Hei, det er Eirik Kjos, fra Kveldsåpent i NRK P1. Kan du komme i radiostudio for å snakke om hva som får oss til å klikke når vi surfer på nettet? – Hjelp, tenker jeg. Men jeg kan jo vanskelig svare nei.

Bilde av meg selv («selfie») foran Radioresepsjonen på Marienlyst. Ikke så rent lite nervøs, men cool nok til å smile til fotografen(!).

Jeg har sammen med professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI gjennomført en studie av hva som får deg til å klikke på bestemte lenker når du surfer rundt på Internett. Vi har særlig sett på effekten av bruke spørsmål i overskriften.

Det var utrolig kult å få beskjeden om at forskningsartikkelen vi skrev, What makes you click? The effect of question headlines on readership in computer-mediated communication, var akseptert for publisering i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Social Influence.

Som tatt ut fra læreboka skrev vi en formidlingsartikkel der vi presenterte resultatene våre. Og den kom på trykk i Dagens Næringsliv med vår opplagte tittel: Hva får deg til å klikke? Den norske dobbeltbetydningen er herlig interessevekkende!

Og radioredaksjonene leser den lakserosa avisen. Ikke lenge etter ringte det også fra programposten Ekko som går på NRK P2 for å invitere meg som gjest i studio.

Jobben min handler om å utfordre, motivere og dyktiggjøre andre, – flinke forskere og eksperter, til å delta i samfunnsdebatten med sin forskning og fagkunnskap. For mange handler det om å gå langt utenfor komfortsonen. “Du kan ikke si nei når du får muligheten til å snakke om det du brenner for”, sier jeg. Jeg tilbyr mine tjenester som samtalepartner og gir råd om hvordan de best skal forberede seg.

Snakk om å møte seg selv i døra. Personlig har jeg liten eller ingen erfaring med å bli intervjuet på direktesendt radio. Min rolle er å få andre til å skinne og mestre situasjonen. Nå måtte jeg til pers for å smake min egen medisin.

Jeg var, unnskyld uttrykket, dritnervøs før min første radioopptreden i NRK Ekko fredag 18. oktober 2013 (se selfie-bildet). Dagen før sending ble jeg prøveintervjuet av en researcher, som stilte gode spørsmål, som var nyttige når jeg skulle forberede meg til sendingen.

Jeg var selvfølgelig alt for tidlig ute da jeg kom til den ærverdige Radioresepsjonen på Marienlyst i Oslo. Brukte ventetiden ute i det kjølige høstværet til å intervjue meg selv. Registrerer meg i resepsjonen, og blir hentet opp til Ekko-redaksjonen. Får både kaffe og vann. Ser inn i studioboksen. Puster dypt. Hvor ille kan det egentlig, gå? Dette kan du jo!

Rød lampe lyser. Programlederen er godt forberedt, men sliter med teknikken. Teknikken er virkelig ikke min greie. Prøver å bevare roen. Har tatt med meg et par notater med stikkord og poenger. De ligger foran meg. Holder likevel blikket på programlederen. Radio skal ikke være høytlesing, men en samtale, som skal flyte lett og muntlig. Det ble et langt innslag, mer enn 10 minutter.

Innslaget ble lagt ut som podcast (lenke til lydfil) etter sending. Det tok flere dager før jeg tok motet til meg for å høre på innslaget. Men, jeg hadde bestemt meg for å høre gjennom før jeg skulle i radiostudio igjen, tre dager senere. Det var lærerikt, selv om jeg ikke helt kjente igjen stemmen min. Jeg oppdaget et til nå ukjent tilfelle av språklig ugress, “på en måte”, som jeg nå jobber med å luke bort. Jeg noterte meg også poenger som kunne ha kommet tydeligere frem.

Jeg var nervøs også før intervjuet med NRK Kveldsåpent, men dette hadde jeg jo tross alt vært med på før! Denne gangen ble jeg lukket inn i et studio på Marienlyst, helt for meg selv. Programlederen satt i Trondheim, og snakket med meg over øretelefoner. Der satt jeg, mikrofonen, og en rød klokke.
Klar for å snakke om noe jeg synes er utrolig kult! Det handler om å slippe kunnskapen løs. Med engasjement og lidenskap.

PS. Jeg har blitt bevisst på hvor mange det er som hører på radio. Men jeg har også et klart inntrykk av at ikke alle lytter like aktivt til radioinnslagene, i hvert fall ikke hele tiden. Ofte har du jo radioen på mens du gjøre noe helt annet.

Radio trenger ikke å være farlig. Du når et stort publikum fra hele landet. Og, om det skulle være noen trøst: Lytterne er antakeligvis ikke like kritisk til dine prestasjoner som du selv er.

For meg har dette vært en utrolig lærerik erfaring. Å kjenne det på kroppen gjør meg trolig til en bedre rådgiver.