Kan det tenkes at du risikerer noe om du ikke deler kunnskap i sosiale medier?

Det er langt mellom forskere som blogger og/eller deler kunnskap på Facebook. LinkedIN og Twitter. Forskere flest er ennå ikke på sosiale medier. I hvert fall ikke som fagpersoner.

Det er det mange årsaker til (Les også: Fire sosiale kunnskapsbarrierer).

• Noe bunner i frykten for alt som kan gå galt (en frykt som ofte er overdrevet.
• Det kan også være frykten for at forskeren går fra å være ekspert til å bli nybegynner.
• Noen er redd for hva kollegaen på nabokontoret måtte si.
• Og tenk om du skulle møte på nettroll og profesjonelle kranglefanter?
• Og så er det selvfølgelig frykten for å kaste bort tid, som kunne ha vært brukt bedre.

Med slike frykt- og katastrofescenarier på netthimmelen er det kanskje ikke så rart at mange velger bort sosiale medier i sin forskningskommunikasjon.

Det kan jo fremstå som det trygge valget. Men er det egentlig så trygt?

Hvis du ikke er på sosiale og digitale medier, overlater du til andre å forme din faglige digitale identitet, for eksempel skriveglade Trygve Hergnar (faksimile av artikkel fra hegnar.no).

Kan det tenkes at du risikerer noe om du ikke deler kunnskap i sosiale medier?

Her peker jeg på to mulige risikofaktorer.

1. Du overlater til andre å utforme din faglige identitet på nett, for eksempel den meningssterke og skriveglade redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen og Kapital.

Trygve Hegnar (oppslag i Wikipedia har for eksempel ved flere anledninger skrevet hva han mener om Beate Sjåfjell, som er professor i jus ved Universitetet i Oslo.

Hegnar har en direkte språkbruk og har blant annet skrevet at Sjåfjell bedriver «Vranglære, som enhver student vet er feil». Artikkelen er publisert på nettsidene til Hegnar online (lenke til artikkel i hegnar.no).

Artikkelen kom tidligere høyt opp i søkeresultatene om du «googlet» etter Beate Sjåfjell. Det gjør den ikke lenger. I stedet får du opp nettsider i ulike sosiale medier der Sjåfjell deler kunnskap i sosiale medier som Facebook, Twitter og LinkedIN. Ved å ta i bruk sosiale medier til forskningskommunikasjon har Beate Sjåfjell tatt kontroll over sin faglige identitet på nettet.

• Les også: Slik blir du funnet på nett (lenke til artikkel i BI Business Review).

Sosiale medier er ikke bare medier og kanaler der du treffer et potensielt stort publikum. Sosiale medier kan også være et strategisk verktøy for å bygge din faglige digitale identitet. Du kan altså selv påvirke hvordan du blir funnet,

2. Den andre risikofaktoren ligger i at du ikke blir funnet i det hele tatt om noen er på jakt etter kunnskap og kompetanse på dine fagområder.

Og det er jo litt dumt, da, om noen kunne tenke seg å finansiere ny forskning og kunnskapsutvikling på akkurat ditt fagområde. Kanskje mister du også muligheten til å bli invitert med på morsomme opplevelser. Når du jevnlig deler kunnskap i sosiale og digitale medier, øker du sannsynligheten for å bli funnet som du ønsker det, for din profesjonelle kompetanse.

Lett inspirert av William Shakespeare. Å være eller ikke være, er vanskelig nok for en forsker, i betydningen av å publisere forskningsartikler i de beste fagtidsskriftene. Men det er blitt enda tøffere. Det handler også om å bli funnet eller ikke funnet.

Kanskje er det mer som står på spill? Kan du tenke deg flere risikofaktorer ved ikke å vise ansikt i sosiale medier?