Fra omdømmemassasje til forandringskraft

Kan kommunikasjon brukes til noe større enn å bedrive omdømmemassasje? Kan kommunikasjon også bidra til å gjøre samfunnet bedre?

Audun Farbrot_webbilde

Jeg har en drøm om å utvikle kommunikasjon til et strategisk verktøy som kan gjøre forskning mer verdifull for samfunnet.

Jeg har en drøm om å være med på å utvikle forskningskommunikasjon til å bli et strategisk verktøy som kan gjøre både arbeidslivet og samfunnet bedre, – ikke bare en aktivitet for å bedrive omdømmemassasje for organisasjonen.

Forskningsformidling og formidling av faglig innsikt har vært og er i dag en aktivitet som ofte handler om popularisering, kronikkskriving, mediekontakt, synliggjøring, kunnskapsspredning og omdømmebygging for høyskoler, universiteter og andre forskningsmiljøer.

Medieoppslag og positiv utvikling på såkalte omdømmemålinger blir typisk brukt som mål for vellykket formidling.

Jeg heier på alle tiltak som bidrar til at forskning og faglig innsikt blir tilgjengelig for et større publikum enn de relativt få som leser forskningsartikler i vitenskapelige tidsskrifter.

Strategisk verktøy for å gjøre samfunnet bedre

Men, jeg tror kommunikasjon kan spille en større og viktigere rolle enn den typisk gjør i dag. Da må vi sette oss høyere mål enn å bidra til et positivt omdømme for virksomheten. Det gjelder ikke bare forskningskommunikasjon, men også kommunikasjonsfaget generelt.

Forskningskommunikasjon og formidling av faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid kan utvikles til å bli et strategisk verktøy for å omsette ny kunnskap til bedre beslutninger, smartere måter å gjøre ting på, kunnskapsbasert utvikling av politikk og nye produkter og tjenester.

I et slikt perspektiv kan altså kommunikasjon bidra til å gjøre forskningen viktigere for samfunnet.

Målene for om vi lykkes, blir da å kunne sannsynliggjøre og dokumentere virkninger og effekter på samfunnet som kommer som et resultat av forskning og hvordan vi kommuniserer den. Så vil dette være bevisene på at vi kan være en attraktiv kunnskapspartner for arbeidsliv og samfunn. Det er også med på å bygge omdømme.

Høyskolen Kristiania har som ambisjon å bli et universitet for arbeidslivet. Forskningskommunikasjon er løftet frem som et strategisk verktøy som kan bidra til å realisere ambisjonen om å bli arbeidslivsuniversitetet Kristiania.

Kunnskap for et bedre samfunn

Samfunnet investerer masse penger i forskning og faglig utviklingsarbeid. Da må vi også kunne stille krav om at kunnskapen som utvikles, kommer samfunnet til gode i form av nye svar og løsninger på samfunnets små og store utfordringer.

Da er det ikke nok å synliggjøre og popularisere forskningsresultater. Ny faglig innsikt må også omsettes i en bedre praksis. Det er ikke spesielt vågalt å si at vi her har et stort uutnyttet potensial.

Kommunikasjon kan spille en vesentlig rolle som påvirknings- og forandringskraft.

Norges forskningsråd innførte i 2019 nye kriterier for å vurdere søknader om finansiering av forskning. Ett av tre hovedkriterier legger vekt på å beskrive virkninger og effekter av forskningen og redegjøre for kommunikasjon og utnyttelse av forskningsresultatene.

Fra ord til handling

Høyskolen Kristiania har vi som ambisjon å gjøre forskningskommunikasjon til en integrert del av all forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Som forsker og faglig ansatt skal formidling og forskningskommunikasjon være en naturlig del av jobben.

Det er dramatisk annerledes enn dagens praksis i akademia der formidling blir sett på som noe som kommer i tillegg til og etter at forskningen har funnet sted hvis du har lyst til å gjøre det.

Perspektivet gjør det mulig å invitere de vi forsker på til dialog og deltakelse i utviklingen av ny kunnskap. Det vil gjøre forskningen mer relevant for arbeidsliv og samfunn og kanskje også bedre.

Så er det naturligvis ikke nok å gjøre forskningskommunikasjon til et fokusområde i et strategidokument. Nå handler det om å omsette ord til handling, og finne ut av hvordan vi best kan leve som vi lærer.

Referanse:

Denne artikkelen er først publisert i PR-Prat 2. oktober 2019. PR-Prat er en fagblogg fra Kommunikasjonsforeningen.

 

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Brukermedvirkning, dialog, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Impact, Influenser, Innovasjon, Kommunikasjon, kunnskapsdeling, påvirkning, Påvirkningskraft og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s