Jeg liker å utfordre meg selv. Derfor har jeg skrevet tre Master-oppgaver om forskningskommunikasjon. De kan du nå laste ned og lese om du vil.

Master-covere: Tre prosjektoppgaver om forskningskommunikasjon.

Det er nå mer enn ti år siden jeg tok spranget fra journalistikk til forskningsformidling ved Handelshøyskolen BI. Jeg gav meg selv seks måneder for å finne ut om jeg ville trives med et liv uten å sette buemerke (byline) på arbeidet mitt. Og viktigere, finne ut om jeg faktisk kunne gjøre en forskjell.

Formidabel oppgave

Utfordringen var, og er formidabel:

Ville jeg klare å få forskerne til å gjøre noe de ikke hadde tenkt på at de skulle gjøre, som de ikke fikk ekstra betalt for å gjøre og i hvert fall ikke hadde tid til å gjøre?

Jeg startet ut med blanke ark, og fikk stor frihet til å utforme stilingen. Jeg startet ut med små, konkrete prosjekter der jeg sammen med forskeren løftet ny faglig innsikt ut av vitenskapelige tidsskrifter som neste ingen leser.

Utrolig morsomt

Målet var å bidra til å gjøre forskning og faglig innsikt tilgjengelig, relevant og interessant for utvalgte målgrupper. Det tok ikke lang tid før jeg fant ut at det ikke bare er mulig og meningsfullt å gjøre forskning tilgjengelig for et større publikum, – det er også utrolig morsomt.

Det hender jo jeg får spørsmål om hva jeg jobber med. Kort fortalt handler det om å utfordre, motivere og dyktiggjøre forskere og eksperter til å fortelle hva de kan til andre enn sine kolleger og fagfeller.

Prøvetiden på seks måneder er for lengst ute. Etter noen år følte jeg behov for å utfordre meg selv faglig. Jeg ønsket å teste ut min erfaringsbaserte praksis mot relevant teori og forskning.

Mesterbrev i forskningskommunikasjon

Dermed gikk jeg i gang en master-utdannelse der jeg kunne skreddersy det som i praksis er blitt en master-grad i forskningskommunikasjon. Jeg har skrevet tre prosjektoppgaver om forskningskommunikasjon, – fra tre ulike faglige ståsteder.

Det er gledelig mange som har spurt om de kan få lese oppgavene mine. Og jeg deler gjerne. På en betingelse, at du forteller meg hva du synes. Derfor har jeg nå lagt ut oppgavene på min Slideshareprofil (nettsted for deling av presentasjoner og dokumenter). Der kan du både laste ned og lese oppgavene. Mot at du altså forteller meg hva du synes om dem.

Her gir jeg en kort presentasjon av de tre master-oppgavene.

Til hvem og hvorfor

Det føltes nærliggende å starte ut med et Executive Master of Managementprogram i faget “PR-ledelse og strategisk kommunikasjon”.

Her skrev jeg en prosjektoppgave om “Forskningsformidling – til hvem og hvorfor?” (lenke til oppgaven).

Her identifiserer jeg ti ulike grunner (motiver eller mål) for å drive med forskningsformidling. I tillegg ser jeg på 12 ulike målgrupper for forskningsformidling. Til slutt dristet jeg meg til å lansere en ti-punkts plan for bedre og mer målrettet forskningskommunikasjon.

Fortsatt tenker jeg at mange med fordel kan bruke litt mer tid på å tenke ut hva du ønsker å oppnå gjennom din forskningskommunikasjon. Hvis ikke er det ikke så lett å finne ut om du nådde målet eller finne ut hvordan du kan gjøre det bedre neste gang. Bestem deg også for hvem du ønsker å nå. Det er faktisk publikum (målgruppen) som bestemmer om du har lykkes med din forskningskommunikasjon.

Fra formidling til forskningskommunikasjon

Den neste oppgaven skrevet jeg i et fag som heter “Flermedial ledelse” (senere videreført som digital kommunikasjonsledelse). Her viser jeg at digitale og sosiale medier åpner opp for å supplere en enveis forskningsformidling til en toveis og flerveis forskningskommunikasjon basert på dialog.

Oppgaven kalte jeg “Fra formidling til forskningskommunikasjon? – formidling i digitale kanaler” (lenke til oppgave) . Her ser jeg blant annet på i hvilken grad norske universiteter har tatt i mulighetene til dialog og bruk av flermediale virkemidler. Her konkluderer jeg med at de i beskjeden grad utnytter disse mulighetene.

Heldigvis har det vært en positiv utvikling på dette området siden oppgaven ble skrevet.

Rammer som sier klikk

Jeg skrev den tredje og avsluttende prosjektoppgaven i faget “Påvirkning og innflytelse i organisasjoner”, som er et fag innenfor organisasjonspsykologi og ledelse.

Denne oppgaven fikk navnet “Rammer som sier klikk. “Framing for å vinne oppmerksomhet på Twitter”. Her gjennomførte jeg eksperimenter på Twitter der jeg presenterte en serie med artikler om forskning og samfunnsdebatt med ulike overskrifter for å se på effekter av å bruke spørsmål i meldinger sammenlignet med beskrivende meldinger.

Twitter-eksperimentet inngår i en vitenskapelig artikkel (publisert i tidsskriftet Social Influence) som jeg har skrevet sammen med professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI. Vi har naturligvis fulgt læreboka, og presentert resultatene i en formidlingsartikkel som gir deg svar på: “Hva får deg til å klikke?«.

Husk at vi har en avtale. Hvis du laster ned og leser en eller flere av de tre oppgavene, vil jeg gjerne høre hva du synes. God lesing!