Gjør noe med leseren!

Jeg ønsker å skrive tekster som berører deg, og gjør noe med deg. Det er også et kjennetegn ved gode, effektive tekster. De lever, og gjør noe med folk.

Gjør noe med leseren_faksimile fra Kapital nr. 3-2018

Den gode teksten er nøkkelen til effektiv kommunikasjon. Hva gjør en tekst god? Det skriver jeg om i Kapital nr. 3-2018 (faksimile fra Kapital nr. 3-2018).

Når jeg skriver, har jeg et bilde av deg som leser, på netthinnen min. Jeg ser deg inn i hvitøyet. Jeg vil at teksten skal leve i møtet med deg. Jeg ønsker å skrive tekster som berører deg og gjør noe med deg.

Kanskje får teksten deg til å gjøre noe, for eksempel tenke litt mer over tankene jeg presenterer. Teksten kan få deg til å nyansere oppfatninger, endre holdning, kanskje også utløse en form for handling. Det er ikke alltid jeg lykkes, men ambisjonen vil alltid være der.

For en tid tilbake ble jeg utfordret til å holde et miniforedrag. Jeg fikk tilmålt seks minutter til å snakke om den «gode tekst».

Mens jeg forberedte meg, tok jeg turen innom den stilige baren på Bristol Hotel i sentrum av Oslo, og bestilte meg et glass Sancerre hvitvin med et romslig glass isvann ved siden av. Jeg noterer stikkord på en serviett, mens jeg tidvis lar blikket vandre litt rundt i lokalet og lar tankene fly dit de ønsker seg. Jeg motstår fristelsen til å få servert et glass nummer to. Det er trolig en grenseverdi for inspirasjonskraften selv i den beste Sancerre.

Den påfølgende dag tar jeg servietten med meg inn i skrivehulen min (Ok, ser ut som et nokså tradisjonelt moderne celle-kontor), renskriver stikkordene og systematiserer tankene.

Selve talen om den gode tekst fremfører jeg på et idyllisk beliggende konferansehotell i Son. Det gjør jeg i fri dressur, uten bruk av presentasjonsverktøy og manus. I etterkant skriver jeg så ut miniforedraget som et innlegg som jeg publiserer på bloggen min; Seks kjennetegn ved gode tekster.

Innlegget delte jeg på både Facebook, LinkedIN og Twitter. Jeg inviterte og utfordret leserne til å kommentere teksten.

Jeg fikk mange innspill og konkrete forslag til hvordan jeg kunne jobbe videre med teksten. Jeg har gått gjennom alle forslagene, og har fulgt flere av dem i en ny versjon av teksten. Resultatet vil du kunne lese nedenfor.

Du vil blant annet kunne lese at jeg nå har lagt til et ekstra kjennetegn på gode tekster, slik at seks er blitt til syv.

Resten av denne teksten er først publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 3-2018.

Gjør noe med leseren!

Den gode tekst er nøkkelen til effektiv kommunikasjon. Hva gjør en tekst god? Jeg drister meg til å foreslå syv kjennetegn.

Gode tekster er dessverre sjelden valuta. Altfor mange tekster er fargeløse, upersonlige, intetsigende, fantasiløse, uforståelige og/eller rett og slett dønn kjedelige. De går oss hus forbi, og blir rett og slett ikke lest.

Det er jo innmari dumt om du har noe viktig på hjertet og ønsker å påvirke folk til å endre oppfatninger, holdninger og/eller adferd.

Den gode tekst er nøkkelen til effektiv kommunikasjon, både når vi skal kommunisere skriftlig og muntlig. Påstanden er ikke spesielt dristig. De færreste ville velge å ta utgangspunkt i en dårlig tekst. Likevel er det mange som gjør nettopp det i praksis.

Ikke fordi vi vil det, men fordi vi ikke har lært hvordan vi skal skrive for lesere utenfor vårt eget fagfelt. Ved universiteter og høyskoler lærer vi hvordan vi skal skrive oppgaver som gjør sensor fornøyd, såkalt akademisk skriving. Det gjelder både på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Det er en skrivesjanger som egner seg dårlig om du ønsker å kommunisere med folk utenfor stammen din.

«Hva er det som gjør at du leser en bestemt artikkel, et notat, en rapport, en epost eller en annen type tekst?”.

Det er et spørsmål jeg ofte stiller deltagerne når jeg holder skrivekurs for forskere og eksperter. Ikke alle har tenkt like nøye igjennom hvilke mekanismer i teksten som utløser leselysten.

De spontane svarene er likevel ofte til god hjelp når de skal skrive en ny versjon av teksten de har sendt inn på forhånd. Helt intuitivt vet vi litt om hvilke mekanismer som faktisk virker på oss. Bevisstheten kan trenes opp ved å lese mye, både gode og dårlige tekster.

Sju kjennetegn ved gode tekster

Jeg drister meg til å foreslå syv kjennetegn ved virkelig gode tekster. Jeg håper de kan inspirere deg til å skrive bedre tekster.

  1. Original tanke eller idé.

Hva er din historie til leseren? Hva er den bærende ideen i teksten? Du må gi leseren noe som er nytt, nyttig eller på annet måte verdifullt for leseren. Det er ikke nok å gjøre rede for et tema, uansett hvor viktig det måtte være.

  1. Sterk åpning.

Du må fange leseren i overskrift og inngang til teksten. Ellers har du allerede tapt kampen om leserens oppmerksomhet. Da hjelper det lite at du kan friste med et gullkorn i konklusjonen.

  1. Interessant og relevant for leseren.

Gode tekster er skrevet for leseren, ikke for sjefen din eller kollegaen på nabokontoret. Da må du ha bestemt deg for hvem som er drømmeleseren din. Du må vite hva hun er opptatt av og løfte frem de sider av saken som gjør den relevant for henne.

  1. Forståelig og velskrevet.

Gode tekster er godt skrevet og bruker ord og begreper som leseren forstår. Da må du unngå unødvendig bruk av fagbegreper, stammespråk og forkortelser. Hvis du absolutt må ty til fagbegreper, må du fortelle hva du mener med det. Samme fagbegrep kan bety ulike ting i ulike fag.

  1. Personlig stemme.

Ta sjansen på å bruke “jeg” i stedet for “man”, “en”, “vi” hvis det er du som mener og/eller har gjort noe. Det gjør teksten levende i møtet med leseren.

  1. Berører og gjør noe med leseren!

Sist, men likevel aller viktigst. Den gode tekst gjør noe med leseren din. Du får henne til å reflektere over det du skriver, se en sak med nye øyne, eller gjøre noe hun kanskje ikke hadde tenkt hun skulle gjøre.

  1. Sterk avslutning.

Her kan du oppfordre leseren til handling. Eller du kan understreke hovedpoenget ditt, gjerne i en ny språklig innpakning.

Heldigvis kan vi alle bli bedre til å skrive om vi trener på det. Å skrive godt er en individuell ferdighet.

Men treningen blir mer effektiv om du inviterer andre til å lese igjennom og kommentere teksten din. Spør gjerne en kollega, men enda viktigere, be om tilbakemeldinger og råd fra en som kan representere drømmeleseren din.

Referanse:

Denne artikkelen er først publisert i Kapital nr. 3-2018.

 

Reklamer

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Blogg, Kommunikasjon, skrivekurs, Skriveråd, språk og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s