Kunsten å selge en idé

Når du skal selge en idé er det naturligvis viktig at du har en knakande god idé. Men det er dessverre ikke alltid nok til å få den satt ut i livet.

Kunsten å selge en idé_i manesjen

Denne uken ble jeg invitert inn på en idékafé i en kunnskapsorganisasjon for å holde foredrag om «Kunsten å selge en idé».

En gang i måneden møtes flinke fagfolk på tvers av avdelinger i denne organisasjonen for å presentere og utveksle ideer til saker til medier og til nettsider. Og ja, ideene får også følge av en matbit, fruktdrikke, mineralvann, kaffe og te. Ja, til og med litt kake til kaffen.

Håndverk og kunst

Å selge ideer er først og fremst et håndverk med verktøy som øker sannsynligheten for å nå frem med ideen din. Skal du virkelig lykkes, må du også tilføre håndverket en anelse magi, kreativitet og kunst.

Du kan presentere den samme ideen på veldig mange forskjellig måter, med ulike effekter. (les gjerne: Hva får deg til å klikke?).

Den knakande gode ideen kan fort lide en ublid skjebne, om den ikke presenteres på en effektiv måte.

Skriv en interessevekker

På forhånd utfordret jeg deltakerne til å sende meg en kort tekst, en interessevekker, der de skulle presentere ideen sin med en overskrift og en kort beskrivelse av ideen (1-2 setninger). På «nynorsk» kaller vi gjerne interessevekkeren for en «teaser».

Jeg tror på at du lærer mer gjennom å gjøre og høre enn bare å høre. Oppgaven er heller ikke tilfeldig valgt.

Skal du lykkes med å selge en idé, må du raskt klare å fange interessen og oppmerksomheten til leseren eller samtalepartneren din. Det vil du kunne øve på gjennom å skrive ut ideen din i et kort format: Overskrift + inngang (ingress).

Åpningen er alfa og omega

Skal du få folk til å lese langt eller høre lenge på deg, må du starte med det som er nytt, nyttig og interessant for den du skal presentere ideen for. Dette kalles gjerne for en heisprat («elevator pitch»).

Da må du klare å skape interesse for å høre mer om ideen din på den tiden det tar heisen å løfte dere opp eller ned etasjene i bygningen.

Å være god på heisprat hjelper deg også når skal mingle på konferanser, komme i pratmed folk du ikke kjenner eller også når du skal selge ideer, produkter og tjenester.

Tenker klarere når du må skrive

Deltakerne lot seg ikke skremme av å få en skriftlig hjemmelekse. Jeg skal ikke avsløre noen av ideene, men er ganske sikker på at flere av dem kommer til bli satt ut i livet. For her var det flere gode og originale ideer.

Å måtte skrive kort kan være fryktelig vanskelig. Det konstaterte også den franske vitenskapsmannen Blaise Pascal i 1656 da han i et brev fra Provence unnskyldte seg med at: «Jeg skrev dette brevet lenger fordi jeg ikke hadde (fri)tid til å skrive det kortere».

Å måtte skrive kort kan også hjelpe deg til å tenke og klarere (Les: Kort sagt, klart tenkt?). Tanken din blir brutalt tydelig om du presentere den i en kort interessevekker. En klar fordel om ideen din er knakande god. Hvis ikke ideen din er fullt så god, risikerer den å måtte si takk for seg.

Hva gjør ideen interessant – for den andre?

Med utgangspunkt i de innsendte tekstene, presenterte jeg ti praktiske som vil øke sannsynligheten for å få noen til å tenne på ideen din.

Det aller viktigste er å forsøke å trenge inn i hjernen til den du ønsker å nå frem til.

Hvilke sider ved ideen din kan tenkes å være interessante for den du ønsker å kommunisere med? Dette er dette du skal løfte fram i din interessevekker.

Det hjelper fint lite om du er innmari fornøyd med hvordan du har formulert budskapet om ikke leseren eller samtalepartneren din er enig med deg.

Når du har lykkes med å selge ideen din, starter jobben med å leve opp til de forventningene du har skapt.

Advertisements

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Mediekontakt, Tekst og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s