Sju strategier for å tåkelegge

Rene ord for penga er sjelden vare fra ledere, konsulenter, politikere, forskere, eksperter og kommunikasjonsrådgivere. Her er sju strategier som brukes for å tåkelegge.

Tåke i Edinburgh_2018

Tåke i sikte: Utsikten fra Arthur’s Seat på en nokså tåkete dag i Edinburgh. Her skriver jeg om hvordan du kan kjenne igjen tåkeprat.

I militære operasjoner brukes kunstig tåke for å skjule egne aktiviteter for fienden. Det kalles for å tåkelegge.

Vi kan også tåkelegge i overført betydning. Da bruker vi språk til å dekke over, skjule eller pynte på det vi skal si.

Tåkelegging er ofte, men ikke alltid, en bevisst handling. Noen ganger skyldes tåkelegging manglende evne og trening i å bruke ord og begreper som folk bruker og forstår.

SJU STRATEGIER

Jeg har identifisert sju utbredte strategier for å tåkelegge. De kan være til hjelp når du skal avsløre tåkeprat og tåkefyrster.

  1. Lederfloskler: På jobben blir vi utsatt for en tsunami av trylleord som innovativ, omstilling, nedbemanning, strategi, omdømme, resultatorientert og målrettet, for å ta noen få eksempler. Hva betyr det egentlig? Ikke rart det er skrevet en egen ordbok for språket ledere bruker (Managementspråkets nøkkelbegreper). Les også: Hvordan kommuniserer du dårlige nyheter?
  2. Konsulentpreik:Det finnes en hel industri av folk som lever av å fortelle andre hva de skal gjøre. De trenger ikke ha gjort det selv en gang. De er veldig gode på å finne på fancy navn på råd de skal selge. Ikke sjelden er det fin innpakning av selvfølgeligheter og «Keiserens nye klær».
  3. Stammespråk: Ingeniører gjør det. Jurister gjør det. Økonomer gjør det. Sykepleiere gjør det. Vi har alle lett for å ty til ekspertspråket vårt. Også når vi snakker med folk utenfor stammen vår. Les også: Stammespråk på apoteket
  4. Spøkelsestale: Politikere og ledere kjøper seg hjelp til å skrive og snakke. Kommunikasjonsrådgivere skriver taler og artikler (ghost writers) fylt av omdømmemasserte budskap.
  5. God dag mann, økseskaft: Si det du har lyst til å si, uansett hva du blir spurt om.
  6. Tre-bokstavs-forkortelser: Forskere og konsulenter har det til felles at de er glad i å bruke forkortelser. Helst skal de ha laget dem selv. Jo mer vi bruker forkortelser blant de innvidde, jo mer overbevist blir vi om at også folk utenfor stammen forstår hva vi snakker om. Det gjør de stort sett ikke. Les også: Klarer du deg uten forkortelser?
  7. «Forskning viser»: Finn frem til forskning som kan tolkes som støtte til din fortelling. Ignorer forskning som måtte si noe annet.

Hva med å forsøke å si ting som de er, med ord og uttrykk folk forstår? Det kan jo gå bra.

Eller som nobelprisvinner Daniel Kahneman (oppslag i Wikipedia) sier det: Hvis du ønsker å bli oppfattet som troverdig og intelligent, skal du ikke bruke et vanskelig språk der du kan bruke et enklere språk.

Referanse:

Artikkelen er først publisert som gjestekommentar om arbeidsliv i Dagsavisen 30. mai 2016. Artikkelen er også publisert i formidlingsmagasinet BI Business Review 30. mai 2016.

Reklamer

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, ekspertspråk, klarspråk, kronikk, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, språk, stammespråk, Tekst og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s