Vellykket kommunikasjon forutsetter at du klarer å vinne oppmerksomheten til den/de du kommuniserer med. Her er 13 kjennetegn på en effektiv interessevekker (pitch).

Noe av det morsomste og mest meningsfulle jeg gjør, er å trene forskere, eksperter og studenter til å kommunisere bedre med folk utenfor eget fagområde, – både skriftlig og muntlig.

Forskning kan nemlig bidra til positive samfunnsforbedringer. Men, det skjer sjelden uten effektiv kommunikasjon.

Les også: Sju råd til knallgode presentasjoner

Forbløffende effekt

Å trene på å skrive og fremføre mikrohistorier og interessevekkere (på  engelsk kjent som elevator pitch) er et verktøy som har forbløffende god effekt på utvikling av kommunikasjonsferdigheter.

Effektive interessevekkere har utallige bruksområder, i både skriftlig og muntlig kommunikasjon. Det kan være åpningen av foredrag eller forelesning, det kan være starten på en artikkel, innlegg i sosiale medier, begynnelsen på en ny relasjon som kan vise seg verdifull, starten på en søknad om forskningsmidler eller også døråpner til et møte med en mulig samarbeidspartner.

Skal du få folk til å lese langt og høre lenge på deg, må du først vinne interessen og oppmerksomheten til de du ønsker å kommunisere med. All kommunikasjon starter med begynnelsen. Om du ikke lykkes med å vekke interessen til dine utvalgte målgrupper fra starten av, har du sannsynligvis allerede tapt kampen om oppmerksomheten deres.

Les også: Kunsten å skrive en interessevekker

Forankret i egne prosjekter

Før kommunikasjonstreningen starter, utfordrer vi deltakerne til å skrive en kortfattet populær beskrivelse av et prosjekt de jobber med. De blir eksplisitt bedt om å velge seg en målgruppe utenfor akademia som kan tenkes å ha nytte av eller være interessert i kunnskapen som utvikles gjennom prosjektet. Ut over det får de ingen føringer.

Hjemmeoppgaven hjelper oss til å forankre kommunikasjonstreningen i deltakernes egne prosjekter. Deltakerne kan lettere knytte teori og forelesninger til egen virkelighet. Samtidig får vi et startpunkt som gjøre det mulig å få inntrykk av hvilken effekt undervisningsopplegget har.

Vi setter sammen deltakerne på tvers av fagområder, og lar dem jobbe med hverandres tekster.

• Vi jakter på «Historien» i deltakernes forskningsprosjekter, det som kan tenkes å være mest interessant for den utvalgte målgruppen. Ikke rent sjelden finner vi gullkorn i slutten av teksten, etter at mange lesere har forlatt teksten. Ved å løfte frem og foredle forskerens unike historie, blir teksten atskillig mer interessant for forskernes drømmelesere.
• Vi hjelper også deltakerne til selv å oppdage potensiale for å gjøre tekstene mer forståelige sett med lesernes øyne. Da forsvinner gjerne mange av forkortelsene og stammespråket, setningene blir kortere og mer aktive og fagbegreper forklares eller erstattes med mer forståelige ord og begreper.

Å gjøre forskning forståelig og tilgjengelig, er nødvendig men ikke tilstrekkelig for å skape effektiv kommunikasjon med utvalgte målgrupper. Du må også lykkes i å engasjere de du ønsker å kommunisere med.

Les også: Klarer du å si det på 140 tegn?

Anatomien til en effektiv interessevekker

Skal du vinne folks interesse og oppmerksomhet for din forskning, gjør du klokt i å trene på å skrive og fremføre effektive interessevekkere for ulike formål og av ulik varighet.

Med basis i forskning og mer enn 20 års erfaring som kommunikasjonstrener, drister jeg meg til å foreslå 13 kjennetegn på effektive interessevekkere. Kjennetegnene er skreddersydd for forskere, fageksperter og studenter som ønsker å styrke sin påvirknings- og gjennomslagskraft.

