Ledere er ikke sene med å kommunisere positive nyheter. Er de like raske med å kommunisere dårlige nyheter? Det er den ultimate testen på åpenhet i lederkommunikasjon. Hva tror du norske ledere gjør?

Mange organisasjoner bekjenner seg til åpenhet som en grunnleggende verdi. Det er også hva samfunnet forventer av våre ledere og organisasjoner.

Ledere er ikke sene om å kommunisere gode nyheter, både eksternt og eksternt. Den ultimate testen på god lederkommunikasjon er når lederen skal kommunisere om dårlige nyheter.

• Les også: Kommunikasjon trumfer kommando

Ledelse utøves gjennom kommunikasjon. Faksmile fra Magmas temanummer om kommunikasjon i ledelse og i organisasjoner.

Jeg fikk muligheten til å gjennomføre et enkelt lite eksperiment på et frokostmøte som ble arrangert av Econa, medlemsorganisasjon for økonomer, for å lansere tidsskriftet Magmas temanummer om kommunikasjon i ledelse. Deltakerne er ledere og medarbeidere i både private og offentlige virksomheter.

• Her kan du lese Magmas temanummer om kommunikasjon i ledelse: Magma nr. 4-2018

Jeg fikk bekreftet at minst en fjerdedel av deltakerne jobbet i virksomheter som hadde «åpenhet» som en av sine verdier.

Et mini-eksperiment om åpenhet i praksis

Med overskriften «Leder-Quiz» introduserte jeg følgende situasjon:

«Lederen får vite om en alvorlig tabbe som er begått i organisasjonen eller får vite om andre nyheter med negative konsekvenser for virksomheten».

Så spør jeg deltakerne: Hva tror dere norske ledere gjør? Jeg presenterer tre mulige handlingsalternativer. Alternativene vises samtidig.

Alternativ 1) Lederen sier ingen ting. Han eller hun venter i det lengste med å kommunisere, og håper at det hele går over av seg selv.

Jeg ser ut over salen. I overkant av en tredjedel av deltakerne rekker opp hånden og mener dette er et typisk handlingsmønster blant norske ledere.

Alternativ 2: Lederen skjønnmaler budskapet for å tåkelegge den dårlige nyheten. Det kan gjøres ved å løfte frem det som tross alt er positivt, og tone ned og gjemme bort de dårlige nyhetene.

Denne gangen rekker godt over halvparten av deltakerne opp hånden for å markere at de tror dette er en typisk måte for norske ledere å håndtere dårlige nyheter på.

Alternativ 3) Lederen velger å være åpen, ærlig, transparent. Han (eller hun) er tidlig ute med å kommunisere gode såvel som dårlige nyheter. Kanskje lar lederen de dårlige nyhetene få følge av konkrete tiltak for å bli bedre på dette området.

Her lar jeg meg overraske. Ingen, absolutt ingen av deltakerne, rekker opp hånden for å gi uttrykk for at dette er en typisk måte norske ledere håndterer dårlige nyheter på.

Hva vi liker å tro

Vi liker kanskje å tro at mange ledere ville velge det tredje kommunikasjonsscenarioet. For mange organisasjoner vil dette valget også være i tråd med organisasjonens grunnleggende verdier. Dette er kanskje også det eneste riktige svaret på samfunnets forventninger om at virksomheter tar samfunnsansvar og viser åpenhet og transparens.

Likevel velger mange ledere å forsøke å pynte på de dårlige nyhetene eller ikke å fortelle om det i det hele tatt før de eventuelt blir tvunget til å kommunisere det. Kanskje kan de slippe unna med det, i hvert fall på kort sikt. Men det er et høyt og risikabelt spill med stor fallhøyde på lengre sikt, både internt og eksternt.

Liv og lære henger ikke alltid sammen

Før eller senere vil medarbeidere legge merke til og kommentere forsøk på å pynte på dårlige nyheter og negative konsekvenser av beslutninger.

Enten ledere er det bevisst eller ikke, vil de gjennom sin kommunikasjon sette standarden for hva som gjelder i organisasjonen.

Når medarbeidere erfarer skjønnmaling i saker de kjenner til, vil de etter hvert lure på hva ledelsen egentlig mener når de kommuniserer også i andre saker. Da hjelper det fint lite at organisasjonen har vedtatt å bekjenne seg til åpenhet og integritet som grunnleggende verdier.

Hva ledere gjør, har større gjennomslagskraft enn hva de sier at de skal gjøre. Det gjelder særlig om liv og lære ikke henger sammen.

Referanse:

Farbrot, Audun (2018): Ledelse gjennom kommunikasjon. Magma (4), s. 20-27.