptatt av at vi skulle leve som vi lærer. Vi var opptatt av å gjøre det, ikke bare prate om det.

Nå var det ikke slik at vi alltid lyktes med å omsette ord til handling før vi begynte med implementering, men ordene vi brukte, var forbilledlig klare. Kanskje gjorde det oss mer effektive?

Vi kan si det samme på mange ulike måter, med ulike effekter. Hvor motivert blir du av å skulle gå i gang med implementeringsprosessen eller implementeringsfasen? Herlig, nå skal vi implementere, dere! Det skal bli skikkelig moro.

Kanskje får vi gjennomført mer, om vi slutter å snakke om implementering, og heller bare gjør det vi er blitt enige om. Det er forresten veldig mye morsommere å gjøre ting enn å implementere dem.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs seksjon Etter Børs 25. juli 2018 (og på dn.no dagen før).

Artikkelen er en redigert versjon av et tidligere innlegg på bloggen min: Herlig, nå skal vi implementere, dere!, publisert 2. juli 2018.

Reklamer

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, ekspertspråk, Kommunikasjon, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, språk, stammespråk, Tekst og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s