• Målrettet: Hva er det beste som kan skje som et resultat av interessevekkeren? Bestem deg for hva du vil aktiviteten skal bidra til. Utvide nettverket ditt? Få et møte med beslutningstakere der du kan fortelle mer om forskningen din? Få oppmerksomhet om en sak?
• Sterk åpning: Du må umiddelbart vekke interesse. Det kan være i form av et spørsmål (som vekker interesse hos den/de du kommuniserer med), en spissformulering, eller en mikrohistorie. Du skal vinne oppmerksomheten, og holde på den.
• Søk øyekontakt. Gjensidig blikkontakt, om enn bare noen øyeblikk, øker kvaliteten på kommunikasjon.
• Personlig og relasjonell. Demonstrer at du vet hvem du snakker med, og hva hun/han/hen er opptatt av som kan knyttes til ditt prosjekt. Gjør det enkelt for den andre å relatere seg til det du sier. Vis at du evner å se hvordan verden ser ut for den du kommuniserer med. Skriv og snakk til hjertet og følelsene, ikke bare til hodet og fornuften. Du må skape kjemi i øyeblikket.
• Det store bildet: Hvorfor er prosjektet ditt viktig? Hvilke behov, problemer eller utfordringer for individer, organisasjoner og/eller samfunn kan forskningen din bidra til å svare på?
• Ditt bidrag: Hvilke potensielle samfunnsforbedringer kan prosjektet ditt bidra til? Hvem vil kunne ha nytte av/få det bedre som et resultat av prosjektet ditt.
• Selvtillit og mot: Ha tro på at prosjektet ditt er viktig, og er interessant for den eller de du presenterer det for. Troen på at du klarer å få andre til å se verdien av prosjektet ditt, øker sannsynligheten for at du lykkes nettopp med det.   
• Klart og forståelig språk. Snakk og skriv klart, forståelig, godt og levende.
• Vis engasjement og lidenskap: La det skinne gjennom at dette er noe du virkelig brenner for.
• Trollbindende: Ja, det er mulig å ha en visjon om å trollbinde sitt publikum, og øve på å stadig bli bedre til det.
• Vis, ikke bare fortell: Bruk analogier, bilder, eksempler og fysiske gjenstander som kan berike interessevekkeren.
• Historiefortelling, om mulig. Prøv gjerne å fremføre interessevekkeren i form av en historie der du er helten, som vet å bruke og skape kunnskap som kan temme både troll og små og store problemer som individer, organisasjoner og samfunn strever med. Historier engasjerer og blir husket.
• Sterk avslutning, gjerne oppfordre til handling. Om du forsker på helse og medisin, kan du for eksempel avslutte med å si: Her har du muligheten til å gi alle som lider av diagnose X, et bedre liv. Vi forteller gjerne mer om hvordan vi har tenkt til å bidra til å skape positive samfunnsendringer.

De korteste interessevekkerne består av én til to setninger. Når noen som ikke kjenner meg, spør om hva jeg gjør, svarer jeg gjerne: «Jeg trener forskere til å bli flinkere til å kommunisere om forskningen sin slik at flere kan få nytte av den».

Bruk gjerne oversikten over kjennetegn ved effektive interessevekkere som sjekkliste når du jobber frem ditt repertoar av interessevekkere i ulike formater.

Øvelse gjør deg garantert bedre til å kommunisere. Fremfør interessevekkerne dine for noen som kan representere drømmepublikummet ditt, og be om tilbakemeldinger. Både hva som fungerer bra, men også forslag til hvordan du kan forbedre dem.

Og du, ikke vær redd for å ta sjanser og improvisere når du er ute i felten.

Referanse:

Artikkelen er basert på forberedelser til undervisningsmoduler om «The Anatomy of a compelling Pitch» og «Kunsten å vekke interesse».

«The Anatomy of a compelling Pitch» var en del av to-dagers kurset «Communicating Research» 4. og 5. mars 2024, som er en del av Postdoktorprogrammet ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

«Kunsten å vekke interesse» inngikk som del av et verksted om strategisk forskningskommunikasjon som jeg utviklet for forskere ved NLA Høgskolen, campus Sandviken i Bergen. Verkstedet ble gjennomført 13. mars 2024.