Hvorfor går blogger i dvale?

Fag- og forskerblogger lanseres med stor entusiasme. For mange er entusiasmen kortvarig. Mange blogger går i dvale. Hvorfor gjør de det?

Bloggen på forskning.no_faksimile

Før du starter din egen blogg, kan du blogge sammen med andre, for eksempel på fellesbloggen til nettavisen forskning.no.

Forskere som ønsker å ta i bruk sosiale medier for å kommunisere sin kunnskap, må etablere et nettsted for innhold. Det kan for eksempel være en fag- eller forskerblogg.

Jeg har gjennom de siste årene vært på jakt etter gode eksempler på norske fag- og forskerblogger som jeg kunne bruke i boka «Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter», som ble lansert på slutten av fjoråret.

Et karakteristisk trekk ved mange av bloggene jeg kom over, er at det er lenge siden de er oppdatert med nytt, aktuelt innhold. De har rett og slett gått i dvale. Kanskje for alltid?

Her er seks vanlige årsaker til at mange blogger blir liggende brakk. Hva kan du gjøre for å unngå å lide samme skjebne?

For dårlig forarbeid

Mange forskere starter blogg uten å ha tenkt noe særlig over mål og mening. Før du så mye som tenker på design og tekniske løsninger, må du utvikle en redaksjonell innholdsstrategi.

Du må blant tenke over: Hva er formålet med bloggen?, hva skal bloggen hete?, hva skal du skrive om?, hvem vil du skrive for?, hvordan skal du måle om du lykkes, hvor ofte skal du oppdatere bloggen, hvordan skal du få tid til å lage innhold til bloggen?, hvordan skaffe lesere til bloggen?

Før du eventuelt starter opp din egen blogg, kan det være en idé å prøveblogge for andre bloggere. Du kan også vurdere å blogge sammen med andre. Nettavisen forskning.no har for eksempel etablert en fellesblogg for forskere fra ulike fagmiljøer. Fordi mange deler på å blogge, kan forskning.no daglig publisere nye blogginnlegg. Den enkelte forskere kan blogge så often, eller sjelden hun (eller han) føler for.

Vanskelig å finne noe nytt å skrive om

Skal det være noe poeng å starte en blogg, må den oppdateres jevnlig. Blogging må skje av lyst og inspirasjon ikke av plikt. Noen sliter med å komme på ideer til hva de skal blogge om, særlig blant dem som ikke jobbet med en redaksjonell strategi før de gikk på lufta med bloggen.

Ideene til nye innlegg ligger rett foran nesen din. Hver eneste dag. De som lykkes med å integrere forskningskommunikasjon som en del av hverdagen som forsker, går aldri tom for ideer.

Tar for mye tid

Mange skylder på bloggingen tok for mye tid og dermed gikk på bekostning av andre viktige oppgaver. I stedet for å se på det som en ekstra tidstyv, kan du blogge om de tingene du likevel skal gjøre som forsker.

Bloggen kan dermed bidra til å forsterke effekten av alt du foretar deg uten at det nødvendigvis tar så mye ekstra tid.

Tar ikke sjansen på «godt nok»

Når forskere skriver artikler for vitenskapelige tidsskrifter, må de nødvendigvis bruke mye tid på hver minste detalj. Du sender ikke avgårde noe som er ufullendt. Kan det gjøres bedre, må det skrives bedre i et håp om å slippe gjennom trange nåløyer. Denne høyst nødvendige jakten på perfeksjon, trenger du ikke ta med deg til bloggen din.

På forskerbloggen kan du teste ut foreløpige tanker og ideer, og få tilbake kommentarer som hjelper deg i å videreutvikle dine ideer. Du må rett og slett tenke at dette er faktisk «godt nok» for bloggen.

Vanskelig å treffe sjangeren

Skal du skrive for andre lesere enn dine fagfeller i vitenskapelige tidsskrifter, må du bruke et annet språk enn det vitenskapelige. Heller ikke forskernes tradisjonelle populærvitenskapelige sjangere, som for eksempel kronikk eller essay, treffer alltid veldig godt. Du kan selvfølgelig legge ut kronikker og essays på bloggen din. Men du må ta sjansen på å utvikle din personlige, muntlige skrivemåte på blogg.

Det finnes ikke en bestemt bloggsjanger. Ta sjansen på å eksperimentere med ulike sjangere og ulike lengdeformater. Har du skrevet et langt innlegg til bloggen, kan du se om det er mulig å dele det opp i flere, kortere artikler som kan publiseres som en føljetong på bloggen din.

Responsen uteblir

Det er ikke alltid du får den responsen du hadde håpet på når du legger ut et nytt blogginnlegg. Det gjelder særlig i startfasen når det ikke er så mange som vet om bloggen din. Lesertallene er skuffende lave, og kommentarer og reaksjoner uteblir. Da er det fort gjort at entusiasmen for bloggprosjektet får et bratt fall. Ikke gi opp for fort.

Når du jevnlig publiserer nytt innhold som oppleves som interessant for andre, vil du over tid få et større publikum. Hver gang du legger ut et nytt innlegg på bloggen din, må du passe på å fortelle om det i delingstjenester som for eksempel Twitter, LinkedIN og Facebook. Bloggen din vil etter hvert også komme høyere opp i søkeresultatene fra Google og andre søkemotorer.

Gi bloggen en sjanse i 2016. Lykke til! Fortell meg gjerne hvordan det gikk.

Referanse:

Audun Farbrot (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk.

Advertisements

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Blogg, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Sosiale medier, Tips, Uncategorized og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Hvorfor går blogger i dvale?

  1. Tilbaketråkk: Å leve som man preker? | Andreas Blaauw-Hvals masterblogg

  2. Tilbaketråkk: Lesernes favoritter i 2016 | Forskningskommunikasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s