Hva i all verden kan kommunikatøren gjøre for å få forskeren til å gjøre noe hun ikke hadde tenkt seg til å gjøre, ikke har tid til å gjøre, og ikke en gang blir belønnet for å gjøre?

Det hender at jeg får spørsmål om hva jeg jobber med. Jeg er også så heldig at jeg har en tittel som sier noe om det: – “fagsjef forskningskommunikasjon”. Det høres jo unektelig fint ut. Men, hva er det egentlig jeg gjør?

Kommunikasjonsforeningen i Hordaland og Sogn og Fjordane og Universitetet i Bergen inviterte meg til Bergen for å snakke om nettopp dette (lenke til presentasjon):

Hva kan kommunikatører gjøre for å løfte frem sine forskere og eksperter. Hva består kunsten i å kommunisere kunnskap i?

Enkelt forklart består jobben min i å utfordre, motivere og dyktiggjøre forskere og eksperter til å fortelle hva de kan til andre enn kolleger og studenter. Målet er å gjøre forskning og fagkunnskap tilgjengelig, relevant og interessant for utvalgte målgrupper.

Dette er tre sentrale roller som kommunikasjonsrådgivere kan utøve når de skal få forskere til å slippe kunnskapen sin løs slik at den kan bidra til samfunnsmessig verdiskaping.

1. Utfordre: Forskere, som folk flest, liker å bli sett og anerkjent for sitt profesjonelle bidrag. Når en av dine forskere lykkes med å få et arbeid akseptert for publisering i et vitenskapelig tidsskrift, er det definitivt verdt en gratulasjon. Gratulasjonen kan få følge av en personlig og direkte utfordring. Dette er vel verdt å fortelle verden! Jeg vil gjerne invitere utfordre deg til å skrive utkast til en formidlingsartikkel (Her kan du lese om hvordan råstoff kan bli til gullkantet innhold).

2. Motivere: Kommunikatøren må lykkes med å vekke engasjementet og lidenskapen alle forskere har til sitt fag (ellers ville de aldri i verden ha blitt forskere), og la det få utløp i sin populærvitenskapelige formidling. Det finnes mange ulike måter å motivere på. En personlig og direkte utfordring kan i seg selv virke motiverende. Særlig om den kombineres med et tilbud om praktisk hjelp og støtte til å lykkes med allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon. Tilby dine tjenester. Vær også raus med ros og konstruktive tilbakemeldinger.

3. Dyktiggjøre: Jeg har som ambisjon å gi forskerne hjelp til å bli selvhjulpne. Gjennom praktisk erfaring kan alle bli flinkere til å kommunisere enn de er i dag. Kommunikatørene vil ha en sentral rolle i å utvikle kurs som skal gjøre deltakerne bedre i stand til å kommunisere sin fagkunnskap slik at den blir tilgjengelig, relevant og personlig interessant for utvalgte målgrupper. Kurstilbudet kan omfatte skriveverksted, medietrening, utvikling av strategi for forskningskommunikasjon, kommunikasjon av fagkunnskap i sosiale medier, bruk av video og film i forskningskommunikasjon, kurs i historiefortelling for å nevne noen eksempler. I tillegg til åpne kurs, kan kommunikatørene også tilby individuell skrivelosing og andre former for rådgiving.

Hva er så den fjerde rollen det er naturlig for kommunikatørene å utøve?

4. Den fjerde rollen handler om å identifisere mulighetsvinduer som åpner seg. Den dyktige kommunikatør har erfaring og trening i å følge med på aktuelle saker og temaer i medie- og samfunnsdebatten.

Det handler altså om å utvikle teft for timing!
• Match saker med aktuelle eksperter og fagkunnskap.
• Utfordre og motivere fagpersonene til å engasjere seg
• Hvordan fylle mulighetsrommet raskt og effektivt
• Gjør det! Sett ideen ut i livet!
• Hvordan gikk det? Evaluering for læring og kunnskapsdeling

God kunnskapskommunikasjon er ofte resultatet av et godt samarbeid mellom ulike disipliner, – forskeren (som er ekspert på sine fag) og kommunikatøren (som forutsettes å være ekspert på sitt kommunikasjon).

Kommunikatøren må gjennom praksis vise at at hun (han) kan gjøre en forskjell.

Hvilke andre roller kan kommunikasjonsrådgiverne spille?