Nylig kunne jeg markere mitt toårs jubileum som blogger. Her kommer jeg med en liten vareopptelling av lesernes favoritter.
Jeg har som jobb å utfordre, motivere og hjelpe forskere i gang med forskningskommunikasjon i digitale og sosiale medier. Jeg ser gjerne at flere forskere blir bloggere. Begrepet «blogg» er satt sammen av ordene «web» og «log», og er en personlig journal eller dagbok på Internett.
Skal du gi råd til andre om hvordan de kan komme i gang med en fagblogg, finnes det ikke noen snarveier. Du må blogge selv. Du må kjenne det i fingrene. Du må våge å prøve og ta sjansen på å feile for så å lære av det. Igjen og igjen.
Derfor lanserte jeg bloggen Forskningskommunikasjon, som ble åpnet opp for publikum for litt over to år siden, 29. august 2013. Siden oppstarten har jeg publisert til sammen 53innlegg på bloggen min, som til sammen har hatt mer enn 26.000 visninger. Det er jeg veldig godt fornøyd med. Vi snakker tross alt om en supernerdete fagblogg uten den minste innslag av rosaskjær.
I starten kom de fleste av besøkene gjennom deling av innlegg på Facebook og Twitter. Etter mitt første år som blogger, har en voksende andel av besøkene kommet gjennom søk fra Google. Søker du etter begrepet forskningskommunikasjon, skal det godt gjøres å ikke treffe på bloggen.
10 på topp
Her er de ti mest leste innleggene siden bloggen ble lansert (klikk på overskriften for å lese innlegget):
Konkrete, praktiske råd ser ut til å slå godt an. Denne publiserte jeg i 2013, og figurerer blant de mest leste også i 2014 og hittil i 2015. Det viser at artikler på en blogg ikke bare blir lest når de er rykende ferske, men kan ha lang levetid.
Svært mange har et forhold til PowerPoint på godt og vondt. Kanskje er det flere som har opplevd misbruk enn god bruk av dette presentasjonsverktøyet.
3. 7 grunner til at jeg liker Twitter
Jeg har bakgrunn som magasinjournalist. Jeg elsket å skrive så langt som saken fortjente. Det vil si langt. Jeg syntes det var like smertefullt hver gang jeg måtte kutte ned på lengden. Og nå tar jeg meg selv i å like en mediekanal der du ikke får lov til å bruke mer enn skarve 140 tegn! Her forteller jeg hvorfor.
En god historie godt fortalt, vil ofte trumfe PowerPoint! Her utfordrer jeg deg til å ta sjansen på å frigjøre deg fra bruk av presentasjonsverktøy. Jeg vil likevel understreke at det er mulig å bruke presentasjonsverktøy på en måte som støtter opp om budskapet ditt.
5. Skriv! Gjerne kort(ere) enn kronikk
Mange forskere foretrekker å skrive langt fremfor kort om de får velge. Kronikker har dessuten større status enn debattinnlegg. Men det kan godt tenkes at gjennomslagskraften er vel så stor i kortere formater. Og det publiseres langt flere debattinnlegg enn kronikker.
6. Klarer du å si det på 140 tegn?
Selv den beste tanke og idé risikerer å (for)bli din hemmelighet hvis du gjemmer den bak en kjedelig inngang til budskapet ditt. Klarer du å si eller skrive det på 140 tegn, kan du få folk til å høre lenge på deg og til og med lese langt.
Tenk deg… at du har en glitrende idé til et forskningsprosjekt du trenger penger til, og plutselig møter…Trond Mohn, direktøren i Forskningsrådet, Johan H. Andresen, Stein Erik Hagen, eller andre som kunne tenkes å ville investere i forskning og kunnskapsutvikling…..i heisen. Hva sier du da?
8. Fem steg fra forskning til Twitter
Her får du vite hvordan du går frem, skritt for skritt, for å dele forskning og fagkunnskap på mikrobloggen Twitter. Dette er en klassiker fra 2013, som fortsatt blir mye brukt.
9. Ti spørsmål som hjelper deg til å bli lest
Her får du en sjekkliste med ti spørsmål som øker sannsynligheten for å bli lest. Dette er et verktøy jeg har utviklet gjennom praktiske skrivekurs jeg holder for forskere.
10. Hvordan få folk til å lese eposten din?
Innboksen flommer over av eposter. Hvordan får du andre til å lese akkurat din epost og til og med gjør det du vil at de skal gjøre?
Fortell meg gjerne hvilken av artiklene du liker best og hvorfor? Hva vil du gjerne lese mer om på bloggen din? Hva synes du jeg skal gjøre for å videreutvikle bloggen? Skal jeg ta sjansen på å bli mer rosa?