Fem steg fra forskning til Twitter

Hvordan i all verden er det mulig å presentere forskning i et format begrenset til maksimalt 140 tegn? Her får du et konkret eksempel på hvordan du i løpet av fem steg kan gå fra en forskningsartikkel til en Twittermelding.

På tur til Tromsø med forskningskommunikasjon

Forrige uke tok jeg turen til Tromsø for å holde kurs for forskere ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UIT Norges arktiske universitet. Kurset skulle handle om forskningskommunikasjon i sosiale medier med hovedvekt på bruk av mikrobloggtjenesten Twitter. Her kan du se på presentasjonen jeg brukte (Forskningskommunikasjon i sosiale medier).

Fra mitt forrige liv som journalist har jeg tatt med meg følgende devise: “Show it. Don’t tell it”. Vis det, ikke bare fortell det.

Jeg startet med å vise frem en ikke helt tilfeldig valgt vitenskapelig artikkel, – “What makes you click? The effect of question headlines on readership in computer-mediated communication”. Sammen med professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI har jeg nylig fått akseptert denne artikkelen for publisering I det vitenskapelige tidsskriftet Social Influence. Artikkelen ble publisert på nett bare noen dager før jeg skulle til Tromsø.

Artikkelen presenterer blant eksperimenter vi har gjort på min egen Twitter-profil (@afarbrot). Gjennom flere måneder presenterte vi formidlingsartikler fra ulike fagområder. Hver artikkel ble presentert to ganger, – en gang med en god, beskrivende overskrift og en gang i form av et spørsmål (med eller uten referanse til deg som leser).

What makes you click_faksimile fra Social Influence

Her kan du se en faksimile av artikkelen. Av utseende ligner den mange andre vitenskapelige artikler.

1. Første steg handler altså om å finne frem til råstoffet til Twittermeldingen. Det trenger ikke å være en vitenskapelig artikkel. Det kan være en undersøkelse, rapport, diskusjonsnotat, en doktorgradsavhandling, en masteroppgave, en kronikk og mye annet. Det handler om å finne frem til innhold som kan presenteres slik at andre synes det er interessant.

Jeg kunne naturligvis ha lagt ut en Twittermelding som inneholdt en lenke rett til den vitenskapelige artikkelen. Men jeg velger å gå noen steg til.

2. Steg to er selve kjernen i effektiv allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon: Hvordan gjøre ny faglig innsikt tilgjengelig, relevant og personlig interessant for utvalgte målgrupper. Veien fra råstoff til gullkantet innhold går gjennom tre spørsmål: 1) Hva har vi funnet ut? 2) Hvordan fant vi det ut og 3) Hvilke råd vil vi gi på bakgrunn av studien? Kort fortalt fant vi at det er effektivt å bruke spørsmål med personlig relevans i overskrifter i digitale og sosiale medier. På Twitter fikk vi i snitt mer enn 2,5 ganger som mange klikk når vi brukte spørsmål i tittelen sammenlignet med beskrivende overskrifter uten spørsmål.

Hva får deg til å klikke_faksimile fra DN

3. Steg tre handler om å dele formidlingsartikkelen i tradisjonelle og/eller nye digitale og sosiale medier. Vi fikk publisert formidlingsartikkelen som kommentarartikkel i Dagens Næringsliv under vignetten “Forskning viser” (se faksimile). Etter at den stod på trykk i Dagens Næringsliv publiserte artikkelen på nett, med referanse både til DN og originalvaren (den vitenskapelige) artikkelen.

Her kan du lese formidlingsartikkelen “Hva får deg til å klikke?” på BI Business Review. Nå har vi en lenke som vi ønsker at flest mulig skal klikke seg inn for å lese.

4. Steg fire er ikke vanskelig, selv om dette er en liten teknisk øvelse. Lenker til nettartikler består ofte av mange tegn, som spiser av de maksimalt 140 tegn du kan bruke i en melding på Twitter. Det finnes flere verktøy som hjelper deg med å lage kortere unike lenker til nettsider, f. eks. bit.ly. Du kopierer din (lange) artikkellenke inn i bit-ly (eller andre tilsvarende verktøy) og vips så får du en kortere lenke som du kan bruke på Twitter. På kjøpet får du også tilgang til et statistikkverktøy som gir deg oversikt over hvor mange det er som klikker seg inn på din forkortede lenke.

Bit-ly_Hva får deg til å klikke

5. Så er vi komme til det femte steget, der vi skal si det på 140 tegn i form av en Twittermelding. All kommunikasjon starter med de første 140 tegn. Det skal du bruke til å skape interesse og nysgjerrighet til å klikke seg videre for å lese mer om din forskning.

I dette eksempelet lever jeg som jeg lærer, og starter melding med et spørsmål som henvender seg til deg som leser: “Hva får deg til å klikke?” Så legger jeg inn den klikkbare lenken til formidlingsartikkelen. Deretter følger en kort beskrivelse av hva artikkelen handler om: “Noen overskrifter frister mer”. Til slutt legger jeg inn tre søkbare emneord, markert med spesialtegnet # (hashtag).

Twittermelding_Hva får deg til å klikke

Jo, da, ganske riktig! Meldingen var med på å gjøre artikkelen om hva som får deg til å klikke på nett til en klikkvinner…

Hva er din beste Twittermelding?

Advertisements

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Forskningskommunikasjon, Sosiale medier, Tips, Twitter og merket med , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Fem steg fra forskning til Twitter

  1. Tilbaketråkk: Twitter er din beste læringsarena | Forskningskommunikasjon

  2. Tilbaketråkk: Fem mest leste i 2013 | Forskningskommunikasjon

  3. Tilbaketråkk: Mitt første år som blogger – en vareopptelling | Forskningskommunikasjon

  4. Tilbaketråkk: To år som blogger | Forskningskommunikasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